Snakking i mobilen på T-bane/buss...

[FrøkenFjong]

Det er ingen tvil om at det offentlige rom har blitt det private rom med tiden... Selv har jeg nesten helt sluttet å snakke i mobil på T-bane/buss fordi jeg vil ikke at alle skal høre hva jeg snakker om. Jeg tar til nød korte beskjeder. Og det skal jo ikke mye til at en telefonsamtale bli noe personlig/privat eller at de rundt blir "tvunget" til å høre på en samtale med fullstendig uinteressant informasjon som kan vare og vare.... Selv har jeg sittet og hørt på krangler, kjærlighetserklæringer, resultatet av prøver hos legen og diverse planer for kvelden og helgen som blir "ropt" ut til alle på bussen. Noen ganger tar folk jobb-telefoner som kan "røpe" mer enn hva en trenger å vite om vedkommendes arbeidsplass.

Jeg tror virkelig det beste/verste var hun "som ikke tålte å spise brød, men bæsjeprøven var OK, så til onsdagen skulle hu på ultralyd"... Det er eneste gangen jeg faktisk har sagt i fra, og i stedet for å bli flau, så hu bare dumt på meg. Hu satt 10 cm unna meg.

Noen som har noen morsomme erfaringer med dette? Eller irriterende... alt ettersom hvordan man ser det:)

[The Kitten]

Kommer ikke på noe konkret nå, men har også vært vitne til diverse som føler for å informere om fordøyelsesplager og resultater på legeprøver.

[Nimorna]

To ganger har jeg blitt irritert over dustehuers mobiloppførsel i det offentlige rom. Den ene gangen skulle jeg ta nattoget til Oslo, og en dust hadde bestemt seg for å sende og motta meldinger i ett sett. Mobilen pep i ett sett, og den lyste opp hele kupeen når han tekstet også.

Den andre dusten hadde bestemt seg for å teste ut absolutt alle ringetonene - på høy volum - gjentatte ganger - på en busstasjon.

[PecanPie]

Jeg delte en gang togkupé med en (eks?)narkoman som kranglet med moren til deres felles sønn om hvorvidt de brukte narkotika eller ikke når sønnen var hos ham. Triste greier!

[Gjest lolita___]

Uff ja det der er morsomt.Kommer ikke konkret på noen historier,men man hører litt av hvert.Skjønner ikke at disse menneskene ikke forstår at de ikke er alene..

[ism85]

Liker noen ganger å sitte å høre på andre snakker i telefon, blir liksom et tidsfordriv nesten som å se tv Skal mye til at jeg orker å irritere meg over fremmede

[Daria]

Jeg har hørt mye rart jeg ikke hadde behov for å vite, og stort sett synes jeg det er mer irriterende enn underholdende. Jeg er ikke så interessert i ukjentes liv -jeg har mitt eget... Det var dog litt morsomt en gang jeg klaget til en bekjent over en som hadde snakket så voldsomt høyt på toget om hva han drev med, hvor han skulle osv, og hun utbrøt "Han kjenner jeg! Jeg skal be ham dempe seg litt..."

Et par ganger har jeg faktisk hatt lyst til å minne folk om at andre hører hva du sier -og at det finnes noe som heter taushetsplikt... Jeg satt rett foran en fyr som snakket høyt i mobilen, etterhvert skjønte jeg at han var advokat og snakket om en sak han holdt på med, hvordan etterforskningen gikk, hva klienten sa og så videre. Selvsagt uten navn, men stedet er ikke større enn at det ikke hadde vært noe problem å legge sammen to og to hvis man hadde hørt litt rykter. En annen gang var det to barnevernsansatte som diskuterte en sak på bussen, ikke med navn, men de fleste andre detaljer var på plass. Det hender mam skjønner hvordan rykter sprer seg på små steder...

[Gjest Bolledeig]

Min personlige telefonfavoritt, hørt høyt ut over t-banen en formiddag.

"Også sa hun til meg, dette blir mellom oss"

Right

[tineline]

Hehe, her om dagen hørte jeg en sannsynlig alkoholiker fortelle om hvor mye han hadde drukket i påskeferien (det var en halv sherry først, og så en hel flaske vodka, men så drakk jeg bare en flaske vin dagen etterpå osv). Han satt på trikken og underholdt oss fra Bislett til Rikshospitalet med fyllehistoriene sine, og fikk tydeligvis ikke med seg at trikken var nærmest tom - han skulle sitte RETT ved siden av meg og typen og snakke i mobilen.

Men som oftest er det nesten mest underholdende - med unntak av når jeg ikke forstår språket, eller når de roper. (Jeg er veldig var for høye lyder, så da kunne det vært Britney Spears som snakket om sitt ville liv, og det ville likevel vært plagsomt. Eller kanskje akkurat det ville vært plagsomt uansett)

[Kamikatze]

Kommer ikke på noe konkret nå, men har også vært vitne til diverse som føler for å informere om fordøyelsesplager og resultater på legeprøver

Min personlige telefonfavoritt, hørt høyt ut over t-banen en formiddag.

"Også sa hun til meg, dette blir mellom oss"

Right

Er det ikke egentlig litt uhøflig av oss som medpassasjerer å la være å applaudere når folk er så gavmilde at de deler med seg av sånne gledens øyeblikk som tross alt en positiv bæsjeprøve er? Bør vi ikke klappe som for en hvilken som helst amatørkomiker når vi hører privatlivets gullkorn?

Ved førjulstider hadde jeg sittet et kvart døgn på en ekspressbuss. Overhørte en dempet telefonsamtale fra to unge menn baki, kort og effektivt. Ellers satt de nå å skravlet for seg selv. Ei jente på vei til første møte med nettkjæresten sin, skravlet med utestemme til denne av og på i en drøy time, og beklaget seg HØYLYDT i telefonen om herremannen bak sin dempede treminutterssamtale.

Litt som hu paradisetuppa som klagde over ei annen paradisetuppe fordi hun virket "så jordnær, liksom" mens hun selv var mer "down to earth"!

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er helt enig med deg, HI! Det har tatt litt vel av. Selv går jeg alltid unna hvis noen ringer meg og jeg ønsker å prate med vedkommende. Ønsker ikke at andre skal høre hva jeg sier i mine private samtaler. Noen legger ut om alt mulig, HØYT sånn at alle rundt kan høre det.

[Gjest AnonymBruker]

En ting som er irriterende er når folk har mye fancy funksjoner på telefonen, slik som video- og mp3-spiller, og sitter på langdistansetog eller buss og bruker disse med høyttaler... men vet ikke om det er så vanlig nå, var kanskje mer i en overgangsperiode for et år eller to siden? Eller så reiser jeg bare for sjelden.

Intime samtaler, ja... jeg satt på t-banen for noen måneder siden, og ei jente/kvinne ovenfor meg hadde en detaljert samtale om siste legebesøk. Jeg fikk ikke med meg starten, men det virket som det var en etterkontroll etter konisering e.l, for det var mye snakk om gynekologen på Volvat (eller et annet privat senter), det nye behagelige instrumentet i plast og at det ikke var "kommet noe tilbake" av det som var behandlet eller operert bort. For all del, jeg er glad for at folk får medisinske gladnyheter, men det var litt beklemmende.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg blir også irritert på disse folkene. Dere er da ikke ene og alene i verden! Om jeg absolutt MÅ ringe noen om jeg sitter på buss eller tog(da skal det være viktig) så hvisker jeg omtrent.

Jeg synes heller ikke det er "greit" med foreldre som utstyrer barna sine med diverse spillkonsoller og lar lyden stå på. Pip pip pip og diverse andre spillyder gjennom en hel togtur. Da mener jeg lenger enn fra Oslo S til Brynseng, mer som Lokaltoget fra Oslo S til Gardermoen. Fyttirakkern, jeg kjenner jeg blir irritert bare av å tenke på det.

[aluminium]

Det som irriterer meg mer enn telefoner og små spilldingser på en tettstappet og varm buss i ettermiddagsrushet er små unger som skriker av full hals. Jeg satt på bussen for ikke så lenge siden med en sånn unge sittende rett bak meg med full sirene i nærmere et kvarter. Trodde jeg skulle tørne, for å si det mildt...

[Shade]

[Daria]

En ting som er irriterende er når folk har mye fancy funksjoner på telefonen, slik som video- og mp3-spiller, og sitter på langdistansetog eller buss og bruker disse med høyttaler... men vet ikke om det er så vanlig nå, var kanskje mer i en overgangsperiode for et år eller to siden? Eller så reiser jeg bare for sjelden.

Det opplever jeg på toget til stadighet -gjerne ungdomsgjenger som synger med i tillegg...

[superior]

Jeg har ikke noe i mot å diskutere f.eks. faget jeg studerer, bestille noe osv., men alt annet personlig holder jeg for meg selv. Jeg kjørte nattbuss mellom Bergen og Trondheim en gang, mens damen bak meg snakket om avføringsprøven sin mer eller mindre hele veien mellom Førde og Stryn! Og ikke bare skal folk snakke i telefon, men de skal snakke høyt også.. Og en annen ting, det er sånne headset som sitter "utenpå" ørene, med de hører man jo musikken som spilles om de spiller høyt nok. J*vlig irriterende om de spiller høyt, forstyrrende...

[TinkTingeling]

Ja er enig angående de headsetta, jeg har sånne "plugger" som man har inni øret, da trenger jeg ikke høy lyd, og jeg plager ingen Men det er noen av og til som spiller så høy musikk på sin egen mp3 spiller at jeg ikke greier å konsentrere meg om min egen en gang, da er det ille...

Jeg satt foresten på en nattbuss en gang, hvor hun som satt bak meg krevde at jeg skulle rette opp seteryggen min så hun fikk bedre plass til pc´en sin på fanget, da ble jeg rimelig satt ut. Det er liksom vanskelig nok å sove på en buss om ikke setet skal stå rett opp heller

Endret 17. april 2010 av TinkTingeling

[aluminium]

På litt mindre busser så kan jeg faktisk godt skjønne det. Sitter man bak noen som har setet helt bak, så blir det styggliten plass til knær osv. De store ekspressbussene med fotskammel og doble akslinger bak er som regel svært mye bedre, og der merker man ikke noe til det i det hele tatt.

Koss Porta Pro skulle i mine øyne vært forbudt på buss. De støyer så utrolig forferdelig at det skulle ikke være mulig. Jeg selv er glad jeg har store lukkede klokker som ikke støyer utover, selv om jeg har litt volum...

[Gjest lolita___]

Jeg kom på en nå, da jeg tok toget satt det en mann bak meg og han hadde en veldig intim samtale med kona/elskerinna si.Snakket veldig lavt,men høyt nok at folk fakktisk hørte alt.Han snakket om hvordan han skulle kle av henne og kysse henne osv.Jeg fikk helt sjokk,dette var en helt normal mann hvertfall utseende.

Hva tenker disse menneskene..