- jeg tror jeg elsker deg!

[Gjest dianna]

Historien går slik:

Vi ble sammen sommeren 2008 og forholdet var helt fantastisk helt til rett før jul samme år. Da var kjæresten "overveldet med jobb og sånt" og var ikke like tilgjengelig eller ga samme oppmerksomhet eller hadde ikke tid til forhldet som før. I tillegg var han redd å begi seg til noen andre i gjen(han har vært gift)for å så bli såret/skuffet. Jeg selv brukte de første månedene for å komme meg over den samme redselen og var klar da han begynte å kalde føtter. Uansett, vi tok en tankepause på en måned og vi ble sammen igjen over nytt år, forholdet var ikke fantastisk etter det, men det hadde sine fantastsike perioder, ja.

Men så skar det seg igjen i sommer. Forholdet var som sagt ikke plettfritt i det siste heller. En sommer morgen vekket min kjære meg da han skulle på jobb kl halv sju. Jeg skulle ikke noe og ville bare sove, men jeg fikk ikke. Jeg ble sint. Ikke bare fordi jeg ikke fikk sove videre, men også fordi men kjære antydet at han vil helst at jeg ikke ble igjen i leiligheten når han ikke var der. Jeg blei sjokkert og skjønte ingenting. Jeg ba om forklaring, men jeg fikk ikke en ordentlig en. Dette var slutten av juni, siden det hadde vi ikke vært sammen, men han ber meg ta han tilbake igjen. At han var dust hele tiden, men at han vil forandre seg og bli bedre kjæreste.

Men jeg hadde festet meg ved den episoden og andre små ting + at jeg var usikker på om han virkelig elsket meg, og visste ikke om jeg ville ta han tilbake, selv om jeg savnet han inderlig. Savnet var så stort og jeg visste faktisk hvor jeg ville gjøre av meg de siste tre månedene. Han hadde alltid sagt at han er frytlig glad i meg, at han setter pris på meg osv, men han sa aldri at han elsket meg, men da han sendte meg meldinger den perioden vi var hver for oss, skrev han blant annet at "jeg tror jeg elsker deg, hvis du vil utfordre meg". Det var da han sa han ville fornadre seg og sånt, for ca en måned siden. Jeg skulle tenke på det. Nå har jeg bestemt meg for å gi forholdet en sjanse igjen. Snakke om hva som er problemet, hva hver av oss savner i forholdet og så jobbe med problemene for få et sunt å bra forhold.

I forrige går, da vi utvekslet meldinger om ting i hverdagen, sa han: "og jeg tror jeg elsker deg" jeg sa at følelser er gjensidig.

Så KG-folk, hva tenker dere om denne fyren? Tror dere at han virkelig vil dette? Tror dere at vi klarer å få et bedre forhold? Og hvis det å si "jeg tror jeg elsker deg" tok over ett år, tar det kanskje like lang tid før han sier at han elsker meg?

Jeg spør sånne spørsmål som dere neppe kan vite for dere kjenner verken meg eller han, men utifra det jeg skrev, kan dere kanskje svare?

Takk for innspill

Mvh

dianne

[Astriii]

hmm..

har ikke så mye å si.

Men jeg mener at det ikke går an å si at man tror at man elsker noen.

Om man elsker en person så vet man det.

Elsker du han, men uten at du tør å si det?

[einna]

Hmm.. veldig vanskelig å si noe om utifra det du har skrevet, men prøver likevel

At han skriver "jeg tror jeg elsker deg (om du vil utfordre meg)", kan jo på en måte være ærligere (og dermed mer ektefølt) enn feks å få mangevis av flatterende meldinger med "jeg elsker deg, du er best", "skal gjøre absolutt alt for deg", "please please gi meg en sjanse" osv..

At han har ventet på deg såpass lenge kan dessuten være et tegn på at han virkelig vil dette.

Å si at man skal forandre seg er noe helt annet enn å gjøre det, og en vanlig frase etter det jeg har sett i kompliserte forhold, men then again kan han jo få en sjanse til å vise det..

Ellers bør du tenke på de andre småtingene du nevner, og se om dette virkelig er en fyr du kunne tenke deg å leve livet med - respekterer han deg? Og er du villig til å kjempe for forholdet - og er det verdt det?

Og om det tar lang tid før han sier han elsker deg.. er det virkelig så farlig? Ikke alle er personer som "hiver om seg" med slike utrykk. Kanskje det vil bety ekstra mye den dagen/om han sier det. (Men ikke kast bort tiden med en som aldri blir sikker heller da, får være grenser)

[Gjest Gjest]

Så KG-folk, hva tenker dere om denne fyren? Tror dere at han virkelig vil dette? Tror dere at vi klarer å få et bedre forhold? Og hvis det å si "jeg tror jeg elsker deg" tok over ett år, tar det kanskje like lang tid før han sier at han elsker meg?

Jeg tenker at det ikke er et levedyktig forhod hvis dere vil basere det på innspill fra fjortisene på KG om hvorvidt dere elsker hverandre. Snakk heller med hverandre enn med andre. Det er dere som kjenner hverandre best.

Hva som skal til for å føle seg elsket, og hva som skal til for å føle at man har prøvd å få den andre til å føle seg elsket, er forøvrig en komplissert affære med mange nyanser og misforståelser. Det finnes ingen fasiter. Snakk sammen.

[einna]

Jeg tenker at det ikke er et levedyktig forhod hvis dere vil basere det på innspill fra fjortisene på KG om hvorvidt dere elsker hverandre. Snakk heller med hverandre enn med andre. Det er dere som kjenner hverandre best.

Godt poeng her - og selvfølgelig må de snakke sammen (tror faktisk ikke jeg skrev det i mitt svar, tok det vel for gitt )

Men jeg synes heller ikke det er så galt å spørre folk om råd, kanskje hun får noen nye innfallsvinkler til saken.. Og så lenge hun kan tenke selv og ikke følger det vi skriver her slavisk, kan det vel umulig være en ulempe? Kan hun ikke det, er vel løpet kjørt uansett

[Pingting]

Men jeg mener at det ikke går an å si at man tror at man elsker noen.

Om man elsker en person så vet man det.

Unnskyld meg, men jeg er så dritt møkka lei av at alt skal fremstilles så jævla rosenrødt hele tiden. Det er ikke alle som "vet" nei, og mange har det helt fint med det. Definisjonen av å "elske" varierer fra person til person, og mange språk har ikke en gang et eget ord for de - de sier bare "glad i" eller "liker".

Det er ikke rart at skilsmissestatistikken er så høy når folk forventer å vite at de elsker personen hele tiden. folk vil ha ulike ting ut av et forhold, av og til er man i tvil og det er ikke alltid like gøy. TS får finne ut hva som er riktig for seg uten å måtte bruke romantiske Hollywood-komedier som fasit.

Ellers tror jeg du får vurdere hvor mye usikkerhet du orker TS. Om du synes han er verdt det, så er det jo verdt et forsøk, sant? Håper uansett at du finner ut av det, er slitsomt å ha det sånn.

[leirbål]

Hmm.. veldig vanskelig å si noe om utifra det du har skrevet, men prøver likevel

At han skriver "jeg tror jeg elsker deg (om du vil utfordre meg)", kan jo på en måte være ærligere (og dermed mer ektefølt) enn feks å få mangevis av flatterende meldinger med "jeg elsker deg, du er best", "skal gjøre absolutt alt for deg", "please please gi meg en sjanse" osv..

At han har ventet på deg såpass lenge kan dessuten være et tegn på at han virkelig vil dette.

Å si at man skal forandre seg er noe helt annet enn å gjøre det, og en vanlig frase etter det jeg har sett i kompliserte forhold, men then again kan han jo få en sjanse til å vise det..

Ellers bør du tenke på de andre småtingene du nevner, og se om dette virkelig er en fyr du kunne tenke deg å leve livet med - respekterer han deg? Og er du villig til å kjempe for forholdet - og er det verdt det?

Og om det tar lang tid før han sier han elsker deg.. er det virkelig så farlig? Ikke alle er personer som "hiver om seg" med slike utrykk. Kanskje det vil bety ekstra mye den dagen/om han sier det. (Men ikke kast bort tiden med en som aldri blir sikker heller da, får være grenser)

Godt sagt, Einna.

[ciao bella]

mamacita, jeg har sagt til et tresifret antall vakre kvinner, og ment hvert eneste ord til hver eneste eksklusiv lady som har fått høre disse ord bli hvisket fra mine fløyelsmyke sannhetens lepper! Ikke betvil. jeg elsker deg også, tror jeg.