Gå til innhold

Han løy om alt, jeg var forelsket i en illusjon


Gjest Skuffa

Anbefalte innlegg

Jeg hadde møtt mannen i mitt liv, trodde jeg. Traff ham gjennom bekjente og han har hele tiden gitt et meget sympatisk inntrykk. Snill, ærlig (hah), romantisk, omtenksom og vanvittig sjarmerende. Han ga hele tiden uttrykk for at han virkelig ville ha meg som kjæreste og det tror jeg på.

Jeg testet ham flere ganger ved å si at vi kunne ha sex, også kunne jeg forsvinne, men han sa at han ville ha meg som "mer" enn det. Han sa så mye fantastisk at jeg begynte å se for meg en framtid sammen med ham. Han snakket blant annet (helt uoppfordret) om hva jeg burde være på vakt for den dagen han kom til å fri, at han ville vente med barn, at jeg kom til å like familien hans... Altså, ingen grunn til å tvile på at han ville noe seriøst.

Uansett, vi hadde det fint sammen, men det hendte ofte at han måtte utsette eller avlyse avtalene våre. Jeg tenkte ikke så mye over det, ettersom han sa at han hadde en jobb som krevde en del overtid. Nå skjønner jeg at han antakeligvis løy på seg det yrket for å kunne møte andre. Jeg er ei jente med ben i nesa, ambisjoner og som holder på å ta en god utdanning. Jeg er pen og intelligent, noe han fikk høre fra våre bekjente. Han fortalte derfor at han hadde en bachelorgrad og holdt på å utdanne seg til et annet yrke i tillegg. Jeg hadde ingen grunn til å mistro fyren og stolte på at det han sa var sant. Dessverre for meg har jeg ikke spesielt god kontakt med de bekjente jeg traff ham gjennom (tilfeldig at jeg var på den festen egentlig), så jeg har ikke hatt anledning til å diskutere ham direkte med dem.

Han var veldig rask til å ville binde meg. Å si at vi hadde et forhold. Med en gang etter at det var gjort, trakk han seg gradvis unna. Ringte sjeldnere, sendte mindre utfyllende sms. Det var han som tok initiativ til å forplikte seg og maste mye om dette. Jeg syntes at det var tidlig, det merket han antakeligvis også. Uansett, etter å ha fått masse uforståelige meldinger om at familien hans hadde en krise, kompisen gjennomgikk en krise og han var på sykehuset, uten å forklare hvorfor, skjønte jeg at her er det noe som ikke stemmer.

Jeg har aldri fått tak i ham når jeg har ringt, han har alltid ringt meg tilbake. Han begynte samtidig å slå av mobilen på nattetid, det gjorde meg naturlig nok kjempeparanoid. Jeg prøvde å ta opp problemene med ham på sms, da lekte han utenforstående og kjempebekymret. Sa at han skulle ringe, men gjorde det ikke. Så jeg tok saken i egne hender, kjørte et omfattende googlesøk. Jeg snakket i tillegg med noen som kjenner ham, og fikk vite at alt han har fortalt er løgn. Yrke, utdannelse, hvor han har vært, hva han har gjort, hvem eksen er, hva hun jobber som, i det hele tatt, jeg lurer på om alt han har fortalt meg er en eneste stor løgn. Det verste med hele greia er at han har fortalt disse løgnene med stor innlevelse.

Han har forklart meg hvordan han og kollegene (som han ikke har, siden han ikke jobber som det), driver på, han har ringt når han har sagt at han har hatt pause og fortalt om morsomme hendelser fra dagen sin. Yrket han egentlig jobber i er lavere rangert, så det kan være at noe av det stemmer, siden han havner borti mye av det samme, men jeg må si at jeg stiller et STORT spørsmålstegn ved alt. Hvorfor skal jeg tro på det, når han beviselig har løyet om ALT MULIG ANNET?

Så sitter jeg her, da. Sliten, deprimert, lei meg, sviktet, skuffa. Jeg skjønner ikke hva jeg har gjort for å fortjene dette. Hvorfor han har lagt så mye energi å lyve til meg. Hvorfor han har brukt så mye tid på det. Som en venninne sa; han må jo ha sett for seg en framtid, siden han gadd å holde på i to måneders tid... Han vet at jeg har høyere utdanning og lønn. Samtidig er jeg fire år yngre. Men jeg klarer ikke å se at det kan være årsaken til løgnene, heller. Han har jo løyet om ting som er helt UBEGRIPELIGE at han skal lyve om. Jeg gir vel blaffen i hva eksen hans jobber som, eller hvor mange barn hun har. Og hvorvidt han har studert ledelse i et eller tre år. Eller hvor mange venner han har. Hva han gjør om dagene. Om han jogger eller ikke. (Dere skjønner, lista er LAAANG).

Jeg har konfrontert ham med at jeg vet på sms. Han unnskyldte seg straks, sa at han ville gå saktere fram og at grunnen til han trakk seg unna, var fordi han begynte å få følelser for meg. Yeah, right. I så fall: veldig bra å lyve om at familien og alle rundt er syke. Da utsetter man jo ikke problemet. :ironi: Som dere skjønner, jeg er forbanna. Men mest av alt forbanna på meg selv. På en måte har jeg skjønt at alt ikke var som det skulle. For jeg er overhodet ikke dum. Naiv, ja, men ikke dum. Jeg forstod det var noe galt da han sa han var inaktiv på Facebook, men hver gang jeg oppdaterte adresselista, hadde han endret bilde. Eller da jeg leste at han hadde deltatt på opptaksprøve på en skole når han angivelig studerte til den andre bachelorgraden sin. Likevel, han virket så ærlig og god, så jeg tenkte det kunne ha sin helt logiske forklaring. Ikke alle liker å la nye mennesker se hele nettverket deres på Face med en gang. Og det kunne jo være at han dro på opptaksprøven fordi han hadde et øyeblikk der han var usikker på hva han ville bli. Jeg har jo selv hatt det sånn til tider.

Blir langt, dette... Greia er vel at jeg føler meg lurt, løyet for, skuffa. Jeg forelsket meg i en mann som ikke finnes, sier jeg til meg selv. I neste øyeblikk tenker jeg; men jeg falt jo for kjemien, måten han var på, så på meg på, tok på meg på, var mot meg på. Følelsene han ga meg. Kjærligheten, varmen. Jeg kunne ha tilgitt ham to eller tre løgner, men at han har løyet om alt, absolutt alt? Og at han kan gå så langt å lyve om at familien ligger på sykehus? Høyst usympatiske karaktertrekk som jeg ikke kan tro kommer til å forandre seg. Samtidig, denne kjemien, denne spenningen, denne gleden, jeg har aldri følt noe lignende. På en måte er det godt å vite at han ikke finnes. Jeg tror det er lettere å komme over illusjonen.

Jeg kommer aldri til å gå tilbake til ham, jeg er ikke dum. Men det er jo en liten del inni meg som tenker; hva om han forandrer seg? Hva om han hadde innrømmet alt? Hva om... Jeg forstår jo at det er totalt urealistisk. Det er bare det at foruten alle løgnene og den usympatiske holdningen han viste overfor å bryte avtaler og å ikke svare på henvendelser (slå av mobilen etc), så var han fantastisk. Han fikk meg til å føle igjen. Han fikk meg til å føle lidenskap, drømmer, glede jeg aldri har følt før. Jeg så for meg et liv, en framtid sammen med denne mannen, selv om jeg ga tydelig beskjed om at vi skulle gå sakte fram.

Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver dette. For å få ut tanker, følelser, frustrasjon, i håp om at andre har opplevd og kan fortelle at det går over. Si at jeg har gjort det rette, at denne mannen lever i en boble som han høyst sannsynlig aldri kommer ut av. I mens sitter jeg her da, patetisk og dumpa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Frkskuffet

Jøje meg, har vi møtt på samme kar kanskje? Jeg avsluttet igår et "forhold" med en kar som jeg har truffet det siste halvåret.. Vi var ikke sammen, men oppførte oss som kjærester.. Gang på gang tok jeg ham i løgn, om så og si ALT! Han beklaget seg og kom med allslags dårlige unnskyldninger, og jeg godtok men ikke trodde helt på.. Det var ikke snakk om ekteskap, barn osv som dere, men at han ville satse på meg og var blitt glad i meg. Hans problem var behov for bekreftelse...Han opprettet falske profiler, og traff andre bak min rygg.. Det var faktisk venner av ham som fortalte meg det.. Faen at jeg fant meg i det! Nå sitter jeg igjen og føler meg brukt av en som det desverre bare er synd på.. Men allikevel kommer jeg ikke til å greie glemme han med det første.. Han var innom ikveld for å hente tingene sine, og sa han måtte hjem og bare være alene med sine tanker.. Så ser jeg at han er aktiv på dateprofilene igjen, (som han har vært hele tiden med meg også)Og det siste han sa før han gikk, at han var drittlei datesidene..

Det sårer noe utrolig å vite at alt bare var løgn.. Hvorfor gjør de det? Og HVORDAN greier de det når de vet at de sårer/knuser andre med løgnene sine?! Jeg blir så forbannet over at jeg har vært så "dumsnill" og har mest bare lyst og ta skikkelig igjen, men da havner jeg jo bare på samme plan som han..

Nei, vi får gjøre det vi kan og gi blanke F*** i de, og komme oss videre.. Svelge skuffelsen og heller reagere tidligere neste gang vi får den samme følelsen om at noe ikke stemmer... Som regel har magefølelsen rett hver gang..

Nå var det ikke meninga og avspore fra tråden din, men føler så utrolig mye med deg!!

Stor klem og lykke til med kaoset inni deg..Om en tid kan vi se på det på en annen måte, og være glad for at vi ble kvitt dem!! :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var skremmende lesestoff og jeg kunne egentlig skrevet akkurat det samme selv. Bare jeg var sammen med denne illusjonen i 3 år. Dette kunne vært eksen min! Du er sint på deg selv. Tenk på hva jeg var? Som hadde brukt 3 år på det! Jeg hatet meg selv. Følte meg dum og verdiløs som hadde tilgitt og gitt drittsekken nye sjanser hele tiden.

Jeg blir glad når jeg leser dette. Glad for at kvinnfolk som deg er så oppegående og stiller spørsmålstegn ved ting og ser ting som det er etter så kort tid. Det kan være årsaken til at eksen min ikke hadde noen forhold før meg. De avslørte han. Jeg var kjærlighetssyk og uerfaren. Nå vet vi til neste gang at sånn her skal det ikke være!

Vær glad du er kvitt han! Heldigvis!! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøje meg, har vi møtt på samme kar kanskje? Jeg avsluttet igår et "forhold" med en kar som jeg har truffet det siste halvåret.. Vi var ikke sammen, men oppførte oss som kjærester.. Gang på gang tok jeg ham i løgn, om så og si ALT! Han beklaget seg og kom med allslags dårlige unnskyldninger, og jeg godtok men ikke trodde helt på.. Det var ikke snakk om ekteskap, barn osv som dere, men at han ville satse på meg og var blitt glad i meg. Hans problem var behov for bekreftelse...Han opprettet falske profiler, og traff andre bak min rygg.. Det var faktisk venner av ham som fortalte meg det.. Faen at jeg fant meg i det! Nå sitter jeg igjen og føler meg brukt av en som det desverre bare er synd på.. Men allikevel kommer jeg ikke til å greie glemme han med det første.. Han var innom ikveld for å hente tingene sine, og sa han måtte hjem og bare være alene med sine tanker.. Så ser jeg at han er aktiv på dateprofilene igjen, (som han har vært hele tiden med meg også)Og det siste han sa før han gikk, at han var drittlei datesidene..

Det sårer noe utrolig å vite at alt bare var løgn.. Hvorfor gjør de det? Og HVORDAN greier de det når de vet at de sårer/knuser andre med løgnene sine?! Jeg blir så forbannet over at jeg har vært så "dumsnill" og har mest bare lyst og ta skikkelig igjen, men da havner jeg jo bare på samme plan som han..

Nei, vi får gjøre det vi kan og gi blanke F*** i de, og komme oss videre.. Svelge skuffelsen og heller reagere tidligere neste gang vi får den samme følelsen om at noe ikke stemmer... Som regel har magefølelsen rett hver gang..

Nå var det ikke meninga og avspore fra tråden din, men føler så utrolig mye med deg!!

Stor klem og lykke til med kaoset inni deg..Om en tid kan vi se på det på en annen måte, og være glad for at vi ble kvitt dem!! :klemmer:

Jeg skal fortelle deg hvordan de klarer! De mangler totalt respekt for andre mennesker, samt at de mangler empati og samvittighet. En sånn fyr endrer seg aldri og de er ikke de vi skal dele livet vårt med :) Klem til dere begge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Skuffa (ts)

Frk Skuffa: Jeg blir helt satt ut. Jeg gjorde det slutt fredag kveld. Tror dessverre (må nesten si dessverre, hadde jo vært OK om det var samme patetiske fyren) ikke at dette er samme fyr. Han gikk ut av et langvarig samboerskap for noen måneder siden og bor alene i en leilighet i Oslo som søsteren eier. Hvorvidt han har bodd sporadisk hos andre jenter, vet jeg ikke. Faen, jeg vet jo INGENTING!

Vær glad for at vennene hans fortalte deg det. Jeg tror verken vennene eller familien (for ja, jeg kjenner søsteren) til denne fyren vet hvordan han er. Så vanvittig urettferdig at sånne mennesker kan gå videre, uten noen form for "straff". Men men, jeg trøster meg med at det er noe som heter karma, så en dag kommer han nok til å møte seg selv i døra.

Jeg vet ikke hva jeg føler. Jeg veksler mellom en blanding av glede over å vite, HAT over at han ga så blaffen og skuffelse over at jeg lot meg "playe". Jeg hadde jo en ekkel magefølelse, men han sa at eksen hadde mistrodd han så mye, at jeg ikke ville virke som ei ny psykokjerring. Lurer på hvordan de klarer å leve med samvittigheten. Skjønner de i det hele tatt at de sårer oss? Har de innsikt til å forstå omfanget av smerten de påfører?

Du kuppet overhodet ikke tråden min. Godt å høre fra andre (ikke tolk dette på feil måte, jeg hater at det finnes andre like jævlige menn der ute) som vet hvordan jeg har det. Føler meg så utrolig rundlurt og ensom nå. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Skuffa ts
Jeg blir glad når jeg leser dette. Glad for at kvinnfolk som deg er så oppegående og stiller spørsmålstegn ved ting og ser ting som det er etter så kort tid. Det kan være årsaken til at eksen min ikke hadde noen forhold før meg. De avslørte han. Jeg var kjærlighetssyk og uerfaren. Nå vet vi til neste gang at sånn her skal det ikke være!

Vær glad du er kvitt han! Heldigvis!! :)

Tusen takk for dette svaret. :yvonne:

Godt å høre at du kom deg unna fyren!

Til gjest: Ja, jeg er sjokka selv... det er grunnen til at jeg er redd for å fortelle det til så mange... Forteller det kun til de nærmeste nærme. Det er jo bare helt PSYKT. Jeg forstår det ikke selv en gang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Frksåra
Jeg vet ikke hva jeg føler. Jeg veksler mellom en blanding av glede over å vite, HAT over at han ga så blaffen og skuffelse over at jeg lot meg "playe". Jeg hadde jo en ekkel magefølelse, men han sa at eksen hadde mistrodd han så mye, at jeg ikke ville virke som ei ny psykokjerring. Lurer på hvordan de klarer å leve med samvittigheten. Skjønner de i det hele tatt at de sårer oss? Har de innsikt til å forstå omfanget av smerten de påfører?

Blanding av glede og hat ja, kjenner godt til den følelsen.. rett etter jeg hadde skrevet dette fikk jeg faktisk sms av ham, der han beklagte seg igjen og hadde nå innsett hvor mye smerte han hadde påført meg..For hundrede gang... Men vet du hva? Jeg tror faktisk ikke på ham i det hele tatt! han har sagt det samme flere ganger før og vært så utrolig fin og omsorgsfull, for så å komme med løgn rett etterpå igjen.. I fylla så "forsnakket" han seg en gang, og da syns han at han ikke gjor noe galt i det hele tatt, og alle som syns han gjorde det var patetiske.. Var jo rette rumpe som feis sier bare jeg.. Det er synd på den lille patetiske mannen rett og slett!! Din også! Drittsekkene!!

Du kan trøste deg med at vi er to, og sikker mangen flere også.. Noen mennesker eier bare ikke samvittighet og respekt for andre, bare så jævlig dumt de skal ødelegge andre på sin vei.. Men jeg tror vi begge har lært nå, jeg skal iallefall IKKE finne meg i en løgn igjen, og hive de på dør med en gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Skuffa ts
Du kan trøste deg med at vi er to, og sikker mangen flere også.. Noen mennesker eier bare ikke samvittighet og respekt for andre, bare så jævlig dumt de skal ødelegge andre på sin vei.. Men jeg tror vi begge har lært nå, jeg skal iallefall IKKE finne meg i en løgn igjen, og hive de på dør med en gang!

Takk for at du følger opp. Jeg sitter her med Cola, jobber og tenker nå. Gjør godt å se at andre ikke tror at jeg er gal, eller tenker at jeg er vanvittig dum som lot meg lure.

Min beklaget også det i den første meldinga jeg sendte. For å gjøre det hele "jævligere" for ham (ja, jeg unner ham å leve i uvisshet) konfronterte jeg ham i to deler. Første gang beklaget han bare absolutt alt. Da jeg skrev tilbake "Vi har ingenting mer å snakke om" ble det stille gitt. Har ikke fortalt ham om alt jeg vet, eller hvordan jeg fant ut alt. Kjenner jeg ham rett lever han vel i konstant angst over å ikke vite. :fnise:

Han her trakk seg jo tydeligvis unna etter hvert. Han sier det er fordi han fikk følelser, og at de ikke kunne forklares. Så, jeg lurer, har han kanskje litt sympati? Men nei, når han ikke en gang klarer å sende en unnskyldning. Fy faen. Han fortalte meg at eksen hans var gal. Han begynner vel å omtale meg som den snokete, psyko jenta. Men vet du hva, jeg bryr meg ikke... Jeg vet at jeg er for god for ham. Da jeg fant ut om løgnene, forstod jeg at dette orker jeg ikke. Jeg har fått så mye interesse fra andre, snille og KJEKKE menn etter at jeg ble singel. Han skal få se, om seks måneder er han bare en fisk i havet. En avdanket en. Jeg skal komme meg videre.

Må bare sørge ferdig først. Tolke litt mer, som du sier bevisse meg selv om å ikke gjøre samme feil igjen. Neste date skal bli googlet og gjennomsøkt så grundig at gudene vet. I det minste gjør han meg skeptisk, kynisk. Jeg kommer aldri til å falle så fort, så hardt lenger. Jeg vet at han har brukt noen datesider på nett, han møtte eksen der, fortalte han. Er disse internettsjekkerne rett og slett ute etter bekreftelse? Mer enn vanlige menn? Jeg møtte jo ham IRL, da, men gudene vet... kanskje han har hatt profil her og der hele tida for alt jeg vet.

Jeg er glad for å høre at du ikke tror ham, og at du ikke gir ham en ny sjanse. De fortjener det ikke! De kan bare råtne i sin egen lille boble av komplekser og søken etter beundring. Ingen beundrer dem når de finner ut hvordan de er uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25

Okei, hørtes bare så skremmende likt ut som min historie, bortsett fra at min ikke hadde noen venner ;) Huff sååå rart!

Nei, vær så glad dere kommer dere vekk så tidlig, og får ei ny erfaring som gjør at dere ikke vil ende opp i samme situasjon igjen :) Man ser tegnene før :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Skuffa (ts)
Okei, hørtes bare så skremmende likt ut som min historie, bortsett fra at min ikke hadde noen venner ;) Huff sååå rart!

Han har kjempemange venner. Eller, han sa iallfall at han hadde det. Men han har ofte ringt når han er ute, så jeg antar at det er bevis nok på at det stemmer. Det jeg imidlertid tror er løgn, er at han ikke har vært sammen med kompisene sine, men andre venner. Jaja, da jeg gjorde det slutt med min eks, så jeg at det finnes mange snille og kjekke menn som finnes der ute, som også vil ha meg. Bare så vanvittig synd at jeg satset på feil kort. Som du sier; vi lærer jo. Jeg er veldig ung og har hele livet foran meg. Jeg vet at jeg vil finne noe bedre, at jeg kommer meg videre. Jeg trodde ikke at jeg skulle finne noen da det ble slutt mellom meg og min eks (gikk ut av et langvarig forhold omtrent på samme tid som Mr psyko som jeg kaller ham), men det viste seg jo å være feil. Så jeg skal komme meg videre. Må bare ta meg tid til å sørge skikkelig. For jeg var virkelig glad i denne fyren, jeg var virkelig det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ts (skuffa)

Jeg har slettet nummeret hans fra telefon, blokket og slettet ham på MSN, alt for å unngå å sende ham en melding der det bare står "HAAAAAAAT". Skal for all del ikke la ham få inntrykk av at han er den oppegående her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Frksåra
Jeg har slettet nummeret hans fra telefon, blokket og slettet ham på MSN, alt for å unngå å sende ham en melding der det bare står "HAAAAAAAT". Skal for all del ikke la ham få inntrykk av at han er den oppegående her...

Bra!!!! Ikke fall for fristelsen, vi skal ikke synke ned på deres nivå..Uansett om det kan komme til å friste veldig når feil tanker setter inn.. Min er 31 forresten, men oppfører seg som en drittunge..

Ååååååååååååååååååååååååååå jeg er så forbanna drittlei mennesker akkurat nå!!! Ikke dere da selvfølgelig.. Det har vært til stor hjelp (misfortå meg rett) å lese alt her.. Vi må bare huske å gå inn igjen på denne tråden når det blir vanskelig..

Du har ikke tenkt på å reise da? jeg tenkte jeg skulle hive meg på en jentetur og bare stooorkose meg!! Jeg har også fått allerde noen som vil ut på date, men akkurat det orker jeg ikke enda.. Får høre hele tiden hvor utrolig snill, pen og fantastisk jente jeg er, men hvorfor kan jeg ikke finne et skikkelig og ÆRLIG mannebein? Tror jeg må ta en tur til psykolog hvis jeg gjør det samme valget en gang til hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest Ts (skuffa)
Bra!!!! Ikke fall for fristelsen, vi skal ikke synke ned på deres nivå..Uansett om det kan komme til å friste veldig når feil tanker setter inn.. Min er 31 forresten, men oppfører seg som en drittunge..

Ååååååååååååååååååååååååååå jeg er så forbanna drittlei mennesker akkurat nå!!! Ikke dere da selvfølgelig.. Det har vært til stor hjelp (misfortå meg rett) å lese alt her.. Vi må bare huske å gå inn igjen på denne tråden når det blir vanskelig..

Skriver under på alt du sier her. Er så utrolig godt å forstå at jeg IKKE er alene. At det finnes andre oppegående mennesker som har vært gjennom dette før, og som skjønner smerten. Bestevenninna mi skjønner ingenting og jeg tror egentlig ikke at foreldrene mine gjør det heller. Alt var jo såpass nytt. Deilig å ha et sted å BLÅSE ut før jeg skal ut å møte den virkelige verden i morgen.

Jentetur høres ut som en UTROLIG god idé. Jeg har fullt opp med jobb og skole nå, så jeg må dessverre utsette det til det står litt mindre på timeplanen. Men foreldrene mine kommer en tur til helga, det blir utrolig herlig! Møte dem, annen slekt og bare slippe å tenke på den JÆVLA dritten. Jeg var SÅ ærlig mot ham. Fortalte at jeg var såra etter eksen, at det skulle være DET RETTE denne gangen. Og likevel... *blir så forbanna*, så vanvittig forbanna. Jaja. Jeg skal komme meg videre. Bare å få blåst skikkelig ut, hjelper føler jeg! Og han skal IKKE få knuse meg. Det er han faen meg ikke verdt.

Eneste trøst er jo at den det er mest synd på her, er ham.

Vi er for bra for dem! Om tre år sitter vi der med verdens beste typer, også går de der, fremdeles like sugne på oppmerksomhet. Oppmerksomhet på bakgrunn av ting de ikke har oppnådd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ts (skuffa)
Bra!!!! Ikke fall for fristelsen, vi skal ikke synke ned på deres nivå..Uansett om det kan komme til å friste veldig når feil tanker setter inn.. Min er 31 forresten, men oppfører seg som en drittunge..

Kan jeg spørre hvor gammel du er, FrkSåra? Selv er jeg veldig tidlig i tjueåra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest frksåra
Skriver under på alt du sier her. Er så utrolig godt å forstå at jeg IKKE er alene. At det finnes andre oppegående mennesker som har vært gjennom dette før, og som skjønner smerten. Bestevenninna mi skjønner ingenting og jeg tror egentlig ikke at foreldrene mine gjør det heller. Alt var jo såpass nytt. Deilig å ha et sted å BLÅSE ut før jeg skal ut å møte den virkelige verden i morgen.

Jentetur høres ut som en UTROLIG god idé. Jeg har fullt opp med jobb og skole nå, så jeg må dessverre utsette det til det står litt mindre på timeplanen. Men foreldrene mine kommer en tur til helga, det blir utrolig herlig! Møte dem, annen slekt og bare slippe å tenke på den JÆVLA dritten. Jeg var SÅ ærlig mot ham. Fortalte at jeg var såra etter eksen, at det skulle være DET RETTE denne gangen. Og likevel... *blir så forbanna*, så vanvittig forbanna. Jaja. Jeg skal komme meg videre. Bare å få blåst skikkelig ut, hjelper føler jeg! Og han skal IKKE få knuse meg. Det er han faen meg ikke verdt.

Eneste trøst er jo at den det er mest synd på her, er ham.

Vi er for bra for dem! Om tre år sitter vi der med verdens beste typer, også går de der, fremdeles like sugne på oppmerksomhet. Oppmerksomhet på bakgrunn av ting de ikke har oppnådd.

Helt riktig, vi kan trøste oss med at de sannsynligvis ikke kommer til å ende opp med noen!! Men synd på dem så havner i deres vei..

Haha, merkelig.. Jeg også var blitt utrolig såret av eksen, og hadde hatt "manneferie" leenge før jeg traff på min "psyko".. Han var såå forståelsesfull og blablabla han var jo verdens snilleste.. Bullshit!! Han lyver så han tror på det selv. Eller at han ønsker og være god, men greier ikke styre handlingene sine. De får bare lide og fortsette med sitt kaos, må faen ikke være godt å gå rundt slik å lyve hele tiden. Det er jo seg selv de egentlig lyver til. De får nok smellen tilbake en dag ja, vel fortjent!!

Bra foreldrene dine kommer, nyt det!:)

We will survive!! :duskedame:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...