"Er det ikke gøy å være hel-tante?"

[AnonymBruker]

Dette spørsmålet fikk jeg av min far for litt siden. Min (hel)bror har nettopp fått sitt første barn, og pappa har blitt bestefar.

Nå er altså saken sånn at de to (halv)søstrene mine har barn fra før av, og jeg har da vært tante i 10 år allerede.

De er altså ikke pappas døtre, de er mammas.

Det er da virkelig ikke sånn at man er hel- eller halvtante?! Tenker folk virkelig sånn? Jeg kommer *aldri* til å gjøre noen forskjell på barna til mine søsken, uansett om det er mine helsøsken eller halvsøsken som er foreldrene deres. Jeg har ingen grunn til å tro at mine søsken tenker på anerledes på det enn jeg gjør.

[Lady Stardust]

Jeg tviler på at han mente noe spesielt med det, kanskje han bare er veldig stolt av å bli bestefar for første gang?

[Greengrass]

Jeg tenker iallfall ikke sånn, og supert at du er like mye tante uansett om søsken er hel eller halv. For det ER du nemlig!

[AnonymBruker]

Jeg har kun "helsøsken" og er derfor kun "heltante", men dette er virkelig ikke begreper som brukes? I allefall ikke "heltante". Og min erfaring er at blodsbånd ikke er de viktigste for tantetittelen uansett. Jeg er mer "heltante" for datteren til venninna mi enn jeg er for sønnen til min mye eldre søster som jeg ikke har kontakt med. Sønnen hennes er nå godt over 20, jeg var kun et barn da jeg ble tante og søsteren min og hennes familie hadde delvis brutt kontakten med resten av slekta. Poenget er at det er ingen selvfølge at det skal være morsomt å bli "heltante", alt avhenger vel mer av hvor nært forhold man har til sine søsken (hele eller halve) som igjen vil påvirke hvor nært forhold man får til barna deres.

[AnonymBruker]

Godt å høre at det ikke bare var meg som ikke har tenkt på det sånn som det!

Ja, min far er kjempestolt over å ha blitt bestefar, og det har han all grunn til å være. Jeg ble bare så satt ut av spørsmålsformuleringen hans!

alt avhenger vel mer av hvor nært forhold man har til sine søsken (hele eller halve) som igjen vil påvirke hvor nært forhold man får til barna deres.

Det har jeg også erfart, men mer med mine egne tanter og onkler enn mine tantebarn til nå.

TS.

[AnonymBruker]

Dette spørsmålet fikk jeg av min far for litt siden. Min (hel)bror har nettopp fått sitt første barn, og pappa har blitt bestefar.

Nå er altså saken sånn at de to (halv)søstrene mine har barn fra før av, og jeg har da vært tante i 10 år allerede.

De er altså ikke pappas døtre, de er mammas.

Det er da virkelig ikke sånn at man er hel- eller halvtante?! Tenker folk virkelig sånn? Jeg kommer *aldri* til å gjøre noen forskjell på barna til mine søsken, uansett om det er mine helsøsken eller halvsøsken som er foreldrene deres. Jeg har ingen grunn til å tro at mine søsken tenker på anerledes på det enn jeg gjør.

Vel, ikke helt det samme, men jeg har alltid fått beskjed av min svigesøster (de er to jenter og en gutt i søskenflokken) at jeg ikke er en skikkelig tante. Hun er den eneste skikkelige tante og ungene skal like henne best. Jeg synes det er tull, vi er forlovet, eier leilighet sammen og vært sammen endel år. Hvorfor skulle ikke jeg få være like mye tante?

[Gjest nn]

Litt på siden men:

Min manns søster kaller konsekvent broren for onkel og meg for navnet mitt ergo ungen gjør det samme. Syns det er sårt i og med at vi har bodd sammen siden før ungen ble født og nå er gift. Vi har passet ungen masse, til og med tatt han med på ferie.

Ungen er nå 12 år og kaller meg ikke for tante. Syns det er sårt og underlig...

[sequin]

hæ?

Jeg har bare baretantebarn av halvsøsknene mine, skulle min eneste helsøster fått et barn ville jeg ikke sett på det som en mer hel-nevø eller hel-niese enn de andre.

[ini]

Heltante er ikke et ord, det er jeg helt overbevist om.

Men sånn i forhold til tante/onkel-konseptet og når man skal kalles tante/onkel... Jeg har et tantebarn (ungen til min søster). Hun er ikke fylt tre år enda, og jeg har bevisst latt være å be henne kalle min kjæreste for onkel av respekt for henne. I begynnelsen av et forhold vet man jo ikke hvor seriøst det blir, på en måte, og det er sikkert ikke veldig kult med nye tanter og onkler hver gang tante eller onkel får ny kjæreste. Man begynner jo ikke å kalle bonusforeldre for mamma eller pappa, som oftest. Men når er det greit å få niesen min til å se på kjæresten min som en onkel? Jeg har noen "ekstanter" og "eksonkler" som jeg fremdeles kaller for tante eller onkel, fordi det var naturlig for meg som barn (forutsatt at man fremdeles har kontakt). Det er vel i mange tilfeller en "ærestittel" som man får fordi man har en rolle i barnets liv, enn en definisjon på slektsbåndet.

Men ja... når går man fra å være "tantes kjæreste" til å bli onkel?

Ikke meningen å stjele tråden her altså....

[AnonymBruker]

Er så utrolig oppgitt over hvor smålige folk kan være. På den annen side, synes jeg det er teit at tantebarna mine kaller stemoren min for bestemor.

[AnonymBruker]

Er så utrolig oppgitt over hvor smålige folk kan være. På den annen side, synes jeg det er teit at tantebarna mine kaller stemoren min for bestemor.

Hehe, selvmotsigelse demonstrert i praksis. Hva tantebarna dine kaller din stemor må da være opp til barna og din søster/bror, så jeg fatter ikke hvorfor du synes det er teit.

Smålig? Du? Nææææh...

[Timseh]

Min halvsøster(som jeg aldri kaller for halvsøster, men for søster) blir da like mye tante til mitt barn som min "helbror" blir onkel til mitt barn.

Vi bruker heller ikke hel-og halvsøsken. Har en stesønn, men har aldri sagt at nå får han snart en halvbror. Han får en BROR og han gleder seg veldig

[AnonymBruker]

Hehe, selvmotsigelse demonstrert i praksis. Hva tantebarna dine kaller din stemor må da være opp til barna og din søster/bror, så jeg fatter ikke hvorfor du synes det er teit.

Smålig? Du? Nææææh...

Det var da i hvert fall et ærlig svar. Synes det er kjipt å kalle noen halv-onkel og halv-tante, det er jo ikke engang skikkelige ord. Likevel er det felles blod der, mens stemødre jo ikke deler blod med stebarn og deres barn.

[Supergla88]

Jeg har bare halvsøsken men kaller alle for søster eller bror!! Tenker ikke på dem som halvsøsken. De blir tanter og onkler når jeg får barn og samme gjør jeg når de får barn.

Men jeg er kanskje litt rar da, for barna mine kommer til å kalle min stemor for bestemor (fordi om min far er død) og stefaren min for morfar!

[AnonymBruker]

Jeg har bare halvsøsken men kaller alle for søster eller bror!! Tenker ikke på dem som halvsøsken. De blir tanter og onkler når jeg får barn og samme gjør jeg når de får barn.

Men jeg er kanskje litt rar da, for barna mine kommer til å kalle min stemor for bestemor (fordi om min far er død) og stefaren min for morfar!

Jeg synes ikke du er rar, men hos oss er det sånn at det allerede er fullt opp med helbesteforeldre, og da blir det litt rart med en bestemor som ikke er helmor til noen. Synes jeg da. Ingen halvsøsken eller slikt hos oss.

[AnonymBruker]

Samboeren min har en niese, barnet til hans halvsøster, og jeg føler han er veldig "halvonkel" fordi han er helt uinteressert.

Hadde trodd at han kom til bli ordentlig "helonkel" og at jeg kunne få være tante, men selv om de kaller hverandre for søster og bror så ser vi så skremmende lite til det barnet at jeg blir helt flau.

Så jeg vil si det kommer an på relasjonen mellom bror og søster, ikke hvorvidt de har samme mor og far, eller samme mor, men ikke far og omvendt.

[Rainbow]

Snodig. Jeg har to tantebarn som tilhører halvsøsteren min. Jeg går ikke rundt og kaller dem for halvtantebarn, selv om jeg og den søstera har felles far og forskjellig mor.

Men for mamma blir det nok ingen barnebarntanker før den andre søstera mi får unger. (Jeg skal ikke ha). Så hun personlig vil nok se på sin egen datters unger som mine mer ekte tantebarn på en måte. Kanskje faren din har det på samme måte?

Det betyr jo ikke at du skal føle det sånn, for deg er det naturlig at de er like mye tantebarn samme om de rent biologisk er halve. For deg er de jo også i slekt, mens for faren din er de ikke det (ikke biologisk, altså, rent slektskapsmessig er de jo det, så lenge han er gift med moren din).

Så det går vel mer på hvordan han føler for de ungene som ikke er hans egne barnebarn enn på hvordan han vil at du skal føle.

[Rainbow]

Når det er sagt er det trist at det er sånn. Det bør ikke være sånn at bare biologien teller. I så fall ville jo aldri min kjæres barn (hvis vi hadde fått barn, noe vi ikke skal), som hun hadde født, ikke vært mine, fordi jeg ikke hadde bidratt biologisk.

[AnonymBruker]

Det var da i hvert fall et ærlig svar. Synes det er kjipt å kalle noen halv-onkel og halv-tante, det er jo ikke engang skikkelige ord. Likevel er det felles blod der, mens stemødre jo ikke deler blod med stebarn og deres barn.

Hva har egentlig felles blod med noe som helst å gjøre? Adoptivbarn deler jo heller ikke blod med sin familie, de er likevel fullverdige familiemedlemmer. At stemødre ofte ikke blir kalt bestemor til stebarnas barn er jo ikke pga mangelen på blodsbånd, men ofte pga mangelen på følelsesmessige bånd.

[^me^]

nei, jeg er tante til min halvbrors barn (mammas sønn) og både jeg og de regner meg som tante uansett!i vår familie regner vi ikke i hel eller halv..enten så er vi det eller ikke!