Medikamentell abort

[AnonymBruker]

Jeg gjennomlevde nylig en medikamentell abort. Reglene er slik at man ikke får tilbud om kirurgisk før man er 9 uker på vei, jeg var 4-5 uker. Det foregikk slik at jeg møtte opp på sykehuset, hadde en kort samtale med en sykepleier hvor hun informerte om det forestående, ble undersøkt med vaginal ultralyd og fikk 1 pille å svelge som stanset utviklingen på fosteret. Etter 48 timer skulle jeg få 4 piller til som satte i gang aborten. Jeg hadde valget om jeg ville komme tilbake på sykehsuet etter 48 timer og svelge pillene der, eller være hjemme med en tilsynsperson. Jeg valgte det siste og hadde en venninne boende hos meg. Jeg sa til henne flere ganger "Det er ikke forsvarlig å utsette mennesker for en slik psykisk påkjenning!" og hun var enig. ved en kirugisk abort er du i narkose, og hele inngrepet er over på kort tid. Ved medikamentell abort foregår prosessen over 2 dager og du er bevisst alt som skjer hele tiden. jeg trodde innimellom jeg skulle bli gal. Jeg var sikker på at jeg ønsket abort, men å gå og vente i 48 timer på at det skulle skje, var helt umenneskelig. Da abortpillene endelig var tatt og jeg la meg ned og ventet på at helvetet skulle begynne, var det nesten ikke vondt i det hele tatt. Jeg hadde masse smertestillende og kjente kun litt sterkere menssmerter enn normalt. Etterpå følte jeg en enorm lettelse. Det er mulig at jeg slapp billigere unna fordi jeg var så tidlig i svangerskapet,men det vet jeg ikke. Noen med tilsvarende erfaringer?