Hvordan klarer dere det, studenter?

[Rosalie]

Dersom jeg skulle fortsatt å bo hjemme etter at jeg var ferdig på videregående, hadde nok enten jeg eller min mor sittet inne for mord nå. Jeg hadde kjempegodt av å flytte ut, og jeg må si at studielånet ikke er større enn at jeg sover svært godt om natta.

[Gjest Nolia]

Jobber ved siden av studiene selvfølgelig!

[Gjest Gjest]

jeg studerer, og overlever kun på studielån, det er hardt!

Jeg har sykdommen ME (kronisk utmattelsesyndrom) det fører til at jeg ikke orker så mye, så derfor orker jeg ikke å jobbe utenom studiene, det hadde ikke funket.

Jeg bor relativt billig, 3200kr pluss strøm, men er avhengig av bil og det er jo ikke akkuratt gratis, jeg prøver å spare inn på mat osv, men det er ikke lett!

Så det holder akkuratt, men om det skulle komme opp noen uforutsette utgifter så kommer jeg til å slite!

Det er hardt å være student uten å ha mulighet til å jobbe!!

[Gjest Gjest]

Eventuelt revurdere hva det vil ha å si for sitt sosiale liv, selvfølelse og selvstendighet. Økonomi er ikke alt.

Hvis man har foreldre som lager middag og duller med deg hver dag og hvis man ikke har et eget krypinn à la kjellerstue/loftstue osv. synes jeg man skal komme seg ut. Studere 3-5 år uten å ha et eneste vorspiel er å gå glipp av noe.

Jeg bodde hjemme under studiene, og det har ikke på noen som helst måte hatt noe negativt å si for mitt sosiale liv, selvfølelse eller selvstendighet Å bo hjemme er ikke det samme som at man forblir et barn til man flytter ut. Vi var tre voksne mennesker som bodde sammen, og som delte på arbeidet i heimen. Vaske mine egne klær og lage middag har jeg gjort siden jeg var ti.

Jeg hadde ikke et eneste vorspiel under studietiden. Jeg har ikke hatt et eneste vorspiel etter at jeg flyttet hjemmefra heller. Jeg har ikke noen som helst interesse av å ha vorspiel Ikke alle studenter er festmennesker, vet du... Og selv om man bor hjemme, så kan man da ha vorspiel likevel? Foreldre reiser vekk, vet du... Og er på fester selv.

Om man har et godt forhold til sine foreldre er det gull verdt å bo hjemme under studiene. Om jeg hadde hatt et dårlig forhold til dem, ville jeg ikke orket det, derimot.

[Gjest Gjest_Marianne_*]

Som hun over her har jeg en kronisk sykdom, og er student. Denne sykdommen og det at jeg går et ganske krevende studie, gjør at jeg ikke får jobbet ved siden av studiene, men jeg har sommerjobb hvert år.(som betyr at jeg ikke har hatt ferie siden videregående). Alt jeg tjener går inn på en krise/sparekonto som jeg kan bruke av hvis jeg MÅ, og i juni, når vi ikke får stipend. Her jeg går har vi dessuten ofte "juni- blokk" som gjør at vi må studere hele juni også, og dermed ikke får jobbet da. Det jeg får av lånekassen hver måned holder som regel akkurat, det er av og til jeg har et par hundre kr igjen, og jeg har til og med en samboer som jeg deler alle utgifter med, så det skulle jo gjøre at jeg sparer litt! Jeg bor heller ikke på det dyreste stedet i Norge...

Når vi får ekstra stipend i august og januar hender det jeg kan sette inn litt av det også på sparekontoen, slik at jeg vet jeg har det til seinere... Jeg har opprettet en BSU- konto, men har ikke råd til å sette noe inn noe sted som jeg ikke kan få brukt det hvis jeg MÅ, så da blir det ikke noe sparing... Jeg har også bil, men den betaler samboer mest på, og hund, som det er jeg som betaler mest for. Dette er "luksuser" som jeg kan unne meg, fordi vi bor ganske billig. Jeg føler egentlig det går helt greit, så lenge jeg bare har ansvaret for meg selv (og hunden) men man har absolutt ikke noe å gå på hvis noe skulle skje, og det er det jeg ikke liker... Dessuten er det perioder, som nå for eksempel, hvor man egentlig ikke har råd til ordentlig mat av og til... Man kan si det er en del av det å være student,jeg er veldig for at man skal oppleve å ikke ha så god råd, men fem år med den dårligste maten som er å oppdrive i matbutikken etc. det er litt demotiverende...

Jeg har av og til måttet spørre foreldrene om penger i juni, tror det har skjedd to ganger, men det har som regel endt med at jeg har greid meg akkurat på mine penger, og har betalt dem tilbake med en gang, for jeg liker dårlig å spørre dem om penger... Ellers så pleier jeg å ønske meg penger til jul og bursdag, og da har jeg litt sånn "policy" på at de pengene skal brukes til noe jeg har lyst på, og ikke noe jeg MÅ ha...

[Fortunatus]

Jeg klarer meg fint på studentøkonomi. De tre første årene jobbet jeg ikke, kun om sommeren. Hadde en godt betalt så fikk spart opp en god del titusener som jeg kunne spe utover året. Har spart mesteparten til nå, så er kjipt å bruke penger om sommeren, men har ingen problemer. Bruker å få feriepenger i juni, så har lønn alle måneder utenom juli.

Nå har jeg også en deltidsjobb så nå får jeg bruke mye penger i tillegg. Hadde før en ganske nøktern livsstil og brukte nesten ikke penger på klær (mest på salg) og andre ting. Så nå har jeg det som plommen i egget Eneste er vel at jeg aldri har ferie, jeg må leie bolig og jeg har ikke bil. Så derfor gleder jeg meg til å få meg jobb