Starten på veien tilbake til meg selv

[Optimist40]

Deler noen selvskrevne ord med deg på tampen av dagen :

""Livet blir aldri som man forestiller seg. Man gjør seg så mange tanker, håp og drømmer. Vi møter sorger og motstand, vi møter glede og kjærlighet. Alle er vi unike på vår egen måte, alle har vi lengsler, drømmer og savn. Ingen av oss er bedre enn den andre, ingen har mer rett til å være lykkelig enn en annen. Unn alltid andre mennesker den lykken de har, misunn ingen. Feil trår vi alle sammen, det er hvordan vi reiser oss som avgjør utfallet. Alt vil alltid gå bra, men noen ganger blir det bare en annen type bra enn vi hadde sett for oss. Livet er ikke konstant, det er i stadig bevegelse, mennesker kommer og går ut og inn i livene våre og de etterlater seg alltid noe. Vi kan velge å ta lærdom av alt disse menneskene tilfører oss, og bli litt klokere. Se med undring og nysgjerrighet på livet, vær entusiastisk over alt det har å tilby og lær noe nytt hver dag, å kunne gi av seg selv, vise glede og sårbarhet er en gave. Lev livet nå og nyt det.""

Ønsker deg alt godt,vet du har det i deg til å snu dette rundt, se på hva du allerede har fått til, se alt det positive. Ønsker deg en riktig fin helg

Endret 9. september 2010 av Optimist40

[Solros]

Tusen tusen hjertelig takk for flotte ord og god helg til deg også .

Setter så stor pris på all den omtanken du viser og har vist for meg, så godt å ha slike mennesker rundt en når man trenger hjelp.

Klem

[Optimist40]

Hei hvordan går det med deg ?

Er ikke innom så ofte, skjer så mye om dagene og kveldene nå at jeg nesten ikke har tid til å sitte i sofaen.. hehe.

Håper det går fremover og at du finner ting i hverdagen å glede deg over og at kjærligheten overvinner de hindringer som har vært .

Masse gode tanker til deg

[Havbris]

Godt å lese at det går fremover Solros - du har virkelig tatt grep i livet ditt! Beundringsverdig. Og så flott at du ser at dine egne endringer gir uttelling. Du fortjener 100 roser og en stor champis!

[Solros]

Jaja, det holdt ett år neste på dagen . Nå har han forlatt meg og ensom sitter jeg nå her. Gråter litt, jobber litt, sover masse og føler meg helt nummen. Merkelig at en person skal klare å bety så mye for en at en blir nesten helt ødelagt....

Han har ikke samme følelser for meg sier han og jeg kan jo ikke akkurat tvinge'n til å elske meg. Merket jo at ikke alt var som det skulle de siste 2 mnd, men han virket så engasjert i jobben og ting rundt ham. Var mye ute og spilte med kamerater, vi var mye på turer og koste oss i vårsola...vi snakket om å kjøpe oss leilighet neste år....det blir nok mange ensomme netter og tårevåte bluessanger fremover merker jeg...

[Solros]

I´am gonna keep on, I´am gonna on loving you!

Till the day that I die!

But I wanna say it´s wonderful -

When you love someone,

and that someone really loves you.

[Solros]

Har en god og rolig følelse idag etter å tatt ett oppgjør med min tidligere samboer og ikke minst meg selv. Jeg satte foten ned og stoppet min egen patetiske oppførsel. Jeg ble sint! JIPPII...var på tide mente min sønn .

Jeg har sagt klart ifra at han får med seg ut det han tok med seg inn, nothing more! Ikke fortjener han mer heller...Ga han også 3 ukers frist til å pakke og flytte tingene sine frem til neste husleie så han har litt krav i denne månedens husleie. Vet ikke hvordan jeg skal klare meg etterpå, men det får jeg finne ut senere. Tar en dag av gangen og har startet med å skrive opp liste på oppgaver jeg skal gjøre for å både fylle dagene og ikke minst få denne løgneren ut av mitt liv for alltid. Jeg hater menn som lyver fordi de ikke tør å være mann nok til å stå til ansvar for sine egne feil og handlinger. Håper jeg ikke finner flere slike hvis jeg orker menn noe mer da .

Rart at man kan være i godt humør etter en fight ^^.

[Solros]

Jaja, jeg klarte jo ikke å være "bitch" lenge. Tror ikke jeg er typen til å være langsint og drittkjerring. Trives best selv når jeg er vennlig og grei egentlig. Ringte min tidligere samboer i går og beklaget at jeg hadde vært så ekkel og lite samarbeidsvillig de siste dagene. Vet selvsagt at jeg har rett på å være sint, forsmådd, redd, trist og nedfor og jeg lar meg selv sørge, men jeg trenger jo ikke å være bitchie uansett. Tror jeg i det lange løp ikke tjener noe på det. Vi skal møtes igjen på torsdag og gå igjennom ting og begynne såvidt å pakke hans ting. Gruer meg selvsagt, men tror det kan være greit å komme igang. Er greit å få hans ting ut herfra også så jeg føler jeg kan komme meg videre i livet.

Har prøvd å tenke litt på å date igjen, men ble neste kvalm når jeg logget meg inn på en datingside. Dog når jeg la meg så kjente jeg veldig på sorgen over å være alene igjen og at han lar meg måtte begynne helt pånytt.

Alt gikk så fint, helt til jeg fant ut at han de siste 2 ukene før han gjorde det slutt har flørtet en del med ei på jobben. Han har kuttet henne ut nå inntil alt mellom oss er avsluttet, men dog så svir det og gjør meg mer trist enn noensinne. Er alltids så leit når man føler at man blir byttet ut....

Dog mitt nye motto fremover vil bli:

En dag av gangen er nok.

Ikke se deg tilbake over fortiden, den er forbi.

Ikke la den tære, men la deg lære.

Ikke vær bekymret over fremtiden,

for den har ikke vært enda.

Lev nå og gjør det så vakkert at det blir verdt å huskes.

[Solros]

Vært en emosjonell hard dag. Eksen var og hentet tingene idag. Jeg puttet på en vennlig og varmt smil, hjalp til å pakke, bære, flytte og kjøre tingene til hans nye sted. Traff hans venner, gode klemmer og trøstende blikk....Etterpå fikk jeg melding etter melding fra eksen, han har begynt å forstå at alt dette er blitt en realitet. Tror ikke han angrer seg, men det føles nok rart.

Jeg prøvde meg på en date idag, riktignok bare en kaffekopp og prat, men det funket dårlig. Tror jeg må vente en stund til før jeg gjør det igjen, har nok en del mer følelser som må bearbeides før jeg går videre. Skjønner ikke hvordan jeg skal klare å jobbe meg ut av dette, ihvertfall vil det ta tid.

Blir lite søvn inatt også merker jeg

[Solros]

Gleder meg til søndagen er over, dette har vært den tyngste dagen siden eksen gjorde det slutt. Har blitt mange tårer. Det er så tungt å se at tingene hans er borte, ikke hjelper det at vi tekster med hverandre hele tiden og at han selv sier han sliter nå. Jeg vet han har ei ny ei på gang, så er ikke så sikker på hva jeg skal legge i ordene han skriver. Men, han gråt når han var her i går og ryddet ut de siste tingene sine. Så noe følelser er der vel igjen.

MEN, jeg må tenke på meg selv og ikke han. Jeg lager fortsatt oppgaver om kvelden som jeg skal gjøre neste dag. Har laget meg en liten fremtidsplan hva gjelder jobb og huskjøp. Utleier har sagt at han er interessert i å selge leiligheten jeg bor i så jeg skal gjøre hva jeg kan for å få kjøpt den. Er såpass sentralt og kort avstand til jobben så det ville ha vært en drøm å få bli boendes her. Merker at det løfter meg litt opp og gjør at det er mer morsommere å innrede og rydde i leiligheten. Det føles at det blir litt mer evig enn bare for en kort leieperiode.

Jeg må også få fremheve min flotte sønn som har vært her hele tiden og stilt opp for sin mor. Trøstet henne, pratet og kommet med vise ord, skjønner ikke hvor han har det fra. Men, jeg tror neppe jeg hadde sittet her idag og vært såpass oppegående hvis ikke han hadde hjulpet meg. :-). Så utrolig glad i den gutten...

Neste helg skal jeg besøke ei venninne, hadde ikke lyst når jeg ble invitert, men tvang meg selv til å si ja, fordi jeg vet jeg har godt av det. Hjelper å være sosial og prate med andre selv om jeg oftest gjerne helst vil gjemme meg under dyna og bli der, slik som idag. Men, det bygger meg ikke opp så jeg må bare stå på. Kjefter mye på meg selv når medlidenheten blir for stor . Tenker at det er så mange som har det så mye verre enn meg...selv om jeg også selvsagt må få lov til å stå i de vonde følelsene og erkjenne at jeg også ar lov til å ha det vondt.

Life is hard and then you die.....for håpe jeg har en del år igjen og at livet blir enklere i fremtiden. Føler at jeg er passe lei av å hele tiden streve....

[Solros]

Har vært en mye bedre dag enn forventet, trøtt og uopplagt. Må dra meg selv igang, men jeg har fått støvsugd litt og gjort ferdig noen Ikea skap. Har mange skuffer og skap jeg skal rydde opp i og gleder meg til å bli ferdig, men det er dårlig med energi. Spiser også veldig lite og det frister ikke å lage middag. Går i go'morgen og nudler, samt ei og anna brødskive. Har gått ned 6 kg, men det gjør jo egentlig ikke så mye da, trenger å gå ned noen kilo uansett.

Orket ikke å gå mer enn en tur med hunden idag, heldigvis så tok sønnen hunden med på en løpetur så jeg har ikke så veldig dårlig samvittighet. Litt overfor meg selv...men men

Fikk triste nyheter idag, en i familien er død så nå blir det begravelse på torsdag. Gleder meg ikke, men synes jeg nesten må gå. Har bestilt meg time hos hudpleier så jeg får fikset og massert litt, stelle øyenbryn og vipper. Må skjemme seg bort litt synes jeg. Imorgen har jeg lovd meg selv å bestille sushi til middag og se på CSI. Merker det hjelper å planlegge dagene litt. Men, lurer fært på om jeg burde ha ringt legen for å få meg noen innsovningstabletter. Jeg kan bruke opptil 2-3 timer på å sovne og det er tungt. Blir mye triste tanker og tårer av slikt....

[Gjest Michelle82]

[Solros]

Tusen takk, klemmer varmer

[Solros]

Enda en dårlig da, lurer på når det skal stoppe. Når oppfatter man virkeligheten, når kommer energien og lysten til å fungere tilbake? Jeg er så sliten av å deppe, gråte, ha vondt, lengte, ikke forstå...skulle ønske jeg slapp å våkne for neste sommer og alle tanker og følelser var borte. .

Pratet med eksen i dag og det gjorde jo bare vondt verre. Er så utrolig å være så glad i ett menneske samtidig vite at han ikke føler det samme tilbake, sånn plutselig etter 4 år. Siste melding dagen før han gikk, var savner deg, elsker deg, kyss og klem. Hvordan kan man skrive slike meldinger dagen før man gjør det slutt? Hvor falskt er egentlig ikke det? Tusen spørsmål og ingen svar.....ikke får jeg vel noen heller regner jeg med.

Gruer meg til natta, får neppe sove igjen og da blir det mange tanker. Hvordan stopper man tankegangen? Jeg kjefter på meg selv, jeg jobber med å være positiv, tenke positivt, men tankene flyter fort ut den andre veien.

Er godt å få skrive ut noen følelser og tanker her ihvertfall ^^.

[Solros]

Idag har jeg vel ikke så mye å skrive enn å kopiere inn teksten på Unloved :cry:

I bet you don't know how it feels

to be walking past your house at night

I bet you don't know how it feels

To stand outside and watch the lights

And I don't know why

I just can't seem to dry

the rain on my face

all the tears I've cried

I think of the day

when you pushed me away

what can I do when I still love you

What can I do

Where can I hide -

from all of these feelings I keep inside

It's dark as can be

and you'll never see

just what it's like to feel..

what it's like to feel unloved

Bet you don't know how it feels

when your life flashes before your eyes

I bet you don't know how it feels

the moment when you realize

that you lost all you had

all that's good - all that's bad

And everyone tells you, you should be glad

Your love for me is gone

I should be moving on

And find someone new - but I still love you

What can I do

Where can I hide -

from all of these feelings I keep inside

It's dark as can be

and you'll never see

just what it's like to feel..

what it's like to feel unloved

If I could turn back time

if I could press rewind

go back to the days when you were mine

What can I do

Where can I hide -

from all of these feelings I keep inside

It's dark as can be

and you'll never see

just what it's like to feel..

what it's like to feel unloved

[Solros]

Hvor tiden går, nå er det 1 mnd siden sambo gikk og jeg er fortsatt i live . Det føltes ikke helt slik når han gikk, men jammen så overlevde jeg dette også ^^. Det rare er at jeg føler meg mye bedre på flere områder enn hva jeg har vært de siste årene.

Er mye roligere, bestemt og vet hvilken vei jeg vil gå. Savner selvsagt sambo fortsatt, men klarer mye bedre å se det som var negativt i forholdet og omfavne det positive i å måtte slippe å forholde meg til det.

Kanskje mine følelser var litt borte også når jeg klarer å komme over dette så kjapt eller muligens jeg psykisk var såpass forberedt fra ifjor at det ikke akkurat kom som ett sjokk. Uansett så er det jo deilig å vite at man kan overleve kjærlighetssorg...min første. Rare greier at man må bli over 40 før man skulle oppleve det *hehe*

[pessimist]

Jeg har lest alt du har skrevet her nå, og jeg må virkelig si at styrken din imponerer meg. Jeg bøyer meg i støvet for deg, Solros. Selv om jeg ikke kjenner deg, så ser jeg at du er sterk, om du tror noe annet så tar du feil. Du virker som et virkelig reflektert og voksent menneske, du burde være stolt over deg selv. Det siste året har du virkelig kjempet, og selv om du det ble slutt mellom deg og samboeren din, så er jeg sikker på at du kommer til å klare deg helt fint.

Man lærer så lenge man lever, du finner nok en ny mann skal du se. Bare hold hodet høyt, Solros, jeg heier på deg.

Endret 10. juli 2011 av pessimist

[Solros]

Jeg har lest alt du har skrevet her nå, og jeg må virkelig si at styrken din imponerer meg. Jeg bøyer meg i støvet for deg, Solros. Selv om jeg ikke kjenner deg, så ser jeg at du er sterk, om du tror noe annet så tar du feil. Du virker som et virkelig reflektert og voksent menneske, du burde være stolt over deg selv. Det siste året har du virkelig kjempet, og selv om du det ble slutt mellom deg og samboeren din, så er jeg sikker på at du kommer til å klare deg helt fint.

Man lærer så lenge man lever, du finner nok en ny mann skal du se. Bare hold hodet høyt, Solros, jeg heier på deg.

Tusen takk, det varmer godt å få vite at andre føler man har den styrken man selv innimellom føler man mangler, . Uansett så bygger slike ord ett menneske opp.

[Solros]

Idag så har jeg tatt ett tungt, men for meg ett riktig valg. Jeg har slettet sambo fra mobil, facebook, mail osv og blokkert han der jeg kan da jeg nå ser meg ferdig med alt mellom oss som har vært nødvendig å rydde opp i etter bruddet. For meg så har det vært vondt, men dog riktig. Hva jeg ikke forventet var eksens reaksjon. Tror han har sendt meg 30 meldinger idag og er helt fortvilet for å ha blokkert han. Tåpelige android apps legger bare meldingen i en mappe, men heldigvis så trenger jeg ikke å lese mappen bare slette innholdet. Han kommer også bare rett til svareren når han prøver å ringe.

Det høres kanskje brutalt ut, men jeg fikk vite gjennom en felles venn igår kveld at han har stått i med ei på jobben siden påske. Tror det da rant over for meg pga av alle løgnene. Følelsesmessig så er jeg ferdig med han som en person å leve med, men selvsagt er der jo minner man alltid vil ha med seg. Skulle på en måte ønske akkurat nå at jeg kunne slette dem, men vet at det er bare fordi jeg er upset...

Noen andre som leser dette og har gjort det samme? Lurer liksom på hvordan det har fungert og om det ga den roen jeg søker?

Endret 12. juli 2011 av Solros

[pessimist]

Idag så har jeg tatt ett tungt, men for meg ett riktig valg. Jeg har slettet sambo fra mobil, facebook, mail osv og blokkert han der jeg kan da jeg nå ser meg ferdig med alt mellom oss som har vært nødvendig å rydde opp i etter bruddet. For meg så har det vært vondt, men dog riktig. Hva jeg ikke forventet var eksens reaksjon. Tror han har sendt meg 30 meldinger idag og er helt fortvilet for å ha blokkert han. Tåpelige android apps legger bare meldingen i en mappe, men heldigvis så trenger jeg ikke å lese mappen bare slette innholdet. Han kommer også bare rett til svareren når han prøver å ringe.

Det høres kanskje brutalt ut, men jeg fikk vite gjennom en felles venn igår kveld at han har stått i med ei på jobben siden påske. Tror det da rant over for meg pga av alle løgnene. Følelsesmessig så er jeg ferdig med han som en person å leve med, men selvsagt er der jo minner man alltid vil ha med seg. Skulle på en måte ønske akkurat nå at jeg kunne slette dem, men vet at det er bare fordi jeg er upset...

Noen andre som leser dette og har gjort det samme? Lurer liksom på hvordan det har fungert og om det ga den roen jeg søker?

Jeg gjorde det med min eks, etter en stund skjønte han at det ikke var noe vits i å kontakte meg, han prøvde seg av og til når vi møtte på hverandre helt til feldig f.eks på butikken, men jeg avviste ham da også. Det hjelper, virkelig. Det blir på en måte du som sier nok og ikke han, noe han ikke liker og får totalpanikk.

Du har tatt tilbake makten, og om en liten stund vil roen du søker finne deg. Han vil gi opp og bare la deg være i fred.