Singel og nesten 30

[Gjest brutal_mann]

Og til dere som driver å maser og kjår om dette prinsessesyndromet. Hvorfor er dere single da, har dere tenkt på det? Kan ikke være at dere lider av litt av det samme selv...?

Nei. For jeg har inngått forhold med kvinner og gitt alt i disse forholdene og har så blitt bedratt og forlatt hver eneste gang. Jeg prøver VIRKELIG. Men det er lite jeg kan gjøre når kvinnene hele tiden er på jakt etter noe bedre. Mao så lider kvinner av prinsessesyndromet I forhold også.

[Gjest hogwash]

Er det noen som føler seg mer desperat fordi de nærmer seg 30?

Nei, absolutt ikke. Den som venter på noe godt etc.

[Gjest Gjest]

Hvis du søker mot stjernene søker du mot noe som sannsynligvis er uoppnåelig. Hvis du søker mot noe som er nærmere har du større mulighet for å nå frem dit du ønsker og bli fornøyd.

For meg er veien mot målet viktigere enn målet i seg selv.

[Gjest gjestdeluxe]

Selv nærmer jeg meg 30.. og fortsatt ingen mann på meg. Men gidder ikke stresse heller, det som skjer, det skjer liksom. Virker som man blir sett på som en freak hvis man ikke har skaffet seg samboer og barn før man er 30. Er det noen som føler seg mer desperat fordi de nærmer seg 30?

Man må innse at ikke alle får. Noen av oss prioriterer ikke å lete etter og jobbe for å få seg en mann, de bare lever livene sine i vanlig rutine slik de pleier og gjør det de ønsker (jobber, reiser, driver med prosjekter), og da kan tiden bare suse forbi.

Om du virkelig vil ha en mann bør du jobbe litt for det: treffe folk aktivt og melde deg på skiturer, gåturer, bartreff, etc., ellers kan du ende opp som meg: 36 år og ingen mann eller familie. Og det vil du vel ikke?

[Gjest Carleigh-Ann]

Man må innse at ikke alle får. Noen av oss prioriterer ikke å lete etter og jobbe for å få seg en mann, de bare lever livene sine i vanlig rutine slik de pleier og gjør det de ønsker (jobber, reiser, driver med prosjekter), og da kan tiden bare suse forbi.

Om du virkelig vil ha en mann bør du jobbe litt for det: treffe folk aktivt og melde deg på skiturer, gåturer, bartreff, etc., ellers kan du ende opp som meg: 36 år og ingen mann eller familie. Og det vil du vel ikke?

Tror ikke jeg har lyst å ødelegge underlivet mitt og nattesøvnen på å få en unge. Men det er klart man tenker over dette her. Kommer jeg til å være ensom resten av livet? Jeg er supersosial, med på masse turer i inn- og utland, og har et stort nettverk. Så statistisk burde jeg møtt nok av menn. Men enten er ikke jeg interessert eller så er ikke de interessert. Så nå har jeg gitt opp. Men flott å høre at mange her er fornøyde med singel-livene sine hvertfall

[Gjest gjestdeluxe]

Tror ikke jeg har lyst å ødelegge underlivet mitt og nattesøvnen på å få en unge. Men det er klart man tenker over dette her. Kommer jeg til å være ensom resten av livet? Jeg er supersosial, med på masse turer i inn- og utland, og har et stort nettverk. Så statistisk burde jeg møtt nok av menn. Men enten er ikke jeg interessert eller så er ikke de interessert. Så nå har jeg gitt opp. Men flott å høre at mange her er fornøyde med singel-livene sine hvertfall

Det er vel kanskje å ta vel hardt i. Jeg kjenner igjen setningen din om at enten så er ikke de interessert, eller så er ikke jeg interessert.

Du har i alle fall flere år å få deg en seriøs kjæreste på med tanke på familie. Så du behøver ikke gi opp ennå...bare fortsette å treffe folk. Det var en som minnet meg på at en må satse litt for å i det hele tatt kunne få noe til å skje. Vet ikke jeg...hva da "satse"? Man er jo der - og strengt tatt bør man da ikke jobbe livet av seg for å få en partner. Det bør bare komme.

Endret 7. februar 2010 av gjestdeluxe

[Cordelia]

Nei. For jeg har inngått forhold med kvinner og gitt alt i disse forholdene og har så blitt bedratt og forlatt hver eneste gang. Jeg prøver VIRKELIG. Men det er lite jeg kan gjøre når kvinnene hele tiden er på jakt etter noe bedre. Mao så lider kvinner av prinsessesyndromet I forhold også.

Vel,da er de vel det i din virkelighet da. Mens min er en helt annen.

Kanskje du må se etter en litt annen type kvinne da. Dere sier jo at vi kvinner hele tida faller for badboys.

Grunnen til at jeg er single er vel det at jeg rett og slett ikke faller for noen. Gjorde det da jeg var yngre, men nå er jeg visst satt på vent.

Samt at jeg trenger tid ofte måneder før det skjer. Er liksom litt keitet når jeg må kjenne en person i såpass lang tid før jeg vet om det har sagt klikk liksom...

Endret 10. februar 2010 av Cordelia