Overbeskyttende foreldre- pysete barn?

[Gjest mia]

Du som skriver om svogeren og svigerinna di som har en fire-åring. det der er neppe overbeskyttelse. Utfra det du skriver er det da mye mer sannsynlig at det faktisk er noe med barnet. Selvom man vil tolke gægæ og bobo så lærer de aller fleste barn å snakke altså. Seg det sammen med at barnet mest sannsynlig ikke spiser uten å bli matet, så får man et barn med spesielle behov.

[lillevill]

Fin tråd Mange gode poeng her, og jeg tenker absolutt at unger som blir dullet med i så stor grad at det hemmer utvikling, får mindre selvtillit og dårligere selvbilde. Det er flott å kunne føle at man klarer.

[AnonymBruker]

Du som skriver om svogeren og svigerinna di som har en fire-åring. det der er neppe overbeskyttelse. Utfra det du skriver er det da mye mer sannsynlig at det faktisk er noe med barnet. Selvom man vil tolke gægæ og bobo så lærer de aller fleste barn å snakke altså. Seg det sammen med at barnet mest sannsynlig ikke spiser uten å bli matet, så får man et barn med spesielle behov.

Du, det er niesa vår det er snakk om, som vi ser nesten hver uke. Tror vi hadde fått det med oss hvis det lå noen diagnose bak det

Storesøsteren var for øvrig likedan- helt ekstremt overbeskyttet og dullet med. Hun lærte seg å snakke og spise selv etterhvert (og det kommer med fireåringen også, vi ser at det er på vei), men noe spesielt kjapp i utviklingen er hun ikke. Hun har likevel tatt igjen en god del, og det vil jeg tro og håpe skjer med fireåringen også.

Anonym poster: 5c506c6885aacf6af6a9cf214cff8b34

[SoftKitty]

Jeg ble ikke overbeskyttet som barn, og jeg er superpysete. Sånn for å gå imot strømmen:P

[AnonymBruker]

Jeg ble ikke overbeskyttet som barn, og jeg er superpysete. Sånn for å gå imot strømmen:P

Litt sånn er det for meg også...:

Som barn ble jeg ikke overbeskyttet i det hele tatt hva angår FYSISKE ting, fikk tidlig prøve meg på skigåing, sykling, svømming (lærte å svømme som 5 åring) mm. Lekte mye i skogen alene, klatret høyt opp i trær og var ganske uredd. Tok ofte fly i barndommen med familien og reiste mye, var aldri redd.

Men i dag som voksen tør jeg knapt å svømme, er livredd for å heiser, redd for høyder, redd for å fly og ta båt (gjør det noen ganger i året likevel), er så redd for å sykle at det gjør jeg aldri. Har heller andre prøvd å kjøpe bil, kommer aldri til å ta lappen er alt for pinglete!

Det merkelige er at på PSYKISKE områder ble jeg veldig overbeskyttet i barndommen, ble ofte fortalt hvor farlig det er å stole på fremmede, å gå mye alene, ble imprentet viktigheten av å ta en trygg utdanning, å ha stabil inntekt etc. Fikk høre alt for ofte av foreldrene mine hvor viktig det er å ikke skille seg for mye ut, å prøve å bli godt likt, å ha mange venner og et godt nært forhold til familien.

Men i dag som voksen er jeg super frigjort når det gjelder slike psykiske ting, er ikke redd for å gå alene i det hele tatt, overhode ikke redd for å ta sjanser med økonomi og utdanning. Ikke redd for å skille meg ut i det hele tatt (har flyttet utenlands alene og tatt mange store sjanser i livet som går på psykisk styrke). Familie og venner betyr lite for meg, jeg er kjempeselvstendig med alle ting som kun går på psyken og ikke utfordrer meg fysisk.

Så jeg har blitt helt motsatt av oppdragelsen min...! - Kjemperart!

Anonym poster: 3dffcdd0b9b78d47f52da7ecd2a29e35

[Gjest silja]

Siden jeg har jobbet en del år i barnehage, har jeg opplevd en del overbeskyttende foreldre.

Hadde feks en jente på 1,5 år som lekte med en gyngeleke oppå en matte inne, og akuratt da kom mor durende gitt.. "oooh, det er ikke en babyleke vet du vennen!" barnet ble løftet av og trygt plassert på armen...

Vi var så heldige å ha skogsterreng ute på barnehagens områder, det er jo supert for barna, men noen foreldre var slett ikke enige. Var ei som krevde at barnet hennes skulle holdes i sandkassa og plenen, fordi hun var redd for bla huggorm..

Hørte også om en som brukte hjelm på tvillingne sine hjemme fra de var ett til de ble tre..

Gosh..

[AnonymBruker]

Du, det er niesa vår det er snakk om, som vi ser nesten hver uke. Tror vi hadde fått det med oss hvis det lå noen diagnose bak det

Haha.. Du, veldig mange diagnosebarn begynner med vanskeligheter som du beskriver og får likevel ikke diagnose før de er 6-9-13 år gamle. Med mitt barn skjønte vi først at det var noe da han var fem år, enda vi også måtte mate han da han var ganske stor. Og du, det var faktisk sønnen min det var snakk om. Som jeg så hver eneste dag. Men nei, jeg skjønte ikke at det lå noen diagnose bak det

Anonym poster: 5a3d23e658fa5b3d3d200f2cd635f739

[AnonymBruker]

Haha.. Du, veldig mange diagnosebarn begynner med vanskeligheter som du beskriver og får likevel ikke diagnose før de er 6-9-13 år gamle. Med mitt barn skjønte vi først at det var noe da han var fem år, enda vi også måtte mate han da han var ganske stor. Og du, det var faktisk sønnen min det var snakk om. Som jeg så hver eneste dag. Men nei, jeg skjønte ikke at det lå noen diagnose bak det

Anonym poster: 5a3d23e658fa5b3d3d200f2cd635f739

Selvsagt er det en bitte liten mulighet for at det kan ligge noe annet bak, men jeg synes det er temmelig skråsikkert (evt. imponerende!) å kunne si si at det "neppe dreier seg om overbeskyttelse" når du verken har møtt barn eller foreldre.

Men greit nok, da sier vi det. Det er sikkert ikke foreldrenes feil, og vi bekymrede tilskuere har ikke skjønt noe som helst.

Anonym poster: 5c506c6885aacf6af6a9cf214cff8b34

[Gjest Moa]

Men du forstår vel at man ikke kan overbeskytte et barn så det ikke lærer seg å prate?

[Gjest Gjest]

Men du forstår vel at man ikke kan overbeskytte et barn så det ikke lærer seg å prate?

Dette tenkte jeg også!

Min tanke var høreselshemming, lærevansker eller en liten utviklingshemming. Det er unormalt ikke å kunne snakke som fireåring, selv med svært beskyttende foreldre. Med mindre en eller flere av sansene er ute av funksjon, så får jo barn med seg ting som skjer rundt seg. Mange foreldre snakker ikke om barnas små handicap, selv ikke til sine nærmeste.

[AnonymBruker]

Foreldrene mine var overbeskyttende og jeg er blitt en stor pyyyse. Var det bekreftelsen dere trenger?

Anonym poster: 1595e2c0ced6cac3617f8b5bf57a37c3

[bush babe]

Jeg tror heller ikke at det er mulig at overbeskyttelse kan påvirke språk, eller mangelen på dette, det må være noe annet..

Og vi er veldig lite beskyttende mot våre to sønner, der er den ene veldig forsiktig, den andre ganske så uredd... Så det er vel ingen fasit da vi alle er forskjellige, og en god blanding av både arv og miljø :D