ekteskapsproblemer

[Gjest Lille meg_23]

Jeg vet ikke hvordan jeg skal begynne...

Har vært gift i to år og det siste året av ekteskapet mitt har ikke vært så bra. Mannen min er veldig sjalu av seg, han liker ikke at jeg prater med andre menn, bla. kolleger og venner av meg. Når han bli full, blir han enda verre. Han beskylder meg for å være utro og flørte med andre gutter, noe jeg aldri har gjort og aldri kommer til å gjøre. Når jeg snakker i telefon eller sitter ved dataen, så vil han vite hva jeg holder på meg og når jeg forteller han det, godtar han ikke det og vrir og vender på alt.

Her en dag ringte en kollega av meg og ville høre om jeg var blitt frisk, og det gjorde mannen min forbannet; "Hva vil han? hvorfor snakker du med han?". Jeg prøver å forklare, men han ville ikke forstå. Han beskylder meg for alt mulig rart.

Har vært ganske ulykkelig det siste året og jeg begynner å bli utslitt psykisk sett og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vet ikke forskjellen på rett og galt lenger. Jeg gruer meg til å være i hans selskap og høre på beskyldningene hans. Jeg har prøvd å snakke med ham og gi ham ros, men får ingenting tilbake. Og når jeg forteller ham hva jeg føler, så blir all skylda lagt på meg og at jeg ikke prøver godt nok.

I helga var han ute på byen, og når han da kom hjem, ble det krangling! Han ble forbannet og kalte meg for mange forferdelig ting når han ikke fikk lov til å legge seg ved siden av barnet vårt når han var dritings.

Jeg holder på å møte veggen, jeg er så ulykkelig og jeg angrer på at jeg giftet meg med ham. Men nå er det vel forsent å angre! I min familie og i nærmiøjøet blir skilsmisse sett på som veldig galt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, vet ikke om han har rett, at alt bare er min skyld. Jeg vet ikke noe lenger og jeg vet ikke hvordan jeg skal holde ut....

[Trollmamma]

Først og fremst en lang klem til deg.

Det du beskriver, høres ut som en helt uholdbar sitausjon, og du kan ikke ha det sånn i lengden.

Hva tror du er grunnen til at mannen din mistenker deg for å være utro?

Har du vært utro tidligere?

Har han opplevd at andre har vært utro mot han tidligere?

Er/har han vært utro selv?

Slike kontrollbehov og worst case-thinking som mannen din driver med, kan jo ta knekken på ethvert forhold.

Jeg foreslår at du prøver å snakke med han under rolige former, hvor du kan fortelle han hvordan du opplever situasjonen, og hva som er ugreit for deg. Prøv gjerne å få han med på en samtale hos en 3.part også, kanskje det kan være greit å få noen andre til å se sitauasjonen utenfra?

Ta kontakt med familievernkontoret i bydelen/kommunen du bor, og be om en samtale hos familieterapeut. Det er gratis.

Lykke til.

[Gjest TS]

Hei og takk for svar:)

Ja, jeg vet ikke hvor lenger jeg holder ut... Det å bli mistenkeliggjort uten noe som helst grunn, er ille nok det,

men når han i tillegg legger all skylda på meg uten at jeg har gjort noe som helst.

Når vi krangler kommer han med beskyldninger om at jeg har vært utro og da blir jeg veldig såret. Føler meg som en

skyteskive i hans nærvær, vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg. Uansett hva jeg gjør, så blir det feil.

Har prøvd å snakke med ham når vi begge er rolige, men da sier han bare at jeg legger all skylda på ham og ser bare de

negative sidene.

Men jeg føler at jeg har prøvd mye uten å lykkes, så i det siste, når han begynner å krangle og beskylde meg for ting, så holder jeg munn,

for det hjelper ikke uansett hva jeg sier. Er så lei meg og har ikke energi til å krangle.

Jeg har aldri vært utro og kunne aldri vært det, så jeg skjønner ikke hvorfor han er så sjalu. Jeg har mange venner, også

guttevenner, som jeg snakker med i blant, men jeg hadde disse vennene før vi ble gift. Hvis det hadde vært for ham,

så skulle jeg ikke snakket med de mannlige kollegene mine eller noen av kompisene mine.

Alle følelsene er borte og hele forholdet er destruktivt, men jeg tør ikke å tenke på skilsmisse engang. Men jeg vet ikke om jeg klarer ikke

å leve slik så mye lengre...

[~white lady~]

Jeg vet ikke hvordan jeg skal begynne...

Har vært gift i to år og det siste året av ekteskapet mitt har ikke vært så bra. Mannen min er veldig sjalu av seg, han liker ikke at jeg prater med andre menn, bla. kolleger og venner av meg. Når han bli full, blir han enda verre. Han beskylder meg for å være utro og flørte med andre gutter, noe jeg aldri har gjort og aldri kommer til å gjøre. Når jeg snakker i telefon eller sitter ved dataen, så vil han vite hva jeg holder på meg og når jeg forteller han det, godtar han ikke det og vrir og vender på alt.

Her en dag ringte en kollega av meg og ville høre om jeg var blitt frisk, og det gjorde mannen min forbannet; "Hva vil han? hvorfor snakker du med han?". Jeg prøver å forklare, men han ville ikke forstå. Han beskylder meg for alt mulig rart.

Har vært ganske ulykkelig det siste året og jeg begynner å bli utslitt psykisk sett og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vet ikke forskjellen på rett og galt lenger. Jeg gruer meg til å være i hans selskap og høre på beskyldningene hans. Jeg har prøvd å snakke med ham og gi ham ros, men får ingenting tilbake. Og når jeg forteller ham hva jeg føler, så blir all skylda lagt på meg og at jeg ikke prøver godt nok.

I helga var han ute på byen, og når han da kom hjem, ble det krangling! Han ble forbannet og kalte meg for mange forferdelig ting når han ikke fikk lov til å legge seg ved siden av barnet vårt når han var dritings.

Jeg holder på å møte veggen, jeg er så ulykkelig og jeg angrer på at jeg giftet meg med ham. Men nå er det vel forsent å angre! I min familie og i nærmiøjøet blir skilsmisse sett på som veldig galt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, vet ikke om han har rett, at alt bare er min skyld. Jeg vet ikke noe lenger og jeg vet ikke hvordan jeg skal holde ut....

Hvorfor det? Om dere, på tross av eventuell familieterapi og kommunikasjon dere imellom ikke klarer å leve sammen uten at han skal drive psykisk terror mot deg, så synes det for meg som om skilsmisse er den eneste utveien her.

Lykke til!

[Gjest Blondie65]

Jeg holder på å møte veggen, jeg er så ulykkelig og jeg angrer på at jeg giftet meg med ham. Men nå er det vel forsent å angre! I min familie og i nærmiøjøet blir skilsmisse sett på som veldig galt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, vet ikke om han har rett, at alt bare er min skyld. Jeg vet ikke noe lenger og jeg vet ikke hvordan jeg skal holde ut....

Akkurat dette skal du gi en god f... i - for å si det mildt.

Her kan du finne hjelp til å komme ut av et forhold med en som skal kontrollere alt du gjør. Allier deg med kolleger og venner for å få støtte dersom familien din velger å oppføre seg så ukristelig at de slår hånden av deg.