Gode og dårlige perioder ødelegger for min vektnedgang

[AnonymBruker]

Jeg har som mål å gå ned ca. 4 kg før bikinisesongen starter for fullt. Problemet er at jeg er så periodevis flink! Jeg kan spise veldig sunt og bra én uke og gå ned en kilo, mens jeg den andre uken har en lei tendens med å småspise litt hver dag, og dermed går opp igjen. Spiser ikke usunt de dagene jeg "sprekker", snarere tvert i mot, men det er mengden som blir økt - og dermed kalorioverskudd(eller for mye til at jeg kan gå ned, da). Det har ingenting med at jeg spiser for lite å gjøre, bare så det er sagt. Treningen er stabil, har ikke gode/dårlige perioder, trener likt hver uke - styrke og intervaller. Er veldig flink på den fronten.

Hva skal jeg gjøre med dette problemet? Er sikker på at mange er/har vært i samme situasjon som meg, er det noen av dere som har funnet nøkkelen til svaret? Det er veldig vondt for meg etter jeg har "sprukket", sitter igjen med brutt mestringsfølelse, og får dårlig samvittighet overfor meg selv!

[sussanne]

Nøkkelen er selvdisiplin.

[Gjest made4u]

Våre matvaner er ikke helt tilfeldig, med det mener jeg at det for de fleste er slik at dem ofte spiser sjokolade og annet snop i de samme situasjonene hver eneste gang dem gjør det. Slik er det forsåvidt også med mat.Og alle har vi forskjellige matvaner, eller mønster om man vil, det er nemlig individuelle mønstre.

For å eksemplifisere det hele fra min egen hverdag, så er det ikke tilfeldig når og i hvilken situasjoner jeg drikker kaffe. Dette er som oftest sammen med andre, eller når jeg er innom en bensinstasjon (blir da alltid kaffe i koppen min og som regel alltid noe å spise). Ergo betyr det å tanke bilen for min del kaffe og noe å spise, det henger nesten sammen for min del. Når jeg tar toget, er mitt mønster at da kjøper jeg med meg noe å spise (alltid usunt som snop, sjokolade etc.) og lesestoff, det henger sammen med det å ta toget for min del. Kinobesøk er det samme, ville blitt helt rastløs og følt at alt ikke var som det skulle, dersom jeg satt i en kinosal uten noe å spise, jeg hadde seriøst da følt at noe ble feil og følt at opplevelsen ikke ble slik den skulle. Rart med det, men for mange er det slik (også meg) at dersom det er noe jeg ser frem til på fjernsynet, da trenger jeg noe å spise mens jeg ser det programmet eller den filmen - noe jeg ellers ikke trenger dersom det er noe jeg ikke ser like sterkt frem til og har de samme forventningene til - således skaper forventninger i seg selv en spisesituasjon som ellers ikke ville vært der. Jeg kan også ha en tendens til å finne handling kjedelig, og derfor kjøper jeg tidvis med meg f.eks. en sjokolade når jeg handler, som blir spist på vei hjem (kan kalle det på vei hjem fra handletur-sjokoladen).

Slik er det med vanlige matvaner for meg også, de er del av mitt mønster og er veldig innlærte matvaner. Og slik har alle det, bare på sin måte og dem har sine mønster for hvordan de spiser og ikke minst hva dem spiser. Og det mønsteret enhver har, ja det går igjen og igjen.

Du sier du overspiser til tider, det er trolig ikke tilfeldig når du gjør det og hva du spiser. På en eller annen måte har nok du også et mønster som går igjen og igjen. Og dette kan utløses av så mangt, for min del nevnte jeg bl.a. forventninger til noe og at jeg finner noe kjedelig. Dog kan savn og kjedesomhet, samt mange andre følelser utløse spising. Sannheten er, at det for de fleste er en stor sammenheng mellom hva dem føler og når og hva dem spiser.

Jeg kjenner dog ingen av dine matvaner og følelser, men dem kjenner du kanskje selv. Jo da, jeg vet at det ikke er så enkelt å finne de bakenforliggende årsakene til alle matvanene man har. Men ofte er det slik at noe ligger i bakgrunnen for det hele, rett og slett følelser man har til forskjellig tid. Om man dog blir kjent med hva som får enn til å spise, altså de følelsesmessige årsakene til at man gjør som man gjør, er det også mulig å gjøre noe med dette.

det er krevende å gjøre noe med det, men det finnes noen gode bøker om emnet med gode råd. Jeg las en gang en bok om akkurat dette, husker ikke navnet, men den hjalp i alle fall meg til å se mange av mine mønster og hva som fikk meg til å gjøre som jeg gjør. Boken bevisstgjorde i alle fall mye for min egen del, og hjalp meg til å se meg selv bedre og jeg skjønte plutselig en del mer om mine egne matvaner. Den gang jeg las den, følte jeg selv at jeg overspiste grunnet savn og mangel på nærhet bl.a., samt jeg så at jeg gjorde det av forventninger og dersom jeg kjedet meg og var rastløs. Akkurat den spisingen som kom av kjedsomhet og rastløshet var enkelt å gjøre noe med, jeg aktiviserte meg i stedet for. Og ringte venner om jeg opplevde savn-følelsen, var jo ny på nytt sted den gangen.