Resten av livet?

[Gjest jenteløve87]

Signerer.

Et av de første innleggene her snakket om lykke. Studier har vist at mennesker generelt sett er lykkeligere i dårlige forhold, enn om de ikke er i forhold.

Generasjonen som nå vokser opp og får barn er vokst opp med at man skal sette seg selv først. Dette vil man da se igjen i forhold og eksteskap hvor man setter sine egne behov først, kanskje uten å en gang tenke på at et problem kan fikses. Jada, det finnes unntak og ting som ikke kan ordnes opp i, jeg generaliserer med vilje.

Vil anbefale å lese boka Generation Me av Jean M. Twenge.

Applauderer! Jeg er helt enig. Vi skal på død og liv sørge for at vi ikke må ofre noen ting. Aldri. For vi må sørge for vår egen lykke. Uansett om det går utover barn, familie, venner etc. For all del, det finnes de tilfellene hvor skilsmisse er det helt klart rette valget. Men jeg tror mange er så egoistiske og selvsentrerte at når de selv mener at de ikke er lykkelige nok lenger, så må de søke lykken andre steder. Og når dette først får lov å vokse seg til en stor og reell tanke, så ender det gjerne med skilsmisse.

Kanskje mange lengter etter noe som kan gi varig trygghet, lykke og glede? Bare nevner det. Det kan tenkes at det finnes noe som er større og bedre enn oss mennesker

[Gjest gjestdeluxe]

Jeg har i det siste sett flere venne-par som sliter med hverandre, men som holder sammen av forskjellige grunner; det være seg barn, økonomi, men absolutt kanskje mest på grunn av det nederlaget det er "mislykkes". Dette fører jo ofte til at man kan gå hverandre på nervene.

For meg har paret mislyktes dersom de holder sammen i et dårlig ekteskap.

Jeg synes det er trist å se at mange kvinner er økonomisk avhengige av sin mann, og at de blir på tross av utroskap og annet de ikke kan tolerere. Det er veldig trist å se familiemenn som aldri tør å håndtere konfrontasjoner, de tror alt vil ordne seg bare de "venter" og de tør i alle fall ikke å initiere skilsmisse.

Patetisk.

Slik jeg ser det holder mange sammen på grunn av fasade (for hvem da?!) og på grunn av økonomi. Barn blir brukt som en dårlig unnskyldning for å holde sammen.

Det finnes så mange hykleriske ekteskap, der mann går rundt som et gudsord fra landet med ring på fingeren, pendler og har sin kone der hjemme og store barn i skolen. Mannen har affærer og tør ikke flytte hjem - for da må han leve sammen med konen. Å forskyve problemer på den måten er bare feigt.

Endret 2. mai 2010 av gjestdeluxe

[Gjest Constanze]

For meg har paret mislyktes dersom de holder sammen i et dårlig ekteskap.

Jeg synes det er trist å se at mange kvinner er økonomisk avhengige av sin mann, og at de blir på tross av utroskap og annet de ikke kan tolerere. Det er veldig trist å se familiemenn som aldri tør å håndtere konfrontasjoner, de tror alt vil ordne seg bare de "venter" og de tør i alle fall ikke å initiere skilsmisse.

Patetisk.

Slik jeg ser det holder mange sammen på grunn av fasade (for hvem da?!) og på grunn av økonomi. Barn blir brukt som en dårlig unnskyldning for å holde sammen.

Det finnes så mange hykleriske ekteskap, der mann går rundt som et gudsord fra landet med ring på fingeren, pendler og har sin kone der hjemme og store barn i skolen. Mannen har affærer og tør ikke flytte hjem - for da må han leve sammen med konen. Å forskyve problemer på den måten er bare feigt.

Jeg for min del kjenner ingen kvinner på min alder som er økonomisk avhengige av mannen sin. På hvilken måte mener du at de er det?

[Havbris]

Jeg for min del kjenner ingen kvinner på min alder som er økonomisk avhengige av mannen sin. På hvilken måte mener du at de er det?

Jeg kjenner heller ingen "slike" kvinner, eller kvinner som blir i et ekteskap på tross av utroskap og annet de ikke kan tolerere.

Jeg har venninner som har gått ut av ekteskapet fordi kjærligheten ble borte, og jeg kjenner kvinner som fortsatt er i et forhold, til tross for utroskap. Men det er fordi de har valgt å tilgi, ikke fordi de er avhengige.