Når tenåringen begynner å drikke

[Mamma1]

En del ressurssvake her også..

[Jannu]

Jeg vokste opp med at øl og vin var greit fra jeg var 16, og sprit fra jeg var 18 og jeg fikk gjerne med hjemmefra.

Jeg har snakket med mamma om dette, og hun sa det var fordi hun da trodde vi søsknene ikke drakk noe annet en det vi fikk med.

Vi drakk jo det vi fikk, og mer til, og jeg vil si at vi nok drakk mer i slutten av tenårene en det de som ikke fikk med alkohol hjemmefra gjorde, for vi behøvde ikke være redde for å bli ferska.

Jeg kommer ikke til å akseptere at guttungen drikker før han er 18, oppdager jeg det vil det få konsekvenser.

Jeg kommer til å gjøre han fullstendig klar over hva jeg mener, så får vi se hva som skjer, men han skal ikke tro det er greit. Det er en vanskelig balansegang, fordi jeg vil jo at han skal be om hjelp om det er noe som skjer, selv om han har drukket, men kan ikke si at det er greit allikevel.

Selv drikker jeg minimalt nå i voksen alder, og vil gjerne være et godt forbilde om at alkohol ikke er noe man drikker hele tiden eller hver helg, og at man kan drikke med måte.

Endret 19. august 2011 av Jannu

[chr1989]

Jeg vokste opp med at øl og vin var greit fra jeg var 16, og sprit fra jeg var 18 og jeg fikk gjerne med hjemmefra.

Jeg har snakket med mamma om dette, og hun sa det var fordi hun da trodde vi søsknene ikke drakk noe annet en det vi fikk med.

Vi drakk jo det vi fikk, og mer til, og jeg vil si at vi nok drakk mer i slutten av tenårene en det de som ikke fikk med alkohol hjemmefra gjorde, for vi behøvde ikke være redde for å bli ferska.

Jeg kommer ikke til å akseptere at guttungen drikker før han er 18, oppdager jeg det vil det få konsekvenser.

Jeg kommer til å gjøre han fullstendig klar over hva jeg mener, så får vi se hva som skjer, men han skal ikke tro det er greit. Det er en vanskelig balansegang, fordi jeg vil jo at han skal be om hjelp om det er noe som skjer, selv om han har drukket, men kan ikke si at det er greit allikevel.

Selv drikker jeg minimalt nå i voksen alder, og vil gjerne være et godt forbilde om at alkohol ikke er noe man drikker hele tiden eller hver helg, og at man kan drikke med måte.

Jeg er enig i at det "ikke skal være greit", men hvordan skal de tørre å komme hjem/ringe om det er noe?

Du hadde det jo veldig fritt etter hva du skriver øverst, og jeg mener man ikke skal kjøpe noe til barna når de ikke er gamle nok. Sånn har jeg hatt det, uten mye moralprekner, men man vet jo at foreldrene ikke liker at man drikker mye. Sånn unngår man trass. For det er noe jeg synes er skumlere enn frykt for hvordan foreldrene reagerer, nemlig trass. Å drikke mye bare fordi man "protesterer" på hva foreldrene har sagt...

Gruer meg selv til podene kommer i den alderen, og må nok ta det litt som det kommer... Det er så lett å skrive hva man skal gjøre og hva som er best nå, men når man sitter oppi det tror jeg det er an annen sak...

[Gjest Mamma1]

Hjemme hos meg er det ikke greit at min sønn drikker, han får aldri med seg noe hjemmefra. Dette behøver ikke være synonymt med at han ikke tør komme hjem. Jeg skjønner ikke hvorfor så mange setter et likhetstegn mellom det å være en ansvarlig, oppegånde forelder, med at tenåringen ikke tør komme hjem.

Min sønn forteller meg hva han har drukket, om han kjente noe osv. Jeg forteller ham at han må være forsiktig, at det kan være skummelt osv. Jeg er da ikke sint på ham.

[Tabris]

Jeg skjønner ikke hvorfor så mange setter et likhetstegn mellom det å være en ansvarlig, oppegånde forelder, med at tenåringen ikke tør komme hjem.

Jeg har ikke forstått det slik at noen mener dette. Tvert om - det er nettopp med ansvarlige og oppegående foreldre at tenåringene tør å komme hjem, mener jeg.

[Gjest mamma1]

Ja, men det er ikke likhetstegn mellom å følge norsk lov, dvs at man ikke kjøper alkohol til barn og at man ikke syns det er flott at ungen drikker, og at de ikke tør komme hjem.

[Tabris]

Nei, det er det ikke. Det er heller slik at tenåringene ikke tør komme hjem hvis de vet at himmel og jord blir satt i bevegelse fordi de har drukket, med masse kjeft og straffereaksjoner. Jeg hadde ei venninne hvor foreldrene tok helt av da de oppdaget at jenta drakk i en alder av 15 år. Hun fikk husarrest i to uker, masse kjeft, fikk aldri mer ha overnattingsbesøk og måtte ta oppvasken hver dag hele sommeren. Det eneste de fikk ut av dette var en datter som snek seg ut av huset gjennom vinduet, at hun ikke turte å komme hjem etter fest, og at avstanden mellom henne og foreldrene bare ble større.

Endret 20. august 2011 av Tabris

[Brunhilde]

En del ressurssvake her også..

Så i dine øyne er det å være uenig med deg synonymt med å være ressurssvak?

[Niennas]

Hjemme hos meg er det ikke greit at min sønn drikker, han får aldri med seg noe hjemmefra. Dette behøver ikke være synonymt med at han ikke tør komme hjem. Jeg skjønner ikke hvorfor så mange setter et likhetstegn mellom det å være en ansvarlig, oppegånde forelder, med at tenåringen ikke tør komme hjem.

Min sønn forteller meg hva han har drukket, om han kjente noe osv. Jeg forteller ham at han må være forsiktig, at det kan være skummelt osv. Jeg er da ikke sint på ham.

Det er ikke greit at din sønn drikker, men du blir ikke sint på ham hvis han gjør det? ...

Vel, du er uansett heldig sånn sett. Flesteparten av mine venner som ikke hadde lov til å drikke ville ikke dra hjem, og sov heller ute eller hos noen de ikke kjente. Min bestevenninne dro til nabobyen for å feste, og når hun ikke kom hjem på kvelden så begynte foreldrene hennes å ringe henne.

Hun tenkte: Jeg tør ikke ta telefonen, for da blir de sinte, og jeg får bråk.

De tenkte: Herregud, hvor er hun hen? Har hun blitt skadet?

Når de, i de tidlige morgentimer, truet med å ringe politiet, først da ringte hun de.

Nå er det en god stund til jeg får en tenåring, men sånn som mitt syn er på det nå, så kommer jeg til å utrykke at jeg ikke liker det, men det kommer ikke til å bli konsekvenser hvis han/hun kommer hjem full. Heller at h*n kommer hjem, enn å være et sted h*n ikke er trygg...

[Mamma1]

Ja, man er ressurssvak om man ikke er enig med meg i denne saken. Jeg syns det tyder på svekkede evner å kjøpe alkohol til barna sine, noe all forskning sier er veldig uheldig. Jeg fatter ikke hvordan det går an å finne på noe så meningsløst som det.

Det går faktisk an å ha et forhold til barna sine som fungerer uten at man må ty til ulovligheter i hht alkoholloven.

Ja, det går an å si til barnet sitt at det er ikke greit at du drikker, jeg liker det ikke og det er ulovlige. Forklare hvorfor det er sånn. Sønnen min vet at jeg aldri ville blitt sint fordi han drakk.

Sånn hadde jeg det hjemme også, og jeg gruet meg aldri for verken å komme hjem eller ringe etter dem, selv om jeg var aldri så beruset.

Endret 20. august 2011 av Mamma1

[Mamma1]

Og du, Niennas, stiller spørsmål ved at jeg sier at det ikke er greit at sønnen min drikker, men at jeg ikke blir sint på ham om han gjør det. Du kommer jo frem til at du vil gjøre det samme når du får tenåringer i hus.

[Niennas]

Og du, Niennas, stiller spørsmål ved at jeg sier at det ikke er greit at sønnen min drikker, men at jeg ikke blir sint på ham om han gjør det. Du kommer jo frem til at du vil gjøre det samme når du får tenåringer i hus.

Det er jo forskjell på si "Det er ikke lov så lenge du bor under mitt tak", og "Jeg liker ikke at du gjør det".

[Mamma1]

Det jeg mente ikke var lov er i mitt hus, han vet at han ikke drikker med min velsignelse også.

[Gjest Cosette]

Selv hadde jeg heldigvis oppegående og ressurssterke foreldre som hadde en klar grense på at alkohol ikke var tillatt før vi fylte 18.

For det første hadde noen måttet bryte loven hvis vi skulle drikke - det er ulovlig å kjøpe alkohol til mindreårige - og å lære oss barna at det er galt å bryte norsk lov var viktig for dem.

For det andre er alkohol en substans som endrer adferd og dømmekraft, samt at det kan være avhengighetsskapende. Foreldrene våre foret oss aldri med skremselspropaganda, de nøt selv alkohol i fornuftige mengder foran oss, men vi fikk beskjed om at valget om å drikke alkohol fikk vi ta selv når vi ble myndige.

I tillegg hadde vi faste klokkeslett når vi måtte være hjemme i helgene, og foreldrene våre satt våkne til vi var vel hjemme.

Drakk vi allikevel? Joda, vi gjorde det, og det tror jeg foreldrene våre ante, men det ble liksom ikke mer enn et par øl - vi måtte jo være helt edru og stødige til vi skulle hjem til det faste klokkeslettet!

Og om vi ikke turde å komme hjem? Vel, vi visste jo at foreldrene våre kom til å ringe halve byen og eventuelt kontakte politiet om vi ikke kom hjem, så det var liksom aldri et særlig fristende alternativ.

Det var en ung jente i hjembyen min som var beruset og ble seksuelt misbrukt på en fest, og da husker jeg faren min sa at om noe slikt hadde skjedd meg og han hadde gitt meg tillatelse til å innta alkohol, så kunne han aldri ha tilgitt seg selv.

Idag er jeg så utrolig glad for at jeg hadde foreldre som turte å være nettopp foreldre, ikke kompiser - at de turte å velge veien som var rett, ikke bare den letteste. Selv om jeg ofte syntes det var kjipt da, så ga det meg en enorm trygghet å vite at de brydde seg sånn og var så opptatt av at vi skulle ha det bra. Jeg har ikke barn selv ennå, men jeg kommer til å føre den samme linja jeg også.

[Niennas]

Selv hadde jeg heldigvis oppegående og ressurssterke foreldre som hadde en klar grense på at alkohol ikke var tillatt før vi fylte 18.

For det første hadde noen måttet bryte loven hvis vi skulle drikke - det er ulovlig å kjøpe alkohol til mindreårige - og å lære oss barna at det er galt å bryte norsk lov var viktig for dem.

For det andre er alkohol en substans som endrer adferd og dømmekraft, samt at det kan være avhengighetsskapende. Foreldrene våre foret oss aldri med skremselspropaganda, de nøt selv alkohol i fornuftige mengder foran oss, men vi fikk beskjed om at valget om å drikke alkohol fikk vi ta selv når vi ble myndige.

I tillegg hadde vi faste klokkeslett når vi måtte være hjemme i helgene, og foreldrene våre satt våkne til vi var vel hjemme.

Drakk vi allikevel? Joda, vi gjorde det, og det tror jeg foreldrene våre ante, men det ble liksom ikke mer enn et par øl - vi måtte jo være helt edru og stødige til vi skulle hjem til det faste klokkeslettet!

Og om vi ikke turde å komme hjem? Vel, vi visste jo at foreldrene våre kom til å ringe halve byen og eventuelt kontakte politiet om vi ikke kom hjem, så det var liksom aldri et særlig fristende alternativ.

Det var en ung jente i hjembyen min som var beruset og ble seksuelt misbrukt på en fest, og da husker jeg faren min sa at om noe slikt hadde skjedd meg og han hadde gitt meg tillatelse til å innta alkohol, så kunne han aldri ha tilgitt seg selv.

Idag er jeg så utrolig glad for at jeg hadde foreldre som turte å være nettopp foreldre, ikke kompiser - at de turte å velge veien som var rett, ikke bare den letteste. Selv om jeg ofte syntes det var kjipt da, så ga det meg en enorm trygghet å vite at de brydde seg sånn og var så opptatt av at vi skulle ha det bra. Jeg har ikke barn selv ennå, men jeg kommer til å føre den samme linja jeg også.

Jeg er lei hvis det virker som at jeg kverulerer bare for å kverulere, for det er ikke tanken min bak dette:

Vi er alle forskjellige, og reagerer forskjellig på oppdragelse. Hva som funker for Kari, funker kanskje ikke for Anna. (Dette håper jeg at du klarer å være enig i?)

Jeg tror jeg rett og slett ikke har like gode tanker om ungdommer som det du har, da MIN erfaring fra når jeg og mine venner var ung, så var det ikke alltid de mest logiske beslutningene som ble tatt.. Tanten min var på lik måte som dine foreldre, veldig streng når det gjaldt alkohol, og ble forbannet hvis det luktet alkohol av kusinen min. En lørdag kom kusina mi til ei venninne som skulle ha fest, og begynte å helle nedpå med sprit, for hun måtte jo bli full tidlig, sånn at hun ble tidlig edru også ( ). To timer før moren skulle hente henne på kvelden, så fikk hun en telefon om at datteren hennes måtte pumpes, for hun var fullstendig bevisstløs.

Som sagt. Foreldrene hennes, og dine foreldre, hadde samme holdning til alkohol, dere reagerte på to helt forskjellige måter.

Jeg fikk alkohol fra min mor. Det funket bra for meg, men det vet jeg med sikkerhet ikke hadde funket bra for noen andre.

[Mamma1]

Det er jo fortsatt ulovlig.

Mitt skrekksenario er at viss jeg kjøpte alkohol til sønnen min, han ble full, datt ut i elva, satt på med en full sjåfør e.l. og døde.. Hva med resten av livet da? Jeg vet med sikkerhet at om jeg forvoldte min sønns død, så kunne jeg aldri leve videre.

Uansett hva dere sier funker for dere, så er det ulovlig og veldig lite ansvarsfullt å gjøre dette. Det vitner også om manglende evne til å se konsekvensene av sine egne handlinger. Jeg har absolutt ingen respekt for se som kjøper alkohol til barna sine.

[Gjest Cosette]

Jeg er lei hvis det virker som at jeg kverulerer bare for å kverulere, for det er ikke tanken min bak dette:

Vi er alle forskjellige, og reagerer forskjellig på oppdragelse. Hva som funker for Kari, funker kanskje ikke for Anna. (Dette håper jeg at du klarer å være enig i?)

Jeg tror jeg rett og slett ikke har like gode tanker om ungdommer som det du har, da MIN erfaring fra når jeg og mine venner var ung, så var det ikke alltid de mest logiske beslutningene som ble tatt.. Tanten min var på lik måte som dine foreldre, veldig streng når det gjaldt alkohol, og ble forbannet hvis det luktet alkohol av kusinen min. En lørdag kom kusina mi til ei venninne som skulle ha fest, og begynte å helle nedpå med sprit, for hun måtte jo bli full tidlig, sånn at hun ble tidlig edru også ( ). To timer før moren skulle hente henne på kvelden, så fikk hun en telefon om at datteren hennes måtte pumpes, for hun var fullstendig bevisstløs.

Som sagt. Foreldrene hennes, og dine foreldre, hadde samme holdning til alkohol, dere reagerte på to helt forskjellige måter.

Jeg fikk alkohol fra min mor. Det funket bra for meg, men det vet jeg med sikkerhet ikke hadde funket bra for noen andre.

Tja, oppdragelse må selvsagt tilpasses individet til en viss grad, men jeg mener bestemt at visse elementer er universelle, og å begrense ungdommers alkoholinntak er definitivt en av disse.

MIN erfaring fra ungdomstiden er helt ulik din, jeg så en tydelig sammenheng mellom stort alkoholinntak og frie tøyler. Du sier at din tante og mine foreldre oppdra barna sine likt - det er slett ikke sikkert, det kan ha vært andre grunner til at din kusine ikke fulgte sin mors grenser. Det betyr ikke at grensene i seg selv var gale. Det er blitt gjort et utall undersøkelser som viser at det er barna med skikkelige grenser ift. alkohol som kommer best ut.

Når moren din kjøpte alkohol til deg, så brøt hun samtidig norsk lov, og det er ikke noe et voksent forbilde skal gjøre. Hun gikk også imot forskning og eksperter på temaet ungdom og alkohol - undersøkelser viser tydelig at ungdom som blir forsynt med alkohol hjemmefra generelt drikker mer enn andre, Helsedirektoratet har jo også gått ut og sagt dette.

[Gjest Solmåne]

Fra ung alder når jeg satt med middagsbordet, og pappa hadde et glass vin til maten, så var det av og til at jeg fikk putte fingen nedi for å smake på.. og selvfølgelig syns jeg at det smakte forferdelig ekkelt. Samme leksa med øl.. så vi har alltid visst hva det smaker, og fant tidlig ut at det ikke var noe for oss.. I senere tid skjønner jeg at det var en slags omvendt psykologi-greie.. veldig utspekulert.. hehe

Jeg begynte ikke å drikke før i femtenårs-alderen (slutten av 10), men da var jeg veldig forsiktig og drakk bare litt vin, smakte noen munnfuller osv. Men når jeg begynte å bli invitert på attenårsfester o.l (rundt 16 år) . Så sa jeg klart ifra til mine foreldre at JA, jeg kom til å drikke litt, og de trengte ikke bekymre seg fordi jeg hadde tilliten deres på mine skuldre og jeg ville aldri i livet funnet på å skuffe dem på noen måte. Ingen av dem likte at jeg drakk alkohol, for de mente jeg var for ung, men de var takknemlig for at de sa ifra, og det som viktigere er: De sa at de stolte på meg.

Med å snakke åpent om temaet, og at foreldrene viser at de stoler på deg så føler jeg at man er på god vei, og at det hadde hjulpet en del. I sommer var jeg på jentetur til Syden med 6 jenter på 17-18 år. I begynnelsen var de litt bekymret, men jeg sa at de visste godt at de kunne stole på meg, og at JEG ville blitt skuffet om de ikke gjorde det. I Syden gikk det veldig bra med meg.. jeg ble ikke full en eneste gang og hadde alltid kontroll.. En annen venninne som var med derimot, dro den ut HVER kveld... Hun sa også at foreldrene hennes hadde aldri latt henne reise om de hadde visst hvor mye hun drikker osv, og at de er veldig veldig strenge på det med alkohol.

Så mine erfaringer er at ungdom og foreldre prøver å gå på samme nivå. Foreldrene må innse at ungdommen faktisk er på vei inn i voksenlivet, og ungdommen må skjønne at foreldrene blir bekymret, men deretter så kan de komme til enighet. Gjensidig respekt og forståelse er viktig.

Mine foreldre har ALDRI kjøpt alkohol til meg og det har aldri falt meg inn å spørre om det heller. Men jeg har fått smakt litt drikke o.l ved middagsbordet av og til. I trygge omgivelser...

[Gjest nupp]

jeg var 16 da jeg drakk en flaske vodka med vennina mi. det var mye enklere å få tak i sprit (fra vinmonopolet) enn øl fra butikken. for jeg skrudde på sjarmen og fikk noen gutter til å kjøpe det for meg. jeg drakk meg så full at jeg ikke klarte å stå oppreist. dagen etter våknet jeg opp i senga og mamma lå ved siden av meg.. jeg husket ingenting og moren min fortalte med sinne alt jeg hadde gjort. jeg fikk sånn angst at jeg ikke drakk sprit på 8 år etter det. kvier meg for å gjøre det enda. og skulle ønske det var lettere å få tak i øl. uansett så kommer datteren din til å lære, bare håper ikke på samme måte som meg

Endret 20. august 2011 av nupp

[chr1989]

Det er jo fortsatt ulovlig.

Mitt skrekksenario er at viss jeg kjøpte alkohol til sønnen min, han ble full, datt ut i elva, satt på med en full sjåfør e.l. og døde.. Hva med resten av livet da? Jeg vet med sikkerhet at om jeg forvoldte min sønns død, så kunne jeg aldri leve videre.

Uansett hva dere sier funker for dere, så er det ulovlig og veldig lite ansvarsfullt å gjøre dette. Det vitner også om manglende evne til å se konsekvensene av sine egne handlinger. Jeg har absolutt ingen respekt for se som kjøper alkohol til barna sine.

Er det noen her som sier de vil kjøpe alkohol til barna sine da? Jeg har i hvertfall ikke lest det noe sted