Stoffet drømmer lages av

[Klips]

... sa hun og gikk ut og hoppet tau

[Gjest Tulippa]

Hvis du snakker med hun venninnen din, må du gjerne spørre, ja... Noen med avtale, ellers koster det meg ut av huset.

[Tristessa]

Hva ville jeg gjort hvis jeg ikke var redd for noe?

Tror svaret på spørsmålet forandrer seg fra dag til dag - men akkurat nå?

Jeg ville fortalt to kolleger hva jeg egentlig synes om dem (dvs. "jeg hater deg, di helvetes megge" og "jeg liker deg så godt, kanskje alt for godt og jeg skjønner ikke filla av hvorfor det er sånn men sånn er det nå en gang"). Merkelig hvor lukket man blir med årene, samtidig som behovet for jeg vet ikke... nærhet? fortrolighet? (ikke i en romantisk forstand, men som da man fikk venner som yngre -full deling fra første stund) fremdeles er like sterkt.

Sykt kjekt å lese her, forresten.

Endret 18. april 2010 av Tristessa

[Chan]

Ved siden av at jeg definitivt skal prøve meg på hennes hjemmebakte knekkebrød kom jeg borti den tanken igjen, på hva ville jeg gjort hvis det fantes ingen begrensninger? Og da tenker jeg mest på begrensninger i form av de mentale og samfunnsmessige sperrer jeg ubevisst innretter meg etter. Jeg har alltid blitt tiltrukket av "free spirits" - men hva i all verden ville vært på min liste? Hvordan komme i kontakt med disse ideene mellom alt det pålagte nødvendige?

Eller som en gammel KG-kompis skrev en gang: Hva ville jeg gjort hvis jeg ikke var redd for noe?

Det bekymrer meg litt at jeg ikke har klart å spa frem noe matnyttig som svar på dette spørsmålet. Jeg har tanker om hva jeg ville gjort, men det går mest i ting jeg hindres i på grunn av økonomi - ikke mentale og samfunnsmessige sperrer. Klarer rett og slett ikke helt å se hva det kunne være, det vil vel si at jeg er i overkant lite bevisst på hvilke mentale sperrer jeg setter for meg selv.

... og mens jeg skriver dette, dukker det opp en tanke om "å publisere noe". Jeg har noen mentale jantesperrer om at det er skummelt å stå frem med hvasomhelst for veldig mange. Et eksempel: å skrive en bok. Ikke fordi jeg er noen forfatterspire, men jeg lurer på om jeg hadde turt å publisere en bok dersom jeg hadde skrevet en. Jeg vet ikke. Jeg liker å skrive, og jeg mener en god del om så mangt, og jeg har derfor endel artikler liggende på Mac og i tankene. Men tanken om å legge det frem til "spott og spe" og alle andres meninger, det frister lite. Og det er jo ganske dumt.

Bare noen kjappe tanker om den saken, sånn foreløpig. Spennende å lese andres betraktninger om saken!

[Klips]

Lovely, jeg skal kommentere senere

Akkurat nå har jeg drukket litt vin (bombe) og skal gjøre noe så uhemmet som å skryte litt av meg selv. Faktisk.

(Eller - det gjør jeg jo stadig, men nå skal jeg skryte skikkelig!)

Fordi, jeg har fått komplimenter av ulikt slag i løpet av årene, og en av de tingene som jeg blir helt bedazzled av å høre, er at flere, helt uoppfordret, nevner at jeg har slik integritet.

& jeg aner ikke hva de baserer det på, men en ting er at jeg syns det er fantastisk fint sagt, en annen ting er at jeg har vært opptatt av sånne ting så lenge.

Jeg husker jeg leste Kiplings "If.." som tenåring og memorerte det, fordi det var så riktig, det var slik jeg ville være.

Jeg klarer ikke - fysisk! - å fortelle sladder og andre folks hemmeligheter, det stenger seg i meg.

(I jobben min ville jeg selvsagt vært dead meat umiddelbart om jeg var en sladderkjerring, men dog, jeg har 0 behov for det.)

Jeg prøver å snike meg unna eller vri om temaet hvis andre sladrer. Jeg sluttet å lese Se&Hør & div, også som tenåring, fordi jeg irriterte meg over at de alltid måtte skrive stygge ting og dustete sladder om folk, mens jeg ville lese om kjendiser som hadde det bra . Jeg gjør små ting som ingen vet om, som å plukke opp en most grønnsaksbit på gulvet i matbutikken fordi noen faktisk _kan_ skli på den og brekke nakken. En gang sa jeg opp en ekstrajobb jeg var avhengig av fordi jeg ikke kunne leve med at kameraten min som hadde vært der lenger og tipset meg skulle få "sparken".

Småting, kanskje (unntatt den jobben, det var tøft).

Jeg ser meg selv når jeg gjør meg viktig fordi jeg er spesielt involvert i en eller annen sak (som å ha & hjelpe en kollega som brakk ryggen) og det stikker i meg. "Shut up, woman!"

Jeg har lyst til å høre sladder noen ganger, hvis det er noen jeg er spesielt interessert i, og lytter, men jeg ser det alt for tydelig selv, hvis dere skjønner.

Akkurat nå skryter jeg, som sagt, og det går selvsagt ikke meg selv hus forbi. Og det jeg er selvsagt ikke den ene unike skapningen i verden som oppfører seg ordentlig.

Og jeg oppfører meg dessuten uordentlig på 1000 områder (kjøper taxfree utenom 24-timers-grensen, flørter for mye, kjører for fort). Men fader heller, jeg syns jeg har kommet ganske langt.

Så i dagboken for ting som inspirerer - dette inspirerer meg selv. Dette skal jeg bli enda bedre på.

Endret 28. april 2010 av Klips

[Klips]

& hvordan gir jeg den tryggheten jeg har videre til mine barn?

[Klips]

Googlet integritet - for hva innebærer det, konkret?

Prinsippfast? Hm.

"If" kom opp på wikipedia, da, det var jo morsomt

[Chan]

Jeg måtte også google integritet, og det jeg bet meg mest merke i var definisjonen "å stå for det en mener er riktig". Det synes jeg er dekkende for det jeg legger i det, ihvertfall. Og det er en av de egenskapene jeg setter mest pris på hos andre, og som jeg synes er viktigst å beholde selv. At du stadig får høre det av folk, ville jeg virkelig tatt som et stort kompliment - og uten tvil noe verdt å skryte av, også.

Dette er forøvrig en av tingene som gjør at jeg synes det er så fin stemning i det du skriver (og derfor er jeg happy for alle dagbokprosjektene dine); du fokuserer på det fine ved andre, og det er veldig deilig med folk som har den evnen.

Og: If!

[Klips]

Takk, Chan

Syntes det passet å ha litt av denne typen inspirasjon med også.

Slett ikke utlært; hva om man slumper over en dagbok her som omhandler noen man kjenner? Det blir på en måte litt som når venninner skravler om mennene sine, relativt dagligdags & lov. Men det blir også litt feil å få et innblikk i en del av noens liv som de ikke vet at jeg har tilgang til. Ergo må jeg vel holde meg unna, føler jeg, etisk sett.

Jeg er uhyre nysgjerrig, eller kall det gjerne heller interessert, i folk & fe, men jeg holder meg unna snoking i andres saker som de ikke vet om. Det bør vel også gjelde her.

Shit, det var jo så morsomt

Endret 28. april 2010 av Klips

[Tigerlily]

Så fin & inspirerende bok du har!

Mennesker med integritet er virkelig bra. Jeg håper at jeg er et menneske med integritet, men noen ganger føler jeg bare at jeg er sta som et esel og vrang og tverr når jeg står på mitt fordi noe går på tvers av hva jeg kan tolerere (og alle andre synes tydeligvis det er greit).

Hva er jeg redd for? Ikke så veldig mye. Jeg er oppdratt til at jeg klarer alt, så lenge jeg bare vil og har lyst - men det skorter veldig på gjennomføringen. Jeg er vel egentlig bare redd for å bli middelaldrende og gammel i sinn&sjel en dag (altså, jeg er bare 25, såeh... det er lenge til). Jeg vil bli 70 og sprek og morsom og oppdatert og spennende for barnebarna - ikke gammel, sur og bitter som jeg ser at mange blir.

[*Enigma*]

Slett ikke utlært; hva om man slumper over en dagbok her som omhandler noen man kjenner? Det blir på en måte litt som når venninner skravler om mennene sine, relativt dagligdags & lov. Men det blir også litt feil å få et innblikk i en del av noens liv som de ikke vet at jeg har tilgang til. Ergo må jeg vel holde meg unna, føler jeg, etisk sett.

Jeg er uhyre nysgjerrig, eller kall det gjerne heller interessert, i folk & fe, men jeg holder meg unna snoking i andres saker som de ikke vet om. Det bør vel også gjelde her.

Shit, det var jo så morsomt

Vanskelig det der. Men er det egentlig snoking? Det blir som du sier, som når venninner skravler om venner og familie. Synes dagboka di er fin lesning, så håper du ikke har noe i mot at jeg følger med.

[Klips]

Please do *Enigma*, det er veldig hyggelig

Hei Tigerlily

Jeg har gode forbilder i mine foreldre, de knekker en champagne en tirsdag til lunsj hvis de vil, reiser over hele verden, går tur i skogen og så mye i teater at de ikke husker hva de har sett. De er alltid blide.

Jeg meldte meg jo på denne Vita-hjertegod greia det var reklame for her, og blir kanskje litt irritert fordi den tydeligvis henvender seg til folk som har mer behov for den enn meg, og det burde den jo selvsagt også gjøre. Jeg trener, spiser ganske sunt og er perky 99,5% av tiden, så det er ikke allverden å hente.

Men i dag fikk jeg i oppgave å finne på en aktivitet som jeg kunne glede meg til i morgen. Jeg gleder meg jo til ting hele tiden, men satt likevel bom fast. Corebartimen? Sofa på kvelden? Litt vin? Sånt gjør jeg jo hele tiden, hva i all verden skulle jeg finne på å glede meg til som jeg ikke allerede gjør?

Legge vekk Knausgård og lese en bok jeg fyser mer på?

Tror jeg skal ha spørsmålet i bakhodet litt, for kankje det finnes morsomme ting som jeg helt har glemt at jeg liker å gjøre, men kan få inn i livet igjen?

Ellers gleder jeg meg til:

- trene igjen (blitt noen dagers opphold pga. div)

- kanskje bytur på fredag

- familien til meg på middag søndag, skal lage noe skikkelig digg (aner ikke hva )

- festen ETTER holmenkollstafetten

- jobbturer. Det blir en del, men jeg liker det, og et par-tre ordentlig artige er på trappene.

- å ta med barna & heie på mannen min på Nissan cup

- shoppingtur med min svigerinne der vi skal finne brudepikekjole til min datter og veldig gjerne noen fine kjoler til MEG også (hun er så flink på kjoler)

- 17. mai, jeg skal følge barnetoget rundt i vårt nye/kommende strøk

- "Chet spiller ikke her" med gode venninner

- sommerfest på jobben

- sommervær

- flytte til huset mitt på ett eller annet tidspunkt

- sommerferie: øyhopping i Hellas

- bryllup i august

- roma med to beste venninner

- bryllupsdag, finne på noe morsomt, tenker squash (som vi drev litt med pre kids) & påfølgende burger & champagne-lunsj

Endret 28. april 2010 av Klips

[Klips]

Mennesker med integritet er virkelig bra. Jeg håper at jeg er et menneske med integritet, men noen ganger føler jeg bare at jeg er sta som et esel og vrang og tverr når jeg står på mitt fordi noe går på tvers av hva jeg kan tolerere (og alle andre synes tydeligvis det er greit).

Jeg er ikke mye sta, tror jeg, så jeg aner ikke hva folk mener med akkurat det der. Det innlegget mitt handler vel om mer enn akkurat bare integritet uansett, det ble litt av hvert der. Men uansett ting som er viktige for meg.

Synes det høres bra ut jeg, Tigerlily

[Emile]

Så fin gledesegtil-liste du har.

Ble inspirert til å tenke på hva jeg gleder meg til...kom på noe:

-helg i morra

-sats puls på lørdag

-oslotur med faithlesskonsert på tirsdag

Så klart man skal skryte av seg selv! Synes det er litt nobelt over det å aldri sladre og snakke skit om andre. Må innrømme at det farer en djevel gjennom meg av og til, og at jeg derfor kan prate skit om enkelte, spesielt ufordragelige mennesker på jobb.

[Klips]

Vel det er en evig forbedrelsesgreie alt dette. Jeg er ikke akkurat noen heller.

Litt i samme genre har vi den utenlandske høfligheten. Den som er i kroppen automatisk når jeg har vært en stund i et land der folk sier vennlig unnskyld hvis de skal forbi, men som jeg må være litt mer bevisst på etter noen måneder med norske albuer i ribbeina.

[Tigerlily]

Jeg er ikke mye sta, tror jeg, så jeg aner ikke hva folk mener med akkurat det der. Det innlegget mitt handler vel om mer enn akkurat bare integritet uansett, det ble litt av hvert der. Men uansett ting som er viktige for meg.

Synes det høres bra ut jeg, Tigerlily

Hehe, der følte jeg meg liten og naiv! Neida, men jeg oppfatter ofte mennesker med integritet som de menneskene som holder på sitt selv når det stormer rundt dem. Det er ikke gitt at de har rett, de vil og kan bare ikke gå på akkord med seg selv.

Tror forsåvidt jeg knapt har hørt noen be om unnskyldning for å ha forulempet andre på offentlig transport i Oslo. Alle er så sure og stresset og klarer ikke å se at ved å gi litt så får alle litt tilbake.

[Klips]

Hehe, jeg tror kanskje ikke jeg fikk formulert hva jeg mente i det innlegget, Tigerlily. Jeg mente mer at jeg ikke helt kan komme på noen situasjoner hvor jeg har måttet stå på mitt i en storm, men nå er jeg ganske lavmælt i jobbsituasjoner, så kanskje jeg gjør det uten at det gjør så mye av seg

Hakke peiling.

Jeg er glad i ønsket mitt om å forbedre meg selv, jeg har i hele mitt liv funnet inspirasjon rundt meg og ting å strekke meg etter, både på slike viktige områder som dette, eller å få fint hår og kunne gå i spagaten.

[Klips]

I dag har jeg vært til inspirasjon

Dro med meg barna selv om det var både alt for sent og alt for kaldt og surt og dro ut for å se på mannen sykle ritt, Nissan cup på Bjerke. Og han ble så GLAD for at vi var der, og syntes det hjalp masse.

Jeg vet jo selv fra løpene mine (hehe, de to) at det er kjempestas med kjente langs løypa. Og det var kjempeartig å heie, siden de syklet fire runder og vi så ham to ganger på hver runde med vår lure plassering.

Så jeg er glad for at vi var litt friskuser etter mye frem og tilbake oppi hodet. Superglad pappa, mamma og barn, sistnevnte alt for sent i seng

[Chica]

Dere er til inspirasjon - hele familien! Bare det at mannen din fortsetter å sykle ritt og ta seg tid til det etter at dere fikk barn. Her i huset må jeg ofre "mitt" sykkelritt i år pga trippelbooking den helga, og ikke alt som er like enkelt å gjøre når man ammer - men bare vent- til neste år skal jeg delta igjen - sprekere enn noen gang

[Gjest Miss O'Hara]

Oj! Noe så sjeldent som en unik dagbok

Henger meg på her, jeg... selv om jeg synes SJP har en kjedelig, bitteliten og hard og veldig lite kvinnelig kropp og ikke minst ansikt (gi meg Kate Winslet any day). Men hun er en perfekt kleshenger for morsom mote.

Resepsjonisten din høres ut som en daglig lykkepille, og personlige forbedringsprosjekter er alltid spennende

For øvrig fikk jeg lyst på splitter ny dagbok av skrytet ditt, en hvor jeg fokuserer på hva jeg er god på og har lyst til, fremfor å rense hodet for problemfokus. Jeg har brukt dagbøker som søppelbøtter, fordi 1. jeg driter flatt i hva folk på nettet måtte mene om meg og evt få feil inntrykk av via KG, og 2. det er det jeg har trengt.

Men spørsmålet ditt dyttet meg litt i en annen retning, hva ville jeg gjort hvis...

Det er skremmende å innse at mange års svært trange kår har satt noen temmelig firkantete begrensninger selv på drømmene mine - drømmer, som i utgangspunktet skal være bisarre, uhemmet, frie, helt uten føringer. Jeg klarer ikke ha en drøm som ikke har rot i virkeligheten, og det er nitrist - som det ble sagt her; økonomien, barnet, realitetene står der, midt i veien, før jeg får latt hodet bære meg av gårde.

Dessuten oppdager jeg at drømmene endrer seg, litt med dagsform, og mye med årene.

Jeg kunne godt ha skrevet en bok, som i bestselger-drømmen til Tulippa, men jeg tror ikke jeg ville følt jeg brøt noen barrierer da eller gjorde noe "stort" (hvem drømmer ikke om å skrive en bok, lissom), jeg har skrevet siden jeg lærte å skrive, ordene flyter bare ut og det har de alltid gjort. Det ville ikke vært å bryte egne grenser, på en måte, og drømmer er for meg litt sånn; å gjøre noe du IKKE nødvendigvis ser som en del av deg selv, det er noe nytt, noe annet, noe man ikke nødvendigvis er god til.

Jeg vet ikke om jeg er i stand til å ha drømmer, jeg har bare planer. Det er på én måte kjedelig, men det bunner i et behov for trygghet, samtidig som at de menneskene jeg har kjent som er drømmere, er upålitelige, vinglete, egoistiske (individualister, kalles de visst) og temmelig slitsomme å ha med å gjøre for oss som må rydde opp etter dem Derfor er det kanskje litt sånn at jeg begrenser meg selv, vil ikke bry noen med drømmer/ønsker/behov eller ta stor plass. Jeg finner enkelte mennesker som tar stor plass både hensynløse og ensporet, og vil ikke bli sånn selv. Prisen er vel å ende opp som fornuftens stemme og den som fikser ting, og det er ikke mye drømmende over det

Jeg skal finne et svar på det Jeg må bare tenke litt...