Gå til innhold

Hvordan holde i live et avstandsforhold


kanel23

Anbefalte innlegg

Det verste med å være i et avstandsforhold er frykten for at det skal skje din kjære noe, og vite at man ikke fikk masse tid sammen først... ( ikke at det hadde gjort det noe lettere, men hadde allikevel det, på en måte ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Heloise

Spesielt når det innebærer mye flygning nå i disse terrorist-dager, med selvmordsbombere i hytt og gevær. Jeg sitter her som et stress-egg uten sidestykke... Men ignorerer helt det faktum at det han hende meg også. Det skremmer meg ikke like mye som det at det kan skje han.

Nå for tiden pga. tidsforskjell og arbeid, har vi lite kontakt. Ca. en tekstmelding eller bloggpost per dag. :) Men det går bra! Bare litt under 3 måneder igjen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Galithralia

Godt poeng! Jeg tenker på alle mulige ting som kan skje han når han er der borte eller holder på med sine egne hobbyer (som i mine øyne er farlige), men jeg tenker ikke litt på hva jeg gjør som og kan være farlig.

Har litt kontakt, noen ganger hver dag, andre ganger går det et par dager før vi får chattet etc. Men det går, jeg teller ned jeg og! :rødme:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Galithralia

8 uker til jeg reiser :rodmer:

Noen dager føles utfattelig ensomme, spesielt da jeg var kraftig forskjølet. Mens andre dager går tiden så fort at jeg knapt merker at han er borte. Man venner seg til det etter hvert, noe som gjør meg litt lettet og :sjenert:

Alene tid med en god bok, musikk i bakgrunnen og stearinlys er blitt min nye måte å tilbringe en fredagskveld på, noe jeg elsker :hoppe:

Neste mål: begynne å trene for real - har fortalt meg selv i 3 uker at nå er det en utmerket tid å begynne å trene aktivt på, likevel har jeg kun vært på treningssenteret en gang dette året :tongue: men fra mandag av blir det :trene:

hvordan har dere det? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Love <3

Jeg bor på vestlandet og kjæresten min bor i Sogn og Fjorande og det er 4t med buss og vi er 14 år :S men vi holder kontakten og prøver å besøke hverandre så offte vi kan i helger og ringer til hverandre hver dag :) men det som holder forholde våres oppe er at vi gjør søtte ting til hverandre som sende brev, dikt, og bilder eller teininger som vi viser hvor mye vi er glad i hverandre :D <3 og det beste er når vi sender søte små overaskelser til hverandre i posten eller E-poster ^^ men så lenge vi viser at vi bryr oss, respekterer hverandres, deler interesser og sier at vi tenker på hverandre så holder forholde våres egentlig ganske bra :) men det som hjelper meg mest er å tenke "i km er det langt men i hjerte er det som vi er rett vedsiden av hverandre". Og dere må aldrig glømme at det er tanken som teller ;) så stå på!! Ikke la de uber domme km ødelege deres forhold! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja hverdagen går sin gang for meg, har det så travelt med skole, jobb og trening at jeg nesten er glad han ikke er her! Men bare NESTEN :fnise:

Teller fremdeles ned dager til jeg reiser - gleder meg veldig, og håper jeg kan slutte å spise sjokolade! Jeg tror kroppen min er frustrert og tyr til sjokolade. Hjelpes! Heldigvis har jeg klart å skvise det ned til en rute hver dag :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Slenger meg på her...selv om jeg enda ikke vet om det blir noe avstandsforhold.

Vi møttes for første gang i helga i noen få timer da jeg var på vestlandet. Jeg bor i trøndelag. Siden jeg møtte ham har jeg ikke klart å tenke på noe annet, og føler meg forelsket/betatt - vet ikke om man kan være forelsket etter å ha møtt en person bare noen få timer? Det er iallefall en helt ny følelse!! Vi SMS`er litt, men vanskelig å vite hvordan man skal gå frem... Jeg kan gjerne reise ned igjen, men må nesten fiske litt for å finne ut om han er like interessert. Virket slik i helga iallefall, men er redd for å virke desperat og skremme ham :D Tips om fremgangsmåte mottas med takk, og setter stoor pris på hvis noen deler lignende erfaringer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Heloise

Nå er det bare 2 måneder igjen til han er hjemme igjen hos seg selv, og 3 måneder igjen til han er hos meg! Åh gud tiden flyr men alt fo sakte!

Prøver å ikke tenke på det, og prøver å konsentrere meg om alt annet, og jobbe mest mulig (som om jeg har noe valg... hehe.)

Sommerfuglene i maven kommer neppe til å bli noe roligere!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Delphina

Her tar vi oss tid til å prate med hverandre, om det så er i en pause eller før han drar på jobb. Han sier alltid god morgen på msn, da han er tidlig oppe, og jeg ligger og drar meg. Ellers så er det jo prating på skype og slikt. Av og til så har vi også webcam sex... :sjenert: Men for meg er det viktigst å høre stemmen hans, latteren hans, og jeg må innrømme at jeg savner å ligge i armkroken hans og kysse han når jeg kan. :rodmer:

Snart slipper vi dette heldigvis. Trives faktisk mer I hans selskap enn gjennom et webcam. Jeg føler meg bare hjemme i armene hans..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Heloise

Jeg savner bare noe så enkelt som å kunne ringe han helt tilfeldig og høre stemmen hans. Jeg hater å skype og er lei av å skrive hele tiden. Men det skal nå gå frem til mai.

Tanken på å bo sammen hver dag er helt :hjerte: (Ja jeg ser utfordringene også, men gleder meg til de også!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er sant det du sier! Jeg savner å høre stemmen hans og latteren hans - kameraet og mikrofonen på pcen hans har tatt kvelden. Så med mindre han får låne en annens pc så blir det bare chatting på oss :tristbla:

Men vi sender noen få smser til hverandre, og en god del meldinger på facebook. Men jeg gleder gleder meg til å kjenne lukten hans igjen, se han, klemme på han ååå :rodmer: Avstandsforhold skal ikke være lett nei. Men jeg føler at jeg klarer meg bra, jeg trodde at jeg fremdeles kom til å være på sutrestadiet nå (jeg har mine dager) men stort sett går det fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Typen sitt webcam var ikke helt i slag, men han greide å fikse deg og det var sååå deilig å "se" ham igjen! :rodmer:

Men jeg bare lurer på om det er noen som gjør noe romantisk på valentines day selv om kjæresten er langt borte? Jeg har printet ut et sussebilde som vi tok i julen og skrevet noen søte ord på som jeg tenkte å sende i posten. Får håpe det kommer frem i tide :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg hadde ikke tenkt å gjøre noe spesielt i grunn, kanskje se en romantisk film og spise noe godt, tror ikke han husker det, en gang kjøpte jeg et valentins kort til meg selv - fordi han ikke fikk med seg at det var valentinsdag :fnise:

Så nei, kanskje sende han en koselig sms eller mail. Men ikke noe mer fra min side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke tenkt å gjøre noe spesielt i grunn, kanskje se en romantisk film og spise noe godt, tror ikke han husker det, en gang kjøpte jeg et valentins kort til meg selv - fordi han ikke fikk med seg at det var valentinsdag :fnise:

Så nei, kanskje sende han en koselig sms eller mail. Men ikke noe mer fra min side.

Jeg forventer absolutt ikke noe tilbake da kjæresten er ganske grønn på sånt. Men jeg fikk faktisk kort det første året :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Delphina

Skal vel bare sende allslags søte meldinger, bare minne han på hvor mye jeg elsker han og slikt (selv om han vet og husker det). Skulle ha feira i år, men har måttet utsette til neste år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg forventer absolutt ikke noe tilbake da kjæresten er ganske grønn på sånt. Men jeg fikk faktisk kort det første året :)

Jeg skal i hvertfall kose meg selv om jeg gjør det alene :fnise:

Fikk kort og blomster første året, så spiste vi ute. Andre året, kjøpte jeg mitt eget lille kort, og han fikk en rose :gjeiper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke sett min kjære på over 2 mnd nå, og skal endelig få se han igjen om en uke. Gleder meg såå :yvonne: tenker ikke på annet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om jeg er kvalifisert til å bidra i denne tråden.

Jeg har i alle fall blitt gressenke. Samboern har begynt i ny jobb halvannen times biltur herfra. Det er fryktelig rart å gå fra å være to hver kveld, til å være alene mange kvelder og netter i uka.

For å få dagene til å gå har jeg engasjert meg i flere ting, leser pensum på kveldene, trener når som helst på dagen, fordi det passer meg. I tillegg snur jeg på døgnet, sånn som nå. Tidligere har jeg og samboern brukt kveldene til å legge oss tidlig, kose og se på tv-serie i senga. Gleder meg til vi får gjort det igjen!

Vi har daglig kontakt, gjennom små meldinger og lengre samtaler. Heldigvis ser vi hverandre i helgene. Unner ingen å være lenge borte fra kjærestene sine, vi har jo vært lenge fra hverandre tidligere vi også. Det er vondt og tungt. Heldigvis ender slike perioder plutselig.

Endret av PecanPie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...