Skjønner ingenting

[AnonymBruker]

I fjor sommer holdt jeg på med en gutt, men så kom det en annen jente og nå er de sammen. Jeg likte han utrolig godt og fikk psykiske problemer. Selvtilitten min sank, jeg ble dårligere på skolen, gråt meg til søvne og det hente at jeg kuttet meg. Hun han ble sammen med slettet meg og blokkerte meg fra facebooken hans og da ble det egentlig litt lettere for meg. Men da jeg nesten var over han bjynte han å tekste med meg. Han sa til bestevennen min at han angret og at det var det dummeste valget han hadde gjort. I begyndelsen var jeg bare frekk og sur mot han, men til slutt klarte han å overbevise meg og følesene mine for han ble bare sterkere og sterkere. Han sa han måtte snakke med meg om noe, vi avtalte hvor og når vi skulle møtest men den dagen sluttet han å svare på meldingene mine. Han møtte heller ikke opp. Jeg ble veldig lei meg å måtte komme over han på nytt. Det var ikke like vanskelig denne gangen. Ikke mer enn en måne etterpå begynte han å sende meg meldinger igjen. Jeg svarte han frekkt, men han sluttet ikke av den grunn. 16 mai såg jeg han sammen med kjærsten. Vi hater hverandre mer en noe annent og vi har vert i slosskamp og mange krangeler. Han så mye og ofte på meg men jeg oversåg han. Han prøvde å ringe meg men jeg svarte ikke. Så ringte han venninda mi og da måtte jeg snakke med han. Men det var ikke bra nok for han å snakke i telefonen, han måtte møte meg. Jeg tenkte det var greit å bare finne ut hva han ville, venninda mi ble med å møte han men jeg måtte snakke med han alene. Han sa han likte meg og ville ha meg tilbake, han sa at alt var mye bedre når det var meg og han å at det ikke var mye og bekymre seg over da. men jeg svarte enkelt og greit " så når hun ikke er bra nokk for deg mer skal du bare komme tilbake da?" Da svarte han at det var en stor feil og at han ikke liker henne mer, så ringte han til henne å slo opp. Han sa så mange fine ting til meg at jeg nesten bare måtte smile. Så kyssa han meg! når han gjorde det føltes det som om det var da vi holdt på og alt var så perfekt. Så jeg ga han en sjangse til. Så følgte han meg hjem, det var så hærlig å vere sammen med han igjen. Men dagen etterpå fikk jeg høre at han hadde vert med kjærsten igjen.. jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.. Jeg er så glad i han å savner han så mye!! Jeg vil bare at alt skal vere som før da det var meg og han. Hva burde jeg gjøre?..

[o..o]

Jeg vet ikke hva du burde gjøre. Jeg synes ikke han høres hyggelig ut om han holder på med to samtidig. Men kan hende er det en missforståelse. Han prøver muligens å ordne opp med kjæresten før han innleder noe med deg? Men hva vil du risikere. For å fortsette med han er en stor risk og det kan hende du blir såra. Hvis du velger å gå videre med ham vil jeg råde deg til å snakke ordenlig med ha om det. Hva han føler og vil og hva du føler og vil og hvordan han skal gjøre det med kjæresten. For dette kan fort bli komlisert.

Hvis jeg var deg, ung og forelket, ville jeg nok prøvd. Jeg ville kanskje sendt en melig og spurt om det med kjæresten hans og si at jeg ikke vet hvor jeg har ham.

Håper det ordner seg!

[Tullepia]

I fjor sommer holdt jeg på med en gutt, men så kom det en annen jente og nå er de sammen. Jeg likte han utrolig godt og fikk psykiske problemer. Selvtilitten min sank, jeg ble dårligere på skolen, gråt meg til søvne og det hente at jeg kuttet meg. Hun han ble sammen med slettet meg og blokkerte meg fra facebooken hans og da ble det egentlig litt lettere for meg. Men da jeg nesten var over han bjynte han å tekste med meg. Han sa til bestevennen min at han angret og at det var det dummeste valget han hadde gjort. I begyndelsen var jeg bare frekk og sur mot han, men til slutt klarte han å overbevise meg og følesene mine for han ble bare sterkere og sterkere. Han sa han måtte snakke med meg om noe, vi avtalte hvor og når vi skulle møtest men den dagen sluttet han å svare på meldingene mine. Han møtte heller ikke opp. Jeg ble veldig lei meg å måtte komme over han på nytt. Det var ikke like vanskelig denne gangen. Ikke mer enn en måne etterpå begynte han å sende meg meldinger igjen. Jeg svarte han frekkt, men han sluttet ikke av den grunn. 16 mai såg jeg han sammen med kjærsten. Vi hater hverandre mer en noe annent og vi har vert i slosskamp og mange krangeler. Han så mye og ofte på meg men jeg oversåg han. Han prøvde å ringe meg men jeg svarte ikke. Så ringte han venninda mi og da måtte jeg snakke med han. Men det var ikke bra nok for han å snakke i telefonen, han måtte møte meg. Jeg tenkte det var greit å bare finne ut hva han ville, venninda mi ble med å møte han men jeg måtte snakke med han alene. Han sa han likte meg og ville ha meg tilbake, han sa at alt var mye bedre når det var meg og han å at det ikke var mye og bekymre seg over da. men jeg svarte enkelt og greit " så når hun ikke er bra nokk for deg mer skal du bare komme tilbake da?" Da svarte han at det var en stor feil og at han ikke liker henne mer, så ringte han til henne å slo opp. Han sa så mange fine ting til meg at jeg nesten bare måtte smile. Så kyssa han meg! når han gjorde det føltes det som om det var da vi holdt på og alt var så perfekt. Så jeg ga han en sjangse til. Så følgte han meg hjem, det var så hærlig å vere sammen med han igjen. Men dagen etterpå fikk jeg høre at han hadde vert med kjærsten igjen.. jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.. Jeg er så glad i han å savner han så mye!! Jeg vil bare at alt skal vere som før da det var meg og han. Hva burde jeg gjøre?..

Det er bemerkelsesverdig at du beskriver forholdet ditt til denne gutten som en du "holdt på med". Var han ikke mer? Var dere ikke kjærester? Kanskje han ikke trodde dere var eksklusive? Kanskje han trodde han kunne komme tilbake til deg når han kjedet seg med kjæresten? Hvem vet?

Han høres ut som en drittstøvel, du burde bare glemme ham og heller arbeide med å bli glad i deg selv. Ikke ha sex med det samme du treffer en gutt, ikke før du stoler på ham. Det er ikke denne guttens oppmerksomhet mot deg (eller andre menneskers oppmerksomhet mot deg) som skal være det som styrer selvtilliten og kjærligheten du har til deg selv. Den kjærligheten må du finne i ditt indre. Du er verdt noe i deg selv.