Å møte noen fra nett (jeg trenger positive historier)

[Gjest Gjest_Forelska_*]

Dette høres sikkert sykt ut, men la gå... For snart to måneder siden møtte jeg en type på en internettchat. Klokka var ett om natta, MSN var tom for spennende folk, så jeg logga meg på. I første omgang var jeg kun ute etter noen å snakke med. En fyr trykket på meg, vi begynte å snakke på privat. I begynnelsen var det de vanlige greiene (dere vet alder, bosted, hva man driver med osv...). Jeg har vært der inne et par ganger, men aldri gitt ut verken mailadresse eller telefonnummer til noen. Han fikk begge deler første kvelden. Jeg kan ikke beskrive det, men det var et eller annet som bare klikket hundre prosent.

I ettertid har vi snakket på MSN så å si daglig. Vi har også sendt laaange mailer fram og tilbake, der vi skriver om alt og ingenting. 13.000 tegn lange mailer er ikke uvanlig, for å si det sånn. Jeg kan ikke sette fingeren på hva det er ved ham, men det er en kombinasjon av personlighet, utseende (ja, jeg har sett mange bilder), verdier, humor og kjemi som bare treffer...så vanvittig sterkt. Jeg vet at han føler det på samme måte. Vi snakker begge om når vi skal møtes (da tror vi nemlig at vi blir sammen). Han er veldig seriøs i forhold til dette, og han har sagt flere ting som gjør at jeg er sikker på at han ser for seg dette som noe langvarig. Vi har også snakket sammen på telefon, og vi har minst like god kjemi der.

Men jeg blir jo litt "nervøs" når jeg leser om alle som treffes, og ikke fant kjemien. Jeg synes vel kanskje at vi har sikret oss dobbelt med tanke på at vi både har snakket sammen, og har sendt hverandre bilder, men hvem vet?

[Gjest Gjest]

Men jeg blir jo litt "nervøs" når jeg leser om alle som treffes, og ikke fant kjemien. Jeg synes vel kanskje at vi har sikret oss dobbelt med tanke på at vi både har snakket sammen, og har sendt hverandre bilder, men hvem vet?

Vel, hva er verst? Fortsette å leve i en drømmeverden med en fantasikjæreste, eller faktisk møte ham.

Når dere møtes, kan det godt hende han er like perfekt i virkeligheten, men det kan like gjerne tenkes at kjemien IKKE er slik du håper på. Men da VET du i hvert fall, og kan gå videre!

[Gjest Gjest]

Jeg møtte en fyr på nettet en gang. Vi fikk umiddelbart god kontakt og rakk å bli godt kjent før vi møttes.

Vi giftet oss et og et halvt år etter.

[I Grosny]

Jeg møtte mitt livs største kjærlighet på nettet. Vi skal straks feire ett års jubileum.

Vi hadde ingen kommunikasjon i forkant, men ble enige om å møtes bare for å ta en hyggelig prat, og uten å ambisjoner om å finne hverandre. Det ble hyggelig, vi koste oss, og det gikk ikke mange dager før kosen utviklet seg til et veldig behagelig nivå.

[nessi]

Jeg og mannen min sendte email i 1 uke, og møttes så på kino en kveld. 1.5 uke senere flyttet han inn hos meg, og nå er vi gift og har vært sammen i 8 år.

[Mir]

Det er ikke sykt i det hele tatt. Lei av at folk skal ta det som noe rart å møtes på nett, det er faktisk blitt helt normalt.

Vi er sammen på tredje året, og er samboere. Jeg flyttet til utlandet der han er fra også, så her ble det full klaff..

[Gjest Gjest_Forelska_*]

Det er ikke sykt i det hele tatt. Lei av at folk skal ta det som noe rart å møtes på nett, det er faktisk blitt helt normalt.

Vi er sammen på tredje året, og er samboere. Jeg flyttet til utlandet der han er fra også, så her ble det full klaff..

Jeg har akkurat avsluttet en telefonsamtale med ham nå. :rødme:

En time snakka vi (jeg skal ut, og må fikse meg, samt at det er dyrt å ringe til Danmark). Jupp, han bor der (studier), men kommer egentlig fra et sted i Akershus.

Jeg vet det er helt sykt, men jeg føler meg mer og mer sikker på at jeg antakeligvis blir boende i et annet land neste år. Han har 1,5 år igjen av studiene, og vi er enige om at det er for lenge å bo fra hverandre. Disse TO MÅNEDENE har jo føltes som år. Jeg leste i en annen tråd at noen flytta sammen på første date, så det er jo håp iallfall. Jeg ser at det er mange praktiske hindringer her (hadde han bodd et annet sted i landet, hadde det tross alt vært billigere å ringes), men når alt føles så rett, gir man ikke opp på grunn av noe så tåpelig heller. Jeg har aldri følt meg så sikker på en gutt før, og jeg har vært i flere lange forhold. Dette er spennende, skummelt, fantastisk og altoppslukende. Om mindre enn to døgn har jeg møtt ham for første gang. Jeg er så sikker på at det er ham jeg vil ha. Hvis det av en eller annen merkelig grunn ikke skulle klaffe, tror jeg det tar lang tid før jeg faller like hardt for en annen.

[Gjest Gjest]

Om dere prater godt i tlf og ikke minst på webcam, ser jeg ingen grunn til at dere skulle føle det annerledes når dere møtes

[Supramundane]

Jeg møtte min samboer på nettet i 2006, vi flyttet sammen i februar 2007 og gifter oss i mai neste år. Så det funker jo!

[Gjest Gjest_Margit_*]

Man risikerer at kjemien ikke er der og at alt blir bare feil og galt, ja. Men er det virkelig en så stor sjanse å ta da? Tenk om du går glipp av ditt livs kjærlighet bare fordi du er redd?

Jeg møtte selv samboeren min på nettet. Vi snakket i mange måneder på nettet før vi traff hverandre, og tro det eller ei: Kjemien de første gangene vi traff hverandre var ELENDIG! Det var kjempepinlig og rart og ingen av oss klarte å snakke særlig naturlig. Jeg aner ikke hvorfor vi fortsatte og møte hverandre, men jeg er glad vi gjorde det for etterhvert fikk vi det fantastisk sammen, og nå har vi vært lykkelig sammen i 4 år!

Ta sjansen du! Å treffe mennesker på internett er ikke så veldig annerledes enn å treffe dem på andre måter, og det er ikke uten grunn at slikt bare blir mer og mer akseptert. Alle slags typer mennesker bruker jo internett i våre dager.

[Gjest Gjest_Forelska_*]

Om dere prater godt i tlf og ikke minst på webcam, ser jeg ingen grunn til at dere skulle føle det annerledes når dere møtes

Jeg hater webcam, så det har vi styret unna, men han har sett noen bilder av meg.

[Gjest Gjest]

Jeg visste at jeg skulle gifte meg med min før vi møttes. Det viste seg å stemme, det.

[Gjest hjertis]

Så heldige dere er, som skriver her.

Og det høres ut som om dette virkelig kan bli full klaff for ts.

Man må bare lytte til magefølelsen og ellers ta det som en erfaring om det mot formodning skulle gå skeis. Tror neppe det i dette tilfellet.

Men ha en liten tanke i bakhodet om at ting ikke behøver stemme helt med virkeligheten.

Jeg selv har gått fem på med internettdater, men lærer stadig noe. Og jeg greier å glede meg på andres vegne, heldigvis.

Ønsker dere lykke til,hvertfall og så må vi få høre hvordan det går!

[Anglofil]

Møtte samboeren min over nett. Vi chattet i mange år, og august 2008 ble vi endelig sammen.

Mvh Yvonne

[Gjest Gjest]

Det kan fort gå bra. Jeg traff mannen min på nett i februar 2000. Vi flyttet sammen i juli 2001.

[Gjest Gjest]

Jeg hater webcam, så det har vi styret unna, men han har sett noen bilder av meg.

Kan fort få overraskelser etter bare å ha sett bilder..

[gullhjerte]

Vi møttes på nett i 2004, når vi bare var 16 år. Ble kjærester samme år, flyttet sammen i 2007 og forlovet oss i 2008. Jeg synes historien vår er artig, og gleder meg til å fortelle den til våre fremtidige barn

Har merket store forskjeller på hvordan folk reagerer når jeg forteller hvordan vi møttes, bare fra 2004 til i dag. Før var det nesten litt sjokkerende, nå er det kjedelig normalt

[-hild]

jeg har vært sammen med en fyr jeg traff på nettet i over 10 år - resultatet er 7 års ekteskap og ei jente på snart 6. Den gangen var det ikke akkurat vanlig å flytte sammen med noen man chatta med på nett - men jeg kjenner fler som har gjort nettopp det - og det har da gått bra.

Men du - telefonsamtaler til Danmark er kjempedyre - hvorfor ikke laste ned skype - og bruke som telefon (glem webcam osv, bare bruk pc'n som telefon, rett og slett.) koster ikkeno - og funker nesten like bra som vanlig fast-telefon..

[Tuline]

Jeg traff min også gjennom nettet - var som du ts litt redd for å møte han først fordi jeg var redd vi ikke skulle ha like bra i virkeligheten... Men det var ingen grunn til bekymring; første møtet gikk strålende og to uker senere var vi kjærester og har vært det i 8 mnd nå

Og så vil jeg komme med et tips for å slippe de dyre telefonsamtalene:

Skype. Hvis du ikke har hørt om det, så er det et program til pc som lar deg "ringe" han gratis mellom pcene. Dere snakker altså gjennom mikrofonen på pcen og kan velge om dere vil bare snakke eller ha webcam også.

[Tuline]

Oi.. la merke til nå at -hild også hadde foreslått skype..

jaja.. "Det holder ikke si ting en gang hvis man virkelig mener det" som det heter