stadig like usikker på kjæresten..

[alltidusikker]

Har sneket lynraskt et par ganger på min kjæreste sin mobil og FB, og da får jeg tydeligvis ris til egen ræv hver eneste gang. Det viser seg jo at mannen har en 10-15 venninner som han deler sorger med (han syns så fryktelig synd i seg selv siden konen forlot han for en annen for snart 2 år siden), deler fine ord (en venninnne som skriver "tusen takk for fine ord, tenker på deg").

Jeg blir litt smågal av dette, og sitter med en bad feeling. Han har da tydeligvis behov for å holde kontakt med alle desse damene. Noen av de har han hatt et forhold til. Jeg synes det blir for komplisert å forholde seg til.

Samtidig snakker han stadig om eks-konen, steder de har vært, alt det gale hun gjorde og han sier til stadighet at han savner familien.

Magefølelsen sier meg at jeg er "det beste han fikk tak i for øyeblikket" og at det hele er halv-hjertet.

Løpe min vei?

[Cho Kon It]

snakke sammen?

[Gjest Thefainter]

Skeptisk! Jeg hadde nok ikke orket å være sammen med en som etter 2 år fortsatt savner exen sin.

[alltidusikker]

snakke sammen?

Men jeg kan ikke si at jeg vet alt dette..jeg kan snakke om eks-konen og savnet der..hun var jo grunnen til at han ikke ville inn i et seriøst forhold med meg, men så ut av det blå endret han plutselig mening. Men nå er det i grunn ikke hun jeg bekymrer meg mest for, hun kommer ikke tilbake, heller alle venninnene og meldinger med de.

[alltidusikker]

Vi snakket om dette med venninner en gang, og da nevnte han navnet på 3 stykker som han sterkt ønsker å beholde vennskapet til. Greit tenkte jeg. Men her dukker det da opp den ene etter den andre som han har kontakt med på tlf/Fb, og av en slik karakter at jeg vil kalle dem venninner også...så da hoper det jo seg opp her...

[Gjest *Røyskatt*]

Ok, nå har jeg lest alle trådene dine her inne. Det som er veldig tydelig av disse, er at uavhengig av hvorvidt kjæresten din gjør/har gjort dumme ting, så har du så mye usikkerhet rundt deg selv og din egen rolle i dette forholdet at du kommer til å sabortere det.

Du analyserer alt han gjør, hvor ofte han går ut i måneden, hvordan kontakten med ekskonen (som han har barn med. Det må være kontakt her) er, at han har venninner, at dere ikke bor sammen enda, og i alle disse analysene ender du opp med at han enten ikke tar nok hensyn, eller at det er noe galt med deg. Og det verste er at det virker ikke som at du har nevnt noen av disse tingene for ham. Du skriver heller ut hjerte og sjel her inne, fortsetter analysene dine og dine egne tolkninger rundt ting og tang, uten å snakke med mannen om hvordan du opplever det, og hvordan han opplever det. I stedet for å snakke med ham, så sniker du rundt inne på mobilen hans og på facebooken hans.

Helt ærlig, når du ikke klarer å kommunisere med kjæresten din som om dere var to voksne mennesker, og du ikke klarer å jobbe noe med din egen usikkerhet og sjalusi (for her har du faktisk problemer du må gripe tak i å jobbe med selv), så er du rett og slett ikke klar for å være i ett seriøst forhold. Du leter etter alle grunner til å sabortere det og til å sabortere din egen selvtillit.

Du har tre valg her såvidt jeg kan se det; du kan enten jobbe med deg selv, og med kommunikasjonen mellom dere for å styrke forholdet dere har år. i dag. Du kan fortsette på samme måten som du gjør nå, og forholdet VIL dermed endes før eller senere pga at han ikke takler din usikkerhet og kontrollbehovet ditt lenger. Når du ikke kommuniserer noe om hvordan du føler det, så er det eneste man kan se av oppførselen din at du har ett forferdelig kontrollbehov og en meget sterk usikkerhet. Eller tredje alternativ, du kan gå fra denne mannen nå, og heller ta kontakt med ham igjen når du på ett eller annet tidspunkt har blitt tryggere på deg selv. Jeg ville gått for alternativ en, men det er meg..

[Cho Kon It]

Men jeg kan ikke si at jeg vet alt dette..jeg kan snakke om eks-konen og savnet der..hun var jo grunnen til at han ikke ville inn i et seriøst forhold med meg, men så ut av det blå endret han plutselig mening. Men nå er det i grunn ikke hun jeg bekymrer meg mest for, hun kommer ikke tilbake, heller alle venninnene og meldinger med de.

Du kan snakke om eks-konen, og du kan snakke om at du ikke liker at han har venninner. Du trenger jo ikke si hvor mange.

Poenget er i hvert fall at du vil ikke oppnå noe som helst ved å ikke snakke med han. Han kan ikke lese tanker, og vi her inne kan ikke fikse forholdet ditt.

[alltidusikker]

Ok, nå har jeg lest alle trådene dine her inne. Det som er veldig tydelig av disse, er at uavhengig av hvorvidt kjæresten din gjør/har gjort dumme ting, så har du så mye usikkerhet rundt deg selv og din egen rolle i dette forholdet at du kommer til å sabortere det.

Du analyserer alt han gjør, hvor ofte han går ut i måneden, hvordan kontakten med ekskonen (som han har barn med. Det må være kontakt her) er, at han har venninner, at dere ikke bor sammen enda, og i alle disse analysene ender du opp med at han enten ikke tar nok hensyn, eller at det er noe galt med deg. Og det verste er at det virker ikke som at du har nevnt noen av disse tingene for ham. Du skriver heller ut hjerte og sjel her inne, fortsetter analysene dine og dine egne tolkninger rundt ting og tang, uten å snakke med mannen om hvordan du opplever det, og hvordan han opplever det. I stedet for å snakke med ham, så sniker du rundt inne på mobilen hans og på facebooken hans.

Helt ærlig, når du ikke klarer å kommunisere med kjæresten din som om dere var to voksne mennesker, og du ikke klarer å jobbe noe med din egen usikkerhet og sjalusi (for her har du faktisk problemer du må gripe tak i å jobbe med selv), så er du rett og slett ikke klar for å være i ett seriøst forhold. Du leter etter alle grunner til å sabortere det og til å sabortere din egen selvtillit.

Du har tre valg her såvidt jeg kan se det; du kan enten jobbe med deg selv, og med kommunikasjonen mellom dere for å styrke forholdet dere har år. i dag. Du kan fortsette på samme måten som du gjør nå, og forholdet VIL dermed endes før eller senere pga at han ikke takler din usikkerhet og kontrollbehovet ditt lenger. Når du ikke kommuniserer noe om hvordan du føler det, så er det eneste man kan se av oppførselen din at du har ett forferdelig kontrollbehov og en meget sterk usikkerhet. Eller tredje alternativ, du kan gå fra denne mannen nå, og heller ta kontakt med ham igjen når du på ett eller annet tidspunkt har blitt tryggere på deg selv. Jeg ville gått for alternativ en, men det er meg..

Du har fullstendig rett. Jeg klarer ikke å kommunisere, og dette gjenspeiler forholdet mitt. Er redd jeg ikke har evnen til å kommunisere. Er livredd for ødelegge noe, si noe feil. Han er talefør som få og triller meg rundt fingen. Men samtidig føler jeg jo at jeg ikke får den fulle sannheten heller, siden det skjuler seg mange venninner han aldri sier noe om.

I senere tid har jeg følt meg ganske bra, selvbildet mitt er på vei opp. Jeg tenker ofte tanker som at han er heldig som har meg, og om ikke han vil ha meg er det mange andre som vil.

Jeg vet da pokker hvor jeg skal begynne en samtale med han om alt dette jeg tømmer hjertet mitt om her på KG.