Hva vil det egentlig si å være kresen?

[Gjest stillness]

Liker heller ikke ordet kresen i denne sammenhengen.Bevisst er nok et bedre ja og da passer det ganske bra for meg.Jeg blir ikke lett betatt av noen og det er vel grunnen til at jeg ikke har hatt så mange forhold og jeg merker at jo eldre jeg blir jo mer bevisst blir jeg på hva jeg ønsker meg i et forhold.

Det har med hva jeg ser at fungerer for meg og hva som ikke gjør det.Det er noe jeg syns er utelukkende positivt og spesielt når jeg ser hvordan jeg var når jeg var yngre.

Men jeg ser at de som er veldig kresne er også de som aldri finner noen.De er liksom aldri fornøyd selv om de kunne fått et flott forhold sammen med noen,men de altfor opptatt av sine egne krav at de ikke klarer å se forbi dem.

Endret 14. oktober 2010 av stillness

[AnonymBruker]

Du er ikke alene, tror de fleste blir litt stivere og paradoksalt nok mer kravstore med årene. Og det er litt trist. Det er altså ikke bare at man har en større del av livet å tilby en partner når man er i begynnelsen av tjueårene, man er også smidigere og har større evne til å tilpasse seg, større evne til å vokse sammen med en annen, bli del av en enhet. Så alt taler for at den som kan bør finne seg en partner tidlig i livet.

Tja, kanskje. Jeg føler ikke at jeg er blitt mer kravstor, men erfaring har vist meg hva som funker og ikke funker. Derfor mer bevisst. Kanskje ser jeg etter andre ting nå når jeg er førti, enn jeg gjorde da jeg var tyve. Man har kanskje en større evne til å tilpasse seg når man er i tjueårene, men samtidig er dermed faren for å gli for langt bort fra seg selv, større.

For min del fant jeg en langt mer passende partner for meg nå, enn hva jeg gjorde da jeg var 24. Jeg tror det handler om at jeg nå er en mer definert og selvbevisst person og visste at jeg måtte finne en jeg var kompatibel med i hverdagen. Da jeg var 24 var jeg litt mer blind for de tingene, jeg var bare sjarmert og forelsket, og det var nok. Vi brukte mange år på å prøve å bli kompatible, men lyktes aldri helt. Nå, derimot, føler jeg at jeg kan være meg selv, fullt ut. Vi "plukket" hverandre med tilstrekkelig erfaring i bagasjen til å se at vi er et godt team (i tillegg til at vi er forelsket og fysisk tiltrukket av hverandre, selvfølgelig). Vi må fortsatt tilpasse oss, men i mye mindre grad enn jeg erfarte i mitt "unge" forhold. Og det tror jeg er fordi vi begge er blitt mer kresne - eller kall det bevisste.

[Cuckold]

Tja, kanskje. Jeg føler ikke at jeg er blitt mer kravstor, men erfaring har vist meg hva som funker og ikke funker. Derfor mer bevisst. Kanskje ser jeg etter andre ting nå når jeg er førti, enn jeg gjorde da jeg var tyve. Man har kanskje en større evne til å tilpasse seg når man er i tjueårene, men samtidig er dermed faren for å gli for langt bort fra seg selv, større.

For min del fant jeg en langt mer passende partner for meg nå, enn hva jeg gjorde da jeg var 24. Jeg tror det handler om at jeg nå er en mer definert og selvbevisst person og visste at jeg måtte finne en jeg var kompatibel med i hverdagen. Da jeg var 24 var jeg litt mer blind for de tingene, jeg var bare sjarmert og forelsket, og det var nok. Vi brukte mange år på å prøve å bli kompatible, men lyktes aldri helt. Nå, derimot, føler jeg at jeg kan være meg selv, fullt ut. Vi "plukket" hverandre med tilstrekkelig erfaring i bagasjen til å se at vi er et godt team (i tillegg til at vi er forelsket og fysisk tiltrukket av hverandre, selvfølgelig). Vi må fortsatt tilpasse oss, men i mye mindre grad enn jeg erfarte i mitt "unge" forhold. Og det tror jeg er fordi vi begge er blitt mer kresne - eller kall det bevisste.

Vi mennesker er forskjellige, for meg er det også en verdi å dele alle faser av livet med samme kvinne, jeg har veldig liten sans for seriemonogamiet. Så det hører nok også med når jeg argumenterer for å finne en partner tidlig. I tillegg har jeg kanskje en annen tilnærming til hva et menneskes "selv" er. Jeg tror ikke nødvendigvis selvet er noe gitt som det handler om å finne, jeg tror det samme mennesket kunne utviklet ulike selv i ulike omgivelser, så at du føler at du har funnet deg selv når du er førti betyr vel ikke at du ikke kunne funnet et litt annet "deg" om du hadde fulgt et annet livsløp og levd med andre mennesker. Så jeg er altså ikke så redd for at man skal gli bort fra seg selv om man som ung vokser sammen med og formes i et forhold til et annet menneske.

[momo]

Jeg syntes jeg var kresen før, jeg fant feil i alle menn jeg traff. Og det kunne være den mest fantastiske mann på alle punkt, men kanskje han hadde litt tynne ben, litt utstående ører, eller andre helt ubetydelige feil. Og jeg ble bare ikke forelska. Men så traff jeg kjærsten min, og ble stup forelska, og han er ikke perfekt. Så jeg var nok ikke så kresen.

[AnonymBruker]

Godt sagt. Det er nok mange av oss som synes det er vanskelig å godta karakteristikker eller beskrivelser med negativ klang og som derfor er ivrige etter å finne andre ord. :gjeiper: Ikke minst kan det gjelde de av oss som sliter med å finne den rette og som selvsagt ikke vil godta at vi selv har litt av skylden.

Jeg skal selv innrømme at jeg er litt kresen, det er ikke hver dag jeg treffer en jente jeg blir virkelig betatt av, og på mange måter har jeg nok idealer det er vanskelig å leve opp til. Hadde dette vært hele historien ville jeg vært ille ute og like urealistisk kresen som mange av jentene som lider av prinsessesyndromet. Men heldigvis har jeg erfart at jeg har svært få ufravikelige krav, det aller viktigste for meg er faktisk at jeg har de rette følelsene for jenta.

Men er ikke de rette følelesene noe som dukker opp uavhengig av de "idealene"?

[AnonymBruker]

Jeg mener at man er kresen hvis man møter en mann/dame som man får følelser for og som ting klaffer med og alt det der, MEN så vil ikke vedkommende inn i noe forhold med personen fordi han/hun er for lav, for tjukk, andre overfladiske ting.

[Cuckold]

Godt sagt. Det er nok mange av oss som synes det er vanskelig å godta karakteristikker eller beskrivelser med negativ klang og som derfor er ivrige etter å finne andre ord. :gjeiper: Ikke minst kan det gjelde de av oss som sliter med å finne den rette og som selvsagt ikke vil godta at vi selv har litt av skylden.

Jeg skal selv innrømme at jeg er litt kresen, det er ikke hver dag jeg treffer en jente jeg blir virkelig betatt av, og på mange måter har jeg nok idealer det er vanskelig å leve opp til. Hadde dette vært hele historien ville jeg vært ille ute og like urealistisk kresen som mange av jentene som lider av prinsessesyndromet. Men heldigvis har jeg erfart at jeg har svært få ufravikelige krav, det aller viktigste for meg er faktisk at jeg har de rette følelsene for jenta.

Men er ikke de rette følelesene noe som dukker opp uavhengig av de "idealene"?

Jo, det er jo hele poenget i innlegget mitt. Som jeg har uthevet i blått: Jeg har i praksis svært få ufravikelige krav, for det viktigste for meg er at jeg har de rette følelsene for jenta.

[Gjest Ludovie]

Jeg mener at man er kresen hvis man møter en mann/dame som man får følelser for og som ting klaffer med og alt det der, MEN så vil ikke vedkommende inn i noe forhold med personen fordi han/hun er for lav, for tjukk, andre overfladiske ting.

Joda, men hvis man mener at personen er for lav, for tjukk eller har andre utseendemessige ting man ikke tiltrekkes av, så blir man vel heller ikke tiltrukket og får følelser i utgangspunktet? For meg er det i hvertfall sånn at når jeg tiltrekkes av en mann, så innebærer det også at jeg liker utseendet hans.

[Gjest brutal_mann]

Å være kresen er å være urimelig. Å kreve at en faktisk er forelsket i vedkommende en deler seng med og feier over med jevne mellomrom er ikke annet enn riktig.

Og det er vel det eneste absolutte kravet jeg har? Bortsett fra at det skal være en kvinne da...

[Becka]

Å være kresen er å være urimelig. Å kreve at en faktisk er forelsket i vedkommende en deler seng med og feier over med jevne mellomrom er ikke annet enn riktig.

Og det er vel det eneste absolutte kravet jeg har? Bortsett fra at det skal være en kvinne da...

For min del trenger ikke kresen være fysiske krav. Men bare at man skal føle det rette da... Jeg kan ikke si nøyaktig hva jeg er så kresen på.

Klart jeg kan ha noen krav, og klart jeg kan si at visse ting ville vært en stor pluss. Men det er liksom ikke hva det går på når jeg sier at jeg er kresen. Jeg bare, faller ikke så lett..