Berg- og dalbaneturen, sorg og glede hånd i hånd.

[Kommode]

:klem: Endret 12. mars 2015 av Kommode

[*Joyce*]

[Småkjekset]

[Mayami]

[honning]

Endret 13. mars 2015 av honning

[LilleBallerina]

❤️❤️❤️

[Haley]

[pusilus]

.....

Endret 1. april 2015 av pusilus

[pusilus]

Jeg liker ikke å være alene på natten, Gubben har vært på jobbreise siden helgen, og i dag er Lita på overnatting hos besteforeldrene, det er god trøst i en liten barnekropp selv om den er full i vilje og oppstanasighet og tapper meg for energi. Nei lita skal ikke overnatte borte igjen så lenge gubben ikke er hjemme.

Jeg har grått på og av siden ni i kveld, det er snart fire timer. Store, varme, salte tårer.

På fredag er det 9 mnd siden lillesøster kom og ca 6 mnd siden hun skulle ha kommet, fremdeles uvirkelig, fremdeles tungt og vanskelig, fremdeles har jeg lyst å våkne fra marerittet.

Hvorfor? Hvorfor oss, igjen? Og hvorfor i alle dager kaller man det for livserfaringer som om det er noe positivt som kommer ut av det? Du kommer sterkere ut av det sier de, åå så jeg har lyst å gi de en smekk. Takk for det, men jeg synes jeg var akkurat sterk nok før lillesøster døde.

Livserfaring suger.

[Birdo]

Jeg liker ikke å være alene på natten, Gubben har vært på jobbreise siden helgen, og i dag er Lita på overnatting hos besteforeldrene, det er god trøst i en liten barnekropp selv om den er full i vilje og oppstanasighet og tapper meg for energi. Nei lita skal ikke overnatte borte igjen så lenge gubben ikke er hjemme.

Jeg har grått på og av siden ni i kveld, det er snart fire timer. Store, varme, salte tårer.

På fredag er det 9 mnd siden lillesøster kom og ca 6 mnd siden hun skulle ha kommet, fremdeles uvirkelig, fremdeles tungt og vanskelig, fremdeles har jeg lyst å våkne fra marerittet.

Hvorfor? Hvorfor oss, igjen? Og hvorfor i alle dager kaller man det for livserfaringer som om det er noe positivt som kommer ut av det? Du kommer sterkere ut av det sier de, åå så jeg har lyst å gi de en smekk. Takk for det, men jeg synes jeg var akkurat sterk nok før lillesøster døde.

Livserfaring suger.

Ord blir så utrolig fattige

[Småkjekset]

[*Joyce*]

Sender over den største bamseklemmen! Håper dagen i dag har vært bedre, og at du har noen rundt deg igjen i kveld.

[dreia]

[pusilus]

Månedene går, det er rart hvor fort dagene forsvinner avgårde samtidig som man føler tiden står stille.

På mandag var det 10 måneder siden lillesøster forlot oss, det var en rar og tung dag på mer enn en måte.

For det første så fikk jeg ikke vært på graven, for det andre så skulle jeg hatt en 7 mnd gammel tulle i armene snart på vei sørover på ferie, for det tredje skulle jeg ikke tenkt på jobb før etter sommeren (jeg har jobbet i ulik grad siden 1. november) og for det fjerde og det som er mest skummelt av alt- minstebrøster i magen var veldig rolig. Er i uke 24, noe jeg ikke helt klarer å forholde meg til, men var heldigvis på vei til sykehuset for planlagt ul. Blodgjennomstrømsmåling, og på tross av fullt liv på ul kjenner jeg ikke noe verdens ting. Minstebrøster var aktiv i samtilge 30 min, jeg kjente en dult. Alt var fint med blodårer, navlesnor og morkake.

Jeg har ikke så mye å utsette på oppfølgingen, kontroller i fleng, både planlagte fordi lillesøster døde og uplanlagte pga blødninger, bortsett fra at jeg uten forvarsel fikk en ny lege under samtalen og videre planlegging av oppfølging jeg ikke kjente til. Har til da hatt samme gode, trygge legen som var god på å veilede og få meg til å føle meg trygg ialle fall et par dager etter kontrollen.

Den følelsen slet jeg med å finne på mandag, men det kan like godt være fordi jeg i en skummel fart nærmer meg uke 28 og det fatale øyeblikket.

De aller aller fleste klager fortiden over det "dårlige" været vi har her i landsdelen, jeg bare takker for alt som ikke er likt til i fjor. Så godt å slippe å vise frem magen på stranden, godt å pakke seg inn med like mye klær som i januar. Greit å ikke måtte være ute å nyte fine sommerdager sammen med mange folk.

Alt skulle vært så veldig annerledes, vi skulle vært utslitt og trøtt av våkenetter fordi ei lita jente krevde oss. Ja jeg er utslitt og trøtt, men det av helt andre grunner. Jeg er nervøs og redd, det å bli gravid igjen etter å ha mistet lillesøster er tungt og vanskelig, mye vanskeligerer enn det jeg så for meg. Er naturlig nok redd for at vi skal miste minstebrøster også, derfor er jeg veldig oppmerksom på alt av livstegn fra knerten i magen. De rolige dagene hater jeg og tar det litt for lang tid etter min mening at det blir liv i h*n etter jeg har dultet i magen er jeg klar med telefonen i hånden.

Så akkurat nå håper jeg, men tror ikke. Jeg har vanskelig for å se for meg en levende baby i oktober. Det er mye lettere å se en fellesgrav med lillesøster og minstebrøster......

Så sånn er livet nå. Lita gir oss mange gleder og utfordringer, og jeg sliter ikke ett sekund med å si at jeg blir utslitt av å være alene med henne en hel dag med alt ansvaret. For den saks skyld kan jeg godt si at jeg blir utslitt av ikke noe, bare det å dra på butikken for å handle mat er så tappende at jeg trenger en lur når jeg kommer hjem de dagene jeg har fri. Jeg bruker mye tid med øynene lukket da, det er den beste måten å få litt fri fra tankene på sånn utenom å være på jobb.

Over til noe litt lystigere. Lita hadde sin første dag uten noen form for uhell uten bleie i går! Hurra, jeg er så lykkelig for det, og hun er enormt stolt. Selv ville hun ha bleie på i barnehagen i dag, men det er greit en liten stund til, til hun kjenner seg tryggere på at hun rekker frem. Men nå nærmer treårsdagen seg og det er det som er avtalen vår, at da skal det bare være bleie på natten. Uansett, hun synes helt klart at å gå uten bleie er fantastisk.

Endret 18. juni 2015 av pusilus

[^^Belle^^]

Ååå, jeg føler sånn med deg pusilus! Får jo merke dette så nært som det er mulig å merke det uten å gå gjennom det selv, og søster har akkurat samme tanker og frykt og nervøsitet som det du har. Hadde det vært en idé å bli sykemeldt? Søster har det ihvertfall, hun taklet det rett og slett ikke. Hun jobbet seg opp til 80% etter termindatoen, men da sa det slutt og hun ble fulltidssykemeldt. Og hun har det litt bedre med seg selv nå altså, når det eneste hun har å tenke på er å ta vare på seg selv. Hun kan sove, gjøre hobbyer og prøve å gro denne babyen til siste slutt.

 

Hurra for flink Lita! Jeg gleder meg til M er der altså! Vi skal prøve i sommer vi også, og selv om jeg egentlig tror det kan være for tidlig, får vi se hvordan det går.

[dreia]

Huff, eg føler virkelig med deg! Og eg håper så inderlig det går bra denne gongen. Få veit bedre enn deg at det ikkje er ein selvfølge.

Og så flink lita! Ho har god grunn til å vera stolt!

[Mayami]

Det høres veldig tungt og vanskelig ut det du går gjennom. Har ingen forutsetning for å vite hvordan det er, men jeg håper virkelig at minsteliten klamrer seg fast og gir dere like mange gleder som lita har gjort så langt! Dere har så fortjent at dette går bra, så nå er det jammen deres tur.

Lita er kjempeflink som slutter med bleie allerede - lille er ikke akkurat interessert i det. Dinosaurklistremerker til tross...

[pusilus]

Takk jenter.

 

Det var var veldig godt å få det ut.

 

 

 

Når det gjelder bleieslutt så var vi på god gang i fjor sommer, men det tok en brå slutt da lillesøster døde og piffen gikk ut av oss. Nå der i mot er lita egentlig overmoden tror jeg. Når jeg ser hun må på do og hun er opptatt og ikke vil gå så insisterer jeg, men hun bare sier " det går bra mamma skjønner du, jeg går etterpå" Ja, ja- hun begynner å bli stor

[Mayami]

Hihi, fine lita! De sier så mye rart nå som snakketøyet er skikkelig i gang!

[pusilus]

Snakk om mange små finurligheter de kommer med ja, ler meg skakk noen ganger. Ikke lett å være alvorlig alltid når man bør.