Får for lite tid med khæresten min

[Gjest Gjest]

Hallo!

Er i et avstandsforhold, pga barn på hver vår kant. Føler at jeg er helt prisgitt at kjæresten vil treffe meg, han sitter med all makt fordi han har mye mer barnefri enn meg.

Det ender alltid med at det er jeg som venter på han, og jeg savner han sånn! Men vil heller ikke mase. Får jeg en anledning, så fyker jeg av gårde til han med en gang. Har derfor aldri alenetid, og det savner jeg også.

Han har både alenetid, og kan velge mer når han vil besøke meg.

Jeg hater avskjeder, mens han sier at han synes savnet er meningsfullt og godt.

Han skynder seg sjelden til meg, men stopper innom jobben, shopper litt på veien etc mens jeg veeerenter på han.... Jeg vet ikke når han kommer, og legger egne ting (feks trening) bort for å vente.

Det kan ikke fortsette sånn, jeg må nesten snakke med han, men orker ikke å ødelegge stemningen når vi endelig sees.

Jeg må ha både mer tid med han OG mer tid alene. Nå har jeg barnefri bare to helger i måneden. Kjenner jeg er ganske sliten, og tar meg i å bli litt lei av mine egne barn

:-(

Kjærlighet er jammen ikke lett.

Jeg er så forelsket og glad i han at jeg strekker meg LANGT for å please han. Vil ikke ødelegge noe ved å stille krav.

Men at han sier ifra når, altså klokkeslettet, han kommer må vel være greit?!?

Må seriøst prøve å få eksen min mer på banen også, men også der synes jeg det er vanskelig å stille krav. Tror jeg er litt konfliktsky.....

Noen som kan tøffe meg opp litt? Komme med egne erfaringer? Og hvordan takle dette savnet som setter alt i ett grått lys?

Vi har småskolebarn, så noen forandring på avstanden blir det ikke på lenge.....