Hvordan klarer dere det, studenter?

[Gjest Simbelmynë]

Jeg tenker at når jeg som student regnes som fattig, så har ikke fattige det så aller verst her i landet. Jeg gleder meg selvfølgelig til jeg kan kjøpe nye sko uten å regne på om jeg da har råd til mat neste måned, men alt i alt lever jeg temmelig bekymringsfritt. Synes egentlig at det er flott at jeg får oppleve hvordan det er å ikke ha så mye å rutte med en periode i livet. Tror deg er litt sunt og at man lærer seg en ting eller to som gjør at det blir lettere å sette pris på ting senere.

[Liisemor]

Nope, det er 8.760 kr i måneden, faktisk.

Tenker du på semestersnitt nå? Da burde det kanskje frem, husk på at første summen i semesteret er beregnet på bøker, semesteravgift +++, så er ikke alle som tar det med. Selv har jeg 6570,- i måneden om jeg ser bort fra førstegangssummen

[Gjest Iah]

Tenker du på semestersnitt nå? Da burde det kanskje frem, husk på at første summen i semesteret er beregnet på bøker, semesteravgift +++, så er ikke alle som tar det med. Selv har jeg 6570,- i måneden om jeg ser bort fra førstegangssummen

Nå får man ikke penger fra lånekassen før semesteravgiften er betalt. Og jeg skjønner det er store forskjeller på kostnader når det gjelder pensumlitteratur, men jeg tviler veldig på at noen må ut med 17000 der.

[Gjest Gjest]

Men det må være lov å påpeke hva som kunne vært bedre gjennomført, så studenter i større grad kunne konsentrere seg om studiene og oppnå bedre resultater? For skattebetalernes del synes jeg dette burde være lov å kreve (ja, jeg er selv en skattebetaler)

At de fleste i dag studerer i elleve måneder, men kun får støtte for ti måneder, er for eksempel et etterslep fra tidligere system og noe som burde taes tak i. Om din løsning på problemet er "skaff deg en samboer", så håper jeg ikke du er eller blir politiker...

Nå må du huske på at dette er et lån som skal betales tilbake. Den mnd uten støtte tror jeg studenter er glade for etter endt studietid, og når de ser resultatet - et høyt studielån som de må begynne å betale tilbake.

[Liisemor]

Nå får man ikke penger fra lånekassen før semesteravgiften er betalt. Og jeg skjønner det er store forskjeller på kostnader når det gjelder pensumlitteratur, men jeg tviler veldig på at noen må ut med 17000 der.

Enkelte fag krever ekstrautstyr i tillegg til pensumbøkene, men rekker nå ikke opp til 17000, og så har man jo betaling av semesteravgift, husleie (evt. depositum). Så er det jo også fadderuke, som gjerne er et lite sugerør i økonomien, dog ikke obligatorisk.

[Gjest Gjest]

Synes jeg klarer meg helt fint, og anser meg som heldig som får litt hjelp hjemmefra slik at jeg slipper å jobbe.

Ja du vil nok imponere en fremtidig arbeidsgiver stort, der du kommer med 0 arbeidserfaring.

[Gjest Gjest]

Vel.. asylsøkere, innvandrere og trygdede blir prioritert høyere enn studenter... dessverre.

Alvorlig talt. Hva vil du egentlig? At man skal få dobbelt så mye utbetalt i mnd eller? Hvor høyt studielån har du egentlig planer om å sitte igjen med???

Det er en BEGRENSET tid i livet man studerer. Man kan bo latterlig billig på studenthybler. Og de aller aller fleste kan da ta seg en jobb annenhver helg. Da vil det ikke gå ut over studiene heller. De færreste leser vel i helger? (utenom i eksamensperioder kanskje)

Har ingen sympati med studenter som klager over dårlig råd.

Hilsen student selv. Som klarer seg utmerket med ekstrajobb annenhver helg. Har til og med en datter å forsørge.

[Gjest Badabing]

Hadde spart opp en del på forhånd før jeg begynte studiene. Jeg jobber også i sommerferier, påskeferier og juleferier, slik at jeg har penger å fordele utover. I tillegg jobber jeg ca. en dag i uka, og litt mer i de litt roligere periodene på skolen. Får likevel muligheten til å reise et par ganger i året når det er ganske rolig på skolen.

[Gjest Distiller]

Jeg er heltidsstudent på 6. året (og heldigvis siste ).

Jeg har jobbet 40-50 prosent ved siden av hele tiden, og en del mer i ferier. Med litt prioriteringer så har det gått greit, og jeg har hatt OK økonomi..

Må innrømme at jeg gleder meg VELDIG til å bli ferdig og begynne å jobbe fulltid, da

[Gjest Simbelmynë]

Ja du vil nok imponere en fremtidig arbeidsgiver stort, der du kommer med 0 arbeidserfaring.

0 arbeidserfaring har jeg jo da ikke, ettersom jeg jobber store deler av ferien hver sommer, og noen ganger i jula. Før jeg begynte å studere hadde jeg deltidsjobb siden jeg var 15. I tillegg jobber jeg frivillig for dyrebeskyttelsen en gang i uka. Jeg tror nok arbeidsgiver setter pris på at jeg har et godt karaktersnitt og at jeg kom rett inn på masteren jeg ønsket siden jeg hadde tid til å konsentrere meg om studiene.

Endret 16. november 2009 av Simbelmynë

[Gjest Gjest_Anéa_*]

Det er en BEGRENSET tid i livet man studerer. Man kan bo latterlig billig på studenthybler.

I 2007 sto det 1300 personer på venteliste for studenthybler i Oslo (referanse: http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article1398589.ece ). I 2008 sto det 4200 i kø (referanse: http://universitas.no/nyhet/51927/lover-ikke-nye-boliger/ ). På landsbasis sto 12000 studenter i kø. Det er ikke slik at folk får "kastet" disse boligene etter seg, ihvertfall ikke i storbyene!

Mange av disse boligene er også reservert førsteårsstudenter og utenlandsstudenter. Man KAN bo latterlig billig, om man er heldig og i riktig kull/gruppe... Men man kan ende på det private markedet, og betale en god del mer enn studentboligene.

[Gjest Coarvi]

Jeg har ikke jobbet ved siden av studiene så langt, og har egentlig greid meg ganske bra på støtta fra Lånekassen. Får utbetalt 7000,- i måneden. Nå er jeg heldig og har en OK husleie da (3500 inkl. strøm), og har ingen utgifter som bil, buss, alkohol eller andre månedlige regninger. Har et matbudsjett på 2000, noe jeg kan knipe inn på om det blir krise.

Luksuriøst er det selvfølgelig ikke, og jeg er heldig som har foreldre som betaler hjemreisen min (kommer ofte på 4-5000 for en reise i året), og som forhåpentligvis er villige til å betale husleia mi når Lånekassen kniper igjen (dvs. juni). Det eneste som frustrerer meg med studiestøtta er altså bare denne juni-måneden vi ikke får støtte for. "Bare å jobbe" ja... Med eksamen i slutten av juni er det ikke aktuelt å begynne i sommerjobb før juli (eller heelt i slutten av juni), som igjen gir en lønnsutbetaling i august, samtidig med lånekassens august-utbetaling. Fantastisk planlegging, LK!!! Som sagt, det gir ikke MEG store problemer takket være snille foreldre, men jeg syns ikke man skal måtte være avhengig av snille foreldre, er jo ikke alle som har det.

Men for all del, det er helt OK at studenter må jobbe litt for å få ting til å gå rundt. Men da syns jeg pokker meg at politikerne skal ha baller nok til å INNRØMME at studenter i Norge i dag bør jobbe ved siden av studiene, i stedetfor å fjase om at det ideelle er heltidsstudenter som kun fokuserer på studier. Det er ikke sånn det funker, og det er ikke sånn de vil det skal funke heller, men da kan de faen meg være ærlige da!

Jeg håper virkelig jeg får meg sommerjobb (jepp, let's face it - ikke alle får sommerjobb), hvis ikke blir jeg å slite neste år (sommerjobbing i fjor sørget så klart for at jeg greide meg i år). Men da får jeg vel gjøre som de fleste andre, skaffe meg en jobb på si og gi litt mer f. i karakterene om jeg skulle få en normal jobb som krever at jeg stiller opp ørten dager i uka, gjerne i eksamenstider (been there, done that).

Men ja, poenget mitt er at støtten fra LK KAN være helt perfekt om man har jobbet litt på sommeren (er ikke mye som trengs), og har en grei husleie. Jeg kjenner flere studenter som ikke jobber, enn som jobber i år, så det er helt klart mulig.

Men så er jo ikke ting så svart/hvitt som enkelte vil ha det til heller da...:

Til de som har 4000 + i husleie, bør mulig se seg om etter billigere hybel før de skal begynne å klage på at det får for lite penger. Er enig med den som skrev her tidligere at en må tilpasse seg inntektsnivået.

Til de som klager over at mat er dyrt, se for deg dette scenarioet: du hamstrer inn fredagstilbudet fra Kiwi til 14,90. Kjøper poteter og gulrøtter til / pasta, alt til 5 kr pr måltid. Vips har du en middag til 20 kr! 20 * 7 dager i uka = 140 kr. 140 kr * 4 uker = 560 kr for middager. Nå brukte jeg Kiwi-tilbudet som eksempel, men er mye annen billig mat å få tak i. La oss dermed si 1000 kr i mnd til mat + 150 kr til diverse husholdning og hygiene. Dette eksempelet viser at et matbudsjett på 2000 kr + for en student dermed ikke er nødvendig, men luksus.

3000 i husleie

+ 1150 i mat osv

=4150 kr i nødvendige utgifter.

Da er det igjen godt over 2000 kr til alt annet ønskelig, og et godt bevis på at jobb strengt tatt ikke er nødvendig som en del av studietida.

Altså, mat til 1150,- i måneden er en vits for folk som vil leve på annet enn loff, pasta og fiskepinner (fiskepinner til 8 kr er IKKE mat). Joda, får man hamstret Kiwi-tilbud så ville det gått ganske greit, men nå har for det første mange Kiwier en begrensing pr. pers, mange bor ikke i nærheten av Kiwi (jeg gjør ikke det, må busse 15 min, altså betale 60 t/r for en tur på Kiwi), og når man først er der er de gjerne utsolgt (EN gang denne høsten har jeg fått tak i EN pakke go'helg-tilbud). Teori er en fin bil som ikke alltid kjører i praksis... Jeg vil si jeg er svært kostnadsbevisst i matveien, har kuttet ut nesten alt kjøtt for å spare penger (bruker kikerter, 10 kr boksen som holder til 2 middager), men ender likevel opp på 4-500 kroner på en uke. Regnestykket ditt ser flott ut på papiret, men det er alltid noe drar opp den hersens utgiften likevel.

Og jada, jeg vet at noen får til å leve på 1000,- i måneden, og de er heldige. Men det funker ikke for alle.

Når det kommer til husleie-prisene... Altså, det er enkel matematikk. Det er et visst antall studenter, og et visst antall bosteder til under 4000. Det viser seg dessverre at det er flere studenter enn billige bosteder. Noen av oss er heldige (noen ytterst, ytterst få er kjempeheldige og får studentbolig - jeg søkte i april og var likevel laangt nede på ventelistene) og får det til, mens andre har ikke noe annet valg enn å ta noe til over 4000.

Vil også legge til at man ikke trenger å betale for en hybel man ikke bruker i sommerferiene når man gjerne er i hjembyen og jobber. Det er jo bare så lett som å skrive kontrakt som følger skoleåret, så slipper man det problemet.

Hah! Unnskyld? Bare så lett??? Har du prøvd deg på utleiemarkedet? Samtlige utleiere jeg snakket med krevde ett års bindingstid for å leie ut til meg. Her jeg bor nå er det 13 mnd. Når jeg da flyttet inn i august kan jeg ikke si opp og flytte ut i juni, det sier seg selv. Jeg har så klart påpekt til flere at det ikke er lovlig med den type bindingstid, men tror du utleiere som vasser i tilbud bryr seg? "Det er kanskje ikke lovlig, men da får du finne noen andre å bo hos da, jeg har nok av interessenter" er standardsvaret. Så da tar man må til takke med kontrakten som bryter med husleieloven (tro meg, det er ikke bindingstida som er det eneste ulovlige i kontrakten min), når man begynner å bli desperat etter å få tak over hodet innen studiestart.

Så det som kunne vært et alternativ til økt studiestøtte er så klart flere studentboliger - jeg ergrer meg mye mer over husleieprisene og utleiere som gir en blank f i alt som heter husleielov og normalt vedlikehold, enn over størrelsen på studiestøtta.

[Gjest Gjest_Johanne_*]

Coarvi: bravo!! Et av de mest saklige innleggene jeg har lest i denne tråden.

[Anglofil]

Altså, dette med leie er virkelig ikke så enkelt som folk skal ha det til.

Da jeg flyttet hit jeg studerer nå, hadde min kjære og jeg store problemer med å finne hybel eller leilighet. Det billigste vi fant var 8000 kr mnd - da kom strøm og internett i tillegg. Siden kjæresten min derimot hadde vært så heldig å få hybel gjennom studentskipnaden tidligere (en liten hybel på 18 m2) ble vi prioritert og var så heldige at vi fikk en 2-roms gjennom studentskipnaden.

Dette er ikke saken for veldig mange studenter. Det var tusenvis av studenter her som har stått i kø, og studentskipnaden kunne nesten ikke gi noen nye studenter leilighet eller hybel, da få ville flytte ut fra sine hybler og leiligheter (mye pga finanskrisa), samt at det er mange om benet. Enkelt er det sågar ikke. Heller tvert i mot, her er det vanlig at man betaler 5-6000 kr i mnd på bolig om man er alene og student, og så kommer alle andre utgifter i tillegg. Hvordan man kan si at det er enkelt å finne billige leiligheter fatter jeg ikke, det er ihvertfall tull her jeg studerer.

Mvh Yvonne

[Gjest Iah]

Så det som kunne vært et alternativ til økt studiestøtte er så klart flere studentboliger - jeg ergrer meg mye mer over husleieprisene og utleiere som gir en blank f i alt som heter husleielov og normalt vedlikehold, enn over størrelsen på studiestøtta.

Regjeringen har også gitt større bevilgninger til bygging av studentboliger.

[toth]

At du har valgt å bryte arbeidsmiljøloven er da ditt eget valg og problem:

'(4) Personer under 18 år som går på skole skal ha minst fire ukers feriefritid i året, hvorav minst to uker i sommerferien. '

Tull!

Rett på ferie og råd til ferie er to forskjellige ting. Jeg har selv ikke hatt sommerferie siden jeg var 14, jobber hele jævla tiden. Lite andre ferier heller, har ikke hatt råd for fem flate øre. Foreldrene har ikke penger til å støtte meg så jeg må betale ALT selv.

Gått glipp av så og si alt av ferieaktiviteter i ungdomstiden.

[Gjest Gjest0014]

mye stress..

fullførte min studie i vår 2009 ved høyskolen. de tre årene det har vært,kan jeg huske som et eneste stor stress.

jobbe ved siden av studiene, og 100% stilling i sommersesongen og julejobb for å spare opp til resten av studielånet. jeg har i etterkant funnet ut at alt har gått i ett,og er så å si helt utbrent. fysiskt og psykisk.

det verste må være å følre seg utbrent etter endt studie,i tillegg til det gigante lånet man har klart å oppdra etter årene. "velkommen" til nytt liv lyder det... (???))

[generalen]

Punkt 1: Du får ikke pengene, man låner dem. En viss prosent kan bli omgjort til stipend.

Punkt 2: Dere må gjerne kose dere med mange kinoturer og god mat, bare husk at pengene faktisk skal tilbakebetales. I motsetning til dere så velger vi å spare til bolig og bryllup, samt å kunne tilbakebetale en del av lånet også når vi er ferdig med å studere.

Punkt 3: Mange studier er faktisk som fulltidsjobb å regne. For min del går jobben utover studiene, men jeg har ikke noe valg og må jobbe ved siden av.

Punkt 4: De fleste jobber i dag krever faktisk en viss utdanning, spesielt om man ønsker å bli lærer slik jeg håper på å bli. Det er ikke bare å kutte ut, med mindre man ønsker en vaskejobb. Ikke noe galt med en vaskejobb, men det er ikke min drøm, enkelt og greit. Ikke tror jeg den klarer å betjene mitt studielån særlig bra heller dessverre, men det er jo også derfor jeg sparer, i tilfelle jeg ikke får jobb etter endt utdanning (for jeg tar det jeg får om det så måtte være nødvendig, det er dog lov å prøve å sikte seg inn på et yrke man ønsker å jobben innen).

Punkt 5: Slutt å døm andre utifra din egen situasjon.

Mvh Yvonne

Punkt 1: Med mindre du vil avvike fra tema så må du anse studielånet i sin helhet som "inntekt" mens du studerer. Det er tross alt det studielånet er ment som. Så klart må det betales tilbake. Det er forøvrig valgfritt om du vil søke om lån ved siden av stipendet. Om du ikke vil ha lån så sitter du igjen med rundt 40000 kroner i året rett i lomma. Gratis. Skattefritt.

Punkt 2: Hvis du går med planer om bolig som du må ta opp lån på så ikke spar opp penger for å nedbetale studielånet. Der får du nemlig markedets mest gunstige rente, og det lønner seg dermed å betale ekstra på et dyrt huslån som vil koste deg mye mer. Lykke til med bryllup

Punkt 3: Hvor mye arbeid du velger å legge i et studie tilsier om du kan betrakte det som en fulltidsjobb eller ikke. Om du jobber 1 dag i uka på lørdager med en månedlig utbetaling på 2500,- (realistisk) så vil du ikke bare høyne din månedlige inntekt med betraketlige prosenter, det vil heller ikke gå fryktelig utover studiene dine.

Punkt 4: Dette hørtes ut som en dårlig plan... Du sliter økonomisk for å ende opp i "drømmejobben" hvor du igjen vil slite med de økonomiske problemene du har pådratt deg gjennom studietiden? En drømmejobb trenger nødvendigvis ikke bety at du håver inn cash, jeg er klar over det. Prøver kun å rette fokus på den store sannheten: Har du ikke råd, har du ikke mulighet. En drøm er en drøm, og de kan ikke bestandig oppfylles desverre

Punkt 5: Jeg dømmer da ingen. Jeg kommer bare med en oppfordring; Slutt å gnål!

Men det er nettopp det, det er ikke gratis. Det er lånte penger som skal tilbakebetales. Ja, jeg er takknemlig for å kunne få låne penger slik at vi har råd til å bo, studere og alt annet, men det er lånte penger og det viktig å huske på, ellers kommer dere til å gå på en smell tror jeg.

Og du skriver dette med samboer. De fleste studenter velger ikke å bo dyrt, men ved studiestedene er det ofte dyrt å bo, nettopp fordi det er mange studenter om beinet. Vi var riktige nok svært heldige, men de aller fleste studenter må bero seg på å bo ganske dyrt under studietida. Du skriver som om studentene har noe valg, vel, mange har faktisk ikke det.

Mvh Yvonne

Alle studenter kan selv velge å flytte til en by med høye boligpriser og lite utvalg. Som sagt, en drøm må ikke nødvendigvis oppfylles om den ikke er oppnåelig.

Min TRYGDEDE nabo får DOBBELT SÅ MYE som en student gjør pr måned. Og han er trygdet fordi han ikke gidder å jobbe, og heller vil sitte hjemme på ræva. Mens studenter har fulltidsstudier pluss deltidsjobb, og jobber MER enn folk flest.

Glemte du også en liten detalj i regnestykket ditt? Trygdepenger må ikke betales tilbake!

Glem nå ikke at studenter som mestrer både studier og deltidsjobb, eller kun studier vha. studielån er slik vi helst vil ha mennesker. Vi har pågangsmot, energi til å fullføre, stå opp tidlig, jobbe seint, og greier rett og slett å ta ansvar for oss selv med lite tid og lavt budsjett. Ethvert menneske burde være i stand til det, og hviss ikke prioritere annerledes. Du skriver om "TRYGDEDE" mennesker som om de kun er latsabber som har bestemt seg for å ikke jobbe, får penger av staten, og trives med det. Trygdede personer har en legitim grunn til å motta pengestøtte på måten de gjør det, takket være et fortreffelig velferdssystem som også sørger for at studenter betales for å oppnå drømmene sine via studier.

[Gjest Midti]

Studietilværelsen fortoner seg nok ganske forskjellig fra person til person.

Selv hadde jeg det ganske trangt. Jeg bodde på en hybel som kostet 4000 inkl strøm. Dette var det beste jeg klarte å finne. Det fantes billigere alternativ, men da hadde jeg trengt busskort så da er man jo like langt. Studiemateriell (skolebøker og programvare) kom på ca 3000 pr semester. Prøvde å få tak i brukt, men det er ikke mange som vil selge bøker i de fagene jeg tok. Jobbet en dag i uka ved siden av studiene og i ferier så jeg hadde en ok økonomi egentlig, men feit ble jeg slett ikke.

Det var mange som hadde det mye trangere enn meg. Det er ikke alle studiestedene det er helt lett å få seg ekstrajobb. En del av de i klassen greide ikke å få seg jobb det første året og hadde heller ikke hjep av foreldrene sine. De levde fryktelig sparsommelige liv, husker at utvannet posesuppe til halv styrke med gulerotbiter var en gjenganger på middagsfronten.

På den andre siden hadde jeg noen venninner som greide å spare opp store summer mens de studerte. Jeg husker de var glade i å fortelle om det: "jeg har spart opp 45000 det siste året, hvor mange studenter er det som greier det, hehe".

Grunnen til at de greide å spare opp såpass var jo at de hadde griseflaks med bolig så de betalte halvparten av hva den jevne student betaler i husleie. I tillegg hadde de samboere å dele alle utgiftene med. Det var ganske surt for oss single studenter i crappy bokollektiv å sitte og høre på..

Konklusjon: den ene studentøkonomi kan være ganske forskjellig fra en andre

[Anglofil]

Punkt 1: Med mindre du vil avvike fra tema så må du anse studielånet i sin helhet som "inntekt" mens du studerer. Det er tross alt det studielånet er ment som. Så klart må det betales tilbake. Det er forøvrig valgfritt om du vil søke om lån ved siden av stipendet. Om du ikke vil ha lån så sitter du igjen med rundt 40000 kroner i året rett i lomma. Gratis. Skattefritt.

Det er ikke gratis, fordi det må betales ned igjen senere. Med renter. Og lån må vi ha for å klare oss, men noe klarer vi heldigvis å spare.

Punkt 2: Hvis du går med planer om bolig som du må ta opp lån på så ikke spar opp penger for å nedbetale studielånet. Der får du nemlig markedets mest gunstige rente, og det lønner seg dermed å betale ekstra på et dyrt huslån som vil koste deg mye mer. Lykke til med bryllup

Jeg vet det er markedets beste lån, det er også derfor jeg sparer deler av studielånet i tillegg til lønna. Allikvel, noe av lånet vil jeg betale ned så det ikke blir altfor høyt. Jeg prioriterer begge deler.

Punkt 3: Hvor mye arbeid du velger å legge i et studie tilsier om du kan betrakte det som en fulltidsjobb eller ikke. Om du jobber 1 dag i uka på lørdager med en månedlig utbetaling på 2500,- (realistisk) så vil du ikke bare høyne din månedlige inntekt med betraketlige prosenter, det vil heller ikke gå fryktelig utover studiene dine.

Nei, men så snakker jeg om framtida her, og ikke nåtida. Jeg har en 50 %-stilling, så jeg er ikke redd for verken nåtida eller framtida. Vi klarer oss greit, men hvis vi skal klare oss like greit eller bedre i framtida, så er det en lur idé å spare til fremtidige ting, som f.eks bolig.

Punkt 4: Dette hørtes ut som en dårlig plan... Du sliter økonomisk for å ende opp i "drømmejobben" hvor du igjen vil slite med de økonomiske problemene du har pådratt deg gjennom studietiden? En drømmejobb trenger nødvendigvis ikke bety at du håver inn cash, jeg er klar over det. Prøver kun å rette fokus på den store sannheten: Har du ikke råd, har du ikke mulighet. En drøm er en drøm, og de kan ikke bestandig oppfylles desverre

Hvor har jeg sagt at jeg sliter økonomisk? Jeg verken har masse penger eller sliter økonomisk. Vi ligger midt på treet - jeg/vi klarer oss høvelig. Jeg snakker om framtiden. Om jeg skal betjene mitt studielån, boliglån osv i fremtiden, som de aller fleste studenter må, så må jeg faktisk tenkte økonomisk.

Punkt 5: Jeg dømmer da ingen. Jeg kommer bare med en oppfordring; Slutt å gnål!

Da burde du kanskje følge din egen oppfordring å slutte å gnåle over studenter og deres situasjon som du tydeligvis ikke har evne til å sette deg inn i.

Alle studenter kan selv velge å flytte til en by med høye boligpriser og lite utvalg. Som sagt, en drøm må ikke nødvendigvis oppfylles om den ikke er oppnåelig.

Nei, det kan de ikke, for de fleste studiesteder er plassert slik at de ligger sentralt. Da blir det mange om benet. Og jo, man kan jo velge å ikke studere overhodet, hva vil så skje med landet vårt? Et land fullt av folk som vasker toaletter (ikke galt med folk som vasker toaletter, men da ville det ikke vært mye igjen av landet vårt).

Mvh Yvonne

Endret 16. november 2009 av Yvonne