AnonymBruker Skrevet 5. november 2010 #1 Skrevet 5. november 2010 Ja som i overskriften, dabber ikke følelsene deres av når han drar ut offshore? Jeg er som regel trist de første dagene. Men plutselig går det over hvor jeg nesten er glad for at han dro, slik at jeg får tid alene. Jeg føler at jeg mister alle følelsene for han idet han går ut døra. Tenker hver gang; Skal jeg virkelig leve alene annenhver mnd resten av livet? Det blir mange måneder i løpet av et helt liv! Jeg får ofte tanker om at det ikke er verdt det, for jeg kjenner jeg ikke blir like lei meg for at han drarr lengre. Akkurat som om turene ut griper tak i mine følelser for han. Selvfølgelig er det dager hvor jeg savner han masse, hvor jeg sender han meldinger på facebook om at jeg savner han og at jeg gleder meg til han kommer hjem. Han svarer aldri på dem. De få gangene han svarer sier han noe slik som; "Du får finne på noe så du glemmer at du savner meg da vettu" eller "ja sånn er det"... Føler meg veldig dum da. Han er ikke spesielt glad i å snakke om følelser så jeg kan skjønne det. Men for at jeg skal klare å holde ut med en som jobber 5 uker borte og er 5 uker hjemme så må jeg holde gnisten oppe de gangene han er borte. Når han er hjemme er det bra, det er bare det at jeg tenker slik hver gang han drar ut offshore. At dette er siste turen hans før jeg forteller at jeg ikke orker mer. Men så kommer han hjem og jeg glemmer alle vonde tanker. Jeg er så ufattelig glad i han! :rødme: Hva gjør dere for å beholde gnisten oppe?! Jeg vil så gjerne ha han i livet mitt!!
Miss Muffet Skrevet 5. november 2010 #2 Skrevet 5. november 2010 Det er verre for de som er hjemme enn de som er på jobb, for der fokuseres det kun på jobb og søvn. Hjemme har man tid til og sitte å kjenne på savnet, å gruble, filosofere og tenke over tingene. Jeg tror at det er litt slitsomt for de der ute om den de har hjemme snakker mye om savn og at de synes situasjonen er vanskelig. Som han sier til deg så er det slik det er, og det er ikke så mye å få gjort med det. Det gjelder å gjøre det beste ut av det, ikke fokusere på at han er borte, men konsentrere deg om dine egne ting den tiden du er alene. Når han har vært borte en stund, blir det jo gjerne ekstra godt å se han igjen, prøv å endre fokus litt. Jeg vet hvordan du har det, og du gjør det best for deg selv med og slutte å gruble om du har bestemt deg for at det er denne mannen du vil ha. Tenk godt gjennom om du orker å leve slik, om du vil ha denne mannen, og vil du det, må du gjøre det beste ut av det og endre fokus når han er borte. Lykke til, da 1
Gjest Gjest Skrevet 5. november 2010 #3 Skrevet 5. november 2010 min gutt er sivilingeniør, reiser mye. borte 3 uker, 2 uker, 5 dager, 2 dager o.s.v. syns det er litt greit jeg. blir jo extra glad når han kommer hjem da da blir det alltid mye kosing, middager og dulling hehe
Gjest wild bird Skrevet 5. november 2010 #4 Skrevet 5. november 2010 Når min samboer er ute, så takler han ikke så godt å snakke om savn og lengsel, men jeg vet jo at han savner og lengter likevel. Men ved å snakke mye om det, blir han hele tiden mint på det, og det gjør det tyngre for han å være ute. Han kan jo ikke være på jobb og hele tiden tenke på hvor gjerne han skulle vært hjemme. De er i jobbmodus, må være fokusert på det de skal, og legge andre ting litt til side. Det blir som et eget samfunn der ute. Vi har snakket mye om dette i hjemmeperiodene, og vet begge hvordan den andre har det i jobbeperiodene. Jeg må leve her, holde på med mine ting og gjøre det beste ut av det. Visste jo at det var dette jeg gikk til da vi flyttet sammen. Hvis dette blir veldig vanskelig for deg, så bør dere snakke sammen om det som plager deg. Finne en løsning som fungerer for dere begge når han er ute.
Gjest wild bird Skrevet 5. november 2010 #5 Skrevet 5. november 2010 Ser jeg glemte å svare på første spørsmålet ditt... Nei, følelsene dabber ikke av. Men de føles litt mer fjerne, på en måte. Klarer ikke forklare det, men jeg tror det er en helt naturlig reaksjon for oss som er i slike forhold. En slags forsvarsmekanisme.
Gjest Gjest Skrevet 5. november 2010 #6 Skrevet 5. november 2010 Er gift med en som jobber 14 dager på 1 mnd av. Jeg synest også de første dagene er verst men følelsene dabber ikke av fordi. Han er veldig flink å ringe hver dag og han uttrykker også at han savner meg MASSE! Det er viktig for meg at jeg vet at han savner meg også=) Som skrevet før, du må bare innfinne deg med det, slik er det og slik vil det være så lenge han er yrkesaktiv. Kanskje han kunne bli litt flinkere til å si at han savner deg og?? Det gjør det lettere for meg ivertfall:)
geene Skrevet 5. november 2010 #7 Skrevet 5. november 2010 (endret) Jeg er jente og jobber offshore, og jeg kan bekrefte at man kommer i "jobb-modus" når man kommer ut. Jo mer jeg ringer hjem og jo mer jeg tillater meg selv til å savne jo tregere går arbeidsperioden. Og jeg vil jo helst at turen skal gå snarest mulig slik at jeg kommer meg hjem fort! De arbeidsperiodene som går fortest er de som jeg konsentrer meg mest om jobb og ringer minst hjem.. Trist, men sant. Kanskje det er slik for ham også, at det er derfor han ikke sier han savner deg? Det blir jo bare verre da Og så er det en annen ting; jobb har alltid vert uten deg, og det er ikke sikkert det er så mange ting der som minner han på deg. Mens du som sitter hjemme har jo tonnevis av ting som minner deg på ham Dermed er det lettere for ham å stenge savnet ute (edit:skrivefeil) Endret 5. november 2010 av geene 3
AnonymBruker Skrevet 5. november 2010 #8 Skrevet 5. november 2010 Nei, følelsene dabber ikke av. Men de føles litt mer fjerne, på en måte. Klarer ikke forklare det, men jeg tror det er en helt naturlig reaksjon for oss som er i slike forhold. En slags forsvarsmekanisme. TS her. Ja det er kanskje sånn det fungerer, at vi skyver følelsene unna. Jeg synes det er kjempe slitsomt at følelsene skrus av å på annenhver mnd. Men takk for svar. Var godt å se det svart på hvitt at det faktisk er sånn for mange og ikke bare for meg.
Gjest Hilde Skrevet 8. august 2013 #9 Skrevet 8. august 2013 Hei. Jeg har nylig begynt å date en fyr som jobber offshore. Han reiste på jobb to uker etter vi begynte å holde på. Siden han dro på jobb har jeg ikke fått noe melding eller telefon omtrent i det hele tatt, han har hvertfall ikke tatt initiativet selv. Jeg lurer litt på om man kan forandre seg der ute? Skjønner ikke om han har mistet interessen eller hva det er. Blir de så slitne at de ikke orker å ta kontakt? Får ikke helt fred.
AnonymBruker Skrevet 9. august 2013 #10 Skrevet 9. august 2013 ser bare positivt med at han er borte. vi savner hverandre ,og gleden er stor når han kommer hjem . prater på tlf og meldinger på facebook når han borte. men de ter litt deilig å være alene også passer oss perfekt:) finner på mye gøy når han er hjemme og jeg har nok å styre med når han er borte. Anonymous poster hash: cef3d...e62
Gjest Gjest Skrevet 9. august 2013 #11 Skrevet 9. august 2013 Hei. Jeg har nylig begynt å date en fyr som jobber offshore. Han reiste på jobb to uker etter vi begynte å holde på. Siden han dro på jobb har jeg ikke fått noe melding eller telefon omtrent i det hele tatt, han har hvertfall ikke tatt initiativet selv. Jeg lurer litt på om man kan forandre seg der ute? Skjønner ikke om han har mistet interessen eller hva det er. Blir de så slitne at de ikke orker å ta kontakt? Får ikke helt fred. Melding vil du ikke få, siden han ikke har mobil tilgjengelig, og hvis han ikke ha egen data med ut, er det begrenset med datatilgang også. Men ja, mange av de som jobber ute distanserer seg fra hjemmelivet. De lever i sin egen lille boble der ute, og det som skjer utenfor arbeidsplassen er på en måte ikke virkelig for dem. Jeg tror det er en beskyttelse, for hvis de begynner å tenke på hva som er utenfor, blir det veldig tungt å være borte for såpass lang tid.
Gjest Gjest Skrevet 9. august 2013 #12 Skrevet 9. august 2013 Hvordan ble dere kjent med kjærestene deres som jobber offshore? Er de ikke nesten alltid langt unna alt?
Gjest Nn Skrevet 9. august 2013 #13 Skrevet 9. august 2013 Jeg er dame og jobber offshore. Har enda ikke fast turnus, så vet aldri når jeg er på jobb. Det er viktig for oss begge med daglog kontakt på tlf/meldinger. Så snart jeg har en ledig stund gir jeg lyd fra meg. Her hjemme når min kjære er på jobb og det går i ett hos han, hører jeg lite fra han. En sms av og til, men som oftes en tlf-samtale på kvelden. Det betyr ikke at han ikke tenker på meg eller savner meg.
ekkoet Skrevet 9. august 2013 #14 Skrevet 9. august 2013 Hei. Jeg har nylig begynt å date en fyr som jobber offshore. Han reiste på jobb to uker etter vi begynte å holde på. Siden han dro på jobb har jeg ikke fått noe melding eller telefon omtrent i det hele tatt, han har hvertfall ikke tatt initiativet selv. Jeg lurer litt på om man kan forandre seg der ute? Skjønner ikke om han har mistet interessen eller hva det er. Blir de så slitne at de ikke orker å ta kontakt? Får ikke helt fred. Min erfaring med slike reiser er at man bare setter livet på pause til man er hjemme igjen. Skal ikke se bort fra at han ønsker å plukker opp tråden der dere slapp den som om han dro i går.
Gjest 9 Skrevet 9. august 2013 #15 Skrevet 9. august 2013 Min far jobber offshore, det har han alltid gjort. Å nå har jeg selv funnet meg en "kjæreste" som jobber offshore. Jeg tror det er en veldig vane sak . Helt fra jeg var liten av kan jeg huske jeg har sittet å snakket i telefonen med pappa , at det ble snakket om at "nå kommer pappa snart hejm" osv. jeg kan aldri huske at jeg var trist når han reiste, men at jeg var utrolig glad når han kom hjem, det var jeg! Og nå er det ekstra glede når min kjære og min far kommer hjem om ca en uke! Menst det er på jobb har sender vi meldigner og ringer hverandre et par ganger i uken, snakker mer med min kjære når han er på jobb enn min far, nå da. Men jeg vet at jeg kan ringe begge to når jeg føler for det! Jeg holder på med min utdanning fortsatt , men jeg kommer til og ende opp offshore jeg og , så det kan bli spennende å se hvordan det blir. kommer mest sansynlig til å jobbe på rigg.
AnonymBruker Skrevet 9. august 2013 #16 Skrevet 9. august 2013 Min far jobber offshore, det har han alltid gjort. Å nå har jeg selv funnet meg en "kjæreste" som jobber offshore. Jeg tror det er en veldig vane sak . Helt fra jeg var liten av kan jeg huske jeg har sittet å snakket i telefonen med pappa , at det ble snakket om at "nå kommer pappa snart hejm" osv. jeg kan aldri huske at jeg var trist når han reiste, men at jeg var utrolig glad når han kom hjem, det var jeg! Og nå er det ekstra glede når min kjære og min far kommer hjem om ca en uke! Menst det er på jobb har sender vi meldigner og ringer hverandre et par ganger i uken, snakker mer med min kjære når han er på jobb enn min far, nå da. Men jeg vet at jeg kan ringe begge to når jeg føler for det! Jeg holder på med min utdanning fortsatt , men jeg kommer til og ende opp offshore jeg og , så det kan bli spennende å se hvordan det blir. kommer mest sansynlig til å jobbe på rigg. De jobber på båt da, ikke på rigg? Anonymous poster hash: 8f789...24d
AnonymBruker Skrevet 9. august 2013 #17 Skrevet 9. august 2013 Min far jobber offshore, det har han alltid gjort. Å nå har jeg selv funnet meg en "kjæreste" som jobber offshore. Jeg tror det er en veldig vane sak . Helt fra jeg var liten av kan jeg huske jeg har sittet å snakket i telefonen med pappa , at det ble snakket om at "nå kommer pappa snart hejm" osv. jeg kan aldri huske at jeg var trist når han reiste, men at jeg var utrolig glad når han kom hjem, det var jeg! Og nå er det ekstra glede når min kjære og min far kommer hjem om ca en uke! Menst det er på jobb har sender vi meldigner og ringer hverandre et par ganger i uken, snakker mer med min kjære når han er på jobb enn min far, nå da. Men jeg vet at jeg kan ringe begge to når jeg føler for det! Jeg holder på med min utdanning fortsatt , men jeg kommer til og ende opp offshore jeg og , så det kan bli spennende å se hvordan det blir. kommer mest sansynlig til å jobbe på rigg. Heter faren din Bruce Willis?Anonymous poster hash: 5810d...393 2
Strikkesokken Skrevet 9. august 2013 #18 Skrevet 9. august 2013 Jobber i offshorebransjen selv, og kan signere det andre sier om at man setter livet hjemme litt på "vent". Det er som om man har ett liv på jobb, og et privat. Det har mange av mine kolleger også sagt min kjære jobber også offshore, vi møttes på arbeidsplassen men jobber ikke sammen nå. Han gir ofte uttrykk for at han savner meg når han er på jobb og gleder seg til vi kan være sammen igjen. Men det er mange som ikke er slik, og mange i oljebransjen lever for jobben og penger, og derav ser man mange evige ungkarer på rigger
AnonymBruker Skrevet 9. august 2013 #19 Skrevet 9. august 2013 Min far jobber offshore, det har han alltid gjort. Å nå har jeg selv funnet meg en "kjæreste" som jobber offshore. Jeg tror det er en veldig vane sak . Helt fra jeg var liten av kan jeg huske jeg har sittet å snakket i telefonen med pappa , at det ble snakket om at "nå kommer pappa snart hejm" osv. jeg kan aldri huske at jeg var trist når han reiste, men at jeg var utrolig glad når han kom hjem, det var jeg! Og nå er det ekstra glede når min kjære og min far kommer hjem om ca en uke! Menst det er på jobb har sender vi meldigner og ringer hverandre et par ganger i uken, snakker mer med min kjære når han er på jobb enn min far, nå da. Men jeg vet at jeg kan ringe begge to når jeg føler for det! Jeg holder på med min utdanning fortsatt , men jeg kommer til og ende opp offshore jeg og , så det kan bli spennende å se hvordan det blir. kommer mest sansynlig til å jobbe på rigg. Litt kjipt om din dere kommer på forskjellig 4-4turnus da Anonymous poster hash: baafe...546 1
AnonymBruker Skrevet 9. august 2013 #20 Skrevet 9. august 2013 Dere kvinner som jobber offshore, har dere lyst på barn? Hva skal dere gjøre da? Anonymous poster hash: 969db...fba
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå