Kollega forer meg

[AnonymBruker]

Hva skal man gjøre med kolleger som bare prøver å være hyggelige, og måten de gjør det på er å kreve at man spiser usunn mat i arbeidstiden?

Har en kollega som stadig vekk drikker brus, spiser sjokolade og annet godteri, kake, pizza og mye annet som jeg betrakter som usunt og ikke som "jobbmat". Det bryr jeg meg ikke om, for vedkommende kan leve så usunt som h*n vil for meg uten at jeg har noe med det å gjøre.

Men så kommer de gangene h*n prøver å skyve mat på meg!

Når det er noe h*n bare har kjøpt, som for eksempel sjokolade, takker jeg pent nei med mindre jeg faktisk får lyst på det som tilbys. Det er verre når det er kaker og andre ting som h*n selv har bakt. Jeg er for eksempel ikke noe glad i kake og det har jeg fortalt til vedkommende, men da får jeg bare beskjed om at "du liker sikkert denne!" eller andre argumenter som det er vanskelig å kontre på. Når fatet stikkes opp mot ansiktet mitt er det heller ikke så lett å si at jeg ikke har lyst på det, for da blir vedkommende småsnurt og lurer på om den ser så lite innbydende ut.

Hva gjør man i slike situasjoner? Jeg skjønner at insentivene med å gi bort mat kun er gode, men jeg prøver å spise sunt og trener for å gå ned i vekt og etter hvert begynne å konkurrere, og da er det ikke bare-bare å skulle putte i seg 500 kcal ekstra med sukker og annet faenskap opptil flere ganger i uka Det føles også unødvendig ettersom jeg da - for å fortsette vektreduksjonen - må enten trene lenger eller spise mindre god og næringsrik mat den dagen. Ikke har jeg lyst på "godsaker" tidlig på morgenen i ukedager heller, det hører jo helgen eller spesielle begivenheter til.

[yamyam]

Kan du ikke si noe slikt som at du ønsker å passe vekten og trener for å begynne og konkurrere og derfor kun spiser "slik" mat på lørdager (eller noe i den dur...)

[Fanta Exotic]

Minner meg om da jeg gikk 3. på VGS..

Jeg pleide å si rett ut at jeg slanker meg, og at jeg derfor ikke kan spise sånn.. Eller "Nei, takk.. Jeg spiser bare godteri o.l på lørdager, jeg " Og sånne ting, og jeg opplevde aldri at de ble fornærmet eller prøvde å dytte det over på meg da

[Gjest Spinell]

Av en eller annen grunn er "tåler ikke" omtrent det eneste gangbare argumentet for folk. At du enten

1. forsøker å holde et svært strengt kostholdsregime

2. ikke liker

eller

3. slanker deg

er sjelden bra nok.

En liten hvit løgn som at

"Du skjønner, jeg har ikke sagt dette til så mange, for det er så leit, men jeg blir så innmari fisete og løs i magen av for mye sukker/kaker/hvitt brød" sagt i fortrolighet med lav stemme kan derfor ha ønsket virkning

[MilliVanilli]

Av en eller annen grunn er "tåler ikke" omtrent det eneste gangbare argumentet for folk. At du enten

1. forsøker å holde et svært strengt kostholdsregime

2. ikke liker

eller

3. slanker deg

er sjelden bra nok.

En liten hvit løgn som at

"Du skjønner, jeg har ikke sagt dette til så mange, for det er så leit, men jeg blir så innmari fisete og løs i magen av for mye sukker/kaker/hvitt brød" sagt i fortrolighet med lav stemme kan derfor ha ønsket virkning

Hahahahaha!

[Gjest reebok]

"Åååå den så skikkelig god ut.... (ser tankefull ut)....men nei, jeg må stå over, må passe linjene nå som det snart er bikinisesong vettu!"

[Pingting]

Jeg likte Spinell sitt forslag! (eller noe som ligner, litt etter hva du føler deg komfortabel med...) Folk har det med å ta det der med mat veldig personlig, hvis du legger skylda på noe annet, så fjerner det liksom det elementet. Ikke er det noe vits i for personen å prøve å overtale deg heller. Hvit løgn javisst, men det ordner problemet uten at noen blir lei seg OG du får løst det en gang for alle. Om du bare fortsetter å si nei takk, så må du gjøre det hver gang.

[JumboJenny]

Jeg hadde nå bare sagt det som det var. Hvorfor skal man ikke kunne velge selv om man vil spise dritt, uten å måtte finne på en unnskyldning for at du ikke skal spise det?

Hadde sagt rett ut at de ser veldig gode ut, men for meg tillater jeg meg kun slikt på lørdagskvelden =)

[AnonymBruker]

Ta i mot et bittelite stykke og så spise kun en bit.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er svært slitsomt med mennesker som må prakke på meg deres usunne vaner, og pleier derfor å si at jeg faktisk ikke spiser slik mat hver dag, men kun i helger eller ved spesielle annledninger.

[AnonymBruker]

Jeg hadde nå bare sagt det som det var. Hvorfor skal man ikke kunne velge selv om man vil spise dritt, uten å måtte finne på en unnskyldning for at du ikke skal spise det?

Hadde sagt rett ut at de ser veldig gode ut, men for meg tillater jeg meg kun slikt på lørdagskvelden =)

Fordi, som du ser av startinnlegget, så er den personen ganske pågående. Det får være TS' sak å avgjøre selv hva hun vil, men personlig så ville jeg ikke giddi å bruke tid på å avvise noen som er masete igjen og igjen og som i tillegg blir snurt av det. Bortkasta energi, nå én liten setning løser hele problemet. Og trolig ikke forsurer arbeidsmiljøet heller.

[AnonymBruker]

Takk for responsen alle sammen, mange gode tips! Tror ikke jeg tør å bruke tipset til Spinell, da frykter jeg at jeg må forklare mer om hvordan det er og at personen sier det videre til flere andre...... Selv om det hadde vært veldig gøy. Jeg tror kanskje det kan gå bedre hvis jeg bare sier litt mer "strengt" at jeg bare spiser usunne ting på lørdag eller eventuelt i helger. Jeg har kanskje vært litt vag på det før, og da fått høre at man må jo kose seg litt! Jeg tror kanskje det er litt ekstra vanskelig å si nei og få gjennomslag for det fordi kollegaen min spiser usunt så ofte, og derfor føler seg litt angrepet hvis jeg ikke vil spise sånn - eventuelt at h*n kanskje ikke skjønner selv at det er usunt/dumt for kroppen å spise usunt hele uka.

TS

[AnonymBruker]

Hehe ja, det er ikke lett å få folk til å forstå når de skal gi seg.

-Jeg liker ikke slik kake

-Men det vet du ikke før du har smakt, ta et lite stykke!

-Jeg slanker meg

-Man må da kose seg litt, ta et lite stykke!

-Jeg er mett

-Du har da vel plass til litt til? Ta et lite stykke!

Huff, moren min prøvde å prakke middagsrester på bestemoren min da bestemoren min forsøkte å gå ned i vekt. Jeg var ganske liten da, men jeg husker at jeg tenkte "nå er mamma frekk, kan hun ikke slutte å mase på bestemor"?

[Cata]

"Tusen takk, det var snilt, men jeg har ikke lyst på kake/sjokolade/snop nå i dag"

Repeat until "kollega går lei"

[Gjest Blondie65]

Nei takk. Virkelig. Veldig undervurdert. Men da må man selvsagt si nei takk så det blir hørt og ikke tenke inni hodet sitt at man er uhøflig slik at ordet nei takk kommer ut som nei takk.

Så kan du jo på allmannamøte foreslå at kaker og lignende som man ønsker å dele settes på kjøkkenet slik at de som har LYST PÅ forsyner seg selv. Du kan jo også foreslå dette for denne kollegaen også: kan du ikke sette den "der" sånn at jeg kan forsyne meg hvis jeg skulle få lyst på senere.

[meta2]

Si at du bare spiser slikt i helgene. Spiser du det i uken, har du ikke noe å kose deg med i helgen.

[AnonymBruker]

Hvis jeg sier at jeg ikke har lyst på sånt i dag, så tror jeg vedkommende blir snurt (at det ikke ser innbydende ut hvis det er noe h*n har laget selv), men det funker kanskje på alt ferdigkjøpt mat:)

Blondie65, jeg har sagt nei takk med normal styrke, men jeg har kanskje ikke hørtes streng nok ut..? Å sette på kjøkkenet blir litt vanskelig tror jeg, det er ikke store mengder det er snakk om, det er mer sånn at kollegaen tar med for to personer og ikke for flere - vi to deler kontor nå for en periode...

Jeg likte det siste tipset her, det kan jo brukes som et argument mot det at man må jo unne seg litt kos også! "Ja, i helgene, så!"

TS

[Gjest Blondie65]

I så fall sier du - en dag vedkommende IKKE har med noe - at du synes det er hyggelig å bli spurt men at du ikke kan spise slikt hver dag. Da er det ikke et angrep på kokeferdighetene der og da.

[Anglofil]

Dette har jeg opplevd flere ganger selv, men jeg sier bare "nei takk". Noen blir kanskje litt snurte for det, men det får de bare bli.

Mvh Yvonne

[Glynis]

Når det gjelder kaker o.l. pleier jeg å si (som sant er) at jeg blir utrolig kvalm av søtsaker for tiden. Da får jeg plutselig litt sympati i stedet for, for de tror at jeg faktisk har lyst på, bare ikke kan spise. Man må såklart se an personen, men jeg er helt enig i at folk tar en avvisning veldig personlig, og jeg gidder ikke gni inn at jeg sier nei takk fordi jeg er mye sunnere enn dem.