18 år og flyttet hjemmefra

[Carrot]

Ifølge barneloven fra 1981, sier reglene at barn under videregående utdanning har rett på bidrag også hvis de selv velger å flytte, så lenge de er i utdanning.

Underholdskostnaden for et barn over 18 år er 8112 kroner per måned, bekrefter NAV.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10037409

- Hvis NAVs tolkning medfører at enhver tenåring kan flytte ut på dagen med NAVs velsignelse, og kan kreve tusener av foreldrene til leie og opphold, vil det kunne stille mange familier i en sjokksituasjon. Dette kan umulig være lovgivers intensjon, sier Kambe til VG.

Er det noe feil ved loven eller avkommet som setter foreldre i denne situasjonen?

[AnonymBruker]

Må bare presisere at dette gjelder for ALLE barn, å ikke bare barn av enslige forsørgere. Så dette kan ramme selv den beste kjernefamilie.

Det som sjokkerer meg er at barna kan velge å leve som voksne å leve i samboerforhold mens foreldrene forsørger de.

[Norbertine]

Loven har jo på en måte sin hensikt, av og til ønsker barn (eller "barn") å ha en annen utdanning enn hva foreldrene ønsker, da mener jeg at det er riktig at barnet likevel skal ha mulighet til å flytte for å gjennomføre utdannelsen med (tvungen) økonomisk støtte fra foreldrene. Andre tilfeller kan være der barnet ikke har det bra hjemme, da kan det også være på sin plass at hun/han har mulighet til å få støtte fram til slutten av videregående.

At man skal utnytte denne loven for å tvinge foreldrene til å betale tusenvis for seg mens man flytter sammen med kjæresten blir jo derimot helt feil. Men jeg vet ikke hvordan man skal greie å lage et skille mellom dette i loven.

[Gjest En mann]

Hei.

Dette er noe jeg selv også har tenkt på.

Synes det kan virke urimelig på mange måter den "voskne" velger å flytte.

Samtidig som en er voksen skal foreldre pålegges av det offetlige å sørge for bidrag.

HMMM lite logikk.

Skulle en først bli myndig når en er 19-20 år eks.da har det vært i tråd med regelverket som er i dag. Nå er det laget et unntak for "voksne", som fullfører utdanning rett etter ungdomsskolen.

[Gjest Gjest]

En liten sidebemerkning: Jeg har hørt at dette ikke gjelder hvis barnet gifter seg. Så hvis barnet er samboer kan det kreve støtte men hvis det gifter seg kan det ikke lenger kreve dette. Burde det være en likestilling her?

En annen ting jeg noterer meg er at NAV sier at de skal ha støtte så lenge de holder på med normal utdanning. Hvis det da blir normalt å ta universitetsutdanning, skal da foreldrene være nødt til å dekke hele denne?

[AnonymBruker]

At loven har en hensikt, nemlig å sikre alle en utdannin er jo greit. Å at enkelte er nødt til å flytte på seg under utdannelsen er også greit. Her kommer vel også stipend inn i bildet.

Men at poden velger å gå så til de grader inn i voksenlivet at h*n velger å flytte sammen med sin kjæreste å forlange at foreldrene skal forsørge de er ikke greit.

Når man går til det skritt å bli samboer så må man kunne forvente at de kan forsørge seg selv.

Noen som vet hvordan det er hvis de unge også får barn i denne perioden? Må foreldrene også forsørge barnabarnet?

[AnonymBruker]

Denne jenta går jo fremdeles på samme skole, og kunne godt ha fortsatt å bo hos foreldrene. Jeg tror nesten jeg hadde blitt litt skuffet over barna mine om de hadde gjort noe sånt.

[AnonymBruker]

Denne jenta går jo fremdeles på samme skole, og kunne godt ha fortsatt å bo hos foreldrene. Jeg tror nesten jeg hadde blitt litt skuffet over barna mine om de hadde gjort noe sånt.

I tillegg så bodde jenta å kjæresten gratis i egen leilighet i huset til jentas foreldre, så her var det ikke snakk om at foreldrene ikke ville støtte de unge under utdannelsen.

[AnonymBruker]

Tenker disse ungsommene kommer til å gå på en smell når foreldrenes bidragsplikt er over å de må skaffe til veie penger til livets opphold selv.

[AnonymBruker]

Hadde et av mine barn gjort dette mot meg og min mann, ville de fått klar beskjed om at de var uønsket i hjemmet inntil en svært så god unnskyldning var på plass. I tillegg ville de ved testaments form ha blitt gjort arveløse utover en evnt pliktdelsarv.

Jeg lever stort sett etter filosofien å skille person fra handling, men i denne saken ville det ha blitt svært vanskelig.

[sunflower87]

Jeg er en av de barna som har mottatt barnebidrag fra foreldre når jeg flyttet hjemmefra. Jeg ble flyttet fra en bostedsforelder til en annen når jeg var 16 for å gå på videregående skole. Dette var en beslutning som ble tatt totalt over hodet på meg,og jeg visste av tidligere erfaring at det ikke kom til å gå bra.

Vel jeg fikk rett. Etter kun noen få måneder på det nye bostedet var jeg så langt nede at selvmordstankene var nær hver eneste dag. Jeg ble da flyttet igjen, denne gangen i egen leilighet. De neste årene frem til jeg var 19 mottok jeg barnebidrag i tillegg til borteboerstipend. Dette var helt nødvendig for at jeg skulle ha nok penger til å klare meg. Den forelderen som hadde foreldreansvar for meg forvaltet pengene for meg frem til jeg var 18 år. Jeg fikk like mye i barnebidrag som jeg betalte i husleie, så man kan derfor si at bidragsyteren betalte husleien for meg.

Denne ordningen hjalp meg til å kunne bo en annen plass en hjemme når forholdene der var for tøffe for meg, samtidig som jeg kunne konsentrere meg fullt og helt om skolen. Jeg slapp å måtte jobbe på siden av skolen, noe jeg er veldig takknemlig for idag.

Lang historie for å illustrere poenget mitt, nemlig at denne ordningen er god for noen. Men at den kan bli misbrukt slik som mange andre trygde- og støtteordninger er det ingen tvil om. Det er veldig synd, siden det da er lett å uglese de som faktisk trenger det!

[AnonymBruker]

Jeg er en av de barna som har mottatt barnebidrag fra foreldre når jeg flyttet hjemmefra. Jeg ble flyttet fra en bostedsforelder til en annen når jeg var 16 for å gå på videregående skole. Dette var en beslutning som ble tatt totalt over hodet på meg,og jeg visste av tidligere erfaring at det ikke kom til å gå bra.

Vel jeg fikk rett. Etter kun noen få måneder på det nye bostedet var jeg så langt nede at selvmordstankene var nær hver eneste dag. Jeg ble da flyttet igjen, denne gangen i egen leilighet. De neste årene frem til jeg var 19 mottok jeg barnebidrag i tillegg til borteboerstipend. Dette var helt nødvendig for at jeg skulle ha nok penger til å klare meg. Den forelderen som hadde foreldreansvar for meg forvaltet pengene for meg frem til jeg var 18 år. Jeg fikk like mye i barnebidrag som jeg betalte i husleie, så man kan derfor si at bidragsyteren betalte husleien for meg.

Denne ordningen hjalp meg til å kunne bo en annen plass en hjemme når forholdene der var for tøffe for meg, samtidig som jeg kunne konsentrere meg fullt og helt om skolen. Jeg slapp å måtte jobbe på siden av skolen, noe jeg er veldig takknemlig for idag.

Lang historie for å illustrere poenget mitt, nemlig at denne ordningen er god for noen. Men at den kan bli misbrukt slik som mange andre trygde- og støtteordninger er det ingen tvil om. Det er veldig synd, siden det da er lett å uglese de som faktisk trenger det!

Joda denne ordningen er til det beste for noen, ingen tvil om det. Men i det tilfelle som sto om i VG, bor foreldrene sammen og de hadde faktisk lagt til rette for at de unge kunne bo for seg selv i egen leilighet i deres hus, gratis, å de kunne fortsatt studere.

Tror nok ikke en sånn holdning hjelper på familieforholdene.

Jeg mener også at hvis ungdommen tar voksne valg og lever etter de, så må de også vise seg så voksne at de tar konsekvensen av valgene sine på en voksen måte.

[Carrot]

På en måte syns jeg ikke det er noe rart at foreldrene bidrar til barna sine selv om de er atten så lenge de studerer, jeg ville valgt gjøre dette fordi det for meg er naturlig. Men jeg syns at det som i denne saken smaker surt når ens egne barn får tilbud om gratis losji og alt er tilrettelagt og barnet velger skvise foreldrene slik fordi det finnes en mulighet for det - jeg tror seriøst jeg ville satt spørsmål ved hvor jeg feilet som forelder i et slikt tilfelle..

Dog ref arveløs ved testamente, man kan ikke gjøre egne barn arveløs - de har uansett krav på "pliktdelen" i arveoppgjøret..

[AnonymBruker]

På en måte syns jeg ikke det er noe rart at foreldrene bidrar til barna sine selv om de er atten så lenge de studerer, jeg ville valgt gjøre dette fordi det for meg er naturlig. Men jeg syns at det som i denne saken smaker surt når ens egne barn får tilbud om gratis losji og alt er tilrettelagt og barnet velger skvise foreldrene slik fordi det finnes en mulighet for det - jeg tror seriøst jeg ville satt spørsmål ved hvor jeg feilet som forelder i et slikt tilfelle..

Dog ref arveløs ved testamente, man kan ikke gjøre egne barn arveløs - de har uansett krav på "pliktdelen" i arveoppgjøret..

De aller fleste foreldre hjelper gjerne barna sine der de kan. Her i huset får samboers to voksne barn økonomisk hjelp når de trenger det. Den ene er student og den andre i arbeid.

Det er bare en glede å kunne hjelpe de, men jeg hadde nok blitt veldig skuffet om jeg hadde blitt pålagt bidrag etter å ha lagt forholdene så tilrette for barna.

Bortskjemte og utakknemlige er de når de går til det skritt å velger å flytte hjemmefra, leve som voksne å atpåtil forlange at foreldrene skal forsørge de.

[Gjest En mann]

Uten å fornærme noen så er det likheter her mot det å betale barnebidrag enten barnet er voksent eller under 18 år.

Tror de fleste vil se dette, også de som har det voksne barnet boende hos seg, prinsippet blir det samme. Dette høres litt rart ut for mange, spesielt den som har vært bidragsmottaker og foreldre som bor sammen.

Kan da fastslå at bidragsyter har vært igjennom dette før. Det kan gi ettertanke for bidragsmottaker som da får se hva det innebærer og bidra økonomisk uten å ha særlig samvære.

Det økomoniske er en ting men samvære er noe annet,det går på følelser for hva en er vært som forelder. Mange bidragsytere har allerede gjort det lenge før barnet fyller 18 år. Når en er 18 år er en voksen, er det ikke på tide å gi slipp på "barnet"? Mange bidragsytere ser på barent som voksent allerede fra 15-16 års,det kommer for samvære når det selv ønsker.

Samtidig som "barnet" er voksent og myndig skal en betale barnebidrag,rart eller urimelig?

Det er også barnebidrag til det "voskne barnet" uansett hvor det bor.

Noen vil si at da er barnet under 18 år ovs, men mange, fleste betaler ut 3-årig videregående skole. Så er det noen forskjell?

Det voksne barnet flyttet av fri vilje, samlivsbrudd er ikke av fri vilje men mer påtvunget når foreldre ikke klarer eller kan leve sammen. Flytter det voksne barnet av fri vilje, eller er mest tanker/ønsker hos den som flytter som gjør det.

For bidragsyter blir det som før, er det derfor så mange bidragsmottakere (og foreldre som bor sammen).

Foreldre betaler selvfølgelig ut fra bidragsevne. (maks 25 prosent brutto inntekt alle bidrag).

[AnonymBruker]

Uten å fornærme noen så er det likheter her mot det å betale barnebidrag enten barnet er voksent eller under 18 år.

Tror de fleste vil se dette, også de som har det voksne barnet boende hos seg, prinsippet blir det samme. Dette høres litt rart ut for mange, spesielt den som har vært bidragsmottaker og foreldre som bor sammen.

Kan da fastslå at bidragsyter har vært igjennom dette før. Det kan gi ettertanke for bidragsmottaker som da får se hva det innebærer og bidra økonomisk uten å ha særlig samvære.

Det økomoniske er en ting men samvære er noe annet,det går på følelser for hva en er vært som forelder. Mange bidragsytere har allerede gjort det lenge før barnet fyller 18 år. Når en er 18 år er en voksen, er det ikke på tide å gi slipp på "barnet"? Mange bidragsytere ser på barent som voksent allerede fra 15-16 års,det kommer for samvære når det selv ønsker.

Samtidig som "barnet" er voksent og myndig skal en betale barnebidrag,rart eller urimelig?

Det er også barnebidrag til det "voskne barnet" uansett hvor det bor.

Noen vil si at da er barnet under 18 år ovs, men mange, fleste betaler ut 3-årig videregående skole. Så er det noen forskjell?

Det voksne barnet flyttet av fri vilje, samlivsbrudd er ikke av fri vilje men mer påtvunget når foreldre ikke klarer eller kan leve sammen. Flytter det voksne barnet av fri vilje, eller er mest tanker/ønsker hos den som flytter som gjør det.

For bidragsyter blir det som før, er det derfor så mange bidragsmottakere (og foreldre som bor sammen).

Foreldre betaler selvfølgelig ut fra bidragsevne. (maks 25 prosent brutto inntekt alle bidrag).

Greia her er at nå blir kjærnefamilien likestilt med enslige forsørgere, altså både BM og BY.

Dette er noe svært få har vært klar over, å mange av den såkalte kjærnefamilien har lenge klaget over urettferdigheten bidragsbarn får m.t.p stipend.

[Naxos70]

her hadde også datteren min blitt gjort arveløs hvis hun hadde gjort noe sånt. Men det er utrolig hvilke regler NAV greier å få til!

[Gjest En mann]

Greia her er at nå blir kjærnefamilien likestilt med enslige forsørgere, altså både BM og BY.

Dette er noe svært få har vært klar over, å mange av den såkalte kjærnefamilien har lenge klaget over urettferdigheten bidragsbarn får m.t.p stipend.

Ja ser du peker på. Ska det være forskjell om det voksne barnet kommer fra kjærnefam.tenker da på biologsisk mor og far?

Fra "bonusfam", fra "en forelder hjem", hva da?

Klar over det med stipend som du er inne på.

Det er allerde skjevheter ang.det med forsørgning av barn,spes når foreldre ikke sammen. Dette er vel ikke så ulikt, det omhandler foreldre som bor sammen. Foreldre som bor sammen har ikke hatt samme støtteordninger som bidragsforeldre, men de er borte for lenge siden når en er 18 år.

[Gjest En mann]

her hadde også datteren min blitt gjort arveløs hvis hun hadde gjort noe sånt. Men det er utrolig hvilke regler NAV greier å få til!

NAV forvalter regler.

Det er våre kjære politkere som vedtar regler,de kan endres gjennom stortinget så sant det ikke er internasjonale regler en må forholde seg til.

[Gjest Blondie65]

Og jeg hadde anket med begrunnelse i at tenåringene her har tilbud om å bo i en egen leilighet som har markedsverdi X, i nærhet til skole, kostnadsfritt. Det må også inn i barneloven at dersom hjemmet kan stille egnet bosted OG forholdene i hjemmet forøvrig er slik at det er tilrådelig for voksne tenåringer å bo der (dvs. at barnevernet ikke er inne i bildet med tvangsvedtak) samt at det å bo hjemme ikke er til hinder for skolegang - dvs. at reiseveien er praktisk og kort til skolen så kan ikke tenåringen pålegge foreldrene å betale for bolig utenfor hjemmet.

Med unntak i at foreldre ikke kan motsette seg flytting på tross av egnet bolig i egen kjeller så HAR alle foreldre fostringsplikt for sine barn så lenge de er under utdannelse. Noe annet skulle faktisk bare mangle. Likevel finner jeg det altså noe urimelig den der "øverste hylle" mentaliteten der barna pålegger foreldre en stor utgift som er helt unødvendig.

Her er det nok et hull ingen har tenkt på.

Å gjøre sitt barn arveløs fordi de benytter seg av loven for å få tak i lovfestede rettigheter vitner om barnslige foreldre.

Endret 10. januar 2011 av Blondie65