Mistet interessen for menn...

[Gjest Gjest]

Det var ikke jeg som svarte som gjest her.

Nå datt jeg litt ut jeg. Hvem er TS og hvem svarer til hvem?

[Gjest Gjest]

Jeg tror interessen for menn kommer tilbake når man er klar. Jeg hadde ingen interesse for menn etter et samlivsbrudd for 2 år siden, men plutselig en dag skjedde det noe som vekket meg. Jeg var i en butikk med store vinduer ut mot gata. Utenfor fikk jeg øye på en mann som så ut som han kom rett fra en reklamefilm for dressmann. Han møtte blikket mitt og holdt det hele veien mens han smilte til meg. For meg ble det et magisk øyeblikk som vekket følelsene i meg igjen. Dette er bare et par uker siden, men jeg har begynt å prate med en på nettet etter det. Han er far out of my league, så jeg tviler på at det skjer noe mer enn nettprat. Det er egentlig helt greit. Jeg har ihvertfall fått tilbake interessen for menn!

[Gjest gjestdeluxe]

Men jeg tror dessverre at det er en del kvinner som kjører seg inn i et blindspor som følge av overdrevne forventninger om at lynet skal slå ned, solen stoppe i sin gang over himmelen, alt, hele universet skal falle på plass idet man står overfor DEN RETTE. Og jo lenger man har ventet jo større blir kravene. I tillegg til at man som du sier blir mindre og mindre åpen og fleksibel.

Virker som om du hadde en del svært gode poeng i innlegget (som du hadde skrevet til Sukker).

Det er mange tanker omkring "Den Rette". Mange av de er sannsynligvis urealistiske, som at alt faller på plass, som i en amerikansk koselig julefilm hvor alt ordner seg.

[Gjest Gjest_Amy_*]

“Bad boy” er ikke en type menn, men en innstilling, nemlig den innstilling en mann har idet han står overfor en kvinne han vet med sikkerhet at han ikke ønsker mer enn sex med. I møte med en slik kvinne er han sterk og usårbar og har dette lille fandenivoldske som mange kvinner faller for. Der ulykksalige er at den samme mannen kan oppfattes som en nice guy (og ergo diskvalifisert som kjæresteemne) når han står overfor en jente han virkelig er forelsket i. Dette er en av livets små ironiske finurligheter, lagt ut som en av mange snubletråder for å gjøre lykken enda litt vanskeligere å finne.

Som kvinne har jeg erfart noe av det samme et par ganger; menn som tidligere har vært uoppnåelige for meg, kommer løpende når jeg har mistet interessen for dem. Min likegyldighet for dem gjør meg visst interessant. Så jeg blir helt utilsiktet til en tiltrekkende bad girl.

[Steinar40]

Kan noen forklare psykologien bak hvorfor mennesket på død-og-liv vil ha det man ikke kan få?

Jeg ville vel sagt at mennesket er et sykt dyr ... hehe

[Cuckold]

Men jeg tror dessverre at det er en del kvinner som kjører seg inn i et blindspor som følge av overdrevne forventninger om at lynet skal slå ned, solen stoppe i sin gang over himmelen, alt, hele universet skal falle på plass idet man står overfor DEN RETTE. Og jo lenger man har ventet jo større blir kravene. I tillegg til at man som du sier blir mindre og mindre åpen og fleksibel.

Virker som om du hadde en del svært gode poeng i innlegget (som du hadde skrevet til Sukker).

Det er mange tanker omkring "Den Rette". Mange av de er sannsynligvis urealistiske, som at alt faller på plass, som i en amerikansk koselig julefilm hvor alt ordner seg.

Tror det kan være noe med de romantiske forestillingene og slagordet "never settle for second best" som bygger opp under den tendensen vi - og kanskje spesielt dere av hunnkjønn - har til å drømme om det som er "på den andre siden", det uoppnåelige. Ikke at vi bør ta til takke med noe vi oppfatter som second best, men dette slagordet bygger på en tankegang som legger opp til at "den rette" er en slags skjebnens utvalgte som det gjelder å holde seg tro mot og som umulig kan være en av de vanlige dødelige du har truffet så langt.

Har av og til lurt på om det kanskje faktisk kan ha vært lettere i gamle dager da familien gjerne ordnet en passende ung mann eller kvinne utfra fornuftshensyn. Om man på den tiden faktisk forelsket seg i en annen enn den foreldrene hadde sett seg ut hadde man i det minste alle disse konvensjonene å kjempe mot, og ingenting er vel mer styrkende for kjærligheten enn ytre hindere. Når det derimot er hundrevis å velge mellom og ingenting som hindrer deg blir du mer tilbakeholdende. For mange muligheter, for mange menn du ennå ikke har møtt, hvordan vite at akkurat han er den rette? Som i sangen:

Men det æ'kke så lett

For han treffer så mange flotte kvinner

Og du har møtt menn

Som har gitt deg uendelige minner

Og selv om dere i sammen har nynnet

På en liten søt melodi

Så er det ikke lett å velge hverandre

For resten av livet

Og leve som andre gjør

Og gjorde før

[Cuckold]

“Bad boy” er ikke en type menn, men en innstilling, nemlig den innstilling en mann har idet han står overfor en kvinne han vet med sikkerhet at han ikke ønsker mer enn sex med. I møte med en slik kvinne er han sterk og usårbar og har dette lille fandenivoldske som mange kvinner faller for. Der ulykksalige er at den samme mannen kan oppfattes som en nice guy (og ergo diskvalifisert som kjæresteemne) når han står overfor en jente han virkelig er forelsket i. Dette er en av livets små ironiske finurligheter, lagt ut som en av mange snubletråder for å gjøre lykken enda litt vanskeligere å finne.

Som kvinne har jeg erfart noe av det samme et par ganger; menn som tidligere har vært uoppnåelige for meg, kommer løpende når jeg har mistet interessen for dem. Min likegyldighet for dem gjør meg visst interessant. Så jeg blir helt utilsiktet til en tiltrekkende bad girl.

Ja, noen av disse mekanismene gjelder nok begge veier, selv om jeg tror kvinner er verre enn menn på dette området.