Har jeg mistet det kjæreste jeg har?

[Havbris]

Jeg vet ikke hvor hensiktsmessig det er at jeg beskriver hvordan jeg selv klarte å endre reaksjonsmønstre og tankemønstre, siden din situasjon er svært forskjellig fra den livssituasjonen jeg var i. Men jeg kan i korthet si at det handlet å gjenkjenne de følelsene som ledsaget de irrasjonelle og usunne tankene, og stoppe de, for så å bevisst styre tankene inn på den andre, og mer oppbyggelige ”kanalen”. Altså lære å stoppe en tanke, og lære å stoppe” padder” som var på vei ut av munnen. Dette handler jo ikke bare om å endre tankemønstre i en kjærlighetsrelasjon, men er måter å tenke på som er gode å ha i jobb, og i andre betydningsfulle relasjoner.

Jeg håper virkelig at du får hjelp av psykologen din til å lære deg slike kognitive grep, det kan i alle fall være et mulig alternativ for deg.

[Gjest Jeg, du.....]

Hei Solros.

Nå har jeg sittet den siste timen og lest gjennom alle innleggene dine. Grunnen?

Jo fordi jeg kjenner meg så utrolig godt igjen.

For ikke så lenge siden kom min kjære hjem til meg og fortalte at det lureste var nok at vi gjorde det slutt. Han var utrolig glad i meg og min datter men vi hadde endel komunikasjonsproblemer og det var endel ting som ikke stemte.

Skal ikke gå nærmere inn på det.

Han skal ikke bo så lenge i Norge og mente at ting burde stemme litt bedre vist vi skulle sikte på forholdet i langbasis. Hjertet mitt ble revet ut og jeg gjorde som du, gråt og ba om en sjanse til. Det kom for brått på meg.

Kroppen min var ikke forberedt på et brudd.

Jeg fikk panikkangst og jeg gjorde og sa alt for at han skulle gi det en sjanse til. Natten gikk til med lite søvn og mye gråting for begge to.

Dagen etterpå var jeg helt skutt men helt plutselig gikk han med på å gi det en sjanse til. Knuten i magen løste seg opp og vi kunne begynne og jobbe med forholdet. Det har vært et par små tilbakefall etter denne kvelden, men det har ordnet seg. Ingen av oss er perfekte og vi har begge to ting vi burde jobbe med.

Jeg har som du slitt med depresjoner til tider, men har kommet fram til at det kan være hormoner. Så av den grunn har jeg sluttet på p piller for å prøve og se om det stabilisere seg litt.

Vi valgte og gi det en sjanse til så er vi blitt enige om det. Han er fortsatt min kjæreste fordi han valgte og bli fordi han er utrolig glad i meg.

Samme med din samboer.

Husk på at han valgte og gi det en sjanse til, han valgte og satse fordi han er glad i deg.

Han er ikke borte for deg, han er hos deg enda.

Lytt til pusten hans når han sover og stryk han over ryggen. Sett pris på at han ikke er borte og vært øyeblikk dere har i sammen.

Gjør han andre ting noen kvelder så pyttsann, han er jo fortsatt kjæresten din:) Er det ikke bedre og vite at han er ute og koser seg og kommer hjem til deg enn å aldri mer kjenne lukten av huden hans pga. han ikke overholdt dine grenser?

Finn på noe gøy selv di gangene han gjør andre ting, så ser han nok tilslutt vilken selvstendig og sterk kvinne du egentlig er.

Det kan skape nye følelser.

Husk på at han kunne like gjerne ha gått den kvelden han kom hjem og ville gjøre det slutt. Men det gjorde han ikke.

Få litt selvtillit Solros. Han er din.

Du prater mye om å sette grenser.

Til en viss grad skal vært menneske ha sine grenser.

Min kjære er en klok mann. Han sa engang til meg: det lureste du kan gjøre i et forhold er å la den andre parten gå( dvs. å ikke holde igjen) det skal være innenfor normale grenser selvfølgelig. Jeg kunne nok ikke heller tenkt meg et forhold der jeg blir nektet å gjøre ting for meg selv. Det tror jeg ikke du heller kunne Solros.

Stopp opp et øyeblikk, finn små ting som gleder deg. Gleder det deg å trene så gjør det. kjøp det noe nytt fint tøy, føl deg attraktiv. Du er ingen vaskefille, du er et menneske som bare lever en gang. Du burde utnytte dette livet du er gitt til det fulle:)

Når det gjelder rengjøring i heimen er jeg lik deg. jeg rengjør mer når jeg er lei eller deppa i hodet. Får mer ro i kroppen når det en rent rundt meg. Føler jeg kan slappe mer av etterpå da, Når det er kaos i hodet skal jeg ihvertfall ikke ha kaos rundt meg. Slik føler nå jeg det.

En klok vennine sa engang :

"

ingen har ligget på dødsleiet og angret på at de ikke gjorde mer husarbeid mens ungene var små "

Grip dagen Solros, Carpe diem. Han er fortsatt hos deg.

[Gjest yojo]

Hvordan går det med deg nå TS?

Jeg ser du har skrevet endel om det å endre tankegang og mønster, har du tenkt på å prøve kognitiv terapi, eventuelt låne/kjøpe en bok om dette?

Jeg synes selv det er en meget effektiv behandlingsform, og tror det kan hjelpe deg også

[Solros]

Hei igjen

Det går forsåvidt veldig greit nå. Jeg jobber intenst med å forandre tankemønster, sette mer pris på de små tingene han gjør for meg. Skryter av og fremhever hans positive sider. Det gir meg mye positiv feedback fra han også. Passer på å ikke mase, og alt dette går utrolig flott.

Selv så leser jeg mye i boka Tenk deg glad, trener og skal igjen til psykolog. Prater mye med min datter og ei venninne som jeg har tatt opp kontakten med og det synes jeg hjelper utrolig mye.

Forholdet vårt har fått ett løft og det er helt tilbake til det normale nå. Føler ikke at det hele tiden ligger noe i lufta, alt er clearet mellom meg og min samboer. Vi har pratet mye sammen og fått ut litt negative tanker og følelser også som har ligget og murret en stund.

Fastlegen min har heldigvis søkt med til distriktpsykiatrisk klinikk tror jeg det het og jeg skal ringe dem på mandag. Har også fått innvilget 40% uførepensjon for 6 mnd så jeg kan nå konsentrere meg mer om å bli helt frisk. Slipper å gå sykemeldt hele tiden, det er godt og sunt for kropp og sjel og jobbe også .

Jeg føler jeg enda har masse jobb igjen å gjøre. Det tar tid og endre tankemønster og holdninger etter så mange år, men det går fremover ihvertfall. Det raser fortsatt en del tanker om vår fremtid, men jeg prøver å fokusere på dagen idag istedet for å tenke så altfor mye på fremtiden. Merker at det gjør meg mer usikker med engang.

Igjen tusen takk alle sammen som har svart meg, alle innleggene har gitt meg utrolig mye. De har vært en god hjelp i prosessen så langt

Klem

[Gjest AnonymBruker]

Inspirert av deg!

Etter en del tøffe opplevelser i oppveksten har jeg til tider vært "ustabil og krevende kjæreste". Det er over nå, jeg har fått hjelp, og er i et godt forhold med en snill mann. Jeg sliter med sjalusi, som kan komme helt overraskende på meg men som regel stopper jeg meg selv før det kommer ut.

Det er krevende å være i et forhold. Jeg synes det virker som om dere klarer dere fint, og det det viktigste er at du passer på deg selv, og gjør ting som styrker deg som person. I et forhold er det det eneste man kan gjøre, ta godt vare på seg selv, for å kunne ta vare på forholdet. Vanskelig også!

Jeg heier på deg skulle ønske jeg hadde samme drivkraften til endring!

[Solros]

Inspirert av deg!

Etter en del tøffe opplevelser i oppveksten har jeg til tider vært "ustabil og krevende kjæreste". Det er over nå, jeg har fått hjelp, og er i et godt forhold med en snill mann. Jeg sliter med sjalusi, som kan komme helt overraskende på meg men som regel stopper jeg meg selv før det kommer ut.

Det er krevende å være i et forhold. Jeg synes det virker som om dere klarer dere fint, og det det viktigste er at du passer på deg selv, og gjør ting som styrker deg som person. I et forhold er det det eneste man kan gjøre, ta godt vare på seg selv, for å kunne ta vare på forholdet. Vanskelig også!

Jeg heier på deg skulle ønske jeg hadde samme drivkraften til endring!

Ja, jeg også synes det går bedre nå, men det gnager inni meg fortsatt fordi jeg vet han ikke er 100% sikker enda. Som nevnt tidligere så er han en del yngre enn meg og kommer fra England. Når han valgte å flytte hit så hadde jeg en lang samtale med han om dette med å gå inn i ett samliv med ei som er eldre og har masse mer erfaring (han hadde null erfaring). Han lovde meg at det ikke ville bli noe problem, hans eneste ønske var å tilbringe livet med meg og at jeg måtte slutte og uroe meg. Vi hadde nok noen konverser senere også på dette hvor jeg uttrykte min redsel for å få dype sterke følelser hvor han en dag ville finne ut at dette ble for mye ansvar for han, men han føyset det bort. Nå er den dagen kommet allikevel . Han føler at han kanskje er for ung til å binde seg så intenst så tidlig, han er ikke sikker på om han er klar for dette enda (vi har snart vært sammen i 3 år). På en måte så føler jeg meg lurt....vanskelig å forklare den følelsen, men jeg advarte han mot at han kanskje var for ung til å se det når vi traff hverandre og jeg ba han intenst om å tenke nøye igjennom mulighetene for at dette kunne oppstå, men han var allikevel ikke i tvil. Så nå sitter jeg her og har en samboer som er verdens herligste på så mange måter, men føler allikevel at han har lurt meg inn i ett forhold som var dømt til å mislykkes. Dog så var jo min følelse på dette der også, så jeg må jo ta min del av ansvaret for at jeg tok sjansen og for all del, det betyr ikke at han vil gå....enda eller at jeg vil holde det mot han at han har skiftet mening underveis, men vondt er det dog allikevel.

Så, det er nok ikke bare han som har en kamp å kjempe hva gjelder forholdets mulighet til å bestå. Jeg har også begynt å tvile om det er noen hensikt å fortsette. Kanskje det beste er å gjøre det slutt nå som vi allerede delvis er der så slipper jeg smerten og usikkerheten en gang til og fremover i tid. Føler liksom at jeg nå alltid vil være usikker på hvor alvorlig han mener dette eller om jeg bare har han til "låns" for en kort periode i livet mitt .

Var nok aldri ment å være lett dette, dog så prøver jeg fortsatt å fokusere på å tenke positivt. Men, følelsene sier en ting og fornuften det stikk motsatte. Hvordan klare å gi slipp på en person som har gitt meg så mye. Savnet føler jeg innimellom vil bli større enn hva jeg klarer å bære. Så mitt hovedmål nå er å faktisk bygge meg selv opp, få tilbake troen på meg selv, selvtillitten, selvstendigheten og styrken til å kunne eventuelt takle en alenetilværelse uten min sambo. Jeg skal klare det selv om skrittene er tunge og veien er lang ^^.

[Gjest yojo]

[Solros]

Tusen takk for klemmen isse, det varmer godt

[Optimist40]

Vil bare gi deg denne for at du er tøff og våger å stå frem på den måten du gjør med de problemene du sliter med og alle de såre, vanskelige og mange ganger irrasjonelle tankene og følelsene denne situasjonen frembringer. Tenker også at det å skrive om det slik du gjør, hjelper enormt. Ta deg tid til å sette deg ned og lese grundig gjennom både dine egne innlegg og innspillene du har fått. Du vil over tid endre syn og da kan det være nyttig å lese hva og hvordan du tenkte tidligere. Vil tro du på den måte vil kunne få et enda bedre overblikk og innsikt i deg selv, dine tanker og handlinger.

Har lest ( nesten )alt, og ser du har fått veldig mange gode, kloke og innsiktsfulle innspill. Ta med deg de gode tankene og følelsene som ligger i svarene du har fått videre på din ferd tilbake til deg selv. Vet den veien er tung og vond, men vet også at den gradvis blir lettere å gå

[Solros]

Hei i natten Optimist40 ^^

Jeg leser ofte igjennom det jeg selv har skrevet og svarene jeg har fått. Finner liksom noe nytt hele tiden som jeg tenker igjennom og jobber med. Derfor jeg også kopierer noe av det jeg selv skriver over i dagboka mi .

Finner mye utrolig hjelp i alle svarene og gir meg som du skriver en god selvinnsikt også.

Tror at det å sette ord på følelsene og tørre å stå i de vonde følelsene som Havbris skrev er noe som hjelper meg i prosessen videre. Jeg prøver selvsagt å skrive så generelt som mulig uten å bringe familie inn, men om noen skulle gjenkjenne meg så er det helt greit. Det er ikke noe negativt i å ha en periode i livet hvor man sliter. Tror at hvis man klarer å jobbe seg gjennom en slik tøff periode så kommer man mer styrket ut av det og danner grunnlag for å stå imot problemer og skuffelser som kommer senere i livet.

Endret 1. mai 2010 av Solros

[Optimist40]

Hei i natten Optimist40 ^^

Jeg leser ofte igjennom det jeg selv har skrevet og svarene jeg har fått. Finner liksom noe nytt hele tiden som jeg tenker igjennom og jobber med. Derfor jeg også kopierer noe av det jeg selv skriver over i dagboka mi .

Finner mye utrolig hjelp i alle svarene og gir meg som du skriver en god selvinnsikt også.

Tror at det å sette ord på følelsene og tørre å stå i de vonde følelsene som Havbris skrev er noe som hjelper meg i prosessen videre. Jeg prøver selvsagt å skrive så generelt som mulig uten å bringe familie inn, men om noen skulle gjenkjenne meg så er det helt greit. Det er ikke noe negativt i å ha en periode i livet hvor man sliter. Tror at hvis man klarer å jobbe seg gjennom en slik tøff periode så kommer man mer styrket ut av det og danner grunnlag for å stå imot problemer og skuffelser som kommer senere i livet.

Godt å høre

Har kjent smertene, alle de urasjonelle følelser og tanker ved det å ligge nede for telling på kroppen. Men min situsasjon var / er veldig ulik din. Så noen gode råd kan jeg ikke gi, annet enn at det er viktig å kjenne igjen symptomene og signalen kroppen gir deg når noe er veldig feil, slik at du kan styre tankene unna og ikke falle ned igjen.

Gjør som en sa her, gjør ting som gir velvære og som gjør deg glad, gjør ting du liker og omgi deg med mennesker som betyr noe. Og skriv, skriv , skriv..

Gled deg selv med noe hver dag, og se gleden i alle små hverdagslige ting.Le mye, humor er en utrolig gave.

Det blir lettere om det er noen trøst, men det tar tid, lang tid.

[Havbris]

Hei Solros!

Så godt å høre fra deg igjen. Og flott at legen søkte deg til en Distriktspsykiatrisk poliklinikk!

Det er, som du sier, ikke enkelt å forandre tankemønstre, siden de har jo etablert seg gjennom mange år. Det vil derfor også ta tid å forandre de. Ta derfor en dag om gangen og vær glad for hver gang du klarer å stoppe en negativ tankerekke, eller en handling som bygger på "gammelt tankegods".

Det viktigste du kan gjøre for deg selv er å erkjenne at du er bra nok, god nok og at du har en styrke som kan bære deg når livet er vanskelig!

[Optimist40]

Jeg er blitt veldig glad i ordspråk og gode sitater som gir mening, jeg leter stadig etter nye. Kom over dette amerikansek som jeg gjerne vil dele med deg :

Alt verdifullt er gjerda inn, men det finnes alltid en port og en nøkkel.

Du må bare finne din port og nøkkel.

Ønker deg alt godt og gir deg en klem

Endret 2. mai 2010 av Optimist40