Så får man prøve å finne fotfeste igjen...

[pusilus]

Så godt de har funnet ut noe Nilla

Nå som Ruccola nevner det, så har en av venninnene mine også slitt med stoffskiftet etter sin første fødsel. Der gikk det så langt at hun ble sengeligende, mistet følelsen i armene osv. Det var skikkelig skummelt en periode og hun var helt sikker på at hun skulle stryke med, men nå som hun går på medisiner (levaxin) så er hun den samme gamle igjen

God bedring

[dreia]

Godt å høyra at dei kanskje finn ut av det - og at det ikkje er noko alvorlig. Eg trur ikkje det er uvanlig å få problemer med stoffskiftet etter fødsel. Heldigvis er det noko som ikkje er farlig og slitsomt å leva med. Litt medisiner og nokre blodprøvar eit par gonger i året for å halda det i sjakk. Eg har gått på stoffskiftemedisiner i 2,5 år nå og synest ikkje det er noko bry.

[Småkjekset]

Jeg har hatt både høyt og lavt stoffskifte de siste 5 årene, så uavhengig av hva du har så går det greit å få orden på det så lenge man har en lege som vet hva h*n gjør. Og er legen usikker så er det greit å bli henvist til en endokrinolog som kan behandle deg videre

[MarianneE]

lykke til videre, Nilla!

[*Frida*]

Godt at legane finn ut av ting. Har sjølv stoffskiftesjukdom, men utifrå symptoma dine reknar eg med at du har høgt stoffskifte. Eg har lågt. Håpar du får hjelp fort.

[Nilla]

Her var det mye omtanke å lese!

I dag ringte legen igjen. Hun hadde fått svar på flere prøver og det viser seg at jeg har fått Graves sykdom. Jeg må regne med medisinering i ihvertfall ett år, så får vi se. Jeg kan bli friskmeldt, eller jeg må leve med det. Eller det kan komme det igjen, som høyt, men mest sannsynlig som lavt.

For de som er interessert, dette står det på Wikipedia:

Graves' sykdom er en autoimmun sykdom. Sykdommen påvirker vanligvis skjoldbruskkjertelen, får den til å vokse til det dobbelte av opprinnelig størrelse (struma), bli overaktiv, med tilhørende symptomer på høyt stoffskifte som høy puls, muskelsvekkelse, søvnforstyrrelser og irritabilitet. Sykdommen kan også påvirke øynene, og forårsake utstående øyne (eksoftalmus). Også andre deler av kroppen kan påvirkes, så som hud, hjerte, sirkulasjon og nervesystem.

Sykdommen rammer opp til 2% av den kvinnelige befolkningen, og utløses i blant i forbindelse med svangerskap og fødsel. Sykdommen er fem ganger mer vanlig hos kvinner enn hos menn, Den viser klare arvelige trekk; om en tvilling får Graves' sykdom, er det 25% sannsynlighet for at også den andre tvillingen vil utvikle sykdommen. Røyking øker risikoen for å utvikle øyekomplikasjonene, men ikke påvirkningen av skjoldbruskkjertlen.

Jeg har ingen planer om hverken øyekomplikasjoner eller stor belastning på hjertet. Jeg skal bli en frisk og "spærsj" mor, så her er det bare å ta det på alvor og komme i gang med medisineringen i morgen den dag!

Jeg er altså en del av de 2 prosentene av norske kvinner som har fått dette. Og kanskje er det utløst av et tøft svangerskap. Prisen for å få disse guttene stiger stadig, men heldigvis kan den aldri bli for høy.

PS: Er VELDIG glad for at betablokkerne har roet ned pulsen, var litt vel slitsomt å ha en hvilepuls på 128 slag i minuttet...

[pusilus]

Så utrolig bra de fant ut av dette så raskt og ikke minst at det kan fikses vha medisinering!

Det er ingen tvil om at du skal bli en sprek, spæsj mor Nilla Nå blir det orden i sakene.

Håper dagen blir fin.

[Neala]

Så flott at de har funnet ut av det! Nå kan du fokusere på å bli frisk og sprek!

[dreia]

Håper du har fått deg medisiner allerede og at dei vil virka raskt.

[Gjest Ruccola]

Flinke legene som var kjappe!

God bedring vennen!

[Aud Long]

Bra du fikk greie på dette kjapt!

Bare å kjøre på med kur supermamma

[Lucky?]

Så godt de fant ut av hva som var galt da, så er det bare å håpe at medisnene gjør jobben sin

En "spærsj" mamma er du nok uansett

[Gjest Blondie65]

Phew - flott at det gikk an å få vite hva det var og at det finnes medisin.

Her blir det spræsj mor før noen aner.

[Gjest Ruccola]

Hvordan går det Nilla? Merker du effekt av medisinene?

[Nilla]

Hvordan går det Nilla? Merker du effekt av medisinene?

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Merker vel litt virkning, men har alle plagene enda. Har ikke så vondt i hele kroppen, men det er visst fordi pulsen er roligere og blodet har en sjanse til å komme seg rundt i hele kroppen. Skal inn til spesialist om 1,5 uke, da får jeg vel en mer nøyaktig gjennomgang og en mer riktig dose. Den jeg har nå har spesialisten sagt til fastlegen min at jeg skal stå på til h*n har fått undersøkt med nærmere. Kanskje for lite, men ihvertfall ikke for mye.

Nilla-mannen er sykmeldt og tar det meste av jobben med barna, samt at vi har noen venner på besøk. De tar også en del.

Nok en gang er jeg så takknemlig for all omsorg og støtte vi (og kanskje særlig jeg? ) får fra omverden. Det har kommet godt med de siste 2-3 åra.

[Nilla]

Leste i kveld om et par som mista gutten sin da han var 6 uker gammel. Han var født 23+3, altså en dag senere enn englegutta våre. Mor hadde lagt ut en film (bilder med musikk til) og da kjenner jeg at savnet etter de vi mista - det er virkelig der ja.

Har ikke kjent så mye på det på ei stund, og har ikke vært innom kirkegården på lenge, og kjenner at når tankene og vemodet kommer så gjør det vondt, men jeg håndterer det greit. Stort sett...

Men nå i kveld, her jeg sitter alene ei lita stund før jeg legger meg, nå presser det på.

Deler denne sangen med dere, siden jeg er trøndersk føles den så personlig. (I dødsannonsen til engleguttene hadde vi noen strofer fra denne sangen. Vi byttet ut "æ" med "vi" og du/dæ med "dåkk")

<3 Hvil i fred, våre små englegutter <3

Kanskje litt rart å komme med dette nå igjen, men som psykologen sa; sorg er som en spiral, den kommer og går, og varierer i vidde.

[Gjest Blondie65]

Nok en gang er jeg så takknemlig for all omsorg og støtte vi (og kanskje særlig jeg? ) får fra omverden. Det har kommet godt med de siste 2-3 åra.

Fordi du fortjener det så inderlig vel kan jeg tenke meg? Alle motbakkene og nedturene har vært rimelig ufortjente så der er en diger ubalanse i vektskålene der.

Får håpe at god medisinering får deg på rett spor igjen - SNART.

[Nilla]

Takk for gode ord, igjen, Blondie. Du er aldri langt unna når jeg trenger de kloke orda dine du.

I dag har vært en fin dag. Med så mye gode folk rundt oss kan jeg gjøre bare det jeg orker, så tar de andre resten. Og i tillegg får jeg vært kjempesosial. Da holder formen og energien mye lengre. Perfekt kombinasjon.

Og morgendagen tegner til å følge i samme tralten, og det liker jeg!

[pusilus]

Leste i kveld om et par som mista gutten sin da han var 6 uker gammel. Han var født 23+3, altså en dag senere enn englegutta våre. Mor hadde lagt ut en film (bilder med musikk til) og da kjenner jeg at savnet etter de vi mista - det er virkelig der ja.

Har ikke kjent så mye på det på ei stund, og har ikke vært innom kirkegården på lenge, og kjenner at når tankene og vemodet kommer så gjør det vondt, men jeg håndterer det greit. Stort sett...

Men nå i kveld, her jeg sitter alene ei lita stund før jeg legger meg, nå presser det på.

Deler denne sangen med dere, siden jeg er trøndersk føles den så personlig. (I dødsannonsen til engleguttene hadde vi noen strofer fra denne sangen. Vi byttet ut "æ" med "vi" og du/dæ med "dåkk")

<3 Hvil i fred, våre små englegutter <3

Kanskje litt rart å komme med dette nå igjen, men som psykologen sa; sorg er som en spiral, den kommer og går, og varierer i vidde.

Det er ikke rart å komme med det igjen Nilla, sorg er en spiral som psykologen sier. Det å lese om noen som har vært gjennom det samme som deg selv det, gjør at sorgen og savnet kommer tilbake og tar større plass i hverdagen for en stund. Det tar tid å bearbeide og enkelte hendelser blir man nok aldri ferdig med. Det er da det er så godt å vite at man har så mange gode mennesker rundt seg som vet hvordan man skal støtte og avlaste.

Godt å høre at kroppen din oppfører seg litt bedre, heldigvis ikke lenge til du skal til spesialist og h*n forhåpentligvis får orden på sakene. God bedring Nilla og god helg

(Jeg har det på samme måte når jeg kommer over noen som har hatt det samme hendelsesforløpet som oss og da kommer sorgen over at jeg ikke har en liten som nå skulle vært 8 mnd og angsten for at det samme skal skje denne gangen selv om jeg vet at lita har det bra i magen nå. Jeg blir litt irrasjonell i tankegangen, men sier til meg selv at dette kommer jeg ikke utenom. )

[Anamelona]

Titter inn her jeg.

Fortsatt veldig imponert over styrken du viser, og du ville vært umenneskelig om du ikke tok til tårene iblant. Du har to små gutter som krever sitt, en ny sykdom som sikkert har skapt en del stress i det siste og det som skjedde med engleguttene i bakhodet. Folk har havnet på flaska, eller verre, av mindre, må vite!!! Du er sterk! Å gråte litt ibalnt er bare sunt, og det er bra du tar imot all hjelp og støtte du får, for det er SÅÅÅ vel fortjent!

Kjenner jeg fikk lyst til å kjøre til deg og bare gi deg en og en bare for å bidra litt jeg også.