Er det ok med venner av det annet kjønn

[Krill]

Steinar: this is for you!

Bare lurer på om dere andre gutta i leiren her har like krampeaktig angst som Steinar når det gjelder å ha venner av motsatt kjønn selv om man er i forhold.

Jeg har kompiser som har stilt opp for meg når jeg har hatt det tøft, som jeg har det gøy med og som på mange måter er enklere og mer ukomplisert enn jenter å ha som venner.

Vi har aldri hatt sex og det er ingen fare på noen måte for at det skal skje.

Jeg kommer ikke til å la evnt ny kjærste bestemme hvilke venner jeg skal ha, og blir skremt da jeg leser om at dette ikke er aktuelt for visse personer.

Må også tilegge at jeg har hatt kjærester hvor dette har vært helt uproblematisk og jeg har fortsatt hatt mine guttevenner.

Hva sier dere?

[Gjest navnelapp]

Eg har mange mannlege vennar. Nokre har eg vore kjærestar med, men det har gått over, og vi fann ut at vi var betre saman som vennar enn som kjærestar. Andre er eg berre vennar med, frå jobb, frå studiar eller fordi dei er kjærestar/gift med venninnene mine.

For meg er dette naturleg, og det er ein føresetnad for mine forhold at eg kan vedlikehalde desse vennskapa som før. Ein mann som kravde at eg avslutta eit vennskap for han vil eg ikkje vere saman med.

[Gjest hogwash]

Hva sier dere?

De eneste mannlige kompisene jeg har hatt noe problem med er de som helt åpenbart er interessert i mer enn bare vennskap. Jeg stoler ikke helt på at disse kunne tatt vare på min kjære hvis det skulle skje noe, uten å utnytte henne.

[Ocean Angel]

Selvfølgelig skal man ha både guttevenner og jentevenner! Tåler ikke en kjæreste det, blir han kasta på hue og ræva ut døra.. Ingen bestemmer hvem jeg er venn med, andre enn meg selv! og i ett hvert sundt forhold har man venner av begge skjønn, uten at det er no problem! Har aldri hørt om noen som ikke får ha venner av samme skjønn når de er i et forhold, høres jo ut som ekstrem sjalusi..

jeg har massevis av guttevenner, og mine 2 aller beste venner er gutter, og de er der alltid for meg og vi har det kjempe gøy sammen og vi har maaange gode minner sammen! Vi koser å klemmer masse på hverandre, og gir hverandre masasje, men aldri no mer enn det, det er venner! Jeg bytter dem ikke ut for noe i verden!

[AnonymBruker]

I et sunt forhold hvor man faktisk stoler på hverandre stoler man også på at den andre klarer å la være å kaste seg på andre av det motsatte/samme kjønn, enten dette er venner, kollegaer eller andre.

Endret 27. september 2010 av MissStiles

[Daniel84]

Sorry damer, men mannfolk blir vanligvis (ikke alltid) venner med kvinnfolk av en eneste grunn!

Men det kan jo lett gå over til å bli bare vennskap også, så ser ikke no galt med at man har mannlige venner. Kan ikke akkurat sitte å nekte dama å ha venner fordi hu ser bra ut. Både mannfolk og kvinnfolk veit at det er enklest å være venner med mannfolk så skjønner damer vil ha menn som venner.

[Ocean Angel]

Hva mener du med kaste seg på den andre?

Jeg har mye fysisk kontakt med mine venner, både gutter og jenter.. All fysisk kontakt er ikke av sexuell art!

Endret 27. september 2010 av MissStiles

[AnonymBruker]

Sorry, kjønn!

Hva mener du med kaste seg på den andre?

Jeg har mye fysisk kontakt med mine venner, både gutter og jenter.. All fysisk kontakt er ikke av sexuell art!

Den siste delen av svaret var til TS, burde markert dette bedre. Ingenting galt med fysisk kontakt, når jeg skriver "kaste seg på" mener jeg at man kaster seg på en annen (i dette tilfelle en venn av motsatt kjønn) og har sex. Når man er i et sunt forhold hvor begge stoler på hverandre stoler man på at den andre ikke vil kaste seg på vennene sine, altså ha sex med dem. Er altså enig med deg (og andre i denne tråden).

[AnonymBruker]

De eneste mannlige kompisene jeg har hatt noe problem med er de som helt åpenbart er interessert i mer enn bare vennskap. Jeg stoler ikke helt på at disse kunne tatt vare på min kjære hvis det skulle skje noe, uten å utnytte henne.

Bevares. Det er vel din kjære du skal stole på. Dersom det ikke er voldtekt inne i bildet da.

[Gjest hogwash]

Bevares. Det er vel din kjære du skal stole på. Dersom det ikke er voldtekt inne i bildet da.

Nei, dette går også på å stole på vennene, har opplevd flere venninner som har blitt dopet på byen og har trengt hjelp opp igjennom årene. Så ja, det var i forbindelse voldtekt o.l. jeg tenkte på.

[Steinar40]

Når man er i et (seriøst) parforhold, hvem er da viktigst og har høyest prioritet; partneren eller venner (av det motsatte kjønn)?

De av dere som ikke klarer å innse at svaret på dette sentrale spørsmålet MÅ være partneren, ja, de kan jeg faktisk bare anbefale å være single som de da passer best til å være.

[Ava Mae]

Når man er i et (seriøst) parforhold, hvem er da viktigst og har høyest prioritet; partneren eller venner (av det motsatte kjønn)?

De av dere som ikke klarer å innse at svaret på dette sentrale spørsmålet MÅ være partneren, ja, de kan jeg faktisk bare anbefale å være single som de da passer best til å være.

Partneren selvfølgelig, men skal man begynne vinkle saken slik at det dreier seg om prioritering kjæreste vs. venner så må man jo kutte ut de vennene man har uansett kjønn. Hva slags rolle spiller det da om vennene er mannlige eller kvinnelige? Og synes du det vitner om et sunt forhold?

[Krill]

Når man er i et (seriøst) parforhold, hvem er da viktigst og har høyest prioritet; partneren eller venner (av det motsatte kjønn)?

De av dere som ikke klarer å innse at svaret på dette sentrale spørsmålet MÅ være partneren, ja, de kan jeg faktisk bare anbefale å være single som de da passer best til å være.

Helt enig at PARTNEREN er viktigst i et forhold. Men da bør jo også PARTNEREN være viktigst i DITT forhold! Nemlig at DU ikke bestemmer hvilke venner hun skal ha og ikke ha. Skjønner du ikke det da?

Hvis du bestemmer at hun skal kutte noen av sine venner, så har jo ikke din PARTNER det bra?!? Ergo, - din partner har ikke høyest prioritet, men DU har. Din usikkerhet og egoisme får all plass!

Endret 19. september 2010 av Krill

[Krill]

Jeg tror (og vet) at dersom dette er et problem så handler det kun om usikkerhet hos partneren. Du kan desverre ikke rydde vekk alle farer som er rundt din kjære for at du skal være trygg.

Du må tro at du er så bra å være sammen med at ikke partneren din velger å være utro - med noen.

Jeg er ikke fysisk med mine kompiser, og de ville heller ikke kunne ta plassen fra min kjæreste. Men dersom jeg skal være et lykkelig menneske(noe jeg har ansvar for selv) så respekterer jeg ikke en usikker fjott som skal rydde i min venneflokk for å bli sikker på at jeg ikke gjør noe galt. Mine venner var der før han, og betyr masse masse for meg! De bidrar til at mitt liv er bra! :) :)

[Steinar40]

Partneren selvfølgelig, men skal man begynne vinkle saken slik at det dreier seg om prioritering kjæreste vs. venner så må man jo kutte ut de vennene man har uansett kjønn. Hva slags rolle spiller det da om vennene er mannlige eller kvinnelige? Og synes du det vitner om et sunt forhold?

Kutte ut venner har vel ingen snakket om? I hvert fall ikke venner av samme kjønn.

Det jeg snakker om er prioriteringer, og hva slags omgang man kan ha med single venner (kompiser).

[Ava Mae]

Kutte ut venner har vel ingen snakket om? I hvert fall ikke venner av samme kjønn.

Det jeg snakker om er prioriteringer, og hva slags omgang man kan ha med single venner (kompiser).

Kan du da utdype hva slags prioriteringer og omgang som er riktig i dine øyne siden det ikke er snakk om å kutte ut venner?

[Steinar40]

Helt enig at PARTNEREN er viktigst i et forhold. Men da bør jo også PARTNEREN være viktigst i DITT forhold! Nemlig at DU ikke bestemmer hvilke venner hun skal ha og ikke ha. Skjønner du ikke det da?

Jeg skjønner at det ikke er noe positivt hvis dette vil være nødvendig. Og derfor vil jeg nå unngå å sette meg selv i en slik situasjon for enhver pris.

Hvis du bestemmer at hun skal kutte noen av sine venner, så har jo ikke din PARTNER det bra?!? Ergo, - din partner har ikke høyest prioritet, men DU har. Din usikkerhet og egoisme får all plass!

For meg har det høyest prioritet at jeg har det bra. Jeg er meg.

Men selvfølgelig så vil heller ikke jeg ha det bra hvis min partner ikke har det bra.

Det dreier seg om å bruke sunn fornuft - ifra begge sider.

[Steinar40]

Jeg tror (og vet) at dersom dette er et problem så handler det kun om usikkerhet hos partneren. Du kan desverre ikke rydde vekk alle farer som er rundt din kjære for at du skal være trygg.

Du må tro at du er så bra å være sammen med at ikke partneren din velger å være utro - med noen.

Jeg er ikke fysisk med mine kompiser, og de ville heller ikke kunne ta plassen fra min kjæreste. Men dersom jeg skal være et lykkelig menneske(noe jeg har ansvar for selv) så respekterer jeg ikke en usikker fjott som skal rydde i min venneflokk for å bli sikker på at jeg ikke gjør noe galt. Mine venner var der før han, og betyr masse masse for meg! De bidrar til at mitt liv er bra! :) :)

Du må altså forstå at din oppførsel kan gjøre andre usikre. Og dermed handler det ikke KUN om usikkerhet hos partneren.

[Krill]

Du må altså forstå at din oppførsel kan gjøre andre usikre. Og dermed handler det ikke KUN om usikkerhet hos partneren.

HALLO!? Min oppførsel gjør andre usikre?!?! OI! NO, NO, NO!

Usikkerhet - akkurat som selvtillitt, er noe som sitter inni DEG!

Du er deg og jeg er meg! Du må skille de to.

Er du trygg på deg selv og har tro på at du er et bra menneske, verdt å satse på og bli hos, så trenger du ikke nekte partneren din noe som helst, eller skyve DIN usikkerhet over på HENNE.

Når du snakker om OPPFØRSEL så høres det ut som at jeg sitter på fanget til karer på fester og slikker de oppover halsen. DET er noe annet enn å ha en god venn som var der og stilte opp før DU kom og som ikke bør være truende for deg bare pga kjønnet sitt?!?!

Du sier du skal holde deg unna slike utfordringer i fremtiden. Husk som sagt at du ikke kan rydde unna farer. Faren sitter inni deg og du bør heller jobbe med å bli så trygg på deg selv at du tenker at: Velger dama en annen så er det hennes tap.

[aline]

For meg har det høyest prioritet at jeg har det bra. Jeg er meg.

ok, nå forvirrer du meg Steinar...

DU skal altså ha deg selv som første pri, mens din partner OGSÅ skal ha deg som sin førse pri...

Hvem i alle dager skal prioritere partneren din?

Jeg ville skydd en partner med dine holdninger som pesten (og har heldigvis aldri møtt eller fallt for noen med slike tanker), for meg er det viktig at VI har det bra, at begge får være seg selv og OGSÅ får ta vare på sine venner (likegyldig hvilket kjønn).

I ett forhold krever jeg tillitt og gir tillitt, og dersom han ikke har drevet og pult rundt på sine kvinnelige venner FØR han ble sammen med meg, så skjønner jeg ikke hvorfor den sjansen skal være stor for at han skal begynne med det etter at han har møtt meg.

For meg kommer det ikke på tale å kutte ut mine venner, verken de mannlige, kvinnelige, single eller ikke-single!!! Venner er venner, og det er alltid viktig å ha dem. Selv om en kjæreste er prioritert forran dem, så vil de alltid være en del av livet mitt og ha sin plass i hvertet mitt. Ingen kan fjerne det, de er endel av fortiden min og nåtiden min, og mest sansynelig fremtiden min.