Vi over 60

[Maxine Grey]

Her er jeg - 70 +!

[Tusenfryd]

Dette var en sunn og god tråd!

Jeg vil være med - får jeg?

Min kjepphest (bortsett fra kiloer som jeg ike aner hva er, størrelser og klær som krymper) er at man kan være i utmerket form selv om det slenger i frasparket! Man kan ha muskler og kondisjon og klare det meste - rompa kan være stram som bare det - men det ser bare aldri sånn ut... og dermed tror ikke noen at det kan være sånn...

Forresten mener jeg seriøst at dette burde være en glad-tråd på Kropp og helse - ikke en snikk-snakk tråd...

[Gjest Liten]

Forresten mener jeg seriøst at dette burde være en glad-tråd på Kropp og helse - ikke en snikk-snakk tråd...

pssst.... er ikke du moderator da, Tusenfryd?

[Gjest Tiit]

Ja, jeg må nok være med her... jeg er godt over de 60... kg, altså! Faktisk 12 kg over. I fjor på denne tiden var jeg bare 5 over Trist ikke sant ?!? For jeg føler meg faktisk ikke vel med disse ekstra kiloene.... (passer dette kanskje ikke inn på denne gladtråden?) Jeg har fått noen ekle hormonsvigninger pga. p-pillebruk, som har gjort at kiloene bare har svuppet på, og klistret seg fast. Jeg synes det er tungt at jeg ikke kan bøye meg sammen uten å få vondt i magen. Og vemmelig med spørrende blikk mot magen, og små hentydninger, og direkte spørsmål : Venter dere en liten, så koooooselig.....!

Noen som har ett godt råd som kan hjelpe på situasjonen?

[Tusenfryd]

pssst.... er ikke du moderator da, Tusenfryd?

Jepp, jeg er visst det :oops: og flytter i vei.

[jordbær]

Jeg ligner vist ikke avataren min bare i sjelen

Hurra for en slik tråd. Ærlig talt. Jenter med noe på kroppen ser så mye bedre ut enn de som går på eget ansvar!

[:-) anna]

Må bare få den her tråden litt opp igjen.

Også må jeg fortelle at jeg har lest en bok som har endra synet mitt på mange saker og ting. Norsk bok som heter Fett nok.

Oppdaga plutselig at jeg har en slags spiseforstyrrelse. Ikke spyr jeg og ikke tømmer jeg kjøleskapet, men jeg har likevel et sykelig forhold til mat. Mat er for meg uløselig knytta sammen med samvittighet. Alt jeg spiser er en karakter oppe i hodet mitt... men det finnes bare dårlige karakterer - for spising i seg selv er noe jeg føler jeg bør skamme meg over. Og dette har jeg blitt hjernevaska til gjennom ja-mat nei-mat kosemerker-tankegangen.

Jeg har ikke et normalt forhold til mat - og det er de evinnelige slankekurene som har gjort meg slik:

Som de skriver i boka: man slanker seg og ender opp med å tilslutt gå opp igjen og veie mer enn før man startet på slankekuren. Ikke rett etterpå men rett før du begynner på neste kur som kanskje ender på samme måten.

Problemet mitt er at jeg er sykelig opptatt av mat - og for å bli tynnere må jeg slutte med det... altså; for å bli tynnere må jeg slutte å bry meg om hva jeg spiser. Jeg må slutte å slanke meg.

Og det passer jo bra for egentlig trives jeg med å være slik jeg er - det er bare når jeg skjønner at andre synes jeg bør slanke meg at jeg skammer meg nok over meg selv til å prøve.

Neei... detta ble alvorlig... hvem skal vi sklitakle i dag Celina M kanskje, hun er tynn nok til at en kan få spent beina under henne skikkelig. Eller kanskje gode gamle Ally... eller Cameron.....

Her kommer jeg... jeg er masse i bevegelse og jeg har rennefart så nåer det bare å stolpre vekk på fluebeina deres så fort dere kan....

[Kaktus]

Jeg òg, JEG ÒG!!

Er altfor glad i mat til å slanke meg. Og ja, jeg trener, men nåla på vekta skjønner jo ikke det.

Så... jeg får heller bare la livet glede seg over meg som jeg er

Brownie

Er så gøy med de som sier at "Jamen, det er da bare å bestemme seg for å ikke legge på seg det!"...

Og spiser to sjokoladebiter og sier "Nei, nå har jeg virkelig skeiet ut, tror ikke jeg klarer en bit til jeg!"

[Gjest Poirot]

...og de som sier "dette er en kake man kan spise MAX en stykke av for den er så mektig", mens jeg alt sitter med nr 2, og vet jeg har lyst på nr 3 også...

[Suzy]

...og de som sier "dette er en kake man kan spise MAX en stykke av for den er så mektig", mens jeg alt sitter med nr 2, og vet jeg har lyst på nr 3 også...

*kjenner meg igjen*

Egentlig er det ikke vekta som er det største problemet mitt... Det er at jeg hele tiden føler at jeg ikke passer inn i klærne jeg vil ha på meg og er feil formet. Det er jo ikke sant i det hele tatt! :evil:

Innerst inne vet jeg godt at jeg er jævlig flott - skulle bare ønske noen ville begynne å tilpasse klær til de faktiske fasongene til folk (les: jenter) og ikke tvinge oss til å tilpasse oss klærne!

Suz :blunke:

[Gjest Anonymous]

Stå på jenter!! Jeg synes det er flott at dere er stolte av kroppen deres!!

Jeg er selv godt over 60 - nærmere 100 faktisk, og dette har jeg bestemt meg for at jeg ikke vil mer.

I dag ringte jeg Grete Roede og meldte meg på kurs :-? Dette har vært helt fjernt for meg aldri trodd at jeg skulle begynne med sånt tull! Men nå blir det nye boller:

Jeg er lei av aldri å finne klær som JEG LIKER og som PASSER!!

Jeg er lei av å ikke ORKE å leke med tanteungene fordi kroppen er tung!

Jeg er lei av at all treningene - 3 ganger i uka - ikke er nok for å gå ned noen kilo!

Jeg vil ha bedre SE* med min tilkommende!

Men jeg vil IKKE bli noen pingledame uten mine kvinnelige former for de er jeg STOLT av..... bare komme meg ned 10 - 15 kg så livet blir litt "lettere" i hverdagen..... OG BLI DER!!!!

[Gjest Anonymous]

Men kan noen forklare meg hvorfor H&M fx ikke bare kan lage de samme klærne som de har i de vanlige avdelingene sine i større størrelser også.

Hvorfor tror de at de som trenger BIB-klær ønsker å gå i kjerringklær eller telt. Og når de først bruker tid og penger på å lage en kollesjon for store damer så burde de jo for eksempel unngå striper på tvers...men nei da... ikke på KappAhl i allefall.

grrr

[Gjest Embla s]

Nå har jeg lest denne tråden og blir ikke helt klok på den. Noe som er helt klart, er at de av dere som mener dere er store, ikke tar fem øre for å benevne tynnere mennesker som "fyrstikkmennesker". Samtidig som dere klager over at dere blir "sett på som om det er noe feil med meg" og samtidig hevder at dere er heldige som har former m.m. iu forhold til tynnere som fortjener å "skli takles"

Jeg har fundert litt over dette i det siste, og tenker som så at det er faktisk svært sjeldent noen kommenterer tykke mennesker. (mens tynne mennesker får høre at de må spise mer). Det at store jenter føler seg beglodd og diskriminert av tynnere, vel jeg tror faktisk det meste er i deres eget hode.

Eks slankehysteriet i alle ukeblader: Det selger jo, ergo trykker ukebladene sine evindelige "super-kurer".

Jeg syns det er greit med ulike størrelser, det finnes utrolig mange store, flotte damer og det finnes mange tynne, flotte damer. Poenget må vel være å enten godta seg selv og se sine fortrinn som en er, eller gjøre det en kan gjøre for å forandre seg (hvis det å avstå fra godter er verdt det for å bli tynnere).

[:-) anna]

Nå har jeg lest denne tråden og blir ikke helt klok på den. Noe som er helt klart, er at de av dere som mener dere er store, ikke tar fem øre for å benevne tynnere mennesker som "fyrstikkmennesker". Samtidig som dere klager over at dere blir "sett på som om det er noe feil med meg" og samtidig hevder at dere er heldige som har former m.m. iu forhold til tynnere som fortjener å "skli takles"

Jeg har fundert litt over dette i det siste, og tenker som så at det er faktisk svært sjeldent noen kommenterer tykke mennesker. (mens tynne mennesker får høre at de må spise mer). Det at store jenter føler seg beglodd og diskriminert av tynnere, vel jeg tror faktisk det meste er i deres eget hode.

Eks slankehysteriet i alle ukeblader: Det selger jo, ergo trykker ukebladene sine evindelige "super-kurer".

Jeg syns det er greit med ulike størrelser, det finnes utrolig mange store, flotte damer og det finnes mange tynne, flotte damer. Poenget må vel være å enten godta seg selv og se sine fortrinn som en er, eller gjøre det en kan gjøre for å forandre seg (hvis det å avstå fra godter er verdt det for å bli tynnere).

Ettersom jeg starta denne tråden er det vel betimelig at jeg svarer.

Når jeg snakker om å sklitakle fyrstikkmennesker så er det svært ironisk ment. (Jeg er dessuten skikkelig dårlig til å sklitakle, så om jeg prøvde meg på frk Midelfart hadde jeg nok mest sannsynlig endt opp som en stor og uformelig haug på gulvet som ikke var i nærheten av å treffe noe som helst.)

Jeg ønsker dessuten ikke å sklitakle slanke mennesker BARE fordi de er slanke.

Det jeg ønsker å sklitakle er vel en slags symbiose av flere forskjellige ting.

- For det første folk som aldri har hatt et vektproblem men som tror det er så veldig enkelt å gjøre noe med. "Det er jo bare å avstå fra godter" Mennesker som gjerne uttaler seg om andres kropper som om det er feil å ha valker.

Du sier det er sjelden å høre noen si noe til noen som er tykk. Jeg er ikke enig med deg. Både fordi det har vært mange tråder her inne om kroppene til tykke folk og hva det bør/bør ikke ha på seg. Og fordi jeg selv opplever å få kommentarer om vekten min. Ikke folk som sier "du er feit" men jeg har fått spørsmål om jeg er gravid igjen, enkelte er veldig opptatt av å snakke om kosthold med meg. Og jeg har en mor som benytter en hver anledning til å fortelle meg hvor trist det er at jeg ser ut som jeg gjør. Det er disse jeg vil sklitakle... moren min, "velmenende" venninner, mini jacobsen som sa at det styggeste han visste var tykke mennesker, treningsnarkomane som tror at det er de som er a4-mennesket.

Alle de som får meg til å føle meg så langt nede som jeg kan gjøre på nei-dagene mine. De som gjennom å si slikt får meg til å melde avbud til klassegjenforening fordi jeg er redd for at de skal synes jeg er stygg nå som jeg veier 20 kilo mer. Og jeg er en meget oppegående kvinne som burde vite bedre

Når vi snakker om sklitakling og å sette seg på tynne mennesker, så er det også en dobbelt bunn fordi mange av oss har brukt store deler av livet på å prøve å bli sånn. Det er altså idealbildet av oss selv vi ønsker å sparke beina under. For innerst inne så vet vi så godt at det idealet vi har prøvd å nå bare er tull. Vi blir ikke lykkelige fordi vi blir tynne, og bør kanskje slutte å utsette livene våre til de ekstra kiloene har forsvunnet. (Vi gjør nemlig det; utsetter kleskjøp for eksempel)

Og det å leve med ekstra kilo handler også om å leve med et ødelagt hode... vi vil ha respekt for de ekstra kiloene og være glad i de vi er men samtidig vil vi helst bli tynne slik at vi slipper hele problemet. Og JA vi ser at det strider mot all fornuft.

Og jeg skal også innrømme at når jeg vil sette meg på fyrstikkmennesker, så er det også en liten bit ren sjalusi,... fordi jeg så gjerne skulle ha vært skapt slik jeg også.

Dette er altså en slags motvekttråd der idealet skal være å være ferm og frodig. Om tynne ikke liker det så får de holde seg ute i hele resten av samfunnet der det er motsatt.

Men kjære Embla, tro ikke at det er så enkelt som å slutte å spise godteri. Hadde det vært så enkelt så hadde vi vært tynne alle sammen.

[:-) anna]

kom to...

[:-) anna]

kom tre ganger

[Gjest Embla s]

Det var ikke meningen å virke lettvint eller flåsete med deg, Anna. Jeg vil bare nyansere litt. Du og andre store (nå vet jo ikke jeg om jeg ville syntes du var stor en gang, men du syns det selv, så da tar jeg utgangspunkt i det) tror dere er de eneste i verden med anstrengt forhold til kropp og mat, og at tynnere personer har det så utrolig lett. Faktisk kjenner jeg ingen relativt slanke mennesker over 25 år som ikke sliter for å holde seg relativt slanke. INGEN, jeg gjentar: INGEN. Faktisk. Men jeg har ingen problem med å godta at det å skulle bli tynn eller holde seg tynn koster mer for noen enn for andre. Men: jeg tror absolutt ikke at det "bare er å avstå fra godis". Det jeg mente var at alle i utg. punktet kan bli så tynne de ønsker, bare de er villige til å ofre nok for det (og det betyr ikke at jeg mener at folk skal slutte å kose seg for å på død og liv bli tynne, tvertimot).

Videre beklager jeg at du og andre har mennesker i nær omgangskrets som hetser pga at du/dere er store. Jeg har fått kommentarer om at jeg er for tynn, og vet hvordan det føles. (vel og merke før jeg ble 25 år) Jeg kan godt hjelpe deg å sklitakle Mini Jacobsen (av dette og andre grunner)

Klem fra Embla s som også veier over 60 kg, bare så det er sagt!

[Mathias]

Nå har Mini skutt seg selv i foten da... Det ser nok han også om han ser seg i speilet.. men kanskje det var det han hadde gjort også da...

Vil bare si at jeg også vet om flere mødre som utøver sin moderlighet med å minne sine døtre på hvor store de har blitt i det siste... (de var jo så flotte når de var 19.. nå når de er 30 derimot... )

Så min bønn til dere: TENK FOR POKKER!!! IKKE bli som dem!!!

Og jeg liker kvinnelige kvinner jeg, bare så det er sagt!....

[Gjest Embla s]

Men hvorfor i allverden har du byttet navn til jugenaut?? Lasse var da et greit navn, eller ?

[Dina]

Det er ikke så veldig kult å få kommentarer som " spiser du ikke? du er da så tynn", "trenger du å gå på SATS som er så tynn" etc. heller da....! :o

(Ikke for å bryte inn i tråden, men måtte bare si det....)!

Dina, godt under 60 kilo............