Å spare seg til fant

[Gjest Gjest]

Hva vil det si? Kan du gi noen konkrete eksemler? Skjønner ikke det ordtaket

[Gjest Gjest]

Det betyr at man putter så mye av inntekten sin inn i sparing, at man har lite igjen å leve for.

Dvs. at man ikke unner seg noe særlig- spiser billig, drikker billig, unngår sosiale settinger og ferier fordi man tror/ mener man "ikke har råd til det". Mens man samtidig kan ha mer enn nok penger i banken.. Som bare står der.

[Gjest Gjest]

Det betyr at man putter så mye av inntekten sin inn i sparing, at man har lite igjen å leve for.

Dvs. at man ikke unner seg noe særlig- spiser billig, drikker billig, unngår sosiale settinger og ferier fordi man tror/ mener man "ikke har råd til det". Mens man samtidig kan ha mer enn nok penger i banken.. Som bare står der.

Høres ut som samboeren min. Han har aldri råd til noe nytt. Vokter på pengene sine som en smed. Oppfører seg som om han er gjeldsbundet, mens han i virkeligheten er gjeldfri og med en tjukk sparekonto. Han lever som en fattigfant og tar gjerne imot en hudrelapp fra sin gamle mor, minstepensjonisten, han som er høytlønnet og formuende (men det vet ikke moren, hun forstår seg ikke på å lese skattelistene).

[Gjest Gjest]

Hva vil det si? Kan du gi noen konkrete eksemler? Skjønner ikke det ordtaket

Her var vel en bra beskrivelse:

Spare seg til fant

[Gjest gjest1]

Det betyr at man putter så mye av inntekten sin inn i sparing, at man har lite igjen å leve for.

Vil vel nesten si at å spare seg til fant går enda lenger enn dette. Hvis man sparer så mye at det går ut over ens evne til egen erhvervelse, da sparer du deg til fant.

Et eksempel i stor målestokk er satsning på kunnskap, forskning og utdanning. Ved å spare inn på dette, så får landet svekket sin evne til å generere inntekter; man sparer seg altså til fant.

[Gjest Gjest]

Hvis man sparer så mye at det går ut over ens evne til egen erhvervelse, da sparer du deg til fant.

Nettopp Og det samme hvis man sparer ved å unnlate å bruke penger på ting som sikrer at verdiene en har ikke taper seg. F.eks at man ikke har forsikring når huset brenner ned, eller at man ikke vil ut med noen tusenlapper (til tross for at man har råd) for å fjerne sopp og råte, og heller lar huset råtne.

Å ikke unne seg noe, er bare god gammeldags gnitenhet.

[Gjest Spinell]

Nettopp Og det samme hvis man sparer ved å unnlate å bruke penger på ting som sikrer at verdiene en har ikke taper seg. F.eks at man ikke har forsikring når huset brenner ned, eller at man ikke vil ut med noen tusenlapper (til tross for at man har råd) for å fjerne sopp og råte, og heller lar huset råtne.

Å ikke unne seg noe, er bare god gammeldags gnitenhet.

Enig i begge uttalelser i sitatet!

Man sparer seg til fant ved f.eks ikke å prioritere penger til vedlikehold av huset sitt, slik at det forfaller og mister mer verdi enn kostnadene ved vedlikeholdet.

Landet sparer seg også til fant ved forsknings- og utdannelseseksemplet ovenfor.

Et annet eksempel i stor målestokk er å spare på veibygging og -vedlikehold. Resultatet av dette kan være ulykker som koster samfunnet mer enn den investeringen som en unnlot å gjøre.

Å være gjerrig og ikke unne seg noe, mens pengene vokser på konto, trenger ikke være det samme som å spare seg til fant.

Endret 6. november 2009 av Spinell

[Gjest Gjest_hei_*]

Å spare seg til fant blir feks å spise så billig og dårlig mat at det går ut over tenner og helse. Og til slutt må du ut med det mangedobbelte for å reparere.

[Gjest Gjest]

En fant er en fattig stakkar. Å spare seg til fant er å spare inn på feil måte. F.eks. å kjøre langt av lei for å kjøpe noe som er på tilbud og spare f.eks. 20,- kroner - og bruke 50,- kroner i bensin. En annen ting er at gode ting kommer til dem som er gavmilde. Jeg kjenner folk som er både gniene og gavmilde og det er de som er gavmilde som får mest igjen. Ikke fordi de forventer det, men fordi de fortjener det.