Velge bikini for dama?

[Gjest brutal_mann]

Jeg skulle faktisk ha godkjent bikinien først. Og skulle hun gå på stranden uten meg, så måtte det vært et unntak. Det naturlige hadde vært at vi var i sammen.

He he he. Festlig. For min del skal jeg nok lete lenge etter en dame som vil gå i den bikinien jeg vil se henne i

[Steinar40]

Hvis jeg husker riktig, går dette samarbeidet ut på at damen er fornuftig nok til å skjønne at det er strategisk lurt å følge reglene dine. Er hun ikke det, må du sette ned foten og bestemme.

Var det ikke sånn? Eller husker jeg feil?

Skal man få et parforhold til å fungere bra, så MÅ man ha felles regler som begge parter holder seg innenfor.

Ellers blir det bare frustrasjon og krangling. Dette gidder jeg rett og slett ikke.

Derfor er det veldig VIKTIG at begge klarer å bruke sunn fornuft - også i sin omgang med venner (av det annet kjønn).

[Gjest brutal_mann]

Og om hun fortsatt hadde like mye lyst på det plagget som du hadde på den buksen du syntes var finest, og det endte opp med at hun kjøpte den selv etter du hadde sagt ifra om at du ikke likte den?

Og litt på siden - anser du f.eks disse kjolene som vulgære?

http://victoriajulie.files.wordpress.com/2009/10/new-dress.jpg

http://ulrikkelunds.blogg.no/images/271522-4-1250678095667-n400.jpg

http://karolinenatalia.files.wordpress.com/2008/10/kjole1.png?w=298&h=429

Nice!

[Steinar40]

He he he. Festlig. For min del skal jeg nok lete lenge etter en dame som vil gå i den bikinien jeg vil se henne i

Det er forsåvidt ikke mitt poeng. Det dreier seg om hva andre menn skal kunne se av dama mi.

[*Numi*]

Skal man få et parforhold til å fungere bra, så MÅ man ha felles regler som begge parter holder seg innenfor.

Ellers blir det bare frustrasjon og krangling. Dette gidder jeg rett og slett ikke.

Derfor er det veldig VIKTIG at begge klarer å bruke sunn fornuft - også i sin omgang med venner (av det annet kjønn).

Men det er jo artig at det er din definisjon på sunn fornuft som er den eneste riktige.

[Fønix]

Skal man få et parforhold til å fungere bra, så MÅ man ha felles regler som begge parter holder seg innenfor.

Ellers blir det bare frustrasjon og krangling. Dette gidder jeg rett og slett ikke.

Derfor er det veldig VIKTIG at begge klarer å bruke sunn fornuft - også i sin omgang med venner (av det annet kjønn).

Ok.

Så lenge det er du som bestemmer reglene, innebærer nok dette en litt uortodoks forståelse av begrepet "samarbeid". Men det er for så vidt i orden, bare man er klar over det på forhånd.

Endret 21. mai 2010 av Fønix

[Gjest AnonymBruker]

Det er forsåvidt ikke mitt poeng. Det dreier seg om hva andre menn skal kunne se av dama mi.

Du bestemmer vel ikke hva andre menn skal få se dama di i? Høres jo helt psyko ut jo, skaff deg en dame med burka da hvis du absolutt skal ha henne for deg selv.

[Gjest Prøvekandidat]

Det er da fælt til deling av tråder her... nå må vi huske at dette er Steinars tråd, opprinnelig, og han liker ikke deling - verken deling av erfaringer eller damer, og i hvert fall ikke kompiser!

[Steinar40]

Men det er jo artig at det er din definisjon på sunn fornuft som er den eneste riktige.

Sunn fornuft er sunn fornuft. Men det er åpenbart ikke alle som har opparbeidet seg det.

[Steinar40]

Det er da fælt til deling av tråder her... nå må vi huske at dette er Steinars tråd, opprinnelig, og han liker ikke deling - verken deling av erfaringer eller damer, og i hvert fall ikke kompiser!

Hvorfor skulle jeg ønske å dele?

[Gjest Prøvekandidat]

Hvorfor skulle jeg ønske å dele?

Tja, erfaringer er jo nyttige å dele, det hender at man får et nytt syn på en sak etter å ha delt noen erfaringer og tips med hverandre.

Venner er fint å kunne dele med kjæresten, for da blir han/hun kjent med dem og ser at de ikke er farlige.

Damer deler man kanskje ikke, for kjæresten vil man jo ha i fred men med deling av erfaringer og ved deling av venner så kan man jo finne ut at det ikke er så farlig at kjæresten har venner likevel.

[Tabris]

Sunn fornuft er ikke en objektiv størrelse. Det er temmelig individuelt og subjektivt hva man anser som sunn fornuft. F.eks er det for meg sunn fornuft at man ikke har myndighet til å kontrolle over, bestemme over eller nekte andre voksne mennesker noe som helst (så sant man ikke er en politikonstabel).

Endret 21. mai 2010 av Tabris

[Steinar40]

Tja, erfaringer er jo nyttige å dele, det hender at man får et nytt syn på en sak etter å ha delt noen erfaringer og tips med hverandre.

Venner er fint å kunne dele med kjæresten, for da blir han/hun kjent med dem og ser at de ikke er farlige.

Damer deler man kanskje ikke, for kjæresten vil man jo ha i fred men med deling av erfaringer og ved deling av venner så kan man jo finne ut at det ikke er så farlig at kjæresten har venner likevel.

Joda, men det er ikke akkurat sikkert at han/hun er like interessert i disse vennene.

Venner er tross alt personlige valg. Man vil ikke dyttes på andres venner som man kanskje har lite eller ingenting til felles med.

Og spesielt ikke andre mannfolk som er venner av dama. Og her bør du høre på min erfaring som voksen mann.

[Gjest Prøvekandidat]

Sunn fornuft er sunn fornuft. Men det er åpenbart ikke alle som har opparbeidet seg det.

Jeg er enig med Tabris her, sunn fornuft er subjektiv og avhengig av hva slags syn på livet man har mener jeg. Og de fleste har opparbeidet seg sunn fornuft, selv om du ikke oppfatter andres fornuft som fornuftig.

Min sunne fornuft består i at jeg beskytter meg mot fare når jeg skal oppsøke områder som kan innebære fare, dvs. skikkelig klatreutstyr og erfarne fagfolk hvis jeg skal klatre i fjell. Når jeg ikke klatrer i fjell derimot så trenger jeg verken utstyret eller erfarne fagfolk. Og er jeg i båt så bruker jeg redningsvest, men jeg klarer meg uten når jeg ikke er på sjøen.

Min fornuft sier at jeg skal stole på folk inntil de beviser det motsatte og hittil har jeg klart meg bra med den, for meg, fornuftige holdningen.

[Steinar40]

Sunn fornuft er ikke en objektiv størrelse. Det er temmelig individuelt og subjektivt hva man anser som sunn fornuft. F.eks er det for meg sunn fornuft at man ikke har myndighet til å kontrolle over, bestemme over eller nekte andre voksne mennesker noe som helst (så sant man ikke er en politikonstabel).

Vel, jeg vil faktisk påstå det motsatte og si at sunn fornuft egentlig er en relativt objektiv størrelse.

Og som du sier så er det som regel fornuftig at man ikke har myndighet til å bestemme over andre voksne mennesker.

Det er også sunn fornuft å prøve å samarbeide til felles beste i et parforhold. Og da kan ikke begge alltid stå like steilt på sitt.

[Gjest Prøvekandidat]

Joda, men det er ikke akkurat sikkert at han/hun er like interessert i disse vennene.

Venner er tross alt personlige valg. Man vil ikke dyttes på andres venner som man kanskje har lite eller ingenting til felles med.

Og spesielt ikke andre mannfolk som er venner av dama. Og her bør du høre på min erfaring som voksen mann.

Den biten med venner hører inn i den andre tråden

Nå skal du høre på min erfaring som voksen kvinne, det er fullt mulig å bli venner med kjærestens venner hvis man vil. Det er kanskje ikke alle man blir like perlevenner med men man må likevel kunne tolerere vennene. Alt kommer an på den innstillingen man innehar, føler du at venner er noe som blir pådyttet deg og at du av prinsipp er innstilt på at du ikke kommer til å like dem og at du i hvert fall ikke har noe til felles med dem som din kjæreste er venner med - ja da blir du ikke venner med dem da.

Og hadde min kjæreste vist en sånn holdning så hadde han ikke vært kjæreste lenger. Og ja, atter en gang, jeg vet forskjell på singelliv og kjæresteliv og kjæresten er den jeg er mest sammen med, akkurat som at vennene mine er mest sammen med sin kjæreste og den familien de har etablert sammen.

[Gjest Prøvekandidat]

Vel, jeg vil faktisk påstå det motsatte og si at sunn fornuft egentlig er en relativt objektiv størrelse.

Og som du sier så er det som regel fornuftig at man ikke har myndighet til å bestemme over andre voksne mennesker.

Det er også sunn fornuft å prøve å samarbeide til felles beste i et parforhold. Og da kan ikke begge alltid stå like steilt på sitt.

Ja da, det er fornuftig å samarbeide og det tror jeg de fleste par gjør. Det som ikke er fornuftig er at f.eks. jeg som kvinne kan få lov til å påvirke dine klesvalg så lenge du syns jeg har riktig smak i forhold til deg og din smak av klær, mens du skal godkjenne og tillate hva slags klær jeg får lov til å kjøpe og ha på meg. Det er ikke sunn fornuft for meg, for meg er det umyndiggjøring og hersking.

[Steinar40]

Min fornuft sier at jeg skal stole på folk inntil de beviser det motsatte og hittil har jeg klart meg bra med den, for meg, fornuftige holdningen.

Ja, fordi du ikke har hatt noen særlig dårlige erfaringer, så har du lært at du kan stole på folk.

Andre som derimot har hatt dårlige erfaringer, vil ha lært seg det motsatte.

Sunn fornuft ligger sannsynligvis sånn ca midt imellom. Altså at man er positiv og åpen, og gir andre en sjanse, samtidig som man har litt skepsis til andres motivasjoner og tar det litt med ro. Men denne gyldne middelvei er som vanlig vanskelig å finne.

[Pneumonia]

Seriøst, hvorfor gidder dere å diskutere noe som helst med denne Steinar-figuren? Beundringsverdig at dere orker.

[Steinar40]

Den biten med venner hører inn i den andre tråden

Nå skal du høre på min erfaring som voksen kvinne, det er fullt mulig å bli venner med kjærestens venner hvis man vil. Det er kanskje ikke alle man blir like perlevenner med men man må likevel kunne tolerere vennene. Alt kommer an på den innstillingen man innehar, føler du at venner er noe som blir pådyttet deg og at du av prinsipp er innstilt på at du ikke kommer til å like dem og at du i hvert fall ikke har noe til felles med dem som din kjæreste er venner med - ja da blir du ikke venner med dem da.

Og hadde min kjæreste vist en sånn holdning så hadde han ikke vært kjæreste lenger. Og ja, atter en gang, jeg vet forskjell på singelliv og kjæresteliv og kjæresten er den jeg er mest sammen med, akkurat som at vennene mine er mest sammen med sin kjæreste og den familien de har etablert sammen.

Man kan sikkert bli en slags venner med partners venner hvis man går inn for det, men det blir da altså bare pga at det er partners venner. Det er veldig lite sannsynlig at man vil ha mye til felles med disse.