Tanker om sjalusi, hvorfor blir man SJALU?

[Gjest Donna]

Hvorfor blir man sjalu?

Har det med hvordan ens selvtilitt eller syn på seg selv er? har det med å ville eie noen? Andre grunner?

Hvorfor blir vi sjalu - kan vi bli sjalu på personer vi ikke er glad i - eller er det i forhold man oftest er sjalu? Er sjalu hos søsken samme sort sjalusi man kan føle når ens kjære er for opptatt av andre av det motsatte kjønn?

Man har liksom ikke lov å føle sjalusi for det er skadelig . Hva gjør man om man er sjau da?

Når blir dere sjalu? Dere som kan påst å å ikke bli sjalu - er dere veldig trygge og overlegne og sikre på dere selv og andre og forholdet? ...de som blir sjalu er de da motsatt?

Jeg blir sjalu ....kan bli det på dumme ting ....når jeg føler at andre har del i ting jeg skulle ønske å være del i - ,men blir satt på utsiden av felleskapet. Eller når jeg føler at jeg kommer til kort utseendet messig i forhold til andre kvinner ......eller hvis min kjære har ting hemmelig for meg eller er opptatt av andre kvinner eller lever hemmelig liv på dataen .....Og jeg vet jo at dette liskom er feil å føle men det hjelper ikke for det er en vond følelse å kjenne ....

Andre som har tenker rundt sjalusi?

[Gjest Anonymous]

Tror nok alle som har menneskelige føleser,føler sjalusi fra tid til annen...Synes ikke det er noe gale i å føle sjalusi heller,sundt faktisk...selv om det kan være vondt av og til,

du skrev et bra innlegg!! :D

[Gjest Donna]

Takk for komentaren Gjest :D

[Dødspingvinen]

Sjalusi er menneskelig. Naturen har utstyrt oss med den for en grunn. Selv blir jeg av og til sjalu. Ikke like mye nå som før. Kan være mange forskjellig grunner til det...

[tøbba]

Jeg tror også sjalusi er en veldig grunnleggende egenskap hos oss. Jeg tror det er naturlig, men det er også skremmende hvor sterke følelser som kan forklares med sjalusi.

Jeg er mer sjalu nå enn før og det har nok med utrygghet å gjøre. Og jeg føler jeg har både lov og grunn til å være sjalu av og til.

Jeg har også tenkt over sterke de båndene er som er mellom to mennesker. Hvor vondt det er når båndene trues, eller brytes. Sjalusi, forelskelsen, begjær mot det annet kjønn og rett og slett det å elske. Det er sterke krefter. Noen ganger trekker kreftene samme vei. Fordi den man begjærer er den man elsker, noen ganger kjemper kreftene mot hverandre. Men båndene er sterke mellom to og jeg tror at sjalusien er en egenskap som holder på disse båndene.

Man skal ikke alltid sykeliggjøre sjalusien

[la Flaca]

Jeg har også oppfattet at sjalusi er en følelse de fleste slår HARDT ned på, som skal undertrykkes og helst gjemmes bort. Men likevel er den en del av alle mennesker, i større eller mindre grad selvfølgelig. Sjalusi er et ur-instinkt som garantert fører noe hensiktsmessig med seg, det er bare litt vanskelig å se HVA noen ganger.

Jeg innrømmer gjerne at jeg er sjalu. Men jeg tror det finnes ulike typer sjalusi. Vi har den typen som du føler hvis kjæresten ser på andre damer, og en annen når venninna di får jobben du søkte på, eller hun er midtpunktet på hver bidige fest. Det ene går på ønsket om å beskytte det som er sitt, det andre på ønsket om eie noe som en annen har, abstrakt eller konkret. Den siste er verst, for den handler om at du ikke "unner" vedkommende noe godt. Alle som har søsken kjenner den følelsen; hun fikk Barbie-dukke med hest til jul, og du fikk slalomhjelm.

Jeg ser at jeg havner litt ut på viddene her, men jeg har kommet frem til at jeg ikke tror et sekund på dem som sier de ALDRI er sjalu. Da er de rett og slett ikke mennesker. Så det så! :D

[Gjest Anonymous]

Jeg innrømmer gjerne at jeg er veldig sjalu. Min sjalusi er dessverre ikke jevnt fordelt som jeg ser den er hos andre. Det hadde kanskje vært bedre enn slik min er?

Sjalusien min er så faens ensporet at den kun dreier seg om den jeg er glad i.

Med andre ord, har vanskelig for å akseptere tidligere forhold. Det er like ille om vedkommende feiler å sier navnet som å prate med vedkommende.

Å se på andre i mitt nærvær og selv ta kontakt med vedkommende, er forferdelig for meg.

Å danse og flørte med andre er drepende, så uteliv er uaktuelt.

Kunne ramset opp en hel masse, men ser det som lite nødvendig. Da forhold til et annet menneske og meg er helt uaktuelt. Er dette kanskje tegn på sykelig sjalusi???:evil:

[Ursula]

Jeg er vanligvis svært lite sjalu.

Jeg vet hvor jeg har han, han vet hvor han har meg og jeg er faktisk så trygg på mitt forhold nå at jeg vet at han ikke vil forlate meg til fordel for en annen slik vi har det sammen nå. (vite 150 % sikkert kan man jo aldri, men jeg føler meg sikker)

Likevel kan det ramle tanker ned i hodet mitt som går på at "hva om hun innehar kvaliteter han fascineres av og forelsker seg i henne eller om hun ser fantastisk flott ut,vil han da dumpe meg til fordel for henne ?"

Mulig det har med selvtillit å gjøre, men jeg tror at alle uansett forhold er i stand til å bli sjalu i visse situasjoner.

Noen tolererer bare mer enn andre og det er slik vi mennesker er- vi er forskjellige, og godt er det.

Jeg tror denne sjalusien jeg mener er tilstede hos alle mennesker i større eller mindre grad, det jeg vil kalle normal sjalusi, bare er sunt.

Om man ikke er i stand til å bli sjalusi på noe tidspunkt, ja da vil jeg påstå at man ikke bryr seg.

[Champagne]

Meg også sjalu... men kun i forhold til typen, kunne aldri blitt sjalu om venninna mi hadde det bra. Blir sjalu når andre jenter legger seg etter typen, spesielt hvis jeg ser på dem som en trussel (penere, tynnere, finere klær enn meg o.l.). Ble sjalu forrige uke da han danset intimt med en annen jente flere ganger foran meg, spesielt etter jeg observerte henne da hun sto i et hjørne og ventet på at jeg fjernet meg fra han. Litt patetisk dame da, kaster seg over han like etter vi råklina rett foran henne.

Ja, ja, sjalusi er noe herk.

[Brudulja]

Jeg er også sjalu når det gjelder sambo. Jeg syns det er noe ordentlig herk. Hos meg bunner det i dårlig selvtillitt, tror alltid at andre er så mye bedre enn meg selv. Og selv om jeg stoler 100% på han jeg er sammen med, så hjelper det liksom ikke. Han kan jo falle for noen andre etterhvert selv om han elsker meg nå. Det er liksom så innmari mange perfekte der ute hele tiden (potensielle trusler!)

Og noe som virkelig plager meg er at så mange (særlig her på kg) sier at de fleste kommer til å forelske seg i andre enn kona/mannen sin i et ekteskap. Den tanken er virkelig uutholdelig.

[*Lillian*]

Hvorfor blir man sjalu?

Har det med hvordan ens selvtilitt eller syn på seg selv er? har det med å ville eie noen? Andre grunner?

Har ikke egentlig noe godt svar på hvorfor man blir sjalu.. Det er nok ganske individuelt, akkurat som i hivlke situasjoner man blir sjalu på noen og på hvem.

Hos noen kan det nok ha noe med hvor god/dårlig selvfølelse og gjøre. Det kan også ha med det at man ønsker å eie, i den betydning "ha for seg selv".

Hvorfor blir vi sjalu - kan vi bli sjalu på personer vi ikke er glad i - eller er det i forhold man oftest er sjalu? Er sjalu hos søsken samme sort sjalusi man kan føle når ens kjære er for opptatt av andre av det motsatte kjønn?

Jeg ser ikke på det som å være sjalu på mennesker man ikke er glad i eller at man er sjalu på søsken stort sett. Jeg ser på det som misunnelse, og misunnelse og sjalusi er to forskjellige ting - men begge negative følelser mot/overfor andre. Derfor ser ikke jeg på det du kaller sjalusi overfor søsken som den samme sjalusien man føler om vår kjære er for opptatt av motsatt kjønn.

Når blir dere sjalu? Dere som kan påst å å ikke bli sjalu - er dere veldig trygge og overlegne og sikre på dere selv og andre og forholdet? ...de som blir sjalu er de da motsatt?

Jeg blir sjelden sjalu. Det skal ganske mye til for at jeg blir sjalu faktisk. Ikke i et helt ferskt forhold hvor man er heftig nyforelsket og greier, da blir jeg naturlig nok lettere sjalu fordi jeg kanskje ikke kjenner kjæresten like godt som i et forhold som har vart en stund.

Selv om det skal mye til for at jeg blir sjalu er jeg IKKE trygg og overlegen og sikker på meg selv - ganske tvert imot faktisk. Men jeg er kanskje naiv? :blunke: Jeg blir mindre sjalu dess mer trygg jeg er på den jeg er sammen med og forholdet såklart, men jeg kan også være utrygg i forholdet og likevel ikke være veldig sjalu. Det kan ha noe med at man er usikker på seg selv å gjøre, men det trenger ikke være derfor. Det kan i noen tilfeller være et "skalkeskjul" for å "unnskylde" sjalusien sin; "jammen jeg er så usikker på meg selv, føler meg ikke bra nok for deg og da blir jeg sjalu og redd for å miste deg og det må du tilgi meg for...hver gang" om dere skjønner?

når jeg føler at andre har del i ting jeg skulle ønske å være del i - ,men blir satt på utsiden av felleskapet. Eller når jeg føler at jeg kommer til kort utseendet messig i forhold til andre kvinner

Dette er hva jeg kaller misunnelse - hvem har ikke vært det minste misunnelig på en dame som er penere og tynnere osv. enn dem selv en eller flere ganger i løpet av livet? Det kaller ikke jeg sjalusi.

hvis min kjære har ting hemmelig for meg eller er opptatt av andre kvinner eller lever hemmelig liv på dataen

Dette kaller jeg sjalusi.

Det er normalt å være sjalusi i ny og ne, men når det blir sjalusi for det minste lille ting og nesten nærmest avhør eller at man driver hemmelig "detektivarbeid" på egenhånd, da er det det jeg kaller på grensen til sykelig sjalusi. Det er den gyldne middelveien som med alt annet her i livet - den det er best å finne. Tror man må føle på det selv, jeg, og lytte til responsen man får fra andre når man snakker om sin sjalusi. For å definere om man er "normalt" sjalu eller om det heller mer mot sykelig sjalusi.

Lillian

[Pusekatt]

Sjalusi er ikke nødvendigvis noe negativt, men det krever åpenhet, god kommunikasjon og ikke minst evne og vilje til å forstå partneren og å se situasjonen fra den andres ståsted.

Sjalusi bunner etter min mening ut i en frykt for å miste partneren - fordi man er så utrolig glad i vedkommende. Dette kan være en veldig sunn måte å uttrykke følelser på, men sjalusi kan også være nærmest en besettelse, og på den måten være usunn i et forhold.

Den beste måten å bevare sjalusien "sunn" på i et forhyold er åpenhet, ærlighet, god kommunikasjon, evne til å forstå partneren og ikke minst evne og vilje til å ta hensyn til partneren.

[Gjest Donna]

Her var det kommet mange fine innlegg ! :D

Bare kom med flere innspill