Orker ikke mer jobb, vil bli trygdet

[Gjest Odd Molly]

Har du ikke lyst til å bli respektert for å ha utrettet noe her i livet?

Mulig du har vært utsatt for litt arv/miljø messig påvirkning her. (Miljø skaper holdninger).

Har noen spesifikke interesser? Mulig noen av disse kunne styres i retning utdannelse?

[AnonymBruker]

Hei TS har du selv diagnosert deg?

har du ME? eller er bare kronisk trøtt?

jeg selv sliter med alvorlig sykdommer, et par kroniske og noen som kan gå vekk med mange mange år.

jeg jobbet til jeg var 23 år, jeg var for stolt til å sykemelde meg, men til slutt ble jeg tvangsinnlagt på psykriartien med skader som jeg selv hadde påført meg.

jeg får ikke uføretrygd men AAP.

jeg hater hele opplegget og vil bare så gjerne komme meg i jobb igjen.

ikke gå til nav, jeg mener heller du burde ta en tur til legen og ta en sykemelding for å få løst problemene dine, gå til psykolog, prøve ut medesiner og finne skikkelig ut hva som er galt.

og når du og legen vet hva som er galt er det lett å få tilrettelagt jobb. kanskje må du jobbe mindre, ha mindre annsvar osv =)

[Gjest Synne]

Kjære deg.

Detter er et gammelt innlegg, men kan ikke unngå å svare. Du har jo ikke fått svar på spørsmålet ditt, kjære deg.

Det er synd på deg som må jobbe og bidra i samfunnet, mens vennene dine bare koser seg, ler og nyter livet hver eneste dag, forstår det kjempe godt jeg! Jeg vil anbefale deg å være helt ærlig fra første forsøk, fordi psykologer og andre innen helsearbeid vil snakke med deg, og uansett finne ut av det, de vrir om på spørsmålene, og vil straffe deg med å be deg om å fortsette arbeidslivet om de finner ut at du ikke snakker helt sant.

Si det som det er, at du ofte er sliten etter en lang arbeidsdag, at du savner dine uføretrygdede venner, si at du føler at de har et bedre samhold, fordi de ofte er sammen i hverdagen, mens du er på jobb. Si at du vil bruke mer tid på disse, og sist men ikke minst, at du synes det er ganske kjedelig og måtte gå på jobb hver dag. Si at dine forledre er trygdet, og at du synes det virker OK. På den måten viser du legen din at du har erfaring med det å være trygdet, og at du ikke vil angre. Du har jo også jobbet litt, så jeg synes også du kan minne legen din på at du har betalt skatt da, at du har bidratt, slik at du på sett og vis har gjort deg fortjent til trygd.

Lykke til på din vei til trygdet og arbeidsufør! Legen hører nok på deg, skal du se.

[Gjest Gjest]

TS her.

Er i 20-årene, jobber nå i butikk. Har ingen glede av jobben, har aldri hatt det. Livet mitt er fritiden sammen med venner og familie. Bor på landet, så det er minimalt med andre ledige jobber rundt her. Å flytte er uansett uaktuelt, det er her jeg har familie og venner, kan ikke leve uten dem.

Ser at noen av dere var ganske negative, det var vel å vente. Men har betalt min skatt i alle år, så synes ikke det er noe galt å få noe tilbake fra samfunnet for en gangs skyld, det er vel derfor man betaler skatt?

Ser helt ok på et liv som trygdet, har flere venninner som er det (psykiske diagnoser). Og de har det helt greit, tid til å gjøre det de vil på dagen uten å mistrives på jobb. Folk er vel forskjellige, noen trives best med å ha litt bedre tid i hverdagen til å gjøre ting i sitt eget tempo?

Men er det ingen som har synspunkt på det jeg egentlig spurte om: hvordan jeg egentlig bør legge dette fram for NAV og fastlege?

Herremin GUD

Du er i 20 årene, klager og syter utav ville helv... og skal etter dine ønsker stikke sugerøret i statskassa fordi du ikke orker/vil/familie og mer enn dette sikkert..

Ja hva skal man si:

Hadde jeg vært din rådgiver på NAV så hadde jeg sakt: Greit du får 4000,- i mnd, skal du ha mer så må du jobbe!!

Makan til tull, få deg en jobb og tjen Norge som andre Nordmenn !!!!!

[Gjest Orakelet i Delfi]

Har nå sittet og lest gjennom alle innleggene på denne tråden.

Merkelig hvor mange som er usaklige og slenger rundt seg med ufine ord.

Til alle de som er imot de som er trygdet på enten rett eller urett grunnlag.

La nå de som ønsker å uføretrygde seg av uansett grunn få gjøre det.

Det villa ALDRI endet dithen att ALLE uføretrygdet seg.

Systemet villa kollapset og folk sitter da vel ikke på ræv og sulter seg ihjel med vilje?!!!

Slutt å bekymre Dere for "systemet" det er selvregulerende!

Kommentarer som: " tenk om alle uføretrygdet seg" er helt bak mål.

De fleste mennesker finner glede i å kunne gå på jobb og fått brukt dagen og evnene sine !

På jobben har man det sosialt og mange pleier omgang med arbeidskollegaer på fritiden.

Det føles godt å jobbe!

Uansett om INGEN var ufør villa vi alle måtta betalt skatt til "felleskassen"

Det er utopi å tenke att selv om man innfører borgerlønn villa ALLE sluttet å jobbe.

Hvorfor skal man slutte med noe som gir livet innhold og mening!

Borgerlønn villa jo uansett blitt ett tillegg til lønnen,de som da valgte å ikke jobbe kunna gjort som de ville.

Den dagen der ingen gidder å jobbe kommer aldri !

Jeg synes det er alt for mange her inne som syter og klager over "snylterer"

Tydeligvis mye som mangler på att Dere er fornøyd med selve livet.

Lev livet nå,er ikke sikkert det kommer tilbake

[Gjest ungkaren]

hehe... sitter i nav kontoret selv akkurat nå... å prøver å legge frem min sak.. nemlig uføretrygded:) fikk du det??

[Gjest Enda_en_gjest]

Spiser du sunt, og sørger for å få mosjon?

Kan nesten garantere deg et bedre liv om du orket å røre på deg på fritiden, ble i hvertfall kvitt alle "lei av livet"-symptomer når jeg tik meg selv i nakken. 20kg ned, og 2-3 økter med mosjon i uken: nytt menneske!

[AnonymBruker]

hmm… var mange sider det her, så orker ikke lese alle innleggene, men må bare si jeg også blir provosert. Jeg er 17 år og har jobbet siden jeg var 13. Det at noen faktisk ønsker å trygde seg for å sitte hjemme, er ganske utrolig, etter min mening. Jeg har en mor som selv har vært trygdet i flere år, men dette hjalp svært lite. Hun slet med sosial angst, sosial fobi og masse annet rart jeg egentlig ikke vil vite så mye om, og ved at hun ble sittende hjemme, ble hun bare dårligere. Jeg er utrolig takknemmelig for at vi har en slik trygdeordning vi har i Norge, har ikke noe med det å gjøre. Det finnes mange mennesker som ikke kan jobbe, og det er forståelig, men det å tenke at "nei, dette gidder jeg ikke, nå NAVer jeg i steden for" er utrolig rart, jeg mener ikke at du ikke har noen grunn til å på NAV, men at man burde tenke seg om to ganger før man gjør det. Jeg er jo bare 17, så mange vil nok tenke at jeg har jo ikke noen erfaring i arbeidslivet i det hele tatt, og nei, jeg er ikke ferdig utdannet, og nei jeg er ikke i 100% stilling, men jeg har nå gått ut fra videregående skole med 5,6 i snitt, har egen lilighet midt i byen og har to jobber for å få alt til å gå rundt. Poenget mitt da, er at du heller burde, som mange har skrevet tidligere, gå for å få hjelp! Det å ha en jobb gir ikke bare penger, men du lærer noe nytt hver dag og det øker faktisk livslysten ved å ha ting i rutine. Det å vite at noen tenger deg, for kommer ikke du på jobben en dag, manger de noen og arbeidsgiver må finne en annen til å erstatte deg. Tenker man litt på det, er bare det en stor grunn til å være i jobb! Noen tener akurat DEG for at ting skal gå rundt på arbeidsplassen

Men uansett hva du velger håper jeg du finner ut av deg, og finner en løsning som er varig god, ikke en løsning som kun fungere i nuet… for man kan faktisk ikke gå på NAV i evigheter..

Anonymous poster hash: 6c8c9...8ee

[Brimi]

Joda, det er sikkert greit å være trygdet og sitte hjemme/med venner i noen år. Men hva når du bikker 5 år eller 10 år. Ikke no særlig morsomt det kan jeg tenke meg.