Jeg er ikke klar for å bli mamma enda

[Gjest Dunderungen]

Jeg har egentlig ingen spørsmål, eller noe lignende. Jeg er en 18 år gammel jente, uten noen som helst form for utdanning, uten penger og bor enda på pike rommet - men som trenger å få blåst ut det meste som koker over i hodet mitt.

Jeg er umoden, og uansvarlig for alderen min, og det kan en se gjennom tanke gangen min og. Helt siden jeg fant ut om svangerskapet har jeg snakket positivt om det, til kjæresten min(19), prøvde å få ham til å forstå at jeg ikke ville fjærne, og hvorfor. Jeg fortalte ham hvilken god far han skulle blitt, på grunnlaget av at jeg hadde sett ham med sitt søskenbarn på 3 år, der han smeltet hjertet mitt fullstending. Ja - jeg skal innrømme at jeg har levd i en typisk drømmende boble, en umoden verden til en uansvarlig tenåring, som avblåste hele opplegget med prevansjon, da vi begynte å ha sex som et par.

Tiden gikk, og jeg fikk fortalt mine foreldre. Min mor var svært positiv til hele opplegget, mens min far var/er en smule skeptisk. Selv om jeg klarte å fortelle om graviditeten, så fikk jeg ikke til å prate om jeg ville fjærne eller beholde.

Jeg begynte å holde på alt jeg tenkte, ville ikke dele, verken med foreldre eller kjæreste. Hvis noen så mye som våget å spørre hva jeg hadde funnet ut, glefset jeg og beskyldte dem for å 'presse meg'. Noe som jeg ser nå, de ikke gjorde.

Jeg bestemte meg for å fjærne, sammen med kjæresten. Jo, han ville ikke ha dette vesnet til verden, og jeg bøyde meg etter hans ønske. Dro til legen, fikk med meg Mifegyne, som jeg skulle ta nøyaktig klokken 9, dagen etterpå. Noe jeg ikke gjorde.

Da var jeg 9 uker på vei.

Nå er jeg ca i min 12 uke, og jeg begynner å se for meg hva jeg egentlig har foran meg. Jeg har ingenting å tilby den vesle som vokser. Kjæresten min har vell ressusser, men noe sier meg at jeg ikke vil bo med ham, når barnet er født. Vi har vært sammen i 2 mnd nå, og vi er begge skrekk slagene.

Jeg angrer. Og det gjør vondt å innrømme det.

Endret 19. juli 2011 av Dunderungen

[Gjest Fable]

Er det ikke fortsatt mulighet for abort? Man kan søke til abortnemda eller hva i all verden det het fram til uke 13? Kan godt hende jeg er helt på bærtur.

[Gjest Safe]

Du kan adoptere bort babyen.

[QueenPenelope]

Ring legen og få deg en time så fort som mulig (si at det haster pga graviditet).

Så forteller du han nøyaktig hva du har skrevet her, så vil du få hjelp til hva slags muligheter du har. Det er mulig å søke om abort etter 12. uke, men jo tidligere jo bedre. Det finnes andre alternativer også, men jeg tror det beste er å få hjelp til å snakke om dem, og ikke sitte alene på pikerommet og prøve å håndtere dette alene.

Må legge til: Det viser modenhet å innrømme at du ikke er moden nok for et barn, og at du angrer på beslutningen din

Endret 20. juli 2011 av QueenPenelope

[frøkna]

Hvordan har det gått med deg? Rakk du å ta abort? Håper det ordna seg for deg!