Har truffet en enkemann

[Gjest *s*]

Vi har vært bekjente i mange år, men har nå funnet tonen. Han er under 40, og ble enkemann for over 2 år siden. Han er en super fyr, og jeg har ikke vært så komfortabel sammen med noen på lenge. Men alt er ikke rosenrødt....

Grunnen er hans svigerfamilie og kontakten med dem. Jeg forstår jo at med små barn i bildet så vil det alltid være et nært forhold til svigerfamilien, men det forholdet er nå tettere enn til hans egen familie. Svigerfamilien er veldig sammensveiset, og han er omtrent som et midtpunkt i hele gjengen. Ikke bare med konas foreldre og søsken, men også søskenbarn, tanter og onkler.

Og han tar det som en selvfølge at en ny dame skal omgås svigerfamilien hans på samme måte.

Jeg har aldri vært borti enkemenn før, så jeg lurer vel helst på om dette er normalt? Det blir alt for intenst for meg, så jeg vurderer å trekke meg fra hele greia. Å ha to svigerfamilier, der den ene omtrent lovpriser hans avdøde kone, vet jeg ikke om jeg klarer å håndtere.

[I Grosny]

Vi har vært bekjente i mange år, men har nå funnet tonen. Han er under 40, og ble enkemann for over 2 år siden. Han er en super fyr, og jeg har ikke vært så komfortabel sammen med noen på lenge. Men alt er ikke rosenrødt....

Grunnen er hans svigerfamilie og kontakten med dem. Jeg forstår jo at med små barn i bildet så vil det alltid være et nært forhold til svigerfamilien, men det forholdet er nå tettere enn til hans egen familie. Svigerfamilien er veldig sammensveiset, og han er omtrent som et midtpunkt i hele gjengen. Ikke bare med konas foreldre og søsken, men også søskenbarn, tanter og onkler.

Og han tar det som en selvfølge at en ny dame skal omgås svigerfamilien hans på samme måte.

Jeg har aldri vært borti enkemenn før, så jeg lurer vel helst på om dette er normalt? Det blir alt for intenst for meg, så jeg vurderer å trekke meg fra hele greia. Å ha to svigerfamilier, der den ene omtrent lovpriser hans avdøde kone, vet jeg ikke om jeg klarer å håndtere.

Dette er absolutt normalt, og underbygger inntrykket jeg har av at han er en mann av beste kvalitet. Besteforeldre er besteforeldre og de er nære slektninger. Det må de få være for all tid. Jeg må jo bare håpe du kommer godt overens med dem også. Du vil aldri bli deres nye datter, men de vil sette pris på at du er den dama som er glad i , og stiller opp for deres elskede og enslige svigersønn.

Dette gode forholdet er også en pekepinn på at svigers er veldig gode mennesker, noe du også kan få glede av.

Endret 27. desember 2009 av I Grosny

[Gjest Gjest]

Aiai. Du må snakke med ham om det. Ut fra dine følelser omrking det. Og se hva han sier.

[Gjest *s*]

Det jeg er redd for er at jeg alltid skal føle meg som nr. 2. Kona er på en måte plassert på en pidestall, og det finnes ingen feil ved henne. Vakker, snill, omtenksom, morsom, fantastisk datter/ søster/ venninne, og ikke minst kone....

Jeg føler meg litt idiot som er sjalu på et menneske som dessverre døde alt for ung, men jeg klarer ikke helt å la være. Alt snakket om henne (særlig fra han), gjør at jeg blir usikker på om han egentlig er klar for et nytt forhold.

Jeg vet at familien hennes ønsker at han skal finne seg en ny dame, men likevel blir jeg usikker. Er vel helst at jeg er livredd for å bli såret, og gå på en smell. Jeg tror nemlig at denne mannen er en jeg ville elsket over alt på jord.

[Gjest brutal_mann]

Nei tenk at slemme mannen har funnet en familie som tar mer vare på han enn hans egen. Fy skamme seg skulle han!

[Ellevill]

Nei tenk at slemme mannen har funnet en familie som tar mer vare på han enn hans egen. Fy skamme seg skulle han!

Nå var det vel ikke dette som var problemstillingen?

At han snakker veldig mye om henne, hadde kanskje fått noen alarmklokker til å ringe for meg. På den annen side har han bare vært enkemann i to år, og har sikkert behov for fortsatt å bearbeide sorgen selv om han kanskje samtidig gjerne vil satse på et forhold til deg.

At han er så involvert i hennes familie, må du nesten ta på kjøpet. Dette er hans barns besteforeldre og slektninger - og kanskje hans nærmeste støtte. Siden de har sagt at de ønsker at han skal finne kjærligheten igjen, er det jo et godt utgangspunkt for ditt forhold til denne familien?

Ikke vær sjalu på den stakkars kvinnen som døde fra barn så altfor ung, hun kommer nemlig alltid til å være med dere i alles bevissthet. Det kommer ikke noe godt ut av det.

Snakk med ham om enkelte av tingene du sliter litt med, kanskje dere kan oppklare noe sammen? Fortell ham at det kanskje ikke er du som er den han bør snakke mest med om henne, at det blir vanskelig for deg. Det burde han forstå, synes jeg.

Jeg har selv vært sammen med en enkemann og hos ham var det mange år etter dødsfallet mye sorg over barnas tap av sin mor og bitterhet over hvordan eget liv endte (eneforsørger, eneforelder, eneste omsorgsperson osv.) Det ble veldig vanskelig.

[Gjest brutal_mann]

Nå var det vel ikke dette som var problemstillingen?

Faktsik så ER det problemstillingen. Han har fått, gjennom sin avdøde kone, en ny familie. Og det takler ikke TS. Skikkelig dårlig gjort av denne mannen assa å skaffe seg et nettverk.

[Gjest Gjest]

Noen ting er det jo greit at han har bearbeidet; å henge fast i sorg kan være litt destruktivt. Om han snakker mye om den avdøde kona ville jeg prøvd å sette en grense. Det kan være viktig at du vet endel sånn i forhold til barna hans og familien, men det bør antagelig ikke være et samtaleemne han tar opp til stadighet. At han han mye kontakt med hennes foreldre må du bare regne med. Og det er ikke rart han er viktig for dem - de har mistet datteren sin og det er både en trøst og en selvfølge at han og barna er en forholdsvis stor del av livet deres. I vår familie har vi også en ung eneforsørger med barn, og selv om de hadde gått fra hverandre da den andre døde, er besteforeldrene inkludert så mye som mulig/naturlig. Det er fint for barnet som får både kjærlighet og impulser fra den siden av familien også, det er noe som hjelper begge parter gjennom sorgen osv. Skal man være sammen med en enke/enkemann med barn så MÅ en bare være moden nok for akkurat dette.

[Gjest Gjest_evy_*]

Noen ting er det jo greit at han har bearbeidet; å henge fast i sorg kan være litt destruktivt. Om han snakker mye om den avdøde kona ville jeg prøvd å sette en grense.

Enig i at det bør går en grense her, men den er kanskje litt vanskelig å få øye på av og til. Hvis fyren relaterer sin døde kone til alt som skjer videre, så betyr det at han egentlig ikke er istand til å gå videre.

Men dette må dere snakke om, opp og ned ad stolpe, om du skjønner. Ikke sikkert at han er klar over dette selv.

At han har god kontakt med hennes familie, er vel noe du må leve med, men ikke at han nevner henne i enhver sammenheng.

Har nemlig vært borti en enkemann som nevnte avdødes navn uansett hva det var snakk om.

Feks hvis vi var på en tur, så ble det nevnt i alle sammenhenger.

"Hun likte ditt og hun likte datt, men hun likte ikke det og det".

At avdøde blir satt opp på en pidestall, er vanskelig å leve med, men kanskje du greier det etterhvert og at minnet blekner litt. Men syns ofte at man krever det umenneskelige av nye partnere.

[Gjest Gjest]

Faktsik så ER det problemstillingen. Han har fått, gjennom sin avdøde kone, en ny familie. Og det takler ikke TS. Skikkelig dårlig gjort av denne mannen assa å skaffe seg et nettverk.

"Ny familie"? Hvor skriver trådstarter noe om at svigerfamilien erstatter en familie han ikke har selv?

Synes du det er vanskelig å skjønne at TS ser utfordringer i å skulle "erstatte" en kjær datter, kone og mor? Er det så skralt med empatien hos deg?

Ingen enkel situasjon, TS. Men stikkordet her blir vel dialog og kommunikasjon rundt det som er vanskelig, for deg, for din mann og sannsynligvis også for svigerfamilien din.

[Gjest Gjest]

Dersom jeg hadde mistet min ektemann, og mine barn sin far, hadde det vært uhyre verdifullt for meg å fortsette å ha et tett forhold til svigerfamilien. Jeg ville på mange måter følt at de var de eneste som kunne erstatte min avdøde ektemann, på ett eller annet vis. De ville på en måte representert ham, og for ungenes skyld ville jeg sett på og følt denne kontakten som avgjørende.

Sannsynligvis føler kjæresten din noe tilsvarende, det kan være ok for deg å ha dette i bakhodet.

[Gjest brutal_mann]

"Ny familie"? Hvor skriver trådstarter noe om at svigerfamilien erstatter en familie han ikke har selv?

Synes du det er vanskelig å skjønne at TS ser utfordringer i å skulle "erstatte" en kjær datter, kone og mor? Er det så skralt med empatien hos deg?

Ingen enkel situasjon, TS. Men stikkordet her blir vel dialog og kommunikasjon rundt det som er vanskelig, for deg, for din mann og sannsynligvis også for svigerfamilien din.

TS skriver at han står nærmere svigerfamilien enn sin egen familie. Det er ikke jeg som mangler empati, men de som synes det er ille at det er slik.

[I Grosny]

Hvis enkemannen er den rette for deg, så klarer du slike utfordringer. Jeg tror det er veldig vanskelig å finne et godt menneske som er trofast og passer på alle måter, og hvis en kjærlig svigerfamilie er det største problemet med han så er han ett kupp.

Hvis du er ca 30 år, så er de fineste mannfolka brukt. Noen er noe som damene har slengt i fra seg fordi de fant noe bedre. Enkemannen er iallfall ikke en som har blitt kastet av noen.

Egentlig skulle du hatt en fersk gutt som det ikke er noe trøbbel med, som ikke har damehistorie, men attraktive gutter av det slagget er for unge for deg.

[kamela]

Forsøk å se det positive i situasjonen. Svigerfamilien er sikkert vilige barnevakter sånn at dere kan få tid alene og bare kan være kjærester, det tror jeg dere trenger!

[Gjest *s*]

Jeg ønsker på ingen måte en "fersk mann" som noen sier. Jeg foretrekker faktisk noen som har opplevd livet på godt og vondt, siden jeg selv har gjort det.

Jeg er selv 30+ og har barn, men er nå i en situasjon som jeg er usikker på. Er jo ikke van til at "forrige" svigerfamilie er involvert i vårt forhold. De "følger" jo eksen, men siden hun er død så er hun jo heller ikke en eks.

Jeg trenger vel kanskje bare noen råd og litt tid til å finne ut av dette. Jeg har selv opplevd å miste noen som står en nær, og den sorgen vil jo aldri forsvinne helt. Jeg vet at han kommer til å savne henne, men jeg innser at jeg rett og slett er redd for at hun skal være som et "spøkelse" i forholdet vårt, mer enn en naturlig del av det.

[Kosemose]

Vet ikke, men kan det hende at svigerfamilien vil fade litt mer ut hvis han kommer i et nytt seriøst forhold? De vil jo alltid være en del av livet deres pga båndet til barna, men kanskje den intense kontakten vil bli mindre intens hvis han får sterke bånd til en ny? Skjønner ellers godt at du er skeptisk og på en måte redd for å alltid skulle stå i skyggen av en død person.

[Gjest Rune]

Jeg ønsker på ingen måte en "fersk mann" som noen sier. Jeg foretrekker faktisk noen som har opplevd livet på godt og vondt, siden jeg selv har gjort det.

Jeg er selv 30+ og har barn, men er nå i en situasjon som jeg er usikker på. Er jo ikke van til at "forrige" svigerfamilie er involvert i vårt forhold. De "følger" jo eksen, men siden hun er død så er hun jo heller ikke en eks.

Jeg trenger vel kanskje bare noen råd og litt tid til å finne ut av dette. Jeg har selv opplevd å miste noen som står en nær, og den sorgen vil jo aldri forsvinne helt. Jeg vet at han kommer til å savne henne, men jeg innser at jeg rett og slett er redd for at hun skal være som et "spøkelse" i forholdet vårt, mer enn en naturlig del av det.

Dette er en situasjon som er vanskelig for alle, enkemannen ønsker å ta hensyn til sin tidligere svigerfamilie, som har mistet sin datter og søster etc. og barna har mistet sin mor, og han ønsker da at barna skal minnes sin mor gjennom tidligere svigerfamilie. Tidligere svigerfamilien ønsker å hjelpe barna og svigersønnen etc.. Og enkemannen som tydeligvis har funnet seg en ny oppegående dame ønsker å vise henne og hennes familie oppmerksomhet.. det er en kinkig situasjon for absolutt alle parter. Mitt tips er at du må leve med dette og kanskje engasjere deg i barna og den avdødes familie. De er en ressurs som de fleste andre ikke har. De vil alltid stille opp for sin tidligere svigersønn og barnebarn.

Idag er det mer og mer vanlig med reservebesteforeldre, det slipper dere.

Det handler om å finne en positiv løsning på noe som kan oppfattes som et problem, men som egentlig er en stor og positiv fordel. At den avdøde blir nevnt og snakket om er også helt naturlig, men hun bør ikke settes på en opphøyd pidestall. Barna fortjener at hun blir minnet, og at man er på kirkegård sammen og slike ting.

Mitt tips er ut fra egne erfaringer da jeg i 2004 selv ble enkemann og alenefar til 3 døtre. Jeg og min nye kjærlighet opplevde det samme som deg, helt til vi valgte å se på denne situasjonen som en positiv ressurs. Da endret hverdagen seg fra å være vanskelig og ubekvem for alle parter, til at vi sammen er en stor ressurs for barna og hverandre. Gammel og ny svigerfamilie i bursdager og fest.

Lykke til

[Piper]

Du må snu tankegangen din, der du må tenke at ditt forhold med han er annerledes enn det han hadde med konen. Det er ikke dermed sagt at det blir bedre, verre eller noe annet, men rett og slett helt annerledes. Du kan ikke se på henne som en konkurrent, for da sliter du deg selv ut. Han føler en trygghet med deg, som igjen gjør at han kan snakke om henne med deg. Noe som bør være viktig å ha, når man har mistet noen som sto en nær. Om du ikke takler at han snakker om henne, vil jeg nesten si at du ikke passer sammen med han. Men som sagt må du forandre tankegangen din, og i stedet for å se på henne som en konkurrent forstå at ditt forhold til han er helt annerledes enn det var med henne.

Dere to må snakke sammen, for han er den eneste som kan svare deg på om han i det hele tatt er klar for et nytt forhold. Men siden dere har et forhold nå, har han vel svart på det?

Svigerfamilein hans høres ut som noen fantastiske mennesker, og er de det vil de nok aldri sammenligne deg med henne, men akseptere at dere to er forskjellige personer og bli glad i deg for den du er.

Det er bare du selv som kan svare på om du orker et slikt forhold,for du må belage deg på å ha henne som et minne i det huset. Hun er hans avdøde kone, ikke en ex. Hun er også mor til hans barn,og som det vil være en naturlig ting å snakke med barna om. Du må bare prøve å finne din plass, der du ikke tar hennes plass men skaper din egen sammen med de alle sammen. En utfordrende oppgave, men samtidig får du helt sikkert mye godt igjen for det.

Jeg vil havne i samme situasjon som det din kjæreste er i en eller annen gang, og den mannen jeg eventuelt skulle møte må akseptere at min avdøde mann var et fantastisk menneske som vi mistet så alt for tidlig. Han må også akseptere at vi snakker om han, for vi delte jo mange år sammen. Godt mulig at man setter personer på en pidestall, men husk alltid at du er annerledes og tilfører dette forholdet noe annet enn det hun gjorde. Det er også viktig at han ikke sammenligner dere to, noe jeg håper han ikke gjør.

Ønsker deg lykke til, og husk at man kan bli glad i mennesker, selv om de tilhører en avdød kones familie

[Skogstrollet]

Dette er en problemstilling man må vite at man takler før man går inn i et forhold med en enkemann. Enig i det som blir skrevet over her at det blir mye om han drar opp sin kone i enhver sammenheng, men det er vel heller ikke problemet ditt men hans kontakt med svigerfamilien.

Som hans barn hadde jeg blitt oppriktig skuffet og lei meg dersom han hadde brutt kontakt med svigerfamilien pga en ny kjæreste eller evt redusert kontakten når den er så god som den er nå. Dette er viktig for både han som har mistet sin kone og ikke minst barna som har mistet sin mor. Jeg håper du tenker deg nøye om før du går inn i et forhold og evt "krever" endringer.

Min samboer kommer fra en familie hvor mor desverre gikk bort alt for tidig. Ny samboer kom raskt inn i bildet og familieforholdet til svigerfamilien er lik null i dag tross at de tok henne i mot med åpne armer. Dette har ødelagt hele deres familieforhold i dag, samboer har lite kontakt hjem til far og samboer, men masse med svigerfamilien. Det var og svært ødeleggende for sorgprosessen i ettertid.

Som ny samboer synes jeg man skal være klar over at det er mange innvolverte i dette, mange kan bli såret og man skal gå litt varsomt. Jeg ser absolutt problemet ditt i denne sammnehengen, men denne kona er ingen konkurrent. Jeg tror det er viktig å ikke annse en død person som en konkurrent før man går inn i et forhold med en enkemann med barn. Mye kan bli enklere for både deg, mannen og hans barn dersom du er åpen og storsinnet og ser at de har lidd et tap som krever mye av de. Aller viktigest synes jeg dette er pga barna. Mannen velger selv at han er klar for å gå inn i et nytt forhold, det gjør ikke barna.

[Gjest @]

Hei TS,

Jeg kan godt forstå dine følelser i dette og synes det er naturlig at ikke ALT fortsetter som før når du er kommet inn i bildet. Siden du også har vært etablert tidligere, så har antakelig også du en svigerfamilie du må pleie (litt). Jeg var i din manns situasjon med masse kontakt med min svigerfamilie. Etter 2 år traff jeg min nåværende mann. Han har vært på besøk hos min svigerfamilie og mottatt besøk av dem sammen med meg, men vi tonet dette endel ned etter en tid. Min 1 svigermor ønsket nok å ha mye tettere forhold, med overnattinger osv. noe jeg følte ikke var riktig. Vi reiser hjem om kvelden, eller blir det bare for intimt, synes jeg. Jeg savner også min første mann og kalte rett som det er min mann for hans navn, men det er sånt som skjer. Jeg la heller aldri skjul på at jeg er glad i ham, selv om han er død. Jeg har forklart dette til min mann som at det blir det samme som å få flere barn, selv om du har mistet et. Du er jo like glad i ditt nye barn, selv om du mistet det første. Slik kan hjertet hans utvides for deg, selv om han selvfølgelig har følelser for henne. Det ene utelukker ikke det andre.

Når det gjelder bolig osv., er det naturlig at dere finner noe som dere bygger opp sammen. Det er unødvendig at du skal behøve å føle deg som en inntrenger og ikke like bra. Hvis dere kjøper et hjem sammen som er deres valg og toner ned noe av kontakten med svigerfamilien hans, vil det hele føles lettere. Selvfølgelig vil det bli noen feiringer sammen, men det er unaturlig at deres private fester skal inkludere eks. svigerfamilie.

Lykke til og ikke svelg ting som du føler på. Du har også et liv og det er like viktig at du føler at det dere har sammen er privat mellom dere og at du blir satt pris på.