Så var vi 4 - de livlige dagene våre :)

[MonThe]

Høres ut som om dere har det fantastisk sammen, det er så godt å høre

Håper dere koste dere den første lørdagskvelden hjemme

[sommerfuglen1982]

Murrer her enda så kanskje i løpet av dagen?!?! Det hadde vært knall, men tror mest det er kroppen som "øver"...

Har tippet i dag på meg selv så hadde vært morsomt, men jeg var nok heldigere på tippinga på din dato

Ha en flott søndag!!

Ja, vi satt og snakket ang forrige søndag her i sta.. Jeg var så shæbby at kjære måtte ta på mat på tallerkenen min.. Orket såvidt å spise.. Trodde det var kynnere

Håper hun kommer snart nå, er så slitsomt å evt gå over..

Blir helt rørt når jeg tenker på alt du skal oppleve nå, nyt hvert eneste øyeblikk

[sommerfuglen1982]

Høres ut som om dere har det fantastisk sammen, det er så godt å høre

Håper dere koste dere den første lørdagskvelden hjemme

Ja, det er godt.. Kjenner jeg er hormonell og litt ustabil Så jeg skjønner godt de som feller sine tårer i denne perioden. Jeg har ingenting å klage over iallefall

Ser ut til at du ikke har det så værst selv heller

[MonThe]

Ja, det er godt.. Kjenner jeg er hormonell og litt ustabil Så jeg skjønner godt de som feller sine tårer i denne perioden. Jeg har ingenting å klage over iallefall

Ser ut til at du ikke har det så værst selv heller

Her har barselstårene heldigvis gått over -- så slitsomt å sitte å grine over alt og ingenting! Er fortsatt lettrørt, kjennes ut som om følelsene mine ligger "utenpå" kroppen på en måte, en sprengende lykkefølelsen ..og jammen er det godt, når vi er på den tredje timen med vugging og byssing og pupp og trøst for å få lillemann til å sove klokken tre om natten

Livet er herlig

[Zia]

Det er så koselig å lese inne i nyfødt-bøker altså

Høres ut som dere har det helt topp

[sommerfuglen1982]

Hei

Her i huset koser vi oss bare om dagene Lillemann sover, spiser, koser og bæsjer.. Er mye kos, han er veldig rolig og snill og har begynt med smokke-kosen innimellom

Helsesøster var på hjem-besøk her i dag og han har gått opp 340 gr siden torsdag. Det tyder på at han får nok mat og at ellers alt er fint Godt å høre for en nybakt mamma.

Fødselshistorien lar visst vente litt på seg.. Jeg har kladdet den ned, men den ble så lang... At jeg må forkorte, og det har jeg visst ikke fått tid til enda. Den kommer om noen er interessert

Lykke til til alle som har termin nå i de kommende dagene. Gled dere til å hilse på de små mage-boerene deres. Det er såå fiint

[mjau-mjau]

Så bra at han legger godt på seg, det er nok veldig beroligene å vite for en nybakt mamma

Jeg gleder meg til å lese fødselshistorien men har absolutt full forståelse at det er andre ting som opptar deg for dagen - kos deg med det

[pusilus]

Litt treg i avtrekkeren jeg, men bedre sent enn aldri

Gratulerer som nybakt mamma sommerfuglen Håper dere koser dere fremdeles.

[LineGourmet]

Hei

Her i huset koser vi oss bare om dagene Lillemann sover, spiser, koser og bæsjer.. Er mye kos, han er veldig rolig og snill og har begynt med smokke-kosen innimellom

Helsesøster var på hjem-besøk her i dag og han har gått opp 340 gr siden torsdag. Det tyder på at han får nok mat og at ellers alt er fint Godt å høre for en nybakt mamma.

Fødselshistorien lar visst vente litt på seg.. Jeg har kladdet den ned, men den ble så lang... At jeg må forkorte, og det har jeg visst ikke fått tid til enda. Den kommer om noen er interessert

Lykke til til alle som har termin nå i de kommende dagene. Gled dere til å hilse på de små mage-boerene deres. Det er såå fiint

Om jeg får si min mening så er lang fødselshistorie ingen hindring

Høres ut som du er i en fin mamma-rus om dagen Gleder meg jeg også til han kommer på utsiden

Takk for oppmuntrings-mms forresten, rørende at du tenker på meg oppi alt det nye i livet ditt

[Minnimusepus]

Må si meg enig med Line der altså, kan lese en hel bok jeg om det er sånn. Fødsel er interessant å lese uansett, og alltid like koselig så lenge resultatet er en levende babis

Høres ut som dere nyter tiden til det fulle, fortsett med det. Plutselig er de store og ligger ikke lenger stille i fanget eller sovnet på brystet

[MonThe]

Gleder meg til å høre fødselshistorie jeg også, og her er heller ikke ei laang historie å forakte, gøy det!

Håper alt er bra med dere

[sommerfuglen1982]

Fødselshistorien min - lillemann ville ut nøyaktig på termin

Del 1:

Uke 39 var i gang og 39+2 ble en hard dag.. "Mandagsblues" sa noen, men jeg var heeelt ferdig denne dagen. Kroppen var vond og tårene lå løst utenpå meg. Jeg gråt og gråt og hadde fått følelsen av at jeg skulle gå gravid til evig tid.. Tirsdagen ble litt bedre humørmessig, men kynnere og menssmerter begynte å bli så sterke at jeg ikke sov mer enn en time eller to pr natt.

Onsdag hadde jeg kynnere i ett sett og følte at noe var i gang, kjære turte ikke å reise på jobb så han valgte å ha hjemmekontor - torsdag likedan.. Jeg skulle til legen på kontroll, følte meg ikke i stand til å kjøre bil, så mamma'n til kjære kjørte meg. Alt var fint både meg lillegutt og med meg, så jeg følte jeg klarte å slappe bedre av etter denne kontrollen.

Fredag hadde jeg om mulig enda sterkere kynnere og de kom med presist 5 min i mellom.. Jeg ringte mamma flere ganger denne dagen for å forsikre meg om at det måtte være kynnere.. Hun mente det måtte være det, for rier det kom jeg til å merke når jeg hadde...

Natt til lørdag sov jeg ganske godt, følte ett visst press på å få sove da jeg la meg i og med jeg ante at noe var igang. Lørdagen tilbrakte jeg i reclineren - foran tvn.. Tour de france var igang så da hadde jeg i allefall noe å følge med på. Natt til søndag sov jeg også ganske godt. Følte fortsatt at nå måtte jeg passe på å få sove, for kanskje var det i gang til natten og da kom jeg ikke til å få sove på leenge. Sto vel opp i 10 tiden på søndag. Spiste frokost i reclineren og tilbrakte ellers dagen der.. Søster og foreldrene til kjære var innom på formiddagen for å sjekke ståa, ingenting i gang kunne de konkludere med.

Klokka var vel passert 12 på formiddagen da jeg kjente at smertene endret seg. Fra å ha hatt regelmessige kynnere høyt oppe i magen med svie og press under ribbeina brant og drog det liksom i sidene og ned mot symfysen samt verking i korsryggen (smerter betraktelig lenger ned i magen enn jeg hadde kjent hittil). Smerten var konstant så å følge med på klokka/rieteller.no var ingen nytte. Kl 18 hadde kjære grillet grillspyd, smertene var nå så sterke at jeg ikke klarte å forsyne meg selv, han tok på til meg og måtte nesten mate meg Smertene var fremdeles ganske konstante, jeg klarte ikke kjenne at de kom med noe fast intervall i allefall.

Rundt kl 21 var mamman til kjære innom på ny inspeksjonsrunde (de bor like ved oss), da var smertene mindre - faktisk nesten borte.. Kjedelig synes jeg men greit i håp om å få sove godt en natt til. I morra var 4 juli (termin) og fra da av kunne det skje - når som helst.

Vi la oss rundt 23.30, kjære sovnet "som vanlig" med en gang - jeg ble liggende å kjenne litt etter. Ingen spesielle vondter, prøvde å sove. 00.26 våknet jeg av en smerte jeg ikke hadde kjent maken til.. Smertene jeg hadde beskrevet "fra helvete" var med ett ikke helt fra helvete lenger. Jeg ilte på do, følte jeg hadde skikkelig sjau på gang.. Måtte bare tisse Gikk etterhvert og la meg igjen, og plutselig var den intense smerten der igjen... Jeg vekte kjære.. Han fulgte med på klokka og for første gang hadde jeg ekstreme smerter (værre enn de fra helvete fra før i uka) og de kom med mellomrom Alt fra 8 til 5 minutter.. Vi lå og tok tiden frem til ca kl 02, da slo vi på tråden til fødeavdelingen.. Jeg forsøkte å beskrive smertene, og hvor langt det var imellom osv. Hun konkluderte med at noe var i gang, men at det trolig var litt tidlig i prosessen.. Vi ble enige om å se an litt utover natten og ringe dem tilbake.. Umulig og sove med de smertene så vi ble liggende å ta tiden, 5 min, 4,5 min, 3min og så tilslutt 2,5 min...... Da var kjære rask med å ringe tilbake til sist oppringte nr og si at vi gjerne ville komme inn til sjekk.. Det var helt greit, og vi var på veg... På veg til en sjekk trodde jeg, jeg hadde nok ikke rier - det var jo tross alt ikke såå vondt. Bagen var så og si pakket på forhånd, jeg måtte bare ta med siste toalettsaker og litt småtteri. En merkelig følelse å låse døra kl 04.20 på natta, med sååå vondt i magen og tenke på at neste gang jeg kom hjem hadde jeg kanskje med meg lillegutten..

På vei inn til fødeavdelingen hadde jeg 3 rier.. Måtte stoppe underveis og puste Da vi kom inn på ankomstbadet var jeg veldig redd for at vondtene skulle gi seg (det ville vært typisk min flaks), men det gjorde de definitivt ikke. Jeg ble lagt med CTG, rier og lillegutt sin hjerterytme ble målt.. På rieskalaen hadde jeg rier på over 90, noe som i flg jm var sterke åpningsrier.. Når CTG var unnagjort skulle hun undersøke meg, ferdig undersøkt kunne jm fortelle meg at jeg hadde 6 cm åpning og var i effektiv fødsel

Da for det tusen tanker igjennom hodet mitt, jeg skulle ikke hjem, snart hadde vi lillemann her og f*ck jeg var i aktiv F-Ø-D-S-E-L Fra å ikke ha grudd meg overhodet til å føde gjorde jeg plutselig det.... Jeg synes alt var litt rart, for jeg hadde ventet på slimpropp og vannavgang og det hele.. Men ikke sett snurten til noen av delene.

Vi hadde ikke så god tid som jm hadde trodd, så vi kunne egentlig bare gå inn på en fødestue.. Kjære måtte ut og betale parkering og hente bagene våre. Jeg fikk nettingtruse, bleie og skjorte. Da vi kom leverte jeg fødselsbrevet jeg hadde skrevet, der hadde jeg bedt om klyster. Nå var det tid for den slags, så da kunne jeg bare gjøre meg klar til å måtte på do

Ingen god følelse å sitte på do med klyster og rie samtidig, jeg synes veldig synd på meg selv Det ble litt bedre når kjære kom med tingene våre og jeg var ferdig med dobesøket og kunne legge meg i sengen igjen..

Kjære og jm satt ved sengen min, vi snakket om løst og fast innimellom riene. Når de kom måtte jeg ta pause og puste. Jm roste meg for pustingen.. Jeg fortalte henne om at jeg hadde sett på jordmødrene og ei som pustet så fint der, så den episoden hadde jeg sett maange ganger og studert teknikken hennes Smerten kjente jeg etterhvert veeldig i lårene, øverst i lårene.. Jm hentet noe varmt som vi la på i overgangen mellom hofte/mage/lår. Det hjalp veldig. Riene var etterhvert så tette og sterke at pratingen ble avsluttet. Jm sa jeg kunne prøve litt lystgass om jeg ville.. Jeg ønsket ikke det sa jeg. Kjente jeg var sulten, kl var 06 når jeg kom inn på fødestuen, da var det 12 timer siden jeg hadde spist sist.. Orket ikke mat, for jeg var kvalm.. Jm ønsket at jeg skulle prøve meg på en brødskive, det var godt med litt i magen mente hun. Jeg tok en skive, men den kom raskt i retur. Jm mente jeg skulle prøve litt lystgass, for mye av kvalmen kunne komme av de sterke smertene.. Jeg ville vente litt, men ca kl 07.30 var jeg i gang med lystgassen.. Da vaktskifte skulle finne sted var jeg i en sann rus med lystgass, riene kom tett som bare det og jeg hadde det ganske vondt. Synes det tok lang tid før gassen virket og når jeg kjente at rien slapp varte gassen ganske lenge slik at jeg følte meg full Meeen, gassen hjalp å ta vekk smertene på rietoppene så jeg fortsatte med den. Kjære satt ved sengen min og holdt maska når jeg trengte gass, ellers holdt han hånden min, fotograferte og filmet litt. Synes han var en super støtte der han satt (selv om han ikke gjorde så mye så var det så godt å ha han der) Den nye jm som kom kl 8 undersøkte meg, jeg hadde 9 cm åpning.. Jeg synes det hadde gått fort, var nok litt i min egen verden bak maska.

På forhånd hadde jeg bestemt meg for å droppe ufine kommentarer om jeg ble irritert enten på kjære eller jm, det kom til ett punkt hvor jeg hadde så vondt at jeg ba kjære bare gjøre ting uten å spørre meg om jeg ville ditt eller datt.. Sa det ikke var vondt ment, men jeg måtte konsentrere meg pga smertene var såpass intense og orket ikke svare ja eller nei eller noe. Jeg var bevisst på at jeg ikke hadde sovet noe denne natta og ikke hadde jeg spist på 12-14 timer heller. Jeg var i ferd med å gå bensintomt forsøkte jeg å forklare både jm og kjære. Jeg var sliten, og fortalte det gladelig

Plutselig synes jeg riene endret seg.. Jeg fikk trykketrang, jm undersøkte meg på nytt og nå hadde jeg 10 cm åpning og livmorhalsen min var helt flatet ut. Nå ville jm ha meg opp i prekestol såvidt, slik at tyngdekraften kunne hjelpe meg litt. Etter litt om og men (jeg sa jeg følte meg som en sjanglin lamunge) kom jeg meg opp og presset når jeg kjente jeg hadde pressetrang. Plutselig hørte jeg kneppet alle snakker om, og vannet fosset.. Varmt vann plasket i gulvet :gjeiper: Jeg sto litt til før jeg ba om å få legge meg igjen.. De fjernet nederste del på sengen og satte opp fotbøylene og håndtak på sengen.. Nå skulle jeg presse alt jeg kunne når jeg følte for det.. Først nå var det min innsats som hadde innvirkning på hvor lang tid lillemann ville bruke på sin vei ut. Jeg presset 4 omganger på hver rie, og lurte på om han snart kom ut.. Jm kunne se hodet, og litt etter kunne jeg ta på det om jeg ville, jeg hadde ikke trodd jeg skulle tørre det, men gjorde det alikevel :gjeiper: Jeg følte jeg fikk mer krefter når jeg kjente at han virkelig var såå tett ved å få komme ut. Jeg spurte jm om det var langt igjen, det var visst en stund igjen - på neste rie bestemte jeg meg for å ta spesielt i for å se om hun sa det nærmet seg mer da.. Det gjorde nok susen for da kunne hun plutselig finne frem både hansker og forkle samt å tilkalle barnepleier.... De hadde laget navnebånd som lillegutt skulle ha på seg og når de viste meg disse fikk jeg de siste kreftene...

[sommerfuglen1982]

Del 2:

Et par rier gjensto, samt at hun fant frem saksen sin :gjeiper: Lyden/følelsen når hun klippet kunne jeg godt spart meg for å få med meg. Men, en rie senere fikk jeg streng beskjed om å ta skikkelig i for da ville lillegutt komme.. Jeg presset og dro i håndtakene som jeg aldri hadde trodd jeg kunne ta i, og...

Smerten var intens, hadde aldri før hatt så vondt.. Plutselig slapp smerten og en bylt veltet over brystet mitt. Ett lite hode og en liten kropp, verdens vakreste skapning All smerte var borte og kroppen min var fylt med nye krefter.. Jeg hadde planlagt at jeg skulle si: Hei lille venn! som første kommentar, men... det ble isteden: "Oii, han skriker visst ikke..." Lillegutt ble født kl 11.05, nøyaktig 5 timer etter vi kom inn på fødestuen. Jeg hadde født kun ved hjelp av lystgass, kjære var stolt av meg sa han

Skrikingen tok raskt til og han fikk fargen fort.. Kjære klippet etterhvert navlestrengen og lillegutt lå på brystet mitt og etterhvert nede ved brystet mitt og sugde sine første råmelk-dråper i lang tid før de tok han og målte og veide han ved siden av sengen min. Lillemann ble ikke tatt fra oss en eneste gang mens vi var på sykehuset, vi var med på alt de foretok seg med han, det synes jeg var kjempe fint..

Etter fødselen ble vi liggende på fødestuen i 4-5 timer, det var ingen pågang der og familierommet vi skulle ha var ikke helt klart enda.. Følelsen når jm hadde ryddet vekk sakene og vi 3 ble igjen inne der helt alene var så fiin.. Plutselig hadde kjære og jeg blitt en til, en liten en som var en helt naturlig del av oss. Jeg hadde på forhånd tenkt hva om jeg ikke føler noen morsfølelse.... Det var aldri noe problem, den lille fine gutten vår var myyye finere enn jeg hadde turt å håpe på.. Jeg var så lykkelig, lettet og fornøyd. Fødselen hadde gått så fort og fint, jeg følte det var en harmonisk opplevelse som hadde gått helt etter boka. Ingen dramatikk og jm hadde full kontroll, det var deilig. Selvfølgelig var det forferdelig vondt, men jeg var aldri redd/usikker - det var veldig viktig for meg

Dette ble visst en lang og rotete historie... men, det er sånn opplevelsen var for meg.. så da måtte det nesten bli sånn

Håper dere har en fin kveld jenter

Endret 15. juli 2011 av sommerfuglen1982

[pusilus]

Oj, den var lang ja Må sette meg ned en dag jeg har bedre tid ser jeg

[sommerfuglen1982]

Oj, den var lang ja Må sette meg ned en dag jeg har bedre tid ser jeg

Sorry :gjeiper: Frivillig å lese og da

[mjau-mjau]

Så herlig å lese historien din

Skjønner godt at den ble lang jeg, er jo sikkert det største man opplever her i livet!

Gleder meg til det blir min tur!

Ha en flott dag!

[pusilus]

Sorry :gjeiper: Frivillig å lese og da

Har lyst vet du

Edit: Nå sitter jeg med tårevåte øyne For en fantastisk følelse det må være å få den lille bylten på brystet

Endret 15. juli 2011 av pusilus

[LineGourmet]

Kjempefin fødehistorie!

Jeg syns jeg ser deg, full av lystgass der Kan godt tenke meg at for de den funker for så funker den godt Bra det

Må jo være utrolig oppløftende når undersøkelsen viser at man har mye mer åpning enn man forventer seg? Jeg ser for meg det i alle fall, håper det skjer meg...

Nå er det helg!

Kos dere!

[MonThe]

Tusen takk for at du delte fødselshistorien din! Synes den var akkurat passe lang jeg ..hadde litt samme problemet ,med å fatte meg i korthet når jeg skulle skrive ned min

Høres ut som om du hadde en fin fødselsopplevelse

God fredag til dere!

[sommerfuglen1982]

Takk for det jenter

Ble litt rotete hele greia men, synes liksom jeg måtte ha med litt rundt og.. ikke bare fødselen

Lillegutten er heelt fantastisk, i dag har det vært ruskevær her så vi har ordnet litt ærender.. Han var også med innom jobben min en liten tur, det var mange "tanter" som var iverige på å få hilse på han

I dag er han 11 dager, og jammen meg ser jeg forskjell på han.. Nå følger han med på uroen sin over vogga.. Dyrene suser rundt og han følger dem med øynene, super søt