Jeg er så usikker på livet mitt

[Gjest Alfbjørg]

Jeg er et attraktiv og elegant hunkjønn på 32 år, 4 måneder og 3 dager.

Jeg er glad i salami, det gjør susen i den gamle trusen.

Over til emnet!

- Jeg har i det siste hatt en urovekkende følelse av at mannen jeg er forelsket i ikke vil ha meg.

Han ser ikke på meg på samme måte som før, selv ikke når jeg kveler 3 breiflabber foran ham mens han drikker oBoy. Dette har alltid gitt underverker for oppmerksomheten min, men ikke nå lenger. Jeg er så fortvilet! Gud har forlatt meg, jeg er alene i den store åpne verden fylt av sardiner og froskeegg.

Mannen min, John-Bob, er en omsorgsfull og fantastisk person, som alltid får meg i rette stemningen om morgenen når han lager meg frokost bestående av gamle reker, uttørket loff, svinekoteletter fra Uruguay og setter seg sammen med meg, alltid - jeg gjentar - alltid den stiveste teltoppsettet jeg noensinne har sett. Men dette er det slutt på. Nå snorker han meg heftig i ørene om morgenen, ofte forekommer slevj i trynet mitt; jeg vet ikke hvor lenge jeg klarer denne deprisjonen!

Min mistanke om at noe var galt kom brutalt og raskt i form av en melding han fikk på sin flotte Motorola fra 1996, fra et fremmed kvinnemenneske. Jeg ble øyeblikkelig fylt av galskap, jeg googlet nummeret hennes og har funnet all nyttig informasjon om dette ufyselige faenskapet. Jeg har stalket henne i flere uker nå, og det ser ikke ut som saken blir bedre. De møtes regelmessig bak søppelkontainere, det stinker søppel og dritt av mannen hver kveld, av deres skritne affærer.

Han har endret oppførsel totalt fra slik jeg kjenner ham.

Han har kjøpt ny motorsykkel, han har klippet tåneglan sine for første gang på over et halvt år og han har tilogmed begynt med flassfjerningsmiddel i hårveksten der nede.

Jeg sitter alene hver kveld, med en forholdsvis tom spritflaske i kjeften, som en midlertidig trøst i mitt personlige helvete.

Det har faktisk gått så langt at jeg har begynt å gå ned i vekt, fra hele 220 kg til 218 kg, på kun 3 måneder! Dette er uakseptabelt og direkte gyselig!

Før ble alltid mannen min tent da han kom hjem fra jobb, da jeg sto og poserte foran soveromsdøren i de lekreste kreasjoner fra Cubus, innsmurt i kaviarmix, lodderogn og gresk kjøttebollekraft. Jeg hvisket småe knurrelyder til ham, mens jeg krøp på gulvet som en frisk og freidig bever, og han kom alltid til meg iløpet av millisekunder, klar som en okse i rette sesongen.

Jeg har tømt de fleste lokalbutikkene for kaviarmix, til ingen nytte. Bortkastede penger, rett og slett! Jeg er så fortvilt. Jeg er blakk, føler meg alt for tynn, et par prosent for stygg, uattraktiv og direkte avvist. Jeg synes personlig at dette herslige kvinnemennesket kan brenne så langt inn i såpeskummet hun bare klarer. Jeg har lyst til å ripe opp hennes Opel Astra '94-modell, synes dette er en god idé som hevn.

Men det er en forferdelig tørst av blodig hevn jeg smaker i kjeften. Dette er det verste jeg noensinne har opplevd i alle mine år, det slår stil og med den gangen jeg falt ned i en septiktank og mistet jomfrudommen med en russisk mafiaboss som hadde rotet seg bort.

Jeg trenger deres kloke råd i disse tranger tider. Jeg støtter meg til dere, når jeg intet håp lenger finner. Hjelp meg! Klarer ikke å gå på jobb, på sko, støvler som høvler.

Det er ingenting som fungere i min hverdag lenger. Hjelp meg!

Før det er for sent, og søppellukten vil være infisert i mannen min for alltid.

Jeg er tilogmed villig til å gå så langt at jeg får barn med ham - slik at livmoren min blir infisert av et kloakkdyr, bare for å holde ham trofast med meg som går med et infisert barn. Men dette er en uønsket situasjon! Jeg trenger deres syn på saken, ellers kutter jeg av ham staken! Hjelp en stakkars kvinne i nøden, gi meg styrke!

[AnonymBruker]

Fantastisk.

Hvis du ikke allerede er tekstforfatter for komikere eller er en selv så burde du absolutt vurdere det. Du er faktisk meget dyktig.

Kan vi få mer? Vær så snill.

[Gjest Alfbjørg]

Fantastisk.

Hvis du ikke allerede er tekstforfatter for komikere eller er en selv så burde du absolutt vurdere det. Du er faktisk meget dyktig.

Kan vi få mer? Vær så snill.

Tar du ikke mitt innlegg seriøst? Det sårer meg at folk i det hele tatt ser på min situasjon som et innslag av komikk.

Det bringer meg tilbake til min kjære barndom der jeg alltid ble sett på som en vits, som alle lo av. Som en utbrent komet med muslingskjell på overflaten. Jeg er faktisk en perle!

En sårbar sjel som forventer varme og ettertanke hos mine medmennesker, helst i form av gamle flaxlodd marinert i sebrablod og buljongsaus av beste sort.

Da jeg var en liten pike på bare 120 kg, ønsket jeg meg så sårt en ponni jeg kunne ri på, men min gamle far var så frekk i sin kreativitet at han ga meg en luksusbåt på 22 fot. Jeg slet lenge med sorg av denne hendelsen, og bærer enda preg av det den dag i dag. Hver gang jeg ser en stor båt, så flommer tårene på, som regnet i regnskogen som sakte daler ned og treffer alle de feite orangutangene midt i fleisen.

I mine tenår gjennomgikk jeg mange opplevelser av den dårlige sorten.

Mine venner likte ikke at jeg likte å smøre meg inn i ertestuing fra Mills; heller ikke at jeg brukte en parmfyme bestående av traktorolje, salmiakk og vaselin.

Tenk at de i det hele tatt ikke klarte å akseptere at jeg hadde en enorm fetisj for tigerbalsam og brennvin fra Berlevåg med årgang fra '32. Dette var mine kjæreste eiendeler, som jeg alltid bar meg, til fjells og i fjæra.

Min ektemann, John-Bob, var den eneste som klarte å akseptere min dype utrigning og mine flotte kvaliteter som følger med i denne fantastiske forundringspakken som jeg er!

Ja, tenk det, faktisk! Jeg er et unikt menneske, en fargeklatt i en ellers grå verden. Bokstavelig talt, jeg er både rød, blå og grønn - mye grunnet naturlig muggvekst, spesielt i panna og under armene. Dette har jeg alltid ansett som en sjarm, som ville tiltrekke de rette personene i livet mitt. John-Bob brukte for eksempel ofte å slikke meg i armhulene mens vi hørte på vakre toner fra Last Christmas - helst mens jeg spiste svette sandwicher fra Marokko - rundt kl. 3 på natta, da smaker både jeg og sandwichene best.

Jeg må få ham tilbake inn i livet mitt. Jeg vet jeg kan gjøre ham lykkelig.

Jeg har alltid støvsuget ekstra under sengen og hengt opp lyserosa gardiner inni bilen hans. Dette er kvaliteter som jeg bare kan tenke meg er høyst ettertraktet hos et hvert kvinnemenneske. Jeg elsker ham, og trenger ham i mitt liv. Det er så viktig at jeg nok en gang kan være en livlig bever i hans frodige elv.

Jeg sitter her og spiser kinder-maxi med majones og hører på sangen vår - sangen som spiltes første gang vi møttes, og som gjorde at jeg visste at dette var mannen i mitt liv: nemlig Vengaboys - Ibiza.

Jeg feller såre tårer, det er faktisk slik at jeg vasser i salt tårevann. Det kommer til å bli lekkasje ned til naboen, slik at jeg får kjeft. Helvete! Dette er ikke til å holde ut. Og mens jeg sitter her, vet jeg at John-Bob er ute blant en av byens skitneste kontainere og havarerer over det minst like skitne kvinnemennesket. Det er til å spy av! Men det håper jeg ikke at jeg gjør, vil jo nødig kaste bort kinder-maxien som jeg har nytt så godt av.

Så, mitt poeng i dette hele innlegget:

Jeg håper folk kan ta meg seriøst. Det er ikke morsomt å bli sett ned på i komikkens lys, det kler meg ikke, jeg er nok den mest seriøse piken som vandrer langs fjærsteinene mens jeg tenker på et rustent traktordekk fra Toten og danser en lett versjon av polka i naturell bekledning.

Jeg er bare en stakkars jente. Jeg trenger også kjærlighet.

</3

[AnonymBruker]

Meg igjen, Alfbjørg.

Din skjebne er verre enn døden!!! Og nå er DU nesten skyldig i at hele huset her våkner fordi jeg, som prøver å være stille, får kramper av latter, hiver etter pusten og lager lyder som jeg ikke engang visste jeg var i stand til. Hvem er du? Jeg er kjempenysgjerrig nå.

Hilsen din nye stooooore fan.

[Gjest Alfbjørg]

Min skjebne ER verre enn døden, influensa, sukkerspinn uten naturlig sukker og å bade i en stor tønne med fulle reker. Jeg tror ikke noen andre i verden noensinne har opplevd en slik følelsesmessig smerte som det jeg gjør nå.

Og du mener da vel ikke seriøst at _jeg_ nesten kan holdes skyldig for at du har et dårlig isolert hus? Dette blir nok et personangrep, men det er greit. Jeg er vant til slikt, husker for eksempel godt den gangen jeg var i dåpen til nevøen min, og alle kom til meg og kommenterte hvor grusomt pen kjolen min var. Løgnere! Jeg tok på den styggeste kjolen jeg eier, lagd av moskusskinn fra de nordlige delene av Sibir - dette i ren protest fordi jeg hater å kle meg såkalt "pent". Det er det naturlige i oss som er det pene, så jeg foretrekker egentlig helst å gå naken. Jeg ser best ut fra denne vinkelen også, spesielt når jeg hopper tau. Jeg har speil i alle rommene i huset, så jeg kan studere mitt vakre utseende overalt der jeg ferdes.

Hvis du ler så brutalt at du lager lyder som du ikke ante fantes, så burde du oppsøke lege - eventuelt prøve å spise en stor spiseskje me margarin mens du hinker 50 steg på høyre dansefot. Ikke glem kakestrø på toppen av hodebunnen, det har hjulpet meg når jeg lager lyder som jeg ikke trodde fantes - senest da astmaepidemien herjet over hele landet i mai 1992. Rare lyder fra kroppen peker som regel mot at du er i ferd med å møte en stålsikker død. Pass deg for gamle menn med appelsinmarmelade, de vil forgifte deg ved sitt første forsøk. De prøvde det på meg da jeg var i dåpen til nevøen min! Det er dessuten ekstremt mange måker som er besatt av tanken på å drepe, spesielt slike som lager rare lyder. Dette tiltrekker dem, ofte nå - mitt på natten. Steng alle vinduer, legg deg i skjul under stuebordet, i fosterstilling, ettersom denne stillingen stenger for all negativ energi.

Dette minner meg om en episode fra da jeg var 20 år, slank og fin som aldri før, i perfekt vekt på smukke 219 kg. Jeg hadde mensen, det var en torsdag. Jeg brukte bind fra Libresse og brukte en rosa topp, med grønne elefanter på. Dette skulle jeg aldri ha gjort, jeg fikk nemlig en hel hær av måker etter meg, som syntes at jeg så ut som en saftig sjøstjerne. Det første jeg gjorde var å løpe inn på den lokale Coop-butikken og legge meg i fosterstilling attmed frysedisken. Her lå jeg og 3 1/2 timer, før jeg endelig kunne røre meg utenfor igjen. Så vær forsiktig! Det er mange farer i samfunnet, spesielt for sånne som deg.

Hvem jeg er?

Som jeg nevnte i tidligere innlegg er jeg en meget attraktiv person, av hunkjønn.

Livet mitt er en reise som kun kan oppleves, ikke forklares; men jeg kan jo nevne at livet mitt endret seg totalt etter jeg tok denne quizen:

http://quiz.start.no/80025

Anbefales på det varmeste.

Jeg anbefaler også å kjøpe en julestjerne fra den gamle Sovjetunionen, dyppet i marsipansaus og troika. Det gir så fabelaktig julestemning, i disse trange krisetider.

Faktisk gjør det meg bare enda mere ensom og forlatt her jeg sitter og tenker på John-Bob. Han har enda ikke kommet hjem.

Jeg er så trist

Endret 18. desember 2010 av Alfbjørg

[pantertante]

.

Endret 19. februar 2015 av pantertante

[Gjest Alfbjørg]

Pantertante: Du skal vite at jeg setter enorm stor pris på dine kloke ord, det får meg til å smile. Akkurat som en halv-kokt kjøttkake i en Ungarsk kantine for Ungdommer som sliter med Traumbelagte opplevelser grunnet husdyr med kromosomfeil.

Men dette kan selvsagt ikke måles i min skala, siden ingen har det så ille som meg akkurat nå.

Når vi snakker om religion, hadde jeg og John-Bob samme livssyn. Det er en av grunnene til at vi var en 98% match ifølge Lovecalculator.com. Vi tror fast og bestemt på at vi kommer til å bli gjennfødt som et kaldkveldt Vortesvin med dårlige tenner og tørre lepper, i Andenesfjellene.. nærmere bestemt byen Lituma!

Jeg har selvfølgelig funnet ut ALT om den nye flammen hans, siden jeg har innstallert overvåkningskamera i den bedrøvelige leiligheten hennes! Hun tror ikke på noe, men hun hadde en jødisk farfar!! Hva i alle dager er det John-Bob tenker med?! Ingen kan komme overrens med et slikt syn på livet!! Jeg kjenner jeg sakte dør innvendig av skam, hat og plutselige latterkramper, der jeg må klore meg febrilsk på armene, og jeg finner meg selv i å google all info om traktorer.

Jeg vet snart mer om traktorer enn Fritjof Nansen visste om Syflis da han ble rammet av en bakterieflom av infiserte influensa-viruspartikkler uka før han ble komfirmert!

Jeg har til gjenngjeld funnet flere flotte men ukjente artister, med sanger som treffer meg mitt i hjertet her jeg sitter med kindermaxien min. Tenkte jeg skulle dele dette med dere, som tips til trøst når livet deres gir dere et slag i fleisen, eller når dere bare har lyst å dagdrømme om Bulgarske flosshatter fra 2 verdenskrig.

1. Jurunn Uglemos: Er opprinnelig fra Karakeino. Hun bruker å opptre i et oppmugglet naust på vidda i Katosjokk. Sangene hennes består som regel av nydelige skildringer da hun vant over sin motbydelige trang til å slikke på bakterieinnfiserte flaggstenger på sydpolen i 80 minus i 1998. Den råttne tungen henger enda der den dag i dag. Stor turistattraksjon for blinde munker fra indokina. Stemmen hennes er fantastisk! At Fru Uglemos er født med hareskår, åpen gane og utlagt tarm,er noe som fører til at stemmen hennes er som et praktfullt underverk. Selv Ari Behn ville vært villig til å tygd av seg hovedpulsåren for å høre hennes deprimerende melodi.

Stemmen kan sammenlignes med dødsropet til kenguruen Dora (født 12.06.1865- død 12.06.1887), da hun døde av PMS, loppeinfeksjon og kols.

Kjente låter:

- All you have is shame

- Din lille støvdått

2.Gynhild Elvebekk: Født med bare en arm, og et øyebryn. Utseende som bare den flotteste grevling kan drømme om. Hun gjorde et stort intrykk på Oslos vestkant i 1955, og ble raskt kjent over hele landet. En av hennes store varemerker var at hun brukte å stikke blyanter inn i sitt dype kjønn under konserter, mens hun sniffet brutalt på et reinsdyrskinn. Hun fikk dessverre en brå avsluttning på karrieren da hun i 1958 snublet i en baby og datt ned et stup på 4900 meter. Dette var da ikke dødsårsaken. Hun døde mens hun lå bevisstløs, og en blodtørstig mygg traff henne midt i smørrøyet. Landet var da i dyp sorg etter dette, og pleide sin smerte med å sende opp 300 tonn griseflesk i verdensrommet, og sprengtes der. Som et resultat regnet det bacon i 3 dager. Hun ble fort glemt, men låtene lever fortsatt:

- You give me diabetes

- O salige fleskebelte

3. Bjørn Eidsvåg.

Nå har jeg spist 70 kindermaxi. John-Bob ringte netopp og sa han hadde akutt tarmkanalbetennelse, og derfor ikke kunne komme hjem :-( Jeg er sikker på at han lyver! Hvordan skal jeg takle dette?!?!

Endret 18. desember 2010 av Alfbjørg

[Gjest Ponny-Petra]

Du skulle nok ikke ha latt Jokke slippe unna... Nå har Camilla slått kloa i han.

[Gjest John-Bob]

Jeg er et attraktiv og elegant hunkjønn på 32 år, 4 måneder og 3 dager.

Jeg er glad i salami, det gjør susen i den gamle trusen.

Mannen min, John-Bob, er en omsorgsfull og fantastisk person, men det stinker søppel og dritt av mannen hver kveld. Hjelp en stakkars kvinne i nøden, gi meg styrke!

Hei snuppa mi, jeg ser at du klager enda over lukten ... Nå skal du vite at jeg er omsvermet av kvinner som faktisk liker lukten av ekte mannfolk.

Smøre deg med tålmodighet, I'll Be Home for Christmas !!!

[Gjest gjest]

Er det mulig?!...

[ozzy33]

He he det her er det beste jeg har lest på lenge

[Gjest Alfbjørg]

Hei snuppa mi, jeg ser at du klager enda over lukten ... Nå skal du vite at jeg er omsvermet av kvinner som faktisk liker lukten av ekte mannfolk.

Smøre deg med tålmodighet, I'll Be Home for Christmas !!!

Ikke prøv deg. Jeg vet jo at du er den onde tvillingbroren til John-Bob som alltid har hatt av interesse å få meg til sengs. Ikke at jeg klandrer deg, det er jo fullt forståelig - men i denne sammenhengen - hold deg til helvete unna!

Ikke lek med mine følelser.

Hvorfor er det ingen her inne som enda har gitt meg noen gode råd? Jeg har tross alt brukt 76 kalorier på hvert innlegg jeg har skrevet, og de får jeg aldri tilbake! :/

Alle sammen kommenterer jo kun at dette er morsomt. Det er faen ikke morsomt. Det er livet mitt som står på spill, og hele min framtid.

Jeg vil ikke ende opp med å jobbe sene kveldstimer hos en lakseoljefabrikk, kun fordi jeg mistet mannen i mitt liv.

De siste nettene har jeg vært våken, og tenkt over livets mange filosofiske sider. Jeg har blant annet funnet ut at det smaker ikke godt med store, svarte fluer.

Jeg har derimot funnet ut at gamle hybelkaniner dyppet i honning er svært fortreffelig; spesielt hvis du er så smart at du setter på gamle jazz-slagere samtidig.

Disse slagerne må være fra tiden under den gamle Sovjetunionen fra 1946!

Jeg har enda ikke hørt mer fra John-Bob etter den forrige beskjeden jeg fikk.

Tenk at jeg har vært alene i flere døgn, det er grusomt! Plassen i senga der han burde ligge, er nå tom og trist å se på. Jeg har prøvd å erstatte den med flere kilo torskefilet - men til ingen nytte. Det er tross mannen jeg vil ha.

Jeg har jo invistert store formuer på julegaven hans.

Han har alltid hatt en sykelig fetisj for rullestoler - selv om han utmerket kan gå oppreist.

Jeg kjøpte ham Wheel-Master 1932-edition XL Deluxe, god gammel årgang som jeg vet at han tenner på. Rullestolen er rød og har flotte hjul med bare et hull i. Den er parfymert av svette, blod, slim og urin fra afghanske møbelsnekkere med flotte øyenbryn.

Jeg har lenge fantasert om øyeblikket på julaften når han skal åpne sin presang. Jeg har tenkt på hvordan han vil takke meg, når jeg ligger utstrekt i senga, som en strandet spekkhogger - klar til partering. John-Bob fortalte meg at han skulle kjøpe meg et mikroskop der jeg kunne studere rustne høytalerfragmenter, det er nemlig min store lidenskap! Jeg tror han har glemt meg, og det sårer mitt skrukkete hjerte.

Jeg føler en sorg jeg aldri har opplevd før, det er like før jeg går på elkjøp og kjøper meg en god, gammeldags fiskegrateng som jeg kan sikle på mens Beat-for-beat snurrer på skjermen.

Jeg prøvde å være sammen med min bestevenninne Åshild idag; vi skulle på foredrag om hvordan man pusser tennene på okser.

Dette fordi jeg har en særdeles viktig juletradisjon hjemme, som jeg har holdt i hus siden jeg var 16 år. Jeg må fortelle dere litt om den:

Hvert år, litt før advent starter, så går jeg på jakt - etter okser.

Som agn bruker jeg bløtkaker, dette gjør alltid underverker! Når de kommer listende sakte mot agnet mitt, så sniker jeg meg innpå dem og kveler dem til døde. Dette er fordi jeg liker at de dør humant, jeg bruker ikke kuler og krutt, det er juks. Oksene bringer jeg med meg hjem i en maxitaxi. No problemo!

Jeg må alltid ha fire okseslakt, hvert år. Disse henger jeg opp i hvert hjørne av stua. Før jeg henger dem opp må jeg bade oksene slik at de er rene og pene; vasken gjennomføres i badekaret som jeg arvet fra bestemor i 1958. Etter de er opphengt smøres de sensuelt inn i melisglasur og pyntes med nonstop og seigmenn. Jeg har stearinlys inni kjeften deres, så for hver søndag i advent tennes det et lys i hver. Jeg bruker gjennomsnitlig 2 timer om dagen på å holde dem ren og pen, må jo børste pelsen! Står opp kl. 6 om morgenen og pusser tennene til oksene med saltsyre og etanol. Ikke faen om jeg skal ha dårlig ånde i stua mi!

John-Bob har alltid godtatt denne tradisjonen, han elsker meg virkelig for den jeg er.

Ser på overvåkningskameraet jeg har montert i hans elskerinnes leilighet at hun ikke har noen slike koselige tradisjoner. Hun er et kjedelig menneske og burde avlives umiddelbart.

Jeg sitter alene her med mine fire kjære okser. Jeg savner mannen min. Han svarer meg aldri når jeg ringer, har ringt 563 ganger i dag uten et pip! Jeg er redd det har skjedd ham noe.

Gi meg beskjed med én gang dere kjenner lukten av søppel. Det er nok mannen min.

[Gjest PederOtto]

Kjære Alfbjørg!

Jeg er en liten, blekfeit gutt på 52 som hele mitt liv har vært på utkikk etter den rette og dine hjerteskjærende innlegg traff meg rett i mitt hvitløksmarinerte hjerte.

Hvor mange ganger har ikke jeg fersket min ex-kone Hildbjørg (er dere i slekt?) mens hun bedrev ungarsk kroppsgymnastikk med sin gynekolog... Han skulle bare sjekke kvaliteten sa han! De første 30 gangene må jeg vel innrømme at jeg gikk fem på, som et skamfert esel med solbriller - totalt fjernet fra virkeligheten. I etterkant har jeg også funnet ut at Hildbjørg dopet meg ned med et spesialbrygg; avkok av sine grovkornede tånegler med et lite hint av traktorolje. Dette hadde en slik effekt på meg at jeg ville elske med henne hele tiden, uansett hva som skjedde. I likhet med deg Alfbjørg stilte jeg meg opp i min fineste stas for henne, med gummistøvler og en frekk regnfrakk med fransk åpning. Vanligvis ville dette fått henne til å flerre av seg spandex'en og kaste seg over meg som en gammel tante som ikke har fått smakt onkel på flere år!

Men den gang ei.... det hører fortiden til... Hildegunn dro til ungarn sammen med sin gynekolog, Igor, og lever nå et lykkelig liv... på en gård med en hund som går på ecstasy og noen rabiesbefengte kyllinger.

Alt dette skjedde for 20 år siden. Etter den tid har jeg bodd for meg selv i min luksuriøse 20 kvm leilighet midt i sentrum av Hallingdal. Jeg anser meg selv som heldig! Her har jeg kort gangvei til Esso hvor jeg bruker å snike til meg en gratis innskrumpet pølse før de stenger i tillegg til å rote litt i søpla hvor det alltids dukker opp en godtbit. Vel hjemme skrur jeg på min gode gamle Finlux TV fra '79 og koser meg med noen flotte kassetter. Det kommer vel ikke som noe sjokk hvis jeg innrømmer at jeg er uføretrygdet... jeg mistenker at tåneglene til min ex-kone kan ha noe med saken å gjøre. Av og til våkner jeg på natten, gråtende, og alt jeg klarer å se for meg er Hildbjørg og Igor som driver komplisert tungegymastikk mens han beføler bilringene hennes og hun kjærtegner hans 2 cm brede vorte. Men jeg er kommet over henne, æresord! Selv om jeg fortsatt pleier å hente frem en av hennes gamle voksenbleier og innhalere all dens velduft så klarer jeg meg egentlig veldig bra alene.

Men nå ble det veldig mye snakk om meg Alfbjørg. Jeg ville bare at du skal vite at du er ikke alene i denne verden. Da du skrev om din forkjærlighet for kaviarmix så tok det meg med en gang tilbake til barndommen da jeg pleide å sitte i min fars fiskekasse og slikke på øyeeplene til dagens fangs. Åh Alfbjørg, du vekker følelser i meg jeg ikke har kjent siden Hildbjørg kom inn på soverommet iført en BH av kokosnøtter og moskuspels. Jeg ser nå hvor mye jeg hadde elsket å få ta på din kaviarinsmurte kropp... forsyne meg grovt av alle herlighetene din kropp har å by på!

John-Bob har ikke behandlet deg bra! Enhver manns kroppslukt avspeiler hans sjel! Min kroppslukt minner mer om en våryr hannkatt som løper rundt i nabolaget på jakt etter sin tvillingsjel i dryppende regnvær. Hvis det viser seg at John-Bob har en ond tvillingbror så skal du bare holde deg langt unna han også. Eplet faller ikke langt ifra stammen sa nok marken som har vært på besøk i begges anale åpning.

Det jeg prøver å si Alfbjørg, beklager at jeg går rundt grøten, er at kanskje fremtiden er ment for oss? Kanskje vi skal henge opp de fire okseslaktene sammen slik at du slipper å gjøre det alene? Vi utfyller hverandre! Jeg er helt sikker på at vi kan finne lykken sammen, om det enten blir i Hallingdal, Nord-Lenangen og Vestre Jakobselv (Så lenge det ikke blir Ungarn, he-he... *sukk*)

Skriv til meg Alfbjørg.. jeg tror vi kan ha en fremtid sammen. La meg infisere din livmor med et elskovsbarn som vi kan oppdra sammen, bade i din gamle bestemors badekar og lulle i søvn til tonene av Christer Sjögrens udødelige klassiker; "Blad Faller Tyst Som Tårar".

Nå skal jeg gå å raspe av fotsopp av mine føtter så jeg er klar til hvis du skriver tilbake... du er alltid i mine tanker.

Din Peder Otto

[Gjest LOGAN]

Jeg leeeer så jeg griner!!! MEEEEER

[Gjest Alfbjørg]

Kjære Peder Otto.

Jeg våknet opp i dag, svett og jævlig som en punktert sjøpølse, og fant ut at jeg skulle sjekke denne tråden.

Flere måneder har gått siden John-Bob flyttet ut av leiligheten min. Og jeg har levd alene sammen med rullestolen han skulle få i julegave. (En Wheel-Master 1932-edition XL Deluxe). Jeg hadde for lengst akseptert mitt bittre nederlag, og så for meg min fremtid like dyster som de ubrukte kondompakkene til Carl I. Hagen. Altså et skrukkete gammelt skinn som for lengst har gått ut på dato!!

Jeg vil gjerne vite mer om deg. Men jeg må bare advare deg om at jeg har meget STRENGE krav til menn:

- Du må veie mellom 90,5 og 98 kg.

- Du må være født mellom 14:15 og 14:59 på en onsdag

- Du må like lukten av salmiakk. (Fordi du må hjelpe meg å skrubbe meg ren fra min naturlige muggvekst under armene og i pannen. Dette skal skje i bestemors badekar fra 1958 som jeg har arvet.)

- Du må ikke ha en jødisk farfar

- Du må ha vært i Hemsedal minst 60 ganger i løpet av ditt liv. (eller å ha tilbrakt max 15 minutter hvert 4 år på ferie der.)

Har du befunnet deg i Hemsedal mer enn 158 dager sammenhengende eller over 61 ganger må jeg dessverre knuse selvbildet ditt med å dumpe deg på en brutal og ufyselig måte.

Det var leit å høre om din ekskone Hildbjørg. Jeg er ikke islekt med henne, men har googlet henne og gynekologen, og nå vet jeg selvfølgelig alt om henne. Slike mennesker burde ikke få fritt rundt i verden.

Jeg kjenner jeg får sommerfugler i min ustabile mage ( for mye kindermaxi i dag, blir nok fare for å springe en tur på toalettet senere ) av å tenke på deg!

Skriv gjerne tilbake, du flotte pølsespisende mann fra Esso!

[iskaffe]

[lovedrug]

Dør av latter!

[cyanid]

Breiflabber og oboy! Hahahah! Jeg vil lese resten en gang mannen ikke sitter rett ved siden av og blir brydd av at jeg ler som jeg hyler!;D

[PederOtto]

Til min lille kaktus

Jeg har vært inne hver dag på dette forumet og trykket F5 en gang hvert 7 minutt i håp om at det ville komme inn et svar på mitt ydmyke innlegg. Mange dager og netter gikk… den personlige hygienen gikk til helvete og kassadamen på Esso vurderte å sende ut etterlysning etter meg, men jeg mistet aldri håpet! Og i dag fikk jeg endelig svar på mine bønner. Jeg har ikke vært så lykkelig siden Tore på sporet ble tatt av luften en iskald vårdag i 2006.

Men nok om det. Dine ord får meg til å danne et bedre bilde av hvordan du egentlig ser ut, og tro meg; det er noe jeg har tenkt mye på! Når jeg tenker på deg seg jeg for meg en lettsaltet og delvis skrukkete sjøpølse som kommer svevende inn i rommet på en gullbelagt rullestol og får dine tilskuere til å skrike etter mer. Du er et fascinerende vesen og det varmer mine lymfeknuter at du ønsker å få vite mer om meg.

At du stiller strenge krav til menn skulle egentlig bare mangle. En slik skjønnhet som deg kan naturligvis ikke menge deg med hva som helst. Dessverre har jeg nok havnet litt utenfor enkelte av dine strenge kvalitetskrav men jeg drister meg til å prøve å møte dem allikevel;

- Min vekt er nå på sjarmerende 106,3 kg. Altså 0,106 tonn. Med andre ord trenger jeg å ta av 8,3 kg for å holde håpet levende. Heldigvis har jeg allerede bestilt meg time hos en fettsugings ekspert i Syria så det skal ikke bli noe problem i lengden.

- Vi må nesten være ”meant to be” for jeg er faktisk født på en onsdag. Uheldigvis er jeg født kl 02.37 på natten. Amors piler bommet dermed med 12 timer. Klarer du å se forbi dette…? Kjære…?

- Salmiakk har jeg brukt som aftershave helt siden jeg gikk tom for Axe vinteren ’94 så det er win-win for oss begge. Å få lov til å skrubbe bort muggvekst fra min lille sjøpølse er utelukkende en bonus.

- Min farfar var en feig jævel som stakk til Tyskland under 2 verdenskrig og vervet seg inn i ”Die deutsche Wehrmacht”. Hadde han vært jødisk ville nok det blitt oppdaget under tyskernes kvalitetskontroller.

- Hemsedal ligger faktisk bare ca 40 min kjøring unna Hallingdal der hvor jeg holder til. For å komme meg dit må jeg ta drosje og betale med naturalia til våre koselige taxisjåfører men etter jeg passerte 40 har det blitt vanskelig å få tak i noen som vil kjøre, forstå det den som kan… men pga dette har jeg bare vært der 60,5 gang så du slipper å dumpe meg på en brutal måte ennå! Må dog innrømme at det hadde vært litt godt om du kunne vært brutal med meg… men jeg skal ikke skrive mer om det da det ikke egner seg på trykk ;-)

(Håper jeg ikke gikk over streken med den småfrekke smileyen)

Som jeg nevnte tidligere er det nok ikke alt som klaffer momentant mellom oss men jeg både tror og håper at vi kan finne en løsning på ting uansett.

Bare løp på toalettet du min lille ferskvanns oter og slipp løs alle dine hemninger. Jeg kjenner jeg får krampe i mitt høyre øyelokk av tanken på deg, noe som ikke har skjedd siden Lassie gikk på TV.

Ha en fortsatt fin kveld din vidunderlige kvinne og la litt av din attraktive muggvekst være til overs slik at dine beundrere (bl.a. meg) får litt å bryne oss på dersom du tillater det.

Jeg kommer nå til å slippe alt jeg har i hendene (en halvspist agurk og et glass kefir) og vente på svar fra deg. Venter i spenning på svar fra min marinerte kaviartube.

[Gjest Alfbjørg]

Kjære Peder Otto, min dyrebare majonespakke!

Beklager at jeg har holdt deg på pinebenken i noen dager, da jeg måtte tenke over hva du svarte på mine enkle kvalitetskrav.

Må innrømme at jeg ble MEGET skuffet over at du ikke var født innen tidsfristen på onsdag.. og jeg som hadde håpet så mye! Jeg ble faktisk så forbannet da jeg leste dette at jeg måtte skjære hodet av en sursild som jeg kjøpte på Coop Ekstra fredag den 8 april av denne typen: http://img11.imageshack.us/i/sursild.jpg/ <

Etter litt lille raseriutbrudd og jeg fikk roet meg litt ringte jeg rundt på diverse teletorg av usæriøse spådammer for å få litt hjelp på denne meget angstfyllte situasjonen.

Etter 82 samtaler og en telefonregning på 48 000 fikk jeg til svar at jeg burde gi deg en sjangse fordi du tross alt utfyllte kravet angående Hemsedal-oppholdet ditt.

Så jeg vil gjerne vite mer om deg før vi gifter oss. Jeg kan jo starte med å fortelle litt om meg selv, som den fantastiske punkterte sjøpølsen som jeg er.

- Jeg er meget stolt over min utdannelse innen kurvfletterfaget. På sommeren sitter jeg på det lokale torget med en sneip i kjeften og selger meget stygge kurver som er flettet av blinde nonner fra Ugazai hulen i Afrika.

- Siden jeg er flink å lage kurver er jeg også meget dyktig å lage julepynt av navlelo fra de som har evne til å produsere mye. Jeg håper derfor du har mye navlelo, da jeg trenger å holde produksjonen ved like. Jeg kunne lage 18 meter med julepynt fra John Bobs navlelo på kun 2 uker, så jeg håper du kan slå dette. Da kan vi vise han!!! haha, den jævelen..!!!

- Jeg dusjer 4 ganger i året. Må spare på shampooen. Dessuten må jeg ikke slite ut bestemors badekar fra 1958 som jeg har arvet.

Derfor kan det drysse litt kaviarrester av meg da jeg bestemmer meg for å bevege på min sexye kropp som er så flott. Dette har aldri vært noe problem og jeg får ofte laaaaaaaaaange beundrende blikk når jeg sitter på torget eller ruller til butikken.

Legen mente dette kunne være årsaken til min ekstreme muggvekst, spesiellt i pannen.

Dette var virkelig en helt lattelig påstand, slike leger har virkelig ikke forståelse hvor deilig det er å smøre seg inn i kaviarmix og slenge seg ned i sofaen en fredagsformiddag og onanere til Glamour som ruller på skjermen. ÆRLIG TALT!<

- Jeg liker å reise. Har vært i sverige på handletur, men fant ikke noe jeg likte. Jeg er jo meget kresen og kun det beste er godt nok for meg.

Hvorfor ta til takke med det nest beste når man kan få det beste liksom?

Sååååå, min snuskete lille oppmugglete flørtepus. Fortell litt om deg selv og spørr meg gjerne om noen spørsmål. Du er alltid med meg i mine tanker.

Din for alltid, Alfbørg.