Gjest Gjest Skrevet 27. desember 2009 #1 Del Skrevet 27. desember 2009 Nå har det skjedd igjen. Jeg er forelsket i en mann jeg aldri kan bli sammen med. Følelsene sier: Bli med på dette eventyret! Fornuften roper: NEI! Jeg vet jeg kommer til å treffe han. Følelsene vinner alltid. Eneste som kan stoppe meg er en annen kvinne. Det er ingen annen kvinne. Hvorfor forelsker jeg meg alltid i menn som jeg vet vil gi meg kjærlighetssorg? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kjetil S. Skrevet 27. desember 2009 #2 Del Skrevet 27. desember 2009 Det er helt greit å forelske seg i et annet menneske. Dette kan skje titt og ofte, og helt utenfor vår egen kontroll. Problemet er når man ikke har bein nok i nesa til å holde seg unna de man ikke bør involvere seg med. Men så får du selv slite med det som måtte komme.... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest Skrevet 27. desember 2009 #3 Del Skrevet 27. desember 2009 Hvorfor forelsker jeg meg alltid i menn som jeg vet vil gi meg kjærlighetssorg? Fordi du ønsker å bli befruktet av ham. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Steinar40 Skrevet 27. desember 2009 #4 Del Skrevet 27. desember 2009 Nå har det skjedd igjen. Jeg er forelsket i en mann jeg aldri kan bli sammen med. Følelsene sier: Bli med på dette eventyret! Fornuften roper: NEI! Jeg vet jeg kommer til å treffe han. Følelsene vinner alltid. Eneste som kan stoppe meg er en annen kvinne. Det er ingen annen kvinne. Hvorfor forelsker jeg meg alltid i menn som jeg vet vil gi meg kjærlighetssorg? Rimelig tragisk å være så viljeløs. Hadde du ikke forstått bedre så kunne jeg forstått deg, men når vet hva som venter så kan jeg bare anbefale deg å gå til psykolog snarest mulig. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest Skrevet 27. desember 2009 #5 Del Skrevet 27. desember 2009 Det er helt greit å forelske seg i et annet menneske. Dette kan skje titt og ofte, og helt utenfor vår egen kontroll. Problemet er når man ikke har bein nok i nesa til å holde seg unna de man ikke bør involvere seg med. Men så får du selv slite med det som måtte komme.... Jeg blir ikke forelsket titt og ofte. Kan gå år mellom hver gang. Ender alltid med langvarig kjærlighetssorg. Noen opplevelser er verdt 2 år med kjærlighetssorg. Problemet mitt er at det har blitt et mønster. Jeg ser det allerede før jeg går inn i det. Likevel gjentar jeg det. Det er for deilig, for vakkert og for uimotståelig. Øyeblikkert nytes og femtiden glemmes. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest Skrevet 27. desember 2009 #6 Del Skrevet 27. desember 2009 Fordi du ønsker å bli befruktet av ham. Har absolutt ikke noe ønske om det. Da må det være ubevisst. Ikke så lett å bli befruktet med hormonspiral og kondom Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest Skrevet 27. desember 2009 #7 Del Skrevet 27. desember 2009 Hør på fornuften, selv om det er vanskelig. Vil spare deg for mye lidelse:) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
vidvandre Skrevet 27. desember 2009 #8 Del Skrevet 27. desember 2009 Rimelig tragisk å være så viljeløs. Hadde du ikke forstått bedre så kunne jeg forstått deg, men når vet hva som venter så kan jeg bare anbefale deg å gå til psykolog snarest mulig. Jeg vil tro dette kanskje var et litt spedt grunnlag for å anbefale profesjonell hjelp? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Bellatrix Skrevet 27. desember 2009 #9 Del Skrevet 27. desember 2009 Sånn var jeg før. Jeg ble stadig forelsket i menn jeg ikke fikk, til og med menn jeg egentlig ikke ville ha. Hvorfor? Antakelig fordi jeg ikke hadde lyst på noe forhold. Jeg hadde alltid vært single og singlelivet var trygt og kjent. Etterhvert møtte jeg mannen i mitt liv, da var jeg klar for et forhold og vi er godt gift. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kjetil S. Skrevet 27. desember 2009 #10 Del Skrevet 27. desember 2009 Jeg blir ikke forelsket titt og ofte. Kan gå år mellom hver gang. Ender alltid med langvarig kjærlighetssorg. Noen opplevelser er verdt 2 år med kjærlighetssorg. Problemet mitt er at det har blitt et mønster. Jeg ser det allerede før jeg går inn i det. Likevel gjentar jeg det. Det er for deilig, for vakkert og for uimotståelig. Øyeblikkert nytes og femtiden glemmes. Så bruk litt lenger tid på å bli kjent med en mann, tenk at han skal være moden og oppriktig og stå frem som en god far til dine barn, og se etter bekreftelser på dette innen du involverer deg noe videre med ham. :-) Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Steinar40 Skrevet 27. desember 2009 #11 Del Skrevet 27. desember 2009 Jeg vil tro dette kanskje var et litt spedt grunnlag for å anbefale profesjonell hjelp? En voksen person som er helt viljeløs og ikke klarer å gjøre det man vet er fornuftig, selv etter mange dårlige erfaringer, må da ha så store problemer at profesjonell hjelp trengs. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
vidvandre Skrevet 27. desember 2009 #12 Del Skrevet 27. desember 2009 En voksen person som er helt viljeløs og ikke klarer å gjøre det man vet er fornuftig, selv etter mange dårlige erfaringer, må da ha så store problemer at profesjonell hjelp trengs. Det virker på meg som om hun er ute etter uprofesjonell input i stedet, og derfor poster her Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Steinar40 Skrevet 27. desember 2009 #13 Del Skrevet 27. desember 2009 Det virker på meg som om hun er ute etter uprofesjonell input i stedet, og derfor poster her Jepp, og min uprofesjonelle input er da at hun tar en prat med en profesjonell. Eller helst begynner å bruke sin egen fornuft snarest. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
aline Skrevet 27. desember 2009 #14 Del Skrevet 27. desember 2009 Kjære meg,for noen mannfolk som er her inne!!! TS, ikke hør på dem, det ER ikke alle som så lett for skille hjerte og hjerne som disse gutta prøver å få det til å virke som. Vet ikke jeg, kanskje er det noe med forskjell mellom kjønnene... Jeg skjønner følelsen din, selv om jeg ikke er helt slik selv, men jeg kjenner igjen den fortvilende følelsen av å ville ha noen, eller fortsette noe, som ikke er liv laga. Det har ikke noe med å være desperat å gjøre heller, selv om det kan virke slik, men jeg tror det kanskje kan ligge litt i det å ikke være bevisst og målrettet nok på hva man vil og spesiellt hva man IKKE vil? JEg vet egentlig ikke, men det jeg tenker er at kanskje må du gå litt seriøst igjennom hva du har idag, hva du vil fremover, hva som er viktig for deg og om du faktisk synes det er ok å ta de valgene du tar fremover. Hjertet kan ikke alltid styres til å "bare skru av", men når du sier at du kjenner det allerede før du går inn i det, DA velger du det. Hvorfor gjør du det? Hva er det som gjør at du velger å kaste deg med på noe som du VET ikke kommer til å bli langsiktig? Det er ikke nødvendigvis galt, men det er greit å vite hvorfor du gjør det,f or deg selv. Er du redd for å gå glipp av noe? Er du egentlig ikke klar for noe fast/seriøst/langsiktig, men savner å ha noen der? det kan være mange grunner til å at du velger som du gjør, og kun du kan finne grunnene og endre de hvis det er noe du ønsker å endre på. Men jeg tror alt ligger i valgene du tillater deg å ta, så bruk litt tid på å finne ut hvorfor du gjør som du gjør? Kanskje det hjelper? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest Skrevet 27. desember 2009 #15 Del Skrevet 27. desember 2009 Jepp, og min uprofesjonelle input er da at hun tar en prat med en profesjonell. Eller helst begynner å bruke sin egen fornuft snarest. Hva ville du gjort? Hvis en vakker kvinne som varmet deg helt inn i sjelen inviterte deg med på en 2 måneder lang "reise"? En reise fylt med lidenskap, dampende erotikk, nye spennende opplevelser, nye tanker, ny kunnskap, ny musikk, ny mat, nye steder, nye erfaringer? Ville du blitt med? Eller ville du takket nei fordi det ikke var fornuftig? Ville du angret hvis du takket nei? Ville du søkt profesjonell hjelp? Hva tror du psykologen ville sagt? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest Skrevet 27. desember 2009 #16 Del Skrevet 27. desember 2009 Sånn var jeg før. Jeg ble stadig forelsket i menn jeg ikke fikk, til og med menn jeg egentlig ikke ville ha. Hvorfor? Antakelig fordi jeg ikke hadde lyst på noe forhold. Jeg hadde alltid vært single og singlelivet var trygt og kjent. Etterhvert møtte jeg mannen i mitt liv, da var jeg klar for et forhold og vi er godt gift. Mulig du er inne på noe. Jeg har det veldig bra som singel. Jeg må ikke ha en mann for å ha et godt liv. Kanskje derfor jeg tillater meg å følge hjertet og ignorere fornuften? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Steinar40 Skrevet 27. desember 2009 #17 Del Skrevet 27. desember 2009 Hva ville du gjort? Hvis en vakker kvinne som varmet deg helt inn i sjelen inviterte deg med på en 2 måneder lang "reise"? En reise fylt med lidenskap, dampende erotikk, nye spennende opplevelser, nye tanker, ny kunnskap, ny musikk, ny mat, nye steder, nye erfaringer? Ville du blitt med? Eller ville du takket nei fordi det ikke var fornuftig? Ville du angret hvis du takket nei? Ville du søkt profesjonell hjelp? Hva tror du psykologen ville sagt? Jeg hadde bedt henne dra til helvete og hadde ikke angret ett sekund på det senere, nei. Bortkastet tid. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest Skrevet 27. desember 2009 #18 Del Skrevet 27. desember 2009 Kjære meg,for noen mannfolk som er her inne!!! TS, ikke hør på dem, det ER ikke alle som så lett for skille hjerte og hjerne som disse gutta prøver å få det til å virke som. Vet ikke jeg, kanskje er det noe med forskjell mellom kjønnene... Jeg skjønner følelsen din, selv om jeg ikke er helt slik selv, men jeg kjenner igjen den fortvilende følelsen av å ville ha noen, eller fortsette noe, som ikke er liv laga. Det har ikke noe med å være desperat å gjøre heller, selv om det kan virke slik, men jeg tror det kanskje kan ligge litt i det å ikke være bevisst og målrettet nok på hva man vil og spesiellt hva man IKKE vil? JEg vet egentlig ikke, men det jeg tenker er at kanskje må du gå litt seriøst igjennom hva du har idag, hva du vil fremover, hva som er viktig for deg og om du faktisk synes det er ok å ta de valgene du tar fremover. Hjertet kan ikke alltid styres til å "bare skru av", men når du sier at du kjenner det allerede før du går inn i det, DA velger du det. Hvorfor gjør du det? Hva er det som gjør at du velger å kaste deg med på noe som du VET ikke kommer til å bli langsiktig? Det er ikke nødvendigvis galt, men det er greit å vite hvorfor du gjør det,f or deg selv. Er du redd for å gå glipp av noe? Er du egentlig ikke klar for noe fast/seriøst/langsiktig, men savner å ha noen der? det kan være mange grunner til å at du velger som du gjør, og kun du kan finne grunnene og endre de hvis det er noe du ønsker å endre på. Men jeg tror alt ligger i valgene du tillater deg å ta, så bruk litt tid på å finne ut hvorfor du gjør som du gjør? Kanskje det hjelper? Takk Aline. Jeg tror en av grunnene ligger i det som Bellatrix skrev. En annen grunn er personligheten til de jeg blir forelsket i. Fellesnevneren ligger i personligheten. Det er ingen ytre likhet. Jeg tenner på det de tenker. Det de sier. Deres erfaringer. Deres begjær. Deres blikk. Alt de lærer meg. Jeg faller for menn som er dype, kunnskapsrike og lidenskapelige, og som der og da ikke kan få nok av meg. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Steinar40 Skrevet 27. desember 2009 #19 Del Skrevet 27. desember 2009 Takk Aline. Jeg tror en av grunnene ligger i det som Bellatrix skrev. En annen grunn er personligheten til de jeg blir forelsket i. Fellesnevneren ligger i personligheten. Det er ingen ytre likhet. Jeg tenner på det de tenker. Det de sier. Deres erfaringer. Deres begjær. Deres blikk. Alt de lærer meg. Jeg faller for menn som er dype, kunnskapsrike og lidenskapelige, og som der og da ikke kan få nok av meg. Eller for å si det på en annen måte - du er oppmerksomhets-syk. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Gjest Skrevet 27. desember 2009 #20 Del Skrevet 27. desember 2009 Jeg hadde bedt henne dra til helvete og hadde ikke angret ett sekund på det senere, nei. Bortkastet tid. Vet du hva? Jeg tror vi begge har et problem. Jeg lar meg styre av følelsene. Du lar deg styre av fornufen. Jeg burde bli flinkere til å ta med fornuften. Du burde bli flinkere til å slippe til følelsene. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå