Er det virkelig mulig å ha så god kjemi med noen?

[Admeliora]

Har alltid tenkt at om kjemien er der mellom to mennesker, så er den gjensidig. Men det har vist seg å ikke stemme. Så da lurer jeg på om det faktisk er mulig å føle kjemi med noen alene, eller om det jeg har følt rett og slett ikke har vært god kjemi, men noe annet?

[Gjest Cuntzilla]

Ja, det går fint an.

Noen folk er svært omgjengelige, morsomme og flinke til å prate med hvem det nå skulle være. Er de i tillegg litt flørtete i væremåten, har mye øyenkontakt, smiler og ler og vier hver person de møter med så mye og oppriktig oppmerksomhet at de føler seg helt spesielle så er det fort gjort.

Kjenner noen som er slik, de har draget som ville helvete fordi hver eneste person de hilser på tror de er interesserte og at kjemien er helt suveren. Sannheten er at de har god kjemi med alle de møter, men ikke nødvendigvis ektefølt fra deres side.

[Steinar40]

Ja, det går fint an.

Noen folk er svært omgjengelige, morsomme og flinke til å prate med hvem det nå skulle være. Er de i tillegg litt flørtete i væremåten, har mye øyenkontakt, smiler og ler og vier hver person de møter med så mye og oppriktig oppmerksomhet at de føler seg helt spesielle så er det fort gjort.

Kjenner noen som er slik, de har draget som ville helvete fordi hver eneste person de hilser på tror de er interesserte og at kjemien er helt suveren. Sannheten er at de har god kjemi med alle de møter, men ikke nødvendigvis ektefølt fra deres side.

Joda, sånne folk har man jo opplevd. Utadvendte folk.

Kan være veldig lett å la seg bli påvirket. Men da må man huske på at tomt prat er verdiløst.

[AnonymBruker]

Joda, sånne folk har man jo opplevd. Utadvendte folk.

Kan være veldig lett å la seg bli påvirket. Men da må man huske på at tomt prat er verdiløst.

Det må jo ikke nødvendigvis være tomt prat, selv om personen ikke er interessert i noe mer enn en prat/vennskap. Det er mulig å være en trivelig person som finner noe å snakke om med de fleste man møter, men da er flink å se an hva som er passende samtaleemner med ulike folk.

[Steinar40]

Det må jo ikke nødvendigvis være tomt prat, selv om personen ikke er interessert i noe mer enn en prat/vennskap. Det er mulig å være en trivelig person som finner noe å snakke om med de fleste man møter, men da er flink å se an hva som er passende samtaleemner med ulike folk.

Ja, men det går an å ta det litt piano.

Mitt inntrykk er at enkelte har et litt for stort behov for oppmerksomhet og bekreftelse, og at det er derfor de oppfører seg så utadvendt som de gjør. Noe som ikke er en heldig oppførsel.

[Admeliora]

Jeg ser jo at slike mennesker kan ha en tiltrekning som kan få enhver til å føle seg spesiell. Men han jeg møtte var liksom motsatt. Veldig sjenert, forsiktig osv. Men når vi pratet sammen så følte jeg meg så i ett med ham hvis det kan sies slik.

Skriver bare om dette nå fordi jeg har problemer med å komme over ham (et halvt år siden vi snakket sammen), og noen ganger blir jeg så frustrert fordi jeg nå vet at den rette finnes der ute. Ok, han er ikke rett siden han lot meg gå. Men dere skjønner sikkert hva jeg mener :gjeiper: Han har blitt en mal.

[AnonymBruker]

Jeg ser jo at slike mennesker kan ha en tiltrekning som kan få enhver til å føle seg spesiell. Men han jeg møtte var liksom motsatt. Veldig sjenert, forsiktig osv. Men når vi pratet sammen så følte jeg meg så i ett med ham hvis det kan sies slik.

Skriver bare om dette nå fordi jeg har problemer med å komme over ham (et halvt år siden vi snakket sammen), og noen ganger blir jeg så frustrert fordi jeg nå vet at den rette finnes der ute. Ok, han er ikke rett siden han lot meg gå. Men dere skjønner sikkert hva jeg mener :gjeiper: Han har blitt en mal.

Jeg har det på samme måte. Har møtt én person som jeg virkelig virkelig har følt meg ett med, og én annen som jeg følte akutt kjemi og gnist med. Synes det er fryktelig rart om det bare kan være den ene veien. Snakker ikke om "å komme godt overens" altså, men sånn skikkelig gnistrekjemi, man bare merker at det er noe i lufta.

[Gjest Nedfall]

Jeg ser jo at slike mennesker kan ha en tiltrekning som kan få enhver til å føle seg spesiell. Men han jeg møtte var liksom motsatt. Veldig sjenert, forsiktig osv. Men når vi pratet sammen så følte jeg meg så i ett med ham hvis det kan sies slik.

Skriver bare om dette nå fordi jeg har problemer med å komme over ham (et halvt år siden vi snakket sammen), og noen ganger blir jeg så frustrert fordi jeg nå vet at den rette finnes der ute. Ok, han er ikke rett siden han lot meg gå. Men dere skjønner sikkert hva jeg mener :gjeiper: Han har blitt en mal.

Man blir på en måte utadvendt når man blir trygg på noen. Kall det gjerne lokal utadventhet. Egentlig er vel det mye av forskjellen på de som er utadvendte, og de som er mer stille. De utadvendte er trygge på alle, sjenerte mennesker er mer selektive til hvem de velger å stole på.

Kjemi er utvilsomt noe som eksisterer, men det er vanskelig å definere.

[Steinar40]

Jeg ser jo at slike mennesker kan ha en tiltrekning som kan få enhver til å føle seg spesiell. Men han jeg møtte var liksom motsatt. Veldig sjenert, forsiktig osv. Men når vi pratet sammen så følte jeg meg så i ett med ham hvis det kan sies slik.

Skriver bare om dette nå fordi jeg har problemer med å komme over ham (et halvt år siden vi snakket sammen), og noen ganger blir jeg så frustrert fordi jeg nå vet at den rette finnes der ute. Ok, han er ikke rett siden han lot meg gå. Men dere skjønner sikkert hva jeg mener :gjeiper: Han har blitt en mal.

Er det ikke en god personkjemi så blir motivasjonen = null. Ihvertfall for meg.

Men det virker jo som at de fleste folk kan ha/få god (nok) personkjemi med veldig mange. Praktisk må det jo være for dem selvfølgelig. Så lenge det varer.

Endret 30. august 2011 av Steinar40

[AnonymBruker]

Jeg har det på samme måte. Har møtt én person som jeg virkelig virkelig har følt meg ett med, og én annen som jeg følte akutt kjemi og gnist med. Synes det er fryktelig rart om det bare kan være den ene veien. Snakker ikke om "å komme godt overens" altså, men sånn skikkelig gnistrekjemi, man bare merker at det er noe i lufta.

Da er vi sikkert mange

Jeg møtte en fyr via nettet i fjor og syntes vi hadde fantastisk kjemi fra første stund. Jeg har aldri opplevd å finne tonen med et annet menneske på samme måte før. Så jeg ble fullstendig tatt på senga da han ikke ville treffe meg mer etter et par måneder.

I ettertid tror jeg at han fortsatte å treffe meg en stund fordi han kanskje hadde "vennefølelser" for meg som han håpet ville utvikle seg til noe mer.

Har datet endel etter dette, men alt blir litt grått etter kjemien jeg hadde med han. Vil gjerne oppleve noe sånt igjen bare med "happy ending" denne gangen.

[Geparden]

Han har blitt en mal.

Pass på litt her. Etter hvert som tiden går blir han mer og mer et idyll glansbilde sett gjennom rosa briller og ikke sånn han faktisk er. Ingen ekte person kan måle seg med det, og så sitter du der. Det kan du gjøre lenge. BTDT... snap out of it!

[Admeliora]

Pass på litt her. Etter hvert som tiden går blir han mer og mer et idyll glansbilde sett gjennom rosa briller og ikke sånn han faktisk er. Ingen ekte person kan måle seg med det, og så sitter du der. Det kan du gjøre lenge. BTDT... snap out of it!

Takk!

[OliviaP]

Nå er den tråden her noen uker gammel, men jeg må bare skrive her for jeg har nettopp følt det på akkurat samme måte. Møtte en type som jeg bare klikket helt med fra første stund. Vi møttes på fest(var så og si edrue, rakk ikke drikke så mye før vi begynte å rote) og datet i ettertid. Jeg har aldri følt det på samme måte med noen før. Han sa også han følte kjemien var til stede, han er litt sjenert og opplever sjelden sånn kontakt med jenter. Men: han dumpet meg.. Årsaken, sa han, var at han følte han hadde tvunget frem "følelser", at de ikke var ekte, og at alt var hans feil, ikke min, klisje.. Men jeg forstår ikke, man kan da ikke "tvinge frem" fantastisk kjemi, enten er den eller så er den ikke. Jeg er redd for at jeg ikke kommer til å finne noen jeg passer så godt med igjen. Kan noen hjelpe meg til å skjønne hvorfor han avviste meg når han også først mente det "var noe der"? Blir så frustrert..

[AnonymBruker]

jeg har også opplevd å ha "sterk" kjemi med noen som ikke hadde det med meg. Er noe av det rareste og såreste jeg har opplevd på mannefronten så langt...

[Steinar40]

Nå er den tråden her noen uker gammel, men jeg må bare skrive her for jeg har nettopp følt det på akkurat samme måte. Møtte en type som jeg bare klikket helt med fra første stund. Vi møttes på fest(var så og si edrue, rakk ikke drikke så mye før vi begynte å rote) og datet i ettertid. Jeg har aldri følt det på samme måte med noen før. Han sa også han følte kjemien var til stede, han er litt sjenert og opplever sjelden sånn kontakt med jenter. Men: han dumpet meg.. Årsaken, sa han, var at han følte han hadde tvunget frem "følelser", at de ikke var ekte, og at alt var hans feil, ikke min, klisje.. Men jeg forstår ikke, man kan da ikke "tvinge frem" fantastisk kjemi, enten er den eller så er den ikke. Jeg er redd for at jeg ikke kommer til å finne noen jeg passer så godt med igjen. Kan noen hjelpe meg til å skjønne hvorfor han avviste meg når han også først mente det "var noe der"? Blir så frustrert..

Det brukes å kalles for "å få kalde føtter".

Du får drømme deg bort litt med denne istedet

Endret 14. oktober 2011 av Steinar40

[Steinar40]

jeg har også opplevd å ha "sterk" kjemi med noen som ikke hadde det med meg. Er noe av det rareste og såreste jeg har opplevd på mannefronten så langt...

Ett av problemene med forelskelsen.

[Gjest]

Ja, det går fint an.

Noen folk er svært omgjengelige, morsomme og flinke til å prate med hvem det nå skulle være. Er de i tillegg litt flørtete i væremåten, har mye øyenkontakt, smiler og ler og vier hver person de møter med så mye og oppriktig oppmerksomhet at de føler seg helt spesielle så er det fort gjort.

Kjenner noen som er slik, de har draget som ville helvete fordi hver eneste person de hilser på tror de er interesserte og at kjemien er helt suveren. Sannheten er at de har god kjemi med alle de møter, men ikke nødvendigvis ektefølt fra deres side.

Hehehe,ja jeg har dummet meg ut på et par sånne

[womenwomen]

Ja, men det går an å ta det litt piano.

Mitt inntrykk er at enkelte har et litt for stort behov for oppmerksomhet og bekreftelse, og at det er derfor de oppfører seg så utadvendt som de gjør. Noe som ikke er en heldig oppførsel.

Hvis jeg er i extremt godt humør og føler meg strålende , så misforstår ofte menn meg og tror jeg er interesert eller flørter med de. Når jeg bare mener å være hyggelig og selv er i uvanlig god stemning. Det er litt synd når man blir helt misforstått.

Men vanligvis så gidder jeg ikke å skru på sjarmen min, ovenfor mennesker jeg ikke liker. Når jeg gjør det naturlig. Er det forde jeg liker akkurat han. Ellers oppfører jeg meg ikke like " strålende " mot alle. Enkelte mennesker får kunn et nikk og tomt blikk fra meg. Mens andre jeg liker, får se mine glitrende øyne og glimt i øyet. Men da er det ekte fra min side. Noen mennesker får fram mine gode sider. Andre ikke. Dette bestemmer jeg ikke over selv.

[Steinar40]

Hvis jeg er i extremt godt humør og føler meg strålende , så misforstår ofte menn meg og tror jeg er interesert eller flørter med de. Når jeg bare mener å være hyggelig og selv er i uvanlig god stemning. Det er litt synd når man blir helt misforstått.

Men vanligvis så gidder jeg ikke å skru på sjarmen min, ovenfor mennesker jeg ikke liker. Når jeg gjør det naturlig. Er det forde jeg liker akkurat han. Ellers oppfører jeg meg ikke like " strålende " mot alle. Enkelte mennesker får kunn et nikk og tomt blikk fra meg. Mens andre jeg liker, får se mine glitrende øyne og glimt i øyet. Men da er det ekte fra min side. Noen mennesker får fram mine gode sider. Andre ikke. Dette bestemmer jeg ikke over selv.

Ja, det er vel gjerne dette som kalles for personkjemi.

Men som det også sies tidligere, så har enkelte en tilsynelatende personkjemi med litt for mange, og da blir det fort feil.

Sånn er ikke jeg.

[womenwomen]

Ja, det er vel gjerne dette som kalles for personkjemi.

Men som det også sies tidligere, så har enkelte en tilsynelatende personkjemi med litt for mange, og da blir det fort feil.

Sånn er ikke jeg.

Det er ikke så gøy å bli misforstått heller : ) Det er ikke så greit å være på den siden heller.Men jeg klarer jo ikke å kontrollere kroppsspråket mitt til enhver tid. Jeg synes det er trasig å bli misforstått og føler meg DUM selv. Føler meg som en klovn selv av og til . Men jeg kan ikke noe for at folk misforstår meg stadig vekk.