vet ikke hvordan å ta opp emnet

[Gjest Gjest_anonym_*]

Samboeren min mistet søsken for mange år siden i brann.

Dette har vi pratet om èn gang, i starten av vårt forhold som nå snart er ett år siden

Vi gikk ikke spesielt innpå det, bare at h*n fortalte meg at dette hadde skjedd. Ville jo ikke akkurat grave i det da.

Synes jo det er helt forferdelig og har lyst å vite litt mer om det, kanskje h*n vil prate også? Vi har et supert forhold og vet vi kan prate om alt, noe h*n har sagt også, bare å spørre.

Men likevel synes jeg dette er så vanskelig å plutselig skal ta opp.

Er en veldi emosjonell person og er redd for å såre ol.

Sikkert noen her inne som kan vite hvordan tankene er når man har mistet noen og det å prate om det. Selvfølgelig er alle forskjellige, men hadde jo vært greit å høre.

Hilsen o",)

[^^Belle^^]

Det kommer jo veldig an på hvordan han er som person. Er han åpen om det? (kanskje ikke, siden du ikke vet så mye om det) Eller er han en som ikke liker å vise følelser?

Da min pappa døde stengte jeg alle uhyggelige og triste følelser inne og snakket ikke om det med noen. Jeg ble sammen med mannen min et halvt år etterpå. Og det er takket være min kjære at jeg klarer å være så åpen om det som jeg er nå.

De innestengte følelsene mine åt meg opp innvendig, men jeg nektet å snakke om det. Han prøvde så godt han bare kunne, fordi han ville jo naturligvis ''bli kjent med'' pappaen min. En dag sa det bare stopp, jeg brøt sammen og han tok en alvorsprat med mamma, som sendte meg til psykolog.

Hvordan han kom inn på temaet vet jeg egentlig ikke, men bare det å spørre og å vise at du faktisk bryr deg og er interessert betyr noe. Vil han ikke snakke om det, sier han fra og du må bare prøve litt hardere. For hadde ikke min kjære prøvd så hardt som han gjorde, så hadde jeg vel vært helt følelsesmessig handicappet i dag.

Vet ikke helt om dette hjalp deg noe særlig, men det er ihvertfall mine tanker rundt det hele.

[Gjest Gjest_anonym_*]

Det kommer jo veldig an på hvordan han er som person. Er han åpen om det? (kanskje ikke, siden du ikke vet så mye om det) Eller er han en som ikke liker å vise følelser?

Da min pappa døde stengte jeg alle uhyggelige og triste følelser inne og snakket ikke om det med noen. Jeg ble sammen med mannen min et halvt år etterpå. Og det er takket være min kjære at jeg klarer å være så åpen om det som jeg er nå.

De innestengte følelsene mine åt meg opp innvendig, men jeg nektet å snakke om det. Han prøvde så godt han bare kunne, fordi han ville jo naturligvis ''bli kjent med'' pappaen min. En dag sa det bare stopp, jeg brøt sammen og han tok en alvorsprat med mamma, som sendte meg til psykolog.

Hvordan han kom inn på temaet vet jeg egentlig ikke, men bare det å spørre og å vise at du faktisk bryr deg og er interessert betyr noe. Vil han ikke snakke om det, sier han fra og du må bare prøve litt hardere. For hadde ikke min kjære prøvd så hardt som han gjorde, så hadde jeg vel vært helt følelsesmessig handicappet i dag.

Vet ikke helt om dette hjalp deg noe særlig, men det er ihvertfall mine tanker rundt det hele.

hei! Samboeren er en veldig åpen og følelses-person, men dette er ikke noe h*n har tatt opp. Er ikke helt sikker på hvorfor.

Plaget meg lenge egentlig, for dette er noe jeg tenker en del på

tenkt så mange ganger på å si noe, men det blir aldri noe av. Vil jo ikke virke som at jeg ikke bryr meg. Det er veldig lenge siden, men vet på en måte at h*n ikke ville hatt noe imot å prate om det!

Kanskje dette vil hjelpe meg å få det til, en slags dytt.

Føler meg litt dum som ikke har tatt noe initiativ til å prate om det enda! Takk for at du svarte:)

[^^Belle^^]

Du kan jo kanskje begynne å spørre ham hvordan søskenet var som person? Favorittmusikk, mat osv. Fordi du er jo glad i kjæresten din, og du vil bli kjent med de som betyr/betydde mye for ham.

Det hjelper veldig å spørre et direkte spørsmål ihvertfall, ikke bare ''kan du snakke om vedkommende''.

[Gjest Gjest_anonym_*]

Ja det tror jeg også. Et direkte spørsmål.. Jeg skal få det til, neste rolige stund uten at noe kan forstyrre:)

[^^Belle^^]

Lykke til!

[Gjest Larissa]

Det jeg tenkte på var at han anskje har lagt det bak seg og ikke ønsker å gå inn i de følelsene igjen. Som du sier er det mange år siden og han har kanskje vært gjennom mange harde år allerede, eller han har fått hjelp til å takle sorgen og føler han er ferdig.

Bare en tanke

[Gjest brutal_mann]

Hvorfor rippe opp i noe en er ferdig med? Livet fortsetter i fremtiden, ikke i fortiden.

[Gjest Gjest_anonym_*]

Joo, har jo tenkt den tanken! Er jo en grunn til at jeg ikke har sagt noe. Men kjenner min kjære godt på den måten og tror nok den samtalen vil gå fint. Er det ikke aktuelt så får jeg nok vite det:)