Gå til innhold

Diddles skravler - rett og slett!


Diddles

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Gjest Verdande

Uff, det er ikke godt å ha det sånn! :klem: Har ikke hengt med så lenge at jeg vet hva som skjedde, og du skal slippe å gjenfortelle altså! :kose:

Er terapi, en hjelp til å snakke sammen om dette, et alternativ?

Jeg har fått anbefalt boken "Nei og atter nei" av Nina Lykke, har du lest den?

Skal man kunne elske andre, må man elske seg selv. Det skumleste er likegyldigheten, og den virker det ikke som om dere har truffet. Det er bra!

Wall of sammensurier her, uten struktur. Men, får dere snakket ordentlig sammen om dette? "Når du gjør sånn, får det meg til å føle/tenke sånn".

Store klemmer sendes herfra :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lest dagboka di "hele livet" (hele mitt KG-liv hvertfall), og minnes vagt at du hadde det skikkelig tøft for noen år siden. Føler du har hatt din dose motgang i det store og hele, men det gjør  meg glad at du får så mye støtte her inne. Det fortjener du :hjerte: 

:klem: 

Endret av Monstrum
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 9.3.2018 den 8.51, ^^Belle^^ skrev:

Bare innom med en gigantisk :klem: til deg. 

Takk vennen, noen ganger er det bare SÅ godt med sånne klemmer :hjerte: 

På 10.3.2018 den 8.42, Verdande skrev:

Uff, det er ikke godt å ha det sånn! :klem: Har ikke hengt med så lenge at jeg vet hva som skjedde, og du skal slippe å gjenfortelle altså! :kose:

Er terapi, en hjelp til å snakke sammen om dette, et alternativ?

Jeg har fått anbefalt boken "Nei og atter nei" av Nina Lykke, har du lest den?

Skal man kunne elske andre, må man elske seg selv. Det skumleste er likegyldigheten, og den virker det ikke som om dere har truffet. Det er bra!

Wall of sammensurier her, uten struktur. Men, får dere snakket ordentlig sammen om dette? "Når du gjør sånn, får det meg til å føle/tenke sånn".

Store klemmer sendes herfra :klemmer:

Det handler om utroskap over tid @Verdande, needless to say more...jeg valgte å bli, jeg ble kjapt gravid - og her sitter jeg med alle de vanskelige følelsene mine :sukk:

Vi gikk i samtaleterapi på Familievernkontoret i månedene etter han slapp bomba, men når jeg ble gravid så flyttet fokuset mitt (og vårt) seg og behovet for å gå der var ikke så stort..derfor avsluttet vi det! Jeg vet at jeg kan ta det opp igjen ved å ta den telefonen ned til dem, og det hadde sikkert vært lurt å gjøre - men akkurat sånn ting er nå så kjenner jeg ikke at jeg makter det i tillegg! Vi snakker sammen her hjemme, og de tingene vi ble tipset om under parterapi den gangen dras frem igjen..så sånn sett klarer vi oss vel, det handler vel mer om at han ikkje skjønner hvorfor "det plutselig har blitt vanskelig igjen"...nå fikk han det vel forklart av kompisen sin (som sto midt oppi det sammen med oss og som jeg har snakket med hele veien) og også av meg, at det ikke er sånn at det plutselig har blitt verre - det handler vel mer om at jeg har - over tid - klart å skyve ting mer eller mindre til side, og mane frem en følelse av at ting er bra, fordi det er det jeg ønsker mest av alt; at ting skal være bra!!!! 

Likegyldighet er det ikke så mye av her..eller..jeg har hatt dager innimellom der jeg har kjent litt på det, men jeg tror det handler om at jeg er psykisk sliten mer enn noe annet! Det slo meg her en kveld, da hadde jeg lest noen meldinger han hadde sendt frem og tilbake med en kvinnelig bekjent (vi snakker hjerter og smilefjes strødd utover..men ingenting konkret å "ta" ham på..) - pluss at han helt utav det blå ville på konsert med en kompis en lørdagskveld (mannen går jo aldri ut!) at jeg ikke brydde meg..er han utro igjen så ryker han, så enkelt er det! Men det er jo ikke helt sånn at jeg ikke bryr meg...jeg hadde blitt forferdelig lei meg, men akkurat den kvelden kjente jeg at jeg ikke orket å skape drama - og i ettertid så har jeg lurt litt på om han prøver å gjøre meg sjalu :klo: For han har endret seg litt, og jeg er litt usikker på om det er en endring jeg setter særlig pris på - noe jeg har fortalt ham! Han som alltid, gjennom disse 13 årene vi har vært sammen - hardnakket har påstått at han finnes ikke sjalu..at jeg tilogmed kan ha sex med andre om jeg ønsker det, så lenge jeg er åpen på det :overrasket: (det MÅ sies her at jeg omtrent ikke har sett to ganger på samme fyr engang iløpet av samme antall år..så altså, mao, jeg har ikke benyttet meg av "tilbudet"!! :ler: ) Mens her en kveld i forrige uke så var han plutselig blitt dødssjalu, og at han alltid hadde vært sjalu men hadde klart å skjule det?!? Og han vil begynne å trene på senteret der jeg er instruktør??? Altså, nå har jeg forsøkt å dra ham med i 13 år, og han har hele veien sagt at treningssenter ikke er hans greie, at han heller vil gå tur/ sykle osv. - mens nå, når jeg mer enn noen gang trenger at det er MIN FRIPLASS, så skal han begynne å trene der?! Det er noe som skurrer...jeg liker ikke å bli holdt øye med, og det er det jeg mistenker han holder på med...på direkte spørsmål nekter han selvsagt for at det er det som er grunnen, og spiller lei seg-kortet, men jeg er ikke sikker! Jeg kan fint passe på meg selv, ellers takk :frustrert: 

Boka skal sjekkes opp, hva handler den om sånn kjapt forklart?!

Takk for gode :klemmer: det gjør godt :hjerte:

3 timer siden, Monstrum skrev:

Har lest dagboka di "gelé livet" (hele mitt KG-liv hvertfall), og minnes vagt at du hadde det skikkelig tøft for noen år siden. Føler du har hatt din dose motgang i det store og hele, men det gjør meg glad at du får så mye støtte her inne. Det fortjener du :hjerte: 

:klem: 

Snille deg :klemmer:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Verdande

Ai, det er såpass, ja! :klemmer:

 

Da treffer kanskje boka litt for nært! En del av plottet er at mannen innleder et forhold til en yngre kollega. Har ikke lest den selv enda, men hørt igjennom flere foredrag om fordypningsmner hvor den har vært en av bøkene.

Sitat

Ingrid og Jan har vært gift i et kvart århundre og bor med to sønner i en villa på Nordstrand. Guttene er store nok til å regnes som voksne, men oppfører seg som hotellgjester. For Ingrid har både familielivet og læreryrket mistet glansen. Jan, derimot, får opprykk til avdelingsdirektør i departementet og blir overmannet av en ny og energisk giv. Og av den langt yngre rådgiveren Hanne, som er i ferd med å bli akterutseilt på familiefronten. Det er på tide å ta grep. «Nei og atter nei» er en skarp, morsom og ubehagelig roman om kjernefamiliens kår i et samfunn hvor øyeblikkets lyst er den edleste ledestjerne og ingenting er så drøyt at det ikke kan forsvares med individets trang til frihet.

 
 
 

https://www.ark.no/boker/Nina-Lykke-Nei-og-atter-nei-9788249515929

 

Skjønner godt at du vil ha friplassen din for deg selv! Det er så viktig å verne om sånt, for å holde hodet over vannet! :klem:

Usj, nei, jeg skulle ønske jeg hadde noen gode råd. :sukk:

Håper dere finner ut av det! :kose:

Endret av Verdande
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Diddles :hjerte: Sett utenfra henger jo alt veldig logisk sammen. Det er forståelig at du nå, som det begynner å bli plass til litt mer Diddles igjen og ikke bare mamma, har tanker og følelser knyttet både til det som har vært og det som er. Det er helt forståelig (og veldig lurt tror jeg) at du fokuserer på å gjøre ting som gjør deg bra, og deg glad, for som du sier - uten at du har det i deg selv hjelper det lite om andre gjør sitt beste. Jeg tenker også at det er forståelig at han plutselig har blitt mer sjalu og usikker, selv om det selvfølgelig ikke er greit å fotfølge deg. Endringer i deg påvirker også han, og for de fleste (og særlig mennesker uten et trygt ståsted i seg selv) vil jo endringer hos partner virke inn - enten man blir litt usikker, utrygg eller bare mer glad. Altså. Vi lever jo tett sammen og helt innfiltret i hverandres liv, så han merker det jo også når du tar grep og endringer i ditt eget. Uansett tenker jeg at dette er nok en fase dere må gjennom. Jobben dere gjorde den gangen ble jo på en måte avbrutt av graviditet og baby, hvis ikke kan det hende den fasen du og dere er i nå hadde vært overstått for lenge siden. Nå er det tid og mulighet til å ta opp tråden igjen, og jeg tenker at det er helt nødvendig. Man kommer ikke over den typen svik og livskrise sånn uten videre (kanskje man egentlig aldri kommer helt over det), veien må jo liksom gås uansett ...

For øvrig synes jeg ikke det er OK at han sender sånne meldinger til en annen dame, uansett om de er relativt uskyldige. For det første er det helt upassende når man er i et forhold selv, for det andre, med deres historie, bør det være totalt uaktuelt for han å putte inn et eneste hjerte i en melding til en annen dame enn deg eller nære kvinnelige slektninger. 

 

Til sist - STOR klem. Du er en tøffing :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

På 15.3.2018 den 9.12, Verdande skrev:

Ai, det er såpass, ja!

Da treffer kanskje boka litt for nært! En del av plottet er at mannen innleder et forhold til en yngre kollega. Har ikke lest den selv enda, men hørt igjennom flere foredrag om fordypningsmner hvor den har vært en av bøkene.

Skjønner godt at du vil ha friplassen din for deg selv! Det er så viktig å verne om sånt, for å holde hodet over vannet! 

Usj, nei, jeg skulle ønske jeg hadde noen gode råd. 

Håper dere finner ut av det! 

Det er såpass ja..and there is more, du fikk den snille kortversjonen :fnise: Jeg tror jeg skal skygge unna akkurat den boka, det høres definitiv ut som den treffer litt for nært ja..selv om jeg må innrømme jeg er nysgjerrig! Det kalles vel selvpining å utsette seg for en sånn bok når jeg står til knes i denne suppa :hoho: 

Friplassen min forblir foreløpig min, han er noe snurt er han - men hei..det får han tåle! Han kan gå tur, eller sykle på den dritdyrt sykkelen han kjøpte og parkerte i kjelleren..whatever, bare la friplassen min forbli min!! :snurt: Det er sant det du sier, jeg trenger det stedet for å holde hodet over vannet nå! 

Gode råd er ikke enkelt å gi i sånne situasjoner, det er bare godt å få tømt utav seg gruff med jevne mellomrom...så å vite at noen er der ute og leser og prøver å forstå..det er en form for trøst i det også :hjerte: Så takk! Vi håper også vi finner utav det........

På 19.3.2018 den 10.05, lille_frosk skrev:

@Diddles :hjerte: Sett utenfra henger jo alt veldig logisk sammen. Det er forståelig at du nå, som det begynner å bli plass til litt mer Diddles igjen og ikke bare mamma, har tanker og følelser knyttet både til det som har vært og det som er. Det er helt forståelig (og veldig lurt tror jeg) at du fokuserer på å gjøre ting som gjør deg bra, og deg glad, for som du sier - uten at du har det i deg selv hjelper det lite om andre gjør sitt beste. Jeg tenker også at det er forståelig at han plutselig har blitt mer sjalu og usikker, selv om det selvfølgelig ikke er greit å fotfølge deg. Endringer i deg påvirker også han, og for de fleste (og særlig mennesker uten et trygt ståsted i seg selv) vil jo endringer hos partner virke inn - enten man blir litt usikker, utrygg eller bare mer glad. Altså. Vi lever jo tett sammen og helt innfiltret i hverandres liv, så han merker det jo også når du tar grep og endringer i ditt eget. Uansett tenker jeg at dette er nok en fase dere må gjennom. Jobben dere gjorde den gangen ble jo på en måte avbrutt av graviditet og baby, hvis ikke kan det hende den fasen du og dere er i nå hadde vært overstått for lenge siden. Nå er det tid og mulighet til å ta opp tråden igjen, og jeg tenker at det er helt nødvendig. Man kommer ikke over den typen svik og livskrise sånn uten videre (kanskje man egentlig aldri kommer helt over det), veien må jo liksom gås uansett ...

For øvrig synes jeg ikke det er OK at han sender sånne meldinger til en annen dame, uansett om de er relativt uskyldige. For det første er det helt upassende når man er i et forhold selv, for det andre, med deres historie, bør det være totalt uaktuelt for han å putte inn et eneste hjerte i en melding til en annen dame enn deg eller nære kvinnelige slektninger. 

 

Til sist - STOR klem. Du er en tøffing :hjerte:

Dere er bare så inderlig gode, skulle ønske jeg kunne knuseklemme dere!! At man kan bli så glad i noen man egentlig ikke kjenner :sjenert: @lille_frosk, du er bare en av disse som jeg er så veldig glad i :klemmer: 

Du har jo selvsagt helt rett i det du skriver!! Jeg også skjønner at dette kjennes skummelt og vanskelig ut for ham, og spesielt fordi han er en av de som ikke har noe trygt ståsted i seg selv..klart det virker farlig at jeg plutselig skal gjøre meg selv lykkelig og ha en masse med egentid, mens det han mener vi trenger er enda mer tid sammen!! Jeg rygger jo nesten når han sier han vil vi skal gjøre ting bare vi to..ut på date liksom, jeg vil grine!! Og igår, når han plutselig ville være med å gå tur på kvelden der, invaderte egentiden min..jeg var SÅ sur!! Forsøkte å si fra på en fin måte at jeg trengte å være litt for meg selv, men jeg orket ikke valpeblikket, så jeg ga meg - om enn noe motvillig! Føler meg så stygg :grine: Det går bedre med ungene rundt oss..da er det fint, jeg kjenner vi slapper av og kan le og nyte tid sammen...Jeg er nok bare ikke helt klar for det han har å tilby enda, selv om jeg vet jeg må slippe ham mer til for å finne ut av ting, men jeg er sint og redd og lei meg og..føler meg ødelagt! Work in progress, jeg prøver å gjøre noe med det da..!! Passer på å få nok søvn, har kuttet ut mest mulig sukker, trener og soler meg, er sosial, har tid for meg selv..men om det hjelper? :vetikke: Jeg er kanskje litt lettere til sinns enn jeg var for 14 dager siden, det må jo ses på som et skritt i riktig retning :hjerte: Jeg er bare i tillegg velsignet med litt utålmodighet og vil jo helst at ting skal være bra i forrige uke liksom :ler: så blir jeg frustrert da, for at det ikke blir resultater kjappere - når jeg gjør alle de rette tingene :sjenert: 

Anyhow, kveld er det spinning igjen - det blir godt :hjerte: Denne uka er så mye roligere på den fronten enn det har vært på lenge, og jeg føler meg nesten lat som ikke har vært på senteret hver dag :hoho: Ikke var jeg der i helga, og ikke igår..det føles som en evighet siden mandag, også er det bare onsdag idag :skratte: Lurer litt på hvordan jeg skal overleve påsken...da er timene mine tatt av planen både onsdag kveld, fredag morgen og mandag formiddag :daane:Mulig det er åpningen jeg trenger for å komme igang med styrketrening?!?! Let`s hope, for det er sårt trengt!!! 

Nå skal jeg brette noen klær, sånn at det ser ut som jeg har gjort noe annet enn å sitte med hendene i fanget hele dagen :sjenert:

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Se hun reiser alene..til sol og varme, i en uke..bare jeg, meg og megselv :hakeslepp:  Er på vei nå... Oppdaterer dere når jeg har funnet plassen min i den digre dobbeltsenga jeg har betalt 1000 kr ekstra for å disponere alene :tunge1: #diddlesgjørtinghunikkekan

Endret av Diddles
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unner deg det såå mye (og misunner deg det litt) - det høres helt nydelig ut!!!! Jeg hadde lest og sovet og vært varm. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Annonse

  • 2 uker senere...

Long time, no see - og veldig VELDIG mye har skjedd siden sist............Turen alene til Tyrkia var så fin :hjerte: Jeg spiste, sov, leste bøker, solte meg, flørtet litt med hotte tyrkiske bartendere, trente, shoppet litt og nøyt alenetid! Det var intet annet enn magisk, og jeg anbefaler det virkelig på det sterkeste!!! At JEG skulle finne på noe sånt, reise helt alene - det hadde jeg aldri trodd..og at det i tillegg gav mersmak?! Trodde DET enda mindre :ler: De første 4 dagene fant jeg fullstendig roen, skuldrene senket seg, matlysten var tilbake og alt var bare fint..de siste 3 dagene kom stresset snikende tilbake inn i kroppen, jeg grudde meg til å reise hjem igjen - og avgjørelsen var et faktum; sånn som dette verken kan eller vil jeg ha det! Så da det tikket inn en melding på mobilen om at leiligheten jeg ønsket meg var ledig for utleige allikevel, så var valget enkelt..jeg slo til :overrasket:

Å komme hjem etter en uke vekke fra ungene, armene deres rundt halsen og gleden deres over å se meg igjen var helt nydelig!! Jeg savnet dem selvfølgelig mens jeg var borte, men den alenetiden var så sårt tiltrengt - det gikk egentlig over ALL forventning! De var dessuten hjemme sammen med pappaen sin, så de hadde det trygt og godt :hjerte: 

Så ja..uten å gå altfor dypt inn i reaksjoner til mann og barn når jeg fortalte at avgjørelsen var tatt - så har jeg altså flytta ut! Dette er 3. uka mi der borte, 3 minutter å gå fra huset hans - veldig greit! Ungene er en uke hos meg og en uke hos pappaen sin, jeg er med de hver dag foreløpig! De ukene de er hos ham kommer jeg bort i huset og er der fra 7-16.30..Jeg trives veldig godt, har nå det meste av møbler og inventar på plass og begynner å ligne så smått på et hjem :hjerte: Jeg er velsignet med HELT fantastiske venner og god familie, så alene trenger jeg ikke å være om jeg ikke ønsker det...nå i starten tenker jeg at jeg ikke trenger å pushe meg selv så veldig på det området, så de ukene jeg ikke har kidsa hos meg så sørger jeg for å ha greit med planer! Ikke sånn at jeg ikke er alene i det hele tatt, men nok til at jeg ikke kjenner på at jeg er veldig ensom :sjenert: Jeg vet at jeg må lære meg å trives i eget selskap, men babysteps her er altså foreskrevet av lege og psykiatrisk sykepleier :ler: Dagene går veldig opp og ned, det hele er en massiv sorgprosess og det er langt fra en dans på roser...men en ting er sikkert; at jeg er trygg på at jeg har tatt den rette avgjørelsen for min egen del! Dette kjennes rett ut..jeg er ferdig! 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diddlesen min. Jeg klarte ikke å finne igjen meldingen i innboksen på insta (jeg hater den PM-saken der), så jeg fikk aldri svart deg. Men jeg har tenkt masse på deg. Du er modig som tør å ta den riktige, men så vanskelige, avgjørelsen. Jeg tror dette blir veldig bra etter hvert, men det er klart det kommer til å ta tid. :hjerte: Godt å høre at du har et nettverk rundt deg som passer på, og at du har lege og sykepleier du kan snakke med. Dette er jo egentlig "bare" et nytt steg i en årelang livskrise tenker jeg. 

Du ass! Jeg håper sommeren gir deg masse påfyll av gode ting!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Så godt å "høre" fra deg!

Du gjorde rett i å reise bort en stund tror jeg, og selv om du tok ett vanskelig valk er jeg glad for å lese at du føler deg trygg på at det var det riktige.

Du er tøff! :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Verdande

:klemmer: 

Du er råtøff, og sterk! Jeg har aldri møtt deg, bare først stalket deg her og så fulgt deg mer åpent. Men guri, jeg beundrer deg, altså! Man klarer det man må, og det er du et bevis på! :hjerte: (jeg håper dette hørtes mindre stalker-aktig ut enn jeg leste det som nå - det er bare positivt ment :ler: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
På 12.6.2018 den 10.04, lille_frosk skrev:

Diddlesen min. Jeg klarte ikke å finne igjen meldingen i innboksen på insta (jeg hater den PM-saken der), så jeg fikk aldri svart deg. Men jeg har tenkt masse på deg. Du er modig som tør å ta den riktige, men så vanskelige, avgjørelsen. Jeg tror dette blir veldig bra etter hvert, men det er klart det kommer til å ta tid. :hjerte: Godt å høre at du har et nettverk rundt deg som passer på, og at du har lege og sykepleier du kan snakke med. Dette er jo egentlig "bare" et nytt steg i en årelang livskrise tenker jeg. 

Du ass! Jeg håper sommeren gir deg masse påfyll av gode ting!

 

På 12.6.2018 den 18.37, Monstrum skrev:

Så godt å "høre" fra deg!

Du gjorde rett i å reise bort en stund tror jeg, og selv om du tok ett vanskelig valk er jeg glad for å lese at du føler deg trygg på at det var det riktige.

Du er tøff! :hjerte:

 

På 13.6.2018 den 12.14, ^^Belle^^ skrev:

:hjerte:

 

 

På 23.6.2018 den 19.56, Gjest Verdande skrev:

:klemmer: 

Du er råtøff, og sterk! Jeg har aldri møtt deg, bare først stalket deg her og så fulgt deg mer åpent. Men guri, jeg beundrer deg, altså! Man klarer det man må, og det er du et bevis på! :hjerte: (jeg håper dette hørtes mindre stalker-aktig ut enn jeg leste det som nå - det er bare positivt ment :ler: )

Hei fine jenter, long time no see :sjenert: Tusen takk for klemmer, hjerter og fine ord, det betyr masse :klemmer:Jeg har vært innom og lest litt her og der, holder meg oppdatert sånn noenlunde :hjerte: 

Dagene tusler og går slæsj flyr avsted - siden sist har Liten vært to uker på ferie med pappaen sin og Storesøster, mens Lillebror og jeg var hjemme..det var tungt å være uten Liten så lenge, jeg savnet henne noe helt fryktelig - men så var det desto bedre å få henne hjem igjen :strix: Hun er seg selv på godt og vondt, som hun alltid har vært - glad, sint og lei seg i en salig symfoni! Hun synes det er kjempevanskelig at jeg har flytta ut, og nettopp fordi det er jeg som har flytta er det meg hun er sint på..jeg skjønner at det er sånn det må være, vi kan ikke fortelle henne grunnen til at det ble slutt - men det er tungt å ta imot sinnet hennes uten å kunne forklare mer enn at noen ganger skjer sånne ting - at voksne ikke vil være kjærester lenger, og fordi det ikke er mitt hus er det jeg som flytter...jeg vet det vil gå seg til, med tid og stunder! Hun liker heller ikke at vi bor i noen andre sitt hus, i en kjeller...leiligheten er veldig koselig, lys og fin - men hun har ikke eget rom, de kan ikke bare løpe rett ut å leke pga trafikken, og hun føler seg nok ikke hjemme siden det er i noen andre sitt hus! Igår kunne jeg endelig fortelle henne at vi skal kjøpe vårt eget hjem - og hun ble så glad :hoppe: Eldstemann skal selge leiligheten sin, 10 minutter å gå fra huset til pappaen - og den skal vi (forhåpentligvis) kjøpe!! Da har de hvert sitt rom igjen, vi får egen uteplass og ingen trafikk rett utenfor døra!! DET må jo bli bra!?! Foreldrene mine er helt fantastiske, stiller opp hundre tusen prosent og hjelper med alt fra å være med ungene til det økonomiske..uten dem hadde dette aldri gått!! Igår tikket det inn en melding fra mamma om at de ville gå inn med en sum i leiligheten også, så nå har jeg en ganske bra egenkapital :nigo: Håper håper håper at banken innvilger lån til meg imorgen, det hadde vært så godt å vite at vi har noe som er vårt eget :hjerte:

Lillebror skjønner (heldigvis) ikke så mye av hele greia, og har derfor foreløpig ikke hatt noe særlig reaksjon..han savner pappaen sin den uka de er hos meg, men ellers virker han fornøyd og glad! Denne uka er de hos pappaen sin, og da er jeg jo der borte sammen med dem til han kommer hjem fra jobb, så jeg er heldig sånn sett som får se dem og være med dem stort sett hver dag :hjerte: Det vil jo endre seg til høsten, jeg begynner nemlig på jobb i full stilling fra 1. september :daane:Snakk om omstilling, jeg kommer til å få sjokk :hoho:Her har jeg "gått hjemme og dillet" i en og en halv evighet, og før det igjen jobbet jeg jo bare 60 % :sjenert: Men det blir sikkert godt også..mindre tid til å gruble og analysere..og setter sikkert enda større pris på tiden jeg og ungene har sammen! Jeg kjenner jo jeg er klar på en måte, jeg trenger noe mer å henge fingrene i enn husarbeid og å løpe etter Lillebror ;) Det som er synd er at jeg mister instruktørtimene mine på treningssenteret, jeg fortsetter selvsagt - er med på helgerulleringen og stepper inn på vikartimer når jeg kan, men jeg mister de faste timene mine siden de jo har vært på morgen og formiddag..men altså, man kan ikke få alt her i livet heller :tunge1: Håper de klarer å trylle frem en ettermiddag/kveldstime til meg.............

Som om det ikke var nok med samlivsbrudd og alt som ligger rundt det, så mistet vi en klubbvenninne i forrige uke..hun valgte å forlate denne verdenen selv :grine: Det var ikke helt uventa, dette har hun forsøkt på før - men da på en måte som var mindre brutalt enn denne gangen..denne gangen ville hun tydeligvis være sikker på at det funka..og det gjorde det jo! Tilbake sitter 3 barn uten mamma og en haug med familie og venner som savner henne noe helt forferdelig :sukk: For en vakker blomst av et menneske hun var, hun har satt enorme spor i livene våre - og vi har MYE å lære av henne :hjerte: Minnestunden var på søndag, det var så fint å se at hun hadde fått fred..på fredag blir det begravelse, det blir nok en tung og vond dag - men forhåpentligvis en fin og fargerik avskjed med et glitrende vakkert menneske!! 

Nå har begge kidsa dusja og regnet pøser (endelig) ned utenfor - det trengtes en skikkelig rotbløyte!!!! Hvis alt klaffer slik jeg håper så reiser jeg til sørlandet med en god venninne og ungene hennes etter begravelsen på fredag og blir til mandag..vi skal bare kose oss, slappe av, shoppe litt og kanskje gå noen toppturer..kjenner det er godt å ha noe å se frem mot :hjerte: 

Ha en fin tirsdag om du stikker innom :klemmer: 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...