Gå til innhold

En tenårings prøvedagbok


Aspera

Anbefalte innlegg

Hurra!! :hoppe: For en fantastisk nyhet!! Jeg hadde på følelsen at dette ikke var over! Er så glad på dine vegne

:strix:

Og bare lukk øyne og øre for sånn drittsnakk som jeg ser folk driver med her! Ingen har rett til å spå din fremtid eller dømme dine egenskaper som mor. Dem kjenner deg ikke og har faktisk ingenting med å legge nesa si oppi ditt liv! Man vet aldri hva livet bringer så bare lev hver dag og nyt svangerskapet og kjæresten, og livet ditt. Alle andre kan ta seg en bolle :Hehe:

Antar at dagen din er perfekt idag! Kommer til å følge deg videre!

:klem:

Tusen takk, ara! :biggrin:

Jeg prøver så godt jeg kan, men jeg skal inrømme jeg ikke alltid er like flink til det :sjenert:

Dagen var ble ganske så flott, ja! Mange fornøyde sjeler med oss, det er jo alltid koselig! :hug::strix:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gratulerer med 7 uker og hjertelyd Aspera! :hoppendeglad:

Jeg vet om mange 19-20åringer som er fantastiske mødre, og noen 30åringer som ikke tar vare på barna sine i det hele tatt! Så håper du klarer og overse de stygge kommentarene fra uvitende personer :kose:

Tusen takk, Caca! :hoppendeglad:

Gode og dårlige mødre kan man finne i alle aldersgrupper, og jeg akter ei bli en av de dårlige ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kjekt å høre at alt sto bra til med den lille! :rodmer: Gratulerer så masse!! :hoppendeglad: Håper du ser over all drittslengingen. Kjenner jeg blir så lei, lurer på hva de skal oppnå? De tror sikkert at vi har tenkt så lite over dette at vi skal tenke hmm, de har helt rett med en gang de komme med kommentarene sine. Jaja. Du må nyte tiden! Og jeg gleder meg til å følge deg ;):klem:

:helen:

Jeg er helt enig med deg! Jeg kan skjønne at folk reagerer når jeg som er så ung prøver å bli gravid, og jeg kan skjønne at folk reagerer når jeg faktisk blir gravid, det jeg ikke skjønner er slike kommentarer når det ikke er noen vei tilbake. Vil de jeg skal ta abort? Hvor uansvarlig er det ikke å skape et liv med vilje for så å fjerne det igjen? :sukk:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei på deg, Aspera!

Gratulerer så mye med graviditeten! :hoppe:

Jeg innrømmer gjerne at i begynnelsen av boka di var jeg veldig skeptisk. Grunnen til det er at jeg er selv 19 år, og har en datter på 8 måneder - som ble født halvveis ut i 3. klasse på videregående. Altså ble skolegangen min ble satt på pause. Men når jeg fikk tenkt meg litt om så er jeg ikke så skeptisk likevel, for jeg klarer meg jo helt strålende! Jeg har planlagt hvordan jeg skal fullføre, og det er ikke urealistisk. Og min baby var ikke planlagt en gang, og jeg er alene - babyen din var sårt ønsket og elsket av to foreldre allerede før h*n ble laget! Jeg elsker datteren min høyere enn jeg trodde gikk an, og jeg tviler ikke på at du får samme følelsene for barnet ditt. Jeg synes uansett ikke at det er ideelt å planlegge barn i en alder av 19 år (det er ikke noe jeg anbefaler andre, å få barn så tidlig), men jeg synes enda mindre om alle fordommene og alt det stygge som blir spyttet i trynet på folk som mener og vil noe annet enn en selv.

Vil gjerne følge deg, du virker veldig reflektert :) Håper du ikke tar det ille opp at jeg ikke synes det er ideelt å planlegge barn så tidlig. Det viktigste for meg er jo i bunn og grunn at man klarer å gjøre det beste når graviditeten er et faktum. Og det gjør du nok, Aspera :klemmer:

Tusen takk, chico! :strix:

Så bra du har det så flott med din datter! Jeg synes det er virkelig stort når man klarer seg så bra når graviditeten ikke er planlagt, ihvertfall når man er alene. Det er virkelig imponerende at du allerede nå legger opp en plan om hvordan du skal klare å fullføre, så gratulerer til deg også! ;):blomst:

Vi gleder oss veldig til babyen kommer, og selv om jeg vet at jeg kommer til å elske den høyere enn alt annet i verden, kan jeg ikke forestille meg hvordan det kommer til å bli :rodmer:

Jeg vet at det ikke er ideelt å planlegge barn i en så ung alder, og jeg vil ikke anbefale det for noen, men det finnes alltid unntak. For oss var det det riktige å gjøre nå, og vi angrer ikke et sekund! Spennende(og utmattende) blir det nok uansett!

Lykke til videre, chico! :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag var vi hos legen på et oppfølgingsmøte, og det gikk veldig fint :) Tok MASSE blodprøver, og legen klarte å stikke inn nåla på min venstre arm på en gal måte, og det gjorde skikkelig vondt! :kjefte: Det er fortsatt smertefullt, flere timer seinere. Vi måtte ihvertfall bytte hånd, og da gikk det fint. Men, litt skade skjedd, og jeg som har sprøyteskrekk i tillegg :fnise:

Jeg, og legen, er egentlig ikke sikre på når vi skal regne termin da jeg er tre uker seinere på vei enn først antatt. Frem til vanlig ultrald, går vi etter "systemet", og regner fra første dag i siste menstruasjon, så noen ganger er jeg syv uker på vei, og andre ganger ti... Forvirrende er det ihvertfall! :fnise: Men, vi er glade så lenge alt går bra :)

De siste dagene har jeg vært skikkelig uggen, og mat jeg elsket før, klarer jeg ikke tanken på uten å brekke meg. Detfor er jeg litt bekymret, for jeg vet jeg ikke får i meg like mye som jeg skal. Jeg tar fortsatt tilskuddet, så det hjelper jo. Babyen er jo viktigst, og den tar vel det den trenger uansett, så jeg blir sittende igjen med mye svimmelhet :sukk: Jeg skal ikke klage for mye, jeg har det egentlig veldig bra i forhold til hvordan det kunne ha vært. Min farmor spøy hver eneste dag gjennom hele svangerskapet da hun gikk gravid med min far, og det er jeg sjeleglad for at jeg ikke gjør. Jeg leste en undersøkelse som sa de som lider av alvorlig svangerskapskvalme har større sjanse for å få unger med høy IQ, så noe godt kommer ut av det ihvertfall. :fnise:

Jeg kan fint tro på det, min far er godt over gjennomsnittet smart, kanskje bare ikke like høy EQ :lete::fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Våknet opp med fersk blod i dag, ringte inn til legevakta og fikk time til innvendig ultralyd med en gang. Alt var som det skulle, men vi ble litt redde. jeg tenkte bare 'herregud, vi kan jo ikke miste den to ganger!' :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei Aspera og gratulerer med at den sitter!!!

Skummelt med blødninger, men glad for at du fikk bekreftet at det er liv der enda. Når er ul så du får bekrefet hvor langt du er på vei?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hei Aspera!

Jeg har, som deg, hatt endel blødninger de første ukene. Ikke spesielt mye, men nok til å gi meg hetta for å si det sånn.

Tenkte bare å spre litt hell og lykke, for selv sluttet blødningene mine midt i uke 10 - og de er ikke kommet tilbake ennå :)

Håper du også slipper dette snart!

Endret av Eirie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Eirie og Evelita for fine og betryggende ord! Blødningene har sluttet nå, heldigvis! Jeg blir også litt småparanoid av alle ting jeg leser på nettet, selv om legen bekreftet at det ikke var noe alvorlig :fnise:

Det jeg sliter med nå, derimot, er altoppslukende kvalme og null matlyst. Jeg har enda ikke kastet opp. Noen ganger er det rett før, men frem til nå har jeg bare smårapet/gulpet litt når kvalmen er på sitt verste. Jeg tar ihvertfall kosttilskuddet, men jeg er bekymret over hvor lite næring jeg får i meg ellers. Jeg sover mellom 12 og 16 timer hver dag, orker ikke bevege stort på meg. Jeg blir utslitt av hver minste ting. Jeg kjenner jeg er sulten nesten konstant, men jeg finner den maten jeg normalt sett spiser frastøtende! Av og til får jeg i meg litt pasta, mariekjeks eller bananer. Jeg har også spist litt salt lakris da dette føles dempende på kvalmen, men det gir verken meg eller barnet stort. Og jeg som skulle være sååå flink med kostholdet i graviditeten :kjefte:

Jeg leste på nettet om ingefær, men jeg har ei venninne som sa at det er helt forferdelig å få i seg, og det skremmer meg litt. Noen som har noen tips? Det vil bli tatt varmt imot! :sukk:

Endret av Aspera
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff! Ikke noe godt med kvalme og tretthet, kjenner altfor godt til det "problemet". Selv sov jeg 13.5 timer i strekk i forrige natt...

Saltkjeks på formiddagene + mer "mat" på ettermiddagene løste det verste for meg. Følte jeg bodde i senga/sofaen fra uke 5 - 10 egentlig. Fortsatt kvalm innimellom, men ikke i nærheten av sånn det var.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har høyrt at salte kjeks, som Eirie nemner, skal vere godt å få i seg for kvalme. Sånne a la Ritz crackers og sånn. Og at det kan vere lurt å ete litt FØR ein står opp av senga.. Det går jo an å prøve :) Sikkert ikkje noko kjekt å vere kvalm over lengre tid.. Håper det går fort over! :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hurra for at det var en graviditet! :jepp:

Ang kvalme skal visst salte potetskruer hjelpe. Det binder visst mageinnholdet. Prøv også farris og eplemost, det gir næring og væske. :)

Syns du skal konsentrere deg om å få i deg noe framfor hva det noe er akkurat nå (så lenge det ikke er skadelig for barnet, selvsagt). Det sunne, fine kostholdet kan du ta når du har overskudd til det. :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg fant fort ut at kvalmen kom når det var en liten stund siden jeg hadde spist (1-2 timer), så løsningen for meg var faktisk å småspise konstant. :P Nå var jeg veldig heldig, den grusomme kvalmen varte 4-5 dager. Etter det måtte vi prøve oss litt fram, da jeg ikke var direkte kvalm, men ikke orket å smake f.eks. kylling en dag, og fisk den neste. Det går snart over :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
  • 2 uker senere...
Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...