Er det ok med venner av det annet kjønn

[Steinar40]

Kan du da utdype hva slags prioriteringer og omgang som er riktig i dine øyne siden det ikke er snakk om å kutte ut venner?

Når det gjelder prioriteringer så gjelder det bare helt generelt at partneren ALLTID kommer først. Sånn må det faktisk være. Og det gjelder faktisk foran mora di også

Og når det gjelder omgang med venner så er det altså greit når det passer, etter avtale med partner. Partneren må altså generelt være informert.

Omgang som ikke er riktig (etter min mening) og som gjelder spesielt for venner av det annet kjønn, vil være at man ikke kan reise bort i sammen alene. Spesielt ikke med overnatting og festing. Jeg syns dette vil være helt unaturlig å gjøre.

[AnonymBruker]

Når det gjelder prioriteringer så gjelder det bare helt generelt at partneren ALLTID kommer først. Sånn må det faktisk være. Og det gjelder faktisk foran mora di også

Og når det gjelder omgang med venner så er det altså greit når det passer, etter avtale med partner. Partneren må altså generelt være informert.

Omgang som ikke er riktig (etter min mening) og som gjelder spesielt for venner av det annet kjønn, vil være at man ikke kan reise bort i sammen alene. Spesielt ikke med overnatting og festing. Jeg syns dette vil være helt unaturlig å gjøre.

Helt enig med deg!

[Krill]

ok, nå forvirrer du meg Steinar...

DU skal altså ha deg selv som første pri, mens din partner OGSÅ skal ha deg som sin førse pri...

Hvem i alle dager skal prioritere partneren din?

Jeg ville skydd en partner med dine holdninger som pesten (og har heldigvis aldri møtt eller fallt for noen med slike tanker), for meg er det viktig at VI har det bra, at begge får være seg selv og OGSÅ får ta vare på sine venner (likegyldig hvilket kjønn).

I ett forhold krever jeg tillitt og gir tillitt, og dersom han ikke har drevet og pult rundt på sine kvinnelige venner FØR han ble sammen med meg, så skjønner jeg ikke hvorfor den sjansen skal være stor for at han skal begynne med det etter at han har møtt meg.

For meg kommer det ikke på tale å kutte ut mine venner, verken de mannlige, kvinnelige, single eller ikke-single!!! Venner er venner, og det er alltid viktig å ha dem. Selv om en kjæreste er prioritert forran dem, så vil de alltid være en del av livet mitt og ha sin plass i hvertet mitt. Ingen kan fjerne det, de er endel av fortiden min og nåtiden min, og mest sansynelig fremtiden min.

[Steinar40]

HALLO!? Min oppførsel gjør andre usikre?!?! OI! NO, NO, NO!

Usikkerhet - akkurat som selvtillitt, er noe som sitter inni DEG!

Nei, her har du feil. Det som ofte gjør en usikker på et annet individ er nettopp hvordan denne oppfører seg. Den andres oppførsel er det som avgjør om man føler seg trygg eller ikke på denne personen. Tillit mellom to personer må bygges opp. Det er ikke medfødt vettu.

Du er deg og jeg er meg! Du må skille de to.

Er du trygg på deg selv og har tro på at du er et bra menneske, verdt å satse på og bli hos, så trenger du ikke nekte partneren din noe som helst, eller skyve DIN usikkerhet over på HENNE.

Som sagt over, det er ikke det dette dreier seg om.

Når du snakker om OPPFØRSEL så høres det ut som at jeg sitter på fanget til karer på fester og slikker de oppover halsen. DET er noe annet enn å ha en god venn som var der og stilte opp før DU kom og som ikke bør være truende for deg bare pga kjønnet sitt?!?!

Du sier du skal holde deg unna slike utfordringer i fremtiden. Husk som sagt at du ikke kan rydde unna farer. Faren sitter inni deg og du bør heller jobbe med å bli så trygg på deg selv at du tenker at: Velger dama en annen så er det hennes tap.

Ja, det er hennes tap. Men jeg har samtidig kastet bort (mer eller mindre) av min tid og mine ressurser på henne. Det kommer ikke til å skje igjen.

[Steinar40]

ok, nå forvirrer du meg Steinar...

DU skal altså ha deg selv som første pri, mens din partner OGSÅ skal ha deg som sin førse pri...

Hvem i alle dager skal prioritere partneren din?

Det skal selvfølgelig jeg gjøre. Men hvis jeg ikke kan prioritere BÅDE meg selv og min partner på en og samme gang (til felles beste), så er det noe som er veldig alvorlig feil.

Jeg ville skydd en partner med dine holdninger som pesten (og har heldigvis aldri møtt eller fallt for noen med slike tanker), for meg er det viktig at VI har det bra, at begge får være seg selv og OGSÅ får ta vare på sine venner (likegyldig hvilket kjønn).

I ett forhold krever jeg tillitt og gir tillitt, og dersom han ikke har drevet og pult rundt på sine kvinnelige venner FØR han ble sammen med meg, så skjønner jeg ikke hvorfor den sjansen skal være stor for at han skal begynne med det etter at han har møtt meg.

For meg kommer det ikke på tale å kutte ut mine venner, verken de mannlige, kvinnelige, single eller ikke-single!!! Venner er venner, og det er alltid viktig å ha dem. Selv om en kjæreste er prioritert forran dem, så vil de alltid være en del av livet mitt og ha sin plass i hvertet mitt. Ingen kan fjerne det, de er endel av fortiden min og nåtiden min, og mest sansynelig fremtiden min.

Hvem har pratet om å kutte ut venner? Som sagt, hvis dette skulle vise seg å være nødvendig, så er ikke jeg i nærheten lenger.

[aline]

Hvem har pratet om å kutte ut venner? Som sagt, hvis dette skulle vise seg å være nødvendig, så er ikke jeg i nærheten lenger.

Hele grunnen til at denne tråden er startet, er vel på grunn av dine uttalelser om at modne kvinner ikke har single mannlige venner... så du har kansje ikke sagt "en livspartner må kvitte seg med alle mannlige venner!!", men tro meg, det du sier betyr akkurat det samme.

refererer til dine innlegg som jeg vil tro trigget til at denne tråden ble laget i første omgang:

Og ei kvinne som fortsatt har single mannlige "kompiser", er heller ikke mye moden.

Men det betyr i praksis at jeg ikke er så dum at jeg tillater at dama mi reker fritt rundt sammen med noen såkalte mannlige kompiser.

At ditt kvinnelige bekjentskap har knullet på kompiser (holdt deg på gjerdet) selv om hun fremdeles er gift, betyr ikke at verken alle mannlige venner eller alle kvinnelige partnere vil oppføre seg verken som deg eller din (tidligere?) utvalgte.

Jeg har endel mannlige kompisser, ingen "såkalte kompiser" eller "kompiser".... de er kompisser! Om de er single eller ikke varierer, noen er det, noen ikke, noen er det igjen etter å ha vært i forhold og noen single blir usingle. DET endrer ikke vennestatusen vår, fordi vi er venner og ikke "såkalte kompiser"...

Det skal selvfølgelig jeg gjøre. Men hvis jeg ikke kan prioritere BÅDE meg selv og min partner på en og samme gang (til felles beste), så er det noe som er veldig alvorlig feil.

Den delen er vi enige om, man må dele førsteplassen når man er i ett forhold. Man kan ikke bare tenke "meg først!" selv om man også skal ta vare på seg selv.

Men det betyr også at dersom man har valgt en partner med andre holdninger til slike saker, så må man gå noen runder SAMMEN, til man finner en løsning som passer begge. Eller kutte ut forholdet.

[Gjest brutal_mann]

Hva sier dere?

Menn vedkommende har barn med: OK.

Menn vedkommende har vert venn med i mange år: OK.

Menn vedkommende blir bestevenn med i etterkant: IKKE OK.

Menn vedkommende regner som eks, men ikke har barn med: IKKE OK.

Sånn røffli.

[Tabris]

Man begynner å tippe over en grense som jeg finner ubehagelig om man ønsker å kontrollere hvem partneren har som venner. Selv om man er sammen, og da selvsagt også skal respektere og prioritere hverandre, så betyr ikke det at man eier hverandre. Da har man i mine øyne misforstått og lar seg styre av egen usikkerhet og eget kontrollbehov.

[Gjest Gorgonzola]

Steinar: this is for you!

Bare lurer på om dere andre gutta i leiren her har like krampeaktig angst som Steinar når det gjelder å ha venner av motsatt kjønn selv om man er i forhold.

Jeg har kompiser som har stilt opp for meg når jeg har hatt det tøft, som jeg har det gøy med og som på mange måter er enklere og mer ukomplisert enn jenter å ha som venner.

Vi har aldri hatt sex og det er ingen fare på noen måte for at det skal skje.

Jeg kommer ikke til å la evnt ny kjærste bestemme hvilke venner jeg skal ha, og blir skremt da jeg leser om at dette ikke er aktuelt for visse personer.

Må også tilegge at jeg har hatt kjærester hvor dette har vært helt uproblematisk og jeg har fortsatt hatt mine guttevenner.

Hva sier dere?

Jeg sier det samme som deg, rett og slett.

Gutter som er sjalu og kontrollerende overfor kjæresten sine eventuelle guttevenner er like patetisk som jenter som er sjalu og kontrollerende overfor kjæresten sin i forhold til om det er greit at han runker/hva eller hvem han tenker på når han runker.

[LukaFrost]

Og når det gjelder omgang med venner så er det altså greit når det

passer, etter avtale med partner. Partneren må altså generelt være informert.

Jeg er glad jeg lever i et forhold der ingen av oss er sjalu og ingen av oss må spørre om lov til å treffe noen av det motsatte kjønn. Har vi lyst til å gå ut sammem ned venner hver for oss gjør vi det.

[Gjest Blondie65]

Når man er i et (seriøst) parforhold, hvem er da viktigst og har høyest prioritet; partneren eller venner (av det motsatte kjønn)?

De av dere som ikke klarer å innse at svaret på dette sentrale spørsmålet MÅ være partneren, ja, de kan jeg faktisk bare anbefale å være single som de da passer best til å være.

Jeg har venner av begge kjønn. Når man er sammen med noen bruker man mye tid med partneren. Men jeg er av den formening at det er sunt å ha samvær med venner også. Både alene med venner og sammen med partner.

Mine mannlige venner har jeg et avklart forhold til - de er venner. De har vært venner i mange år. Min partner måtte respektert at disse vennene faktisk fortsatt var i mitt liv, på samme måte som jeg må respektere hans venner.

[AnonymBruker]

Gode venner - og da mener jeg skikkelig gode venner (ikke drama-/feste- eller rølpevenner), vokser ikke på trær. Man er heldig hvis man treffer sånne mennesker og får ha de i livet sitt. Når jeg får slike venner så er det siste jeg tenker på hva slags kjønnsorganer de har! En ny partner kan ikke bare komme inn i livet mitt og fjerne disse. Jeg hadde ikke blitt interessert i en sånn fyr en gang.. Det tyder bare på at han har en primitiv tenkemåte og ikke skjønner seg på noen annen type intimitet enn sex.

[Steinar40]

Jeg er glad jeg lever i et forhold der ingen av oss er sjalu og ingen av oss må spørre om lov til å treffe noen av det motsatte kjønn. Har vi lyst til å gå ut sammem ned venner hver for oss gjør vi det.

Det er ikke snakk om å måtte spørre om lov. Som jeg ser det, dreier det seg om å informere og avklare at det passer for begge først.

[AnonymBruker]

Enig med Brutal man

Menn vedkommende har barn med: OK.

Menn vedkommende har vert venn med i mange år: OK.

Menn vedkommende blir bestevenn med i etterkant: IKKE OK.

Menn vedkommende regner som eks, men ikke har barn med: IKKE OK.

[Gjest Blondie65]

Enig med Brutal man

Menn vedkommende har barn med: OK.

Menn vedkommende har vert venn med i mange år: OK.

Menn vedkommende blir bestevenn med i etterkant: IKKE OK.

Menn vedkommende regner som eks, men ikke har barn med: IKKE OK.

Og jeg synes dere har et merkelig forhold til bestevenn.

Da jeg var gift hadde vi venner av begge kjønn som var gift/i forhold. Da jeg ble skilt har jeg beholdt vennskapet med disse. Noen av disse er blitt skilt også.

Noen av dem er faktisk bestevenner, og ja jeg kunne faktisk dratt på ferie/tur med dem. Det er da imidlertid en selvfølge at man har hvert sitt rom eller at det er flere enn oss i teltet.

Å dra på ferietur med en singel mann alene når jeg er i et forhold har jeg litt problemer med å se behovet for. Det kunne jo være man drev med en eller annen form for hobby, men da ville man ikke dratt alene på treff/stevne/utstilling siden mange andre ville vært der også.

Uansett deler jeg ikke seng med menn jeg ikke er i forhold med.

Ellers mener jeg også at man avklarer med partneren hva som er greit eller ikke greit.

Jeg har forøvrig et vennskapelig forhold til min eks, men vi er ikke nære omgangsvenner. Det er en grunn til at han er en eks.

[MissStiles]

Jeg kutter ikke ut guttevennene mine når jeg har kjæreste. Ser ingen grunn til det. Min kjæreste har ikke noe å frykte. Det er bare vennskap. De kan også møte hverandre om de vil det. Ser ingen grunn til å skjule mine guttevenner for kjæresten. Så jeg synes det er OK.

[Gjest Prøvis]

Jeg har venner av begge kjønn. Når man er sammen med noen bruker man mye tid med partneren. Men jeg er av den formening at det er sunt å ha samvær med venner også. Både alene med venner og sammen med partner.

Mine mannlige venner har jeg et avklart forhold til - de er venner. De har vært venner i mange år. Min partner måtte respektert at disse vennene faktisk fortsatt var i mitt liv, på samme måte som jeg må respektere hans venner.

.

Samme her, og min mann ble også venner med mine mannlige venner.

[Gjest Prøvis]

Når man er i et (seriøst) parforhold, hvem er da viktigst og har høyest prioritet; partneren eller venner (av det motsatte kjønn)?

De av dere som ikke klarer å innse at svaret på dette sentrale spørsmålet MÅ være partneren, ja, de kan jeg faktisk bare anbefale å være single som de da passer best til å være.

Partneren min har alltid vært viktigst, det har aldri vært sånn at jeg har prioritert å være sammen med venner, uavhengig av kjønn, fremfor min kjæreste. Jeg har derimot levd i et forhold hvor vi syntes det var ok å ha venner av begge kjønn og hvor vi enten omgikkes dem hver for oss eller sammen, var vel mest sammen tenker jeg.

Jeg skjønner ikke hvorfor du tror at vi prioriterier å være sammen med venner i stedet for kjæresten? Det handler ikke om det, når man er i et forhold så er man mest sammen med kjæresten og så er man sammen med venner når det passer.

[Gjest Prøvis]

For meg har det høyest prioritet at jeg har det bra. Jeg er meg.

For det er dette det handler om ikke sant, DEG!

[Gjest Prøvis]

ok, nå forvirrer du meg Steinar...

DU skal altså ha deg selv som første pri, mens din partner OGSÅ skal ha deg som sin førse pri...

Hvem i alle dager skal prioritere partneren din?

Jeg ville skydd en partner med dine holdninger som pesten (og har heldigvis aldri møtt eller fallt for noen med slike tanker), for meg er det viktig at VI har det bra, at begge får være seg selv og OGSÅ får ta vare på sine venner (likegyldig hvilket kjønn).

I ett forhold krever jeg tillitt og gir tillitt, og dersom han ikke har drevet og pult rundt på sine kvinnelige venner FØR han ble sammen med meg, så skjønner jeg ikke hvorfor den sjansen skal være stor for at han skal begynne med det etter at han har møtt meg.

For meg kommer det ikke på tale å kutte ut mine venner, verken de mannlige, kvinnelige, single eller ikke-single!!! Venner er venner, og det er alltid viktig å ha dem. Selv om en kjæreste er prioritert forran dem, så vil de alltid være en del av livet mitt og ha sin plass i hvertet mitt. Ingen kan fjerne det, de er endel av fortiden min og nåtiden min, og mest sansynelig fremtiden min.

Enig med deg.