Gå til innhold

wahajs vei mot målet


wahaj

Anbefalte innlegg

Et sted å samle diverse tanker rundt det å gå gravid, hverdagen og egentlig det meste.

Endret av wahaj
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Fortsetter under...

Rene fakta:

Er 20 år gammel

Forlovet og bor sammen med barnefaren,

vi har ikke vært sammen så alt for lenge, 1,5år og bodd sammen siden august i fjor. Men vi er begge sikre med dette. Lille prinsen var halvveis planlagt (sluttet på prevansjon og skulle ta det derfra, men det gikk på første pp), og er hjertelig velkommen!

Når jeg logger meg inn på babyverden er det dette som møter meg:

I dag er det tirsdag 17. november, og du er 24 uker ut i svangerskapet. Det er 16 uker og 2 dager igjen til din termin, torsdag 11. mars.

24 uker på vei, ja.

Vekt: 650 g

CRL: 21 cm

Full lengde: 29 cm

De aller fleste gravide sier at tiden går fort osv. Er jeg det eneste unntaket? Jeg synes tiden snegler seg sakte forbi, uke for uke. Kan nesten ikke vente til lille prinsen ligger i armene mine.

Det er vel et par positive ting med den lange ventetiden også.

- Man rekker å handle inn alt man trenger til den kommende babyen

- Man blir vant til tanken av at det kommer et under som setter hele tilværelsen opp ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

I dag så er jeg 31 uker på vei, det vil si at det kun er 9 uker - 2 mnd og 6 dager til termin.

Har begynt å føle ubehag når lille nurket beveger på seg/sparker/slår ect, og håper virkelig ikke det blir mye vondere.

Å ligge på siden er også et prosjekt for seg selv, da han tydeligvis ikke liker det, for han legger seg ned på siden, strekker seg så lang han er fra bekkenet til ribbeinet, det er like ubehagelig som det høres ut som.

For ikke å snakke om at jeg omtrent våkner opp med et nytt strekkmerke daglig, noe som ikke hjelper så veldig på selvtilliten som bare daler for hver kg jeg går opp.

Ikke hjelper det at jeg går rundt og føler meg maks usexy, som en hval og what not, og kjæresten har hatt mer eller mindre fraværende sexlyst. Frustrerende når jeg prøver alt mulig for å få han interessert, og han ikke kunne brydd seg mindre. MEN det har heldigvis begynt å snu nå.

Tror også jeg begynner å bli syk eller noe, har null energi, mye kvalm og små svimmel. Også er det det med pustingen, føler meg litt tett nedover halsen, samtidig som det ikke kjennes sånn ut, men likevel høres det når jeg puster. Blir også kvalm hvis jeg puster med nesen, noe som ikke virker fornuftig i det hele tatt.

Men, skal til jordmor på mandag, så skal kjæresten og jeg til Dublin på romantisk kjæreste-lang-helg fra onsdagen, tror det blir kjempe koselig, blir jo siste turen før lille nurket kommer.

Så får vi bare satse på at jeg ikke sliter så med bekkenet når vi er der.

Når jeg ellers tenker meg om er det igrunn veldig mye å handle før han kommer. Det eneste vi har er vugge, dyne, voksi pose, bodyer og litt sparkebukser, så føler at vi må begynne å få ræva i gir nå snart. Bare satse på at han ikke kommer før tida.

Har slitt med depressive tanker den siste tiden, men føler at det begynner å lysne litt igjen nå. Jeg har faktisk positive dager innimellom også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...

Er like artig å lese hva jeg har skrevet hver gang, er jo sjeldent jeg er innom, så husker ikke hva som står fra gang til gang.

Nå er jeg 34+5, og offisielt høygravid (39 dager til termin).

Jeg har ikke akkurat den største magen, men den er ganske så i veien. Jeg stønner verre enn ei jente i en pornofilm når jeg skal ta på meg sokker eller sko, og vurderer å bruke føneren fra leggene og ned. Barbering nedentil er en risikosport i seg selv.

Nå går jeg egentlig bare å venter på at lille gutten skal komme ut i grunn. Selv om vi har en del ting igjen å kjøpe, så føler jeg at ting begynner å komme i boks. Skal på Ikea å handle litt og vogn er bestilt. Så det blir bra!

Har hatt en god del drømmer i det siste om lille babyen, hvordan han ser ut osv, litt gøy, men jeg gleder meg virkelig til han kommer, bli kjent med det lille vidunderet utenfor magen :-)

Vi var på ultralyd 20.januar, der så vi at han har veldig bollekinn (så han er nok ganske så lik faren sin), fikk med to bilder også.

Ellers er humøret ganske så bra, kjærlighetslivet er også veldig bra. Formen er så som så, må ta en dag av gangen, da det er veldig varierende, men det går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

35+1

De to siste dagene har jeg hatt mye vondt i magen, veldig mange vonde kynnere, og små tak i korsryggen. Er vel kanskje det som kalles maserier?

Var på besøk hos familien i går kveld, de har fått seg ei nydelig lita dachs jente. Fikk så lyst på hund selv da jeg så henne, så herlig atte!

Da jeg skulle gå hjem brukte jeg 20min(på 0.8km!!), hadde så og si vonde kynnere hele veien, så måtte ta det veldig rolig. Tror nesten det må være rekord på sneglefart :-P

På mandagen bråvåknet jeg av at det var noe som knuste, og gikk utifra at det var naboene oppe som hadde mista noe i gulvet eller noe. Tenkte ikke så mye mer over det, så i går, så jeg at det var på gjesterommet. Gjett om vi ble forbanna! Noen forbanna drittunger som har kasta snøball og såklart knust det største vinduet på hele rommet. Er ikke rart det var iskaldt i hele leil i går da, nei (kjøleskapskontakten står i støpselet på gjesterommet, så det er en liten glippe i døra). Bare typisk at det skal skje oss, som venter en liten en snart, og ikke har så mye penger til overs.

Jaja, det var gårsdagens store ergelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har samboeren og jeg endelig fått bestemt oss for bryllupsdato :-D

om ca 1. år og 3 mnd, også blir det dåp om 3 mnd, så blir litt å planlegge.

Lykkelig, ja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Annonse

Nå er det én dag til termin, én ussel dag, ikke det at det har noe å si, for det er jo bare en dato, en dag.

Jeg har avflatet livmorhals, moden og ca 2 cm åpning, men skjer det noe? Nei.

Igår trodde jeg kanskje ting begynte å skje, men viste seg til slutt at det bare var maserier.

Jeg har hatt maserier nå i 5 uker, og begynner virkelig å bli lei.

Ikke føler jeg at lille gutten kommer med det første heller, selv om jeg såklart inderlig håper at han vil finne veien ut innen termin.

Men, jeg får tenke sånn at det kun er 15 dager igjen før jeg blir satt i gang uansett, og har babyen i armene mine da :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...