Gladmelding

30. november 2010

Hei!

Tenkte jeg skulle følge opp alt det negative med å si at det ordnet seg for meg/oss.

Det ble slutt på en fæl måte, vi hadde en periode i forholdet vårt der vi ikke var de beste versjonene av oss selv. Jeg har skrevet inn flere ganger og bedt om råd med det ene og det andre (alt fra svigermorhelvete til bruddene.

Og det siste bruddet trodde jeg virkelig var endelig, og det var det også. Han ville ikke vite av meg. Men noe riktig har jeg måtte gjort. For jeg var plutselig inne i varmen igjen, det kom snikende, og vips så bodde vi sammen igjen også. Vi kvittet oss med det opprinnelige hjemmet vårt for å finne noe mindre og helt nytt kun for oss. Dette har vært smart og hærlig og en fantastisk periode.

Han har som utgangspunkt dårlig tro på at dette skal funke, siden vi har "prøvd" gang på gang, men familiæere ting gjør alt så himla vanskelig. Men nå har vi snakket sammen bedre enn noen gang, eller, jeg burde vel heller sagt lyttet. For det var nok det viktigste.

Og i går sa han til meg; fy søren så bra jeg har det! digger oss slik det er nå og du gjør meg så glad!

Dette var bare en helt hærlig beskjed å få. Og jeg kjenner at forelskelsen blir vekket til live igjen, og tryggheten og tilliten kommer snikende som et deilig varmt teppe.

Det skal sies at denne mannen er en drøm når det kommer til å gjøre sin del av ALT. I vårt hus heter det ikke (og har aldri hett) å "hjelpe til". Vi har et kanonsamarbeid på den fronten, og har alltid hatt det.

Så nå ser vi etter hus å kjøpe sammen, som en investering i vår egen fremtid. Og vi har åpnet døren for at barn kan være aktuelt innen 1-2 år.

Det kan virkelig løse seg. Når ting er som værst og det stormer og alt er svart. Man er ensom og føler seg sviktet av alt og alle. Plutselig så får alt det harde arbeidet avkastning. (For jeg jobbet hardt. ny jobb, ny bolig, nye venner, ny omgangskrets, nytt treingsenter, ny hobby, og ble kjent med MEG)

Jeg står sterkere enn noen gang, og er en bedre versjon av meg selv som ikke er avhengig av min partner, verken psykisk eller emosjenelt eller økonomisk. Vi er selvstendige individer som velger å være sammen, av fri vilje.

Herlig! =)