mobbing og jenter

[temtetulla]

I dag har jeg hatt en trist opplevelse på foreldremøte med klassen til datteren min. Jeg er helt sjokkert over hvor ondskapsfulle søte 11 år gamle jenter kan være. Det har alltid vært litt klikker i klassen med 16 jenter, men nå har det hele eskalert. To av jentene har blitt systematisk mobbet over tid.

Det var utrolig vondt å se moren til en av jentene, gråtende fortelle om hvordan hennes datter hadde det på skolen, og på idrettsarenaen. De to jentene er venninner av min datter, og jeg var fryktelig flau over å ikke ha fulgt med bedre. Jeg hadde en lang prat med datteren min når jeg kom hjem, om å mobbe -og bli mobbet. Det er ikke første gangen vi har den samtalen, jeg jobber i voksenpsykiatrien og møter damer som har opplevd mobbing. Jeg kunne ikke skjønne hvorfor hun ikke hadde fortalt meg dette, hun har jo alltid fortalt meg alt. Hun har prøvd å forklare meg situasjonen, men de sosiale spillereglene er endret, og hun ville ikke være en sladrehank.

De to jentene får kommentarer om kropp og klær. Eksempler på kommentarer de får er: du burde spise såpe, det fjerner fett. Åå-å jordsjelv. Feita. Du har ikke Lindex-kropp. Feil onepice. Du er umoderne...osv Det kom også frem at andre jenter i klassen ikke ville ha bursdagselskap, da de populære jentene ikke ville komme hvis de upopulære ble bedt.

Jeg var en gang på et foredrag, med ei voksen dame delte sin erfaring som mobbeoffer. Hun mente at det eneste som hadde hjulpet henne, var hvis en av de populære jentene hadde sagt slutt- mobbing er ikke kult..

Ett år siden mobbe-manifestet

Tidligere Statsminister Kjell Magne Bondevik undertegnet et manifest i 2003 mot mobbing. Manifestet forpliktet dem som undertegnet, til å bekjempe mobbing de neste to årene. Fem år har gått, og jeg spørE er det på tide å sette mobbing på den politiske agendaen igjen?

[Envy]

Politikk hjelper ikke.. Jeg gikk selv i 9. klasse da dette mobbemanifestet kom ut. Husker det var høytidelige greier i kantina hvor alle skulle skrive under.

Jeg skal innrømme at jeg og mine venninner var "litt av en gjeng" og det var nok dessverre noen som fikk gjentatte ufine ord fra oss. I dag er jeg voksen og bestevenn med hun jeg mobbet på ungdomsskolen. Ser jo i dag at det var helt dust det jeg drev med - men DEN gangen så jeg ikke det. Det var en måte å hevde seg på. Klatre på det sosiale rangstigen og unngå å havne nederst selv.

Det å skrive under på det manifestet betytte faktisk ingenting. Vi hadde ikke fått noen info, ingenting bare "nå skal vi skrive under på at vi ikke skal mobbe. Det blir fint". Vi visste jo knappest hva det betydde å skrive under på noe engang..

Det eneste jeg tror hjelper er at lærere og annet personell på skolen følger opp og tar tak i sakene. Hvilken 11-12-13-14 åring bryr seg om politikk da?

[AnonymBruker]

Denne situasjonen kan du ikke løse alene. Allier deg med de andre foreldrene, sett ord på at dere har nulltoleranse mot all mobbing og gi dem softis og cola hvis de oppfører seg.

Skolen kan løse det på følgende måte; å utestenge mobberne fra skolen i noen dager av gangen, med trussel om å sette sammen en helt ny klasse. Noen må reagere. Dere skal vel ikke bare sitte der og se på og leke psykiatere?

[temtetulla]

Politikk hjelper ikke.. Jeg gikk selv i 9. klasse da dette mobbemanifestet kom ut. Husker det var høytidelige greier i kantina hvor alle skulle skrive under.

Jeg skal innrømme at jeg og mine venninner var "litt av en gjeng" og det var nok dessverre noen som fikk gjentatte ufine ord fra oss. I dag er jeg voksen og bestevenn med hun jeg mobbet på ungdomsskolen. Ser jo i dag at det var helt dust det jeg drev med - men DEN gangen så jeg ikke det. Det var en måte å hevde seg på. Klatre på det sosiale rangstigen og unngå å havne nederst selv.

Det å skrive under på det manifestet betytte faktisk ingenting. Vi hadde ikke fått noen info, ingenting bare "nå skal vi skrive under på at vi ikke skal mobbe. Det blir fint". Vi visste jo knappest hva det betydde å skrive under på noe engang..

Det eneste jeg tror hjelper er at lærere og annet personell på skolen følger opp og tar tak i sakene. Hvilken 11-12-13-14 åring bryr seg om politikk da?

Manifestet ble ikke undertegnet for at barna skulle rydde opp i sine egne problemer, men at de som undertegnet forpliktet seg til å bidra til å redusere mobbing i skolen. Utdanningsforbundet var en av partene som undertegnet. Det er skuffende å konstatere at bare snaue 40 prosent av landets kommuner har vedtatt lokale måldokumenter mot mobbing. Flertallet av landets ordførere har ikke funnet det umaken verd å følge oppfordringen fra blant andre kommunenes egen organisasjon om å utarbeide en egen forpliktende erklæring om hvordan deres kommune skal delta i dette viktige arbeidet. Det kan kanskje være strengt å tolke dette som et bevis på at flertallet av kommunene ikke bryr seg. Men det er en indikasjon på en sløvhet som våre kommunepolitikere ikke bør være bekjent av. Utolig ansvarsfraskrivelse, voksne må gå foran med et godt eksempel hvis de ønsker at barna skal følge etter. Naivt å tro noe annent

[temtetulla]

Denne situasjonen kan du ikke løse alene. Allier deg med de andre foreldrene, sett ord på at dere har nulltoleranse mot all mobbing og gi dem softis og cola hvis de oppfører seg.

Skolen kan løse det på følgende måte; å utestenge mobberne fra skolen i noen dager av gangen, med trussel om å sette sammen en helt ny klasse. Noen må reagere. Dere skal vel ikke bare sitte der og se på og leke psykiatere?

Jeg trodde heller ikke det var noe problem å evnt utvise elevene, men jo. Det var veldig mange forskjellige meninger. Og hobbypsykologer er et ganske godt begrep ja. Vi må vise omsorg for de barna som mobber også osv... Lærere har jo blitt fratatt all myndighet, det er helt utrolig hvor mye lovverk som beskytter barna som mobber, i forhold til de barna som blir mobbet. Det virker ikke som barna har ikke tillit til at det blir bedre med involvering fra de voksne...Tror du har rett i at vi som foreldre må alliere oss, men det er mange som setter på skylapper når det gjelder sine egne barn

[Antlers]

Jeg var en gang på et foredrag, med ei voksen dame delte sin erfaring som mobbeoffer. Hun mente at det eneste som hadde hjulpet henne, var hvis en av de populære jentene hadde sagt slutt- mobbing er ikke kult.

Og vips - der hadde vi hatt et nytt mobbeoffer...

Det eneste som kan hjelpe mot mobbing er konsekvenser som virkelig svir. Vi kan (og bør) prate om mobbing, men det alene vil aldri føre til at det blir slutt på det. Vi kommer ingen vei med å forstå oss ihjel på mobber eller mobbeoffer, sørg heller for straff som et samarbeid mellom skole og foreldre. Utvisning = ferie for de fleste, så slike ting fungerer dårlig. Man kunne jo heller forsøkt tiltak som:

-Tørt brød og vann til matpakke i en måned.

-Trippelt opp med lekser, hver dag, inkludert helger.

-Skammekrok for større barn i klasserommet.

-Inndragelse av rett til å delta på fritidsaktiviteter.

-Plikt til å jobbe for vaktmester før/etter skoletid (kun de kjedelige oppgavene).

-Fullstendig utfrysning fra elever og lærere i en uke, så kan mobberen selv få se hvordan det er.

-Denne er svært effektiv, men dessverre lite brukt: Far eller mannlig slektning truer med å brekke hvert eneste bein i kroppen på den som mobber barnet. (Har fått beskjed om dette selv, og tro meg, det var ihvertfall ett barn som fikk gå helt i fred etter dette).

Jeg har både blitt mobbet og mobbet selv, og noen av disse tiltakene ville absolutt fått meg til å tenke at det ikke var verdt det. Om noen derimot snakket til meg og fortalte meg hvorfor det var galt, kunne jeg ikke brydd meg mindre.

[temtetulla]

Og vips - der hadde vi hatt et nytt mobbeoffer...

Det eneste som kan hjelpe mot mobbing er konsekvenser som virkelig svir. Vi kan (og bør) prate om mobbing, men det alene vil aldri føre til at det blir slutt på det. Vi kommer ingen vei med å forstå oss ihjel på mobber eller mobbeoffer, sørg heller for straff som et samarbeid mellom skole og foreldre. Utvisning = ferie for de fleste, så slike ting fungerer dårlig. Man kunne jo heller forsøkt tiltak som:

-Tørt brød og vann til matpakke i en måned.

-Trippelt opp med lekser, hver dag, inkludert helger.

-Skammekrok for større barn i klasserommet.

-Inndragelse av rett til å delta på fritidsaktiviteter.

-Plikt til å jobbe for vaktmester før/etter skoletid (kun de kjedelige oppgavene).

-Fullstendig utfrysning fra elever og lærere i en uke, så kan mobberen selv få se hvordan det er.

-Denne er svært effektiv, men dessverre lite brukt: Far eller mannlig slektning truer med å brekke hvert eneste bein i kroppen på den som mobber barnet. (Har fått beskjed om dette selv, og tro meg, det var ihvertfall ett barn som fikk gå helt i fred etter dette).

Jeg har både blitt mobbet og mobbet selv, og noen av disse tiltakene ville absolutt fått meg til å tenke at det ikke var verdt det. Om noen derimot snakket til meg og fortalte meg hvorfor det var galt, kunne jeg ikke brydd meg mindre.

Veit ikke jeg, kjenner ikke så mange foreldre som ville truet barna sine med fysisk vold..og gjenomført trusselen. Men hey, godt det funka på deg da. Å fryse de ut kan jeg tru funker, i form av utvisnig fra skole og utestengelse fra nett og idrett. Men det er visst ikke så lett det heller, mura inne av et hav av lover. Norge har foreksempel undertegnet barnekonvensjonen

[Antlers]

Veit ikke jeg, kjenner ikke så mange foreldre som ville truet barna sine med fysisk vold..og gjenomført trusselen. Men hey, godt det funka på deg da. Å fryse de ut kan jeg tru funker, i form av utvisnig fra skole og utestengelse fra nett og idrett. Men det er visst ikke så lett det heller, mura inne av et hav av lover. Norge har foreksempel undertegnet barnekonvensjonen

Haha, det ble kanskje litt uklart, men jeg mente selvsagt at det var mobbeofferets far som skulle true mobberen.

Ja, det er mange lover, og mange virker mot sin hensikt. Jeg påpeker bare ting som faktisk kan sette en stopper for mobbingen. Det er helt sikkert forbudt å løpe etter barn med hagle også, men du verden så effektivt når du er lei av at de ringer på og stikker av hele dagen, og ikke hører når du sier at de må holde opp (igjen - selvopplevd). Det enkle (men kanskje ulovlige) er ofte det beste, så får det være opp til den enkelte om man tar den sjansen for å skape et trygt miljø rundt barnet.

[temtetulla]

Haha, det ble kanskje litt uklart, men jeg mente selvsagt at det var mobbeofferets far som skulle true mobberen.

Ja, det er mange lover, og mange virker mot sin hensikt. Jeg påpeker bare ting som faktisk kan sette en stopper for mobbingen. Det er helt sikkert forbudt å løpe etter barn med hagle også, men du verden så effektivt når du er lei av at de ringer på og stikker av hele dagen, og ikke hører når du sier at de må holde opp (igjen - selvopplevd). Det enkle (men kanskje ulovlige) er ofte det beste, så får det være opp til den enkelte om man tar den sjansen for å skape et trygt miljø rundt barnet.

Jeg husker sjøl noen skrekkingytende opplevelser fra barndommen, som gjorde at jeg ikke nermet meg områder på måndesvis. Og er helt enig om at dette virrvarret av lover virker mot sin hensikt. Ungene er ikke redd for konsekvensene av hva de gjør, for de vet det ikke er noen. Utrolig utspekulerte disse søte djevlene kledd i rosa også gitt. Får du dem til å slutte å mobbe verbalt, setter de jaggu igang med å ignorere og unnlate å svare de andre barna. Så de som blir mobba blir utrolig isoler.

[AnonymBruker]

Spør skolen hva de har av regelverk og tiltak mot mobbing. Har hatt et barn som ble mobbet. Der hadde de ikke noe tiltak mot mobbing. Vi flyttet og den nye skolen hadde nesten ikke mobbing. Der var det upopulært å mobbe og de som mobbet måtte følge etter lærer i friminuttene i tre dager. Det var ikke noe kult. Elevene skjønte at mobbing ikke tolereres.

Skolen hadde også noen fellestimer der mobbing ble tatt opp som et universielt problem. Klart du kan og må stille krav til skolen.

[temtetulla]

Spør skolen hva de har av regelverk og tiltak mot mobbing. Har hatt et barn som ble mobbet. Der hadde de ikke noe tiltak mot mobbing. Vi flyttet og den nye skolen hadde nesten ikke mobbing. Der var det upopulært å mobbe og de som mobbet måtte følge etter lærer i friminuttene i tre dager. Det var ikke noe kult. Elevene skjønte at mobbing ikke tolereres.

Skolen hadde også noen fellestimer der mobbing ble tatt opp som et universielt problem. Klart du kan og må stille krav til skolen.

I heten av møte ble det faktiskt ikke spurt skolen om hva slags konkrete tiltak de ville/kunne gjenomføre. Følte heller at de samme ordene skiftet eier. Så det skal jeg gjøre, takk for råd

[Kara W]

-Trippelt opp med lekser, hver dag, inkludert helger.

-Inndragelse av rett til å delta på fritidsaktiviteter.

-Plikt til å jobbe for vaktmester før/etter skoletid (kun de kjedelige oppgavene).

Bra innlegg fra Antlers. Jeg har veldig tro på disse tiltakene (de andre ble litt for drøye for min smak). Barn frykter ikke konsekvenser fordi de er overbevist om at ingen kan ta dem. Dette er konsekvenser som enkelt kan settes ut i live, og jeg kan ikke se at de skulle bryte noen lover (og gjør de det så bør loven endres!)

Jeg er selvfølgelig for at man skal prøve å forstå hvorfor mobberene gjør som de gjør, og evt, sette inn hjelpetiltak, men uansett grunn, så er det ingen unnskyldning for å skape et lite helvete for et annet menneske. Straff og hjelp kan ofte kombineres.

[Antlers]

Bra innlegg fra Antlers. Jeg har veldig tro på disse tiltakene (de andre ble litt for drøye for min smak). Barn frykter ikke konsekvenser fordi de er overbevist om at ingen kan ta dem. Dette er konsekvenser som enkelt kan settes ut i live, og jeg kan ikke se at de skulle bryte noen lover (og gjør de det så bør loven endres!)

Jeg er selvfølgelig for at man skal prøve å forstå hvorfor mobberene gjør som de gjør, og evt, sette inn hjelpetiltak, men uansett grunn, så er det ingen unnskyldning for å skape et lite helvete for et annet menneske. Straff og hjelp kan ofte kombineres.

Jeg er også for å hjelpe de som mobber (om det er behov for det), selv om det ikke kom frem i innlegget mitt. Det kan jo faktisk være psykiske lidelser eller annet som ligger til grunn for dårlig oppførsel. Når det er sagt, er det en stor feil å anta at alle som mobber har en diagnose, eller har det vanskelig hjemme. Det er (dessverre) helt naturlig for barn å mobbe, erte, krangle og slåss, og det er vi voksne som må sørge for å ta tak i det når det går for langt. Det er denne vissheten om at "de voksne har ikke lov til å gjøre noe som kan være ubehagelig for meg" som gjør det vanskelig å stoppe mobbing i dag.

For å ta et eksempel på hva å forstå seg ihjel på kan føre til: Tror jeg gikk i 3. klasse, og det var kommet en gruppe flyktninger til skolen. Alle tok dem godt imot, for vi fikk høre at de hadde hatt det vondt og vanskelig i hjemlandet. Det som skjedde var at de mobbet oss, og det ble ganske ekstremt etterhvert. De løp etter jentene med zippolighter for å forsøke å sette fyr på håret vårt, samtidig som de skrek stygge ord. De holdt fast og befølte jenter på intime steder. De gikk sammen som en gruppe for å banke opp enkeltelever. De løp etter oss på vei hjem fra skolen og kastet steiner etter oss. Til slutt var vi livredde for å møte opp på skolen, men da vi tok det opp med lærerne fikk vi bare beskjed om at vi måtte ha tålmodighet, fordi de hadde det vondt og vanskelig. Fordi det var synd på dem, valgte lærerne å forstå seg på dem, istedenfor å gi klar beskjed om at slik oppførsel ikke var tillatt. Tviler ikke et sekund på at disse barna hadde det vanskelig, men det betyr ikke at man skal akseptere alt de gjør. Forstå hvorfor de er sinte og utagerende - ja! Tillate at det går utover de andre elevene - aldri!