Lille skatten vår <3

[Knøtteliten]

gratulerer med graviditeten

Jeg er også gravid med min første, og blir spennende å følge noen som ikke er så langt unna meg selv Er en liten mnd etter deg da, 6+4 i dag. Håper bare lille spiren holder ut et langt svangerskap

Takk i lige måde måtte spirene klore seg fast helt til terminen og komme ut friske og raske!

Meld deg inn i terminklubben vår for november og desemberbarn! Vi har allerede begynt på en liten tippeliste Alle tror det er utenom meg som tror det blir . Men så lenge det blir så tror jeg vi er fornøyde

Har gjort det nå ja jeg bryr meg ikke om kjønnet jeg heller, bare babyen kommer - og har det bra når den kommer

[Knøtteliten]

Om jeg ikke har gravidmage enda, har jeg i alle fall lagt på meg såppas over magen at jeg har kun én dongeribukse som passer Jeg fikk søern ikke igjen knappen på noen av de andre jeg hadde i dag da jeg skulle på jobb Reddningen ble en gammel jeans som alltid har vært for stor, og dermed ikke brukt. Nå passa'n, gitt! Jeg hadde vel gått opp ca 4 kg da jeg var til første kontroll i uke 8, men nå er det nok sikkert enda et par kg (har ikke vekt i hus, så aner ikke ). Men jeg klager ikke jeg har endel å gå på før jeg blir dryg over baken - så jeg tar kiloene med knusende ro eneste er at jeg må på buksehandel..... kan ikke laffe i joggebukse i riktig alle anledninger heller! Da blir det vel folkesnakk

[sunflower87]

Jeg kjenner til det med buksemangel! Man er jo også rimelig oppblåst i første trimester ofte, så det spiller nok inn det og. Jeg sluttet vel å gå i mine normale dongeribukser rundt uke 8 jeg. Det var skikkelig ubehagelig å ha noe stramt rundt magen, så jeg alffa rundt i joggebukser til den store gullmedaljen jeg Den dagen jeg endelig kunne gå med mammabukser uten at strikken la seg som en ball rundt magen var den dagen jeg så noenlunde anstendig ut igjen, og ikke som et tjafsent dagenderpå-monster

[Neala]

Jeg måtte pakke bort dongeribuksene mine rimelig kjapt... Da gikk det i tights til hun var født

[Knøtteliten]

Jeg vil slå et slag for tights'en og priser meg lykkelig for at det er 'på moten', slik at det er både greit og få tak i og å gå i

Ellers er jeg snaaaart 11 uker på vei og symptomene er ikke-eksisterende... *litt bekymret* (jeg tisser fortsatt omtrent annenhver time da, hvis dette kan regnes som et symptom..og har null overskudd/er trett. Men jeg synes jeg kunne begynt å kjenne litt sånne stikkinger og rivinger og spreng som konkrete tegn på at livmora vokser snart..? )

[sunflower87]

Du har jo symptomer da kjære deg Jeg var så trøtt hele 1 trimester at det er utrolig at jeg fikk jobbet noe eller gjort noe annet enn å sove i det hele tatt. Jeg hadde noe murringer, men det er jo veldig individuelt. Og hyppig tissing kan uten tvil krysses av som et symptom

Også må vi ha en liten for snaaaart 11 uker

[Knøtteliten]

11 uker

Er det normalt å få akutt dårlig kondis eller?

Jeg har en jobb som ikke akkurat er så stillesittene, og jeg verker etter å sette meg ned heeeele tiden merker jeg :gjeiper: Jeg går fra A til B også setter jeg meg automatisk på nærmeste mulige plass, samme hva det er nesten - ser jo sikkert skikkelig giddesløs ut for omgivelsene og skal jeg gå en lengre etappe/motbakker så tenker jeg "bah...guuuuud så slitsomt" hehe.. ser for meg at det henger sammen med lite overskudd og behovet for søvn, og at det er normalt..trøster meg med det i alle fall

Endret 23. mai 2011 av Knøtteliten

[Knøtteliten]

Du har jo symptomer da kjære deg Jeg var så trøtt hele 1 trimester at det er utrolig at jeg fikk jobbet noe eller gjort noe annet enn å sove i det hele tatt. Jeg hadde noe murringer, men det er jo veldig individuelt. Og hyppig tissing kan uten tvil krysses av som et symptom

Også må vi ha en liten for snaaaart 11 uker

Ja, det er mulig det går under symptomer er bare litt paranoid for tiden. Nærmer seg tidlig UL og skrekken er å komme dit og høre at det ikke er liv lengre *klump i halsen bare ved tanken*

Så et tegn på at ting faktisk vokser inni der hadde vært kjærkomment.

[silverdoe]

Eg trur ALLE er redd for at det ikkje er liv der! Men som oftast så viser det seg at det er det likevel Men du skal ha ul snart ja? Då blir du nok beroliga Eg syns det var veldig fint å få sjå at alt var som det skulle, då kunne eg glede meg litt meir

Eg kjenner det stikk litt no og då, men ellers så passar eg fint dei gamle buksene mine og sånn (har tatt av meg 4,5 kg fram til no, veke 14), så magen har ikkje begynt å komme for min del! Dvs. eg har tjukk mage frå før av, så det tek vel litt tid før babymagen dukkar opp Så alle har forskjellig grad av symptom, og eg er SIKKER på at du har eit vakkert knøtt inne i magen din, som veks og trivast

[Knøtteliten]

Takk, Silverdoe - så søt du er Satser på at jeg har et like vakkert, sprell levende knøtt inni der som du Virker som denne skrekken er innebygd i alle kommende mødre

Hjaaaaa jeg skal på UL førstkommende onsdag Den 1.juni. Jeg gleder meg så fælt (les:gruegleder meg/ekstreeemt utolmodig) at jeg får knapt til å konsentere meg eller sove om natta lenger Heldigvis blir samboer med, han tror han skal klare å få seg fri fra jobben. (For det ER nå et styr dette hemmelighetskremmeriet også ingen andre enn oss som vet det enda, og vi akter ikke å la kollegaer osv få nyss i det før familien får vite det, etter UL. Jeg måtte imidlertid ut med hva jeg skulle for å få permisjon fra jobb, men det holdt med "jeg skal på sykehuset". Fikk et nysgjerrig og medfølende/usikkert blikk fra sjef og avdelingsleder da, gitt -men de får nå bare lure seg på litt til! )

Finnes ikke babymage på meg heller enda. Bare generelt lagt på meg litt. Noe jeg ikke klager over, siden jeg fortsatt er tynn som ei flis Regner med magen bare buuuuler ut når den først kommer på meg da Klarer ikke å kjenne livmoren over symfysen enda heller jeg...tror jeg (er vanskelig å vite om det er livmor?? Er jo noe inni der rundt det området, men kan jo godt være blæra eller noe annet som er presset oppover). Klemmer ganske hardt og det er fortsatt ikke noen tydelig bul inni der i alle fall.. Kjenner du noe til livmora di da, Silverdoe? Du ligger jo 3 uker forran meg i løypa Lurer fælt på når den kommer..hehe. Er vel individuelt det også, men! Sånn som det meste som angår graviditet

Endret 26. mai 2011 av Knøtteliten

[Knøtteliten]

Åh! Glemte å nevne at jeg har fått innkalling til ordinær UL også. 25.juli

Da er jeg ifølge menstermin akkurat 20 uker på vei..tenkte det var litt sent jeg? har liksom inntrykk av at "alle" er mellom uke 17 og 19 rundt meg. Men men! Er nå bare praktisk å vente til uke 20 sånn i forhold til en ferietur vi skal på, så da er det jo egentlig bare greit

Endret 26. mai 2011 av Knøtteliten

[silverdoe]

Gratulerer med innkalling til ordinær ul! Eg skal 20. juni, og er også spent! (Sjølv om eg har vore på ul før ) Kjem til å vere rundt veke 18 når eg skal på ul..og det er jo mellom 17 og 20 som er vanleg, sjølv om det høyres så seint ut med 20..Det er liksom "alle andre" som får kome inn så mykje tidlegare, hehe Vil de vite kjønn? Eg trur vi vil vite.. Eg har ingen følelse endå, av kva eg trur det blir.. Eg er fornøgd berre ungen er frisk!

Eg kjenner ikkje så mykje til livmora mi endå, men som sagt så er eg godt polstra Og så tør ikkje eg å trykke så hardt heller, er redd for å øydeleggje noko der inne, hehe Men er øm viss eg trykker, så eg reknar med det er livmora eg treffer på då Den er der, i alle fall! Eg syns eg har blitt "hardere" der nede no den siste veka, så det er vel kanskje eit teikn på at livmora har kome litt lenger opp Satser på det!

[Knøtteliten]

Jeg vil vite kjønn ja hadde dødd av nysgjerrighet om jeg skulle vente til fødsel tror jeg.... (får bare inderlig håpe på at de ser det på ultralyden da ) Ikke fordi kjønnet har noe å si i seg selv, jeg har akkurat like mye lyst på begge kjønn men fordi nysgjerrigheten, som sagt, hadde kommet til å tatt knekken på meg samboer tror jeg ikke har noe spesielt ønske om hverken å vite eller ikke vite. Han har ikke anlegg for et snev av nysgjerrighet i sin kropp, og jeg tviler sterkt på at han kommer til å utvikle noen mening om å få vite det vs. å ikke få vite det :gjeiper: han er av typen som tar absolutt aaaaalt med knusende ro. Mens jeg kan være litt mer Så vi utfyller vel hverandre kan man si..hehe

[Gjest Delphina]

Nysgjerrighet tar knekken på de fleste for å si det sånn, med mindre man har planer om å ikke vite og å få en overraskelse. Jeg ville bare finne ut, holdt på å "dø" av nysgjerrighet. Jeg visste at barnet var friskt, så jeg lå rastløs og venta på at vi skulle mellom beina. Merkelig nok visste jeg at alt var bra, selv om jeg hadde vært full av nerver dagene før.

Håper forresten du har det bra

[Knøtteliten]

Takk skal du ha, jeg har det bare bra - håper det samme med deg

Jeg er litt full av nerver for tiden jeg og, men tenker at det sikkert er bra med ungen (å tenke noe annet ville jo vært tortur, forresten..). Gleder meg bare innmarri til å kunne senke skuldrene heeelt ned onsdags kveld, i viten om at lille gompen har det fint der inne

God fredagskveld! Her er det litt kos med før sengetid

[Neala]

Skal du på UL på onsdag?

[Gjest Delphina]

Det går bra med meg Litt sliten.

Skjønner godt at du er full av nerver, men det går så bra så. Skjønner veldig godt hvordan du har det akkurat nå, sånn før UL, var selv ganske full av nerver før jg så gulljenta. Så, kommer til å tenke på deg, og gleder meg til å høre hvordan det har gått på UL!

[Knøtteliten]

Skal du på UL på onsdag?

Hjaaaaa, det skal jeg *glede seg massemasse*

Det går bra med meg Litt sliten.

Skjønner godt at du er full av nerver, men det går så bra så. Skjønner veldig godt hvordan du har det akkurat nå, sånn før UL, var selv ganske full av nerver før jg så gulljenta. Så, kommer til å tenke på deg, og gleder meg til å høre hvordan det har gått på UL!

Skal oppdatere her hvordan det gikk forhåpentligvis kan jeg si: DEN SPRELLA OG HJERTET SLO

Jeg sa det til mamma (og pappa seff, de er jo "ett" ) i dag forresten. De ble sååååå glad da akkurat som forventet, det blir deres første barnebarn og de har lenge vært i besteforeldre-modus

Og når mamma fortalte meg at hun hadde så godt som null symptomer i sine svangerskap, ble jeg meeeget beroliget. Hun var bittelitt kvalm tidlig og tett i nesa, men ellers hverken trett eller noe som helst! Hadde dilla på epler, men det var det eneste liksom. Så hun mente jeg skulle ta det helt med ro. Og det er så rart med det: når en mamma sier det, så er det liksom sant da - mødre vet jo alt i hele verden og har alltid rett Føles i alle fall sånn når mamma beroliger meg

En annen ting mamma kunne fortelle var at hun hadde nesten ikke mage i sine svangerskap, så kanskje jeg slipper å bli en stranda hval hvis jeg arver henne hun hadde bare en søt liten hump på magen og slapp strevet med å føle seg tung og svær og framtung. Mange rundt henne (som ikke kjente henne så godt) fikk da hun kom trillende med barnevogn til og med for enten hadde de ikke lagt merke til at hun var gravid en gang, ellers så trodde de hun hadde fått aaaaalt for tidlig

Endret 28. mai 2011 av Knøtteliten

[Knøtteliten]

danser litt for 12 uker i dag

[sunflower87]

Hurra for 12 uker