Å kjøpe hund...

[Gjest Gjest]

Hei alle sammen, jeg håper noen har gode tips til meg!

Vi skal snart flytte til et hus der det er mulig å ha hund! Har bodd lenge i en liten leilighet, og ikke egentlig vurdert hundehold siden vi ikke har plass.

Men nå flytter vi i oktober, og etter en uke eller to på å få ting i orden er vi veldig klare for å få en hund. Er ganske grønne på hund, så har gått til innkjøp av diverse bøker, og har funnet et valpekurs nær oss som virker seriøst og bra.

Men jeg lurer litt på det med timing og alder. Hunderasen vi ønsker oss, er ikke fryktelig sjelden men heller ikke vanlig. Akkurat nå er det fire valper til salgs i hele Norge, og de er omtrent 11-13 uker. Og å få en valp midt i flytting er helt umulig, og dårlig gjort mot valpen. Hva er fordelen med å vente (på nye valper til salgs) og få en bitteliten valp, framfor å få en på fire-fem måneder? Er det trygt å la andre lære opp valper og overta en halvvoksen hund? Det er i så fall snakk om oppdrettere som driver med dette profesjonelt. Men det er kanskje bedre å ta en helt ung hund og passe på at opplæringen blir som man vil selv? Eller er ulempene med en liten valp så store at det lønner seg å ta en halvstor en?

Hva ville du valgt?

Hilsen hundeelskende dame med full jobb, mange barn, flytting på agendaen, og veldig lyst på hund

[Troyamin]

Å få en 13 uker gammel valp kan være ganske positivt. Så lenge det er en trygg tispe som vet å sette grenser, som er moren. Mange mener du som eier ikke får være med på pregingen av den første tiden. Selv mener jeg det er bare noe tull!

Hva slags rase skal dere ha da?

[Gjest TS]

Å få en 13 uker gammel valp kan være ganske positivt. Så lenge det er en trygg tispe som vet å sette grenser, som er moren. Mange mener du som eier ikke får være med på pregingen av den første tiden. Selv mener jeg det er bare noe tull!

Jeg hadde ikke hatt motforestillinger mot å få en valp å 13 uker, ikke i det hele tatt. Men saken er at disse valpene er 11-13 uker NÅ, og vi kan tidligst få dem i hus i slutten av oktober. Da er de vel på grensen til unghunder, eller? Og sosialisert til sitt oppdrettermiljø på landet med stor plass...

Vi har jo frykelig lyst på hund dagen etter at vi flytter inn, omtrent, men det kan kanskje lønne seg å vente på mindre valper? Jeg er veldig usikker her... småvalper er jo også mye mer jobb? :klø:

Hva slags rase skal dere ha da?

Vi skal ha irsk ulvehund. Det er derfor vi måtte vente på større plass

[Troyamin]

Vi skal ha irsk ulvehund. Det er derfor vi måtte vente på større plass

Ååååå!!! Heldiggrisen!

[Gjest TS]

Ååååå!!! Heldiggrisen!

Jepp, jeg vet!

Føler meg utrolig heldig som endelig har plass til å realisere drømmen om en "skikkelig hund" nå. Finnes jo ikke noen større, dovnere, snillere vesen enn ulvehunden- selv om den er diger og spiser mye mat.

Men jeg ER altså så i stuss om valget mellom å få en valp på 4-5 måneder, eller å vente på neste kull. Det er jo en drøss med hundeeiere her på KG, kan ikke dere fortelle deres erfaring med småvalper/større valper/unghunder/voksne? Hva er best?

[Frey]

Vent på neste kull. Da får dere bedre tid til å planlegge hverdagen med valp, ta ut ferie når den kommer mm. Det er forøvrig også veldig uproblematisk å hente valp i Sverige, kanskje finner du en oppdretter med et enda mer passende kull der

[Cayenne]

Jeg ville ventet.

Når en valp er 4-5 mnd'er er den jo i en litt 'dum' periode: holder på med/på vei inn i tannfellingen og på vei inn i puberteten. Uten at dere har fått sjansen til å bli kjent først.

I tillegg går dere jo glipp av den viktige sosialiseringsperioden som valpen har frem til den er 12-14 uker gammel. De færreste oppdrettere har tid til å sosialisere og miljøtrene valper noe særlig, og de har heller ikke så mye tid til å trene hver enkelt valp personlig. Spesielt mtp at dere har barn er et greit å få hunden i hus før sosialiseringsperioden er over (kanskje med mindre oppdretter har barn i akkurat samme aldersgruppe som deres).

Ikke minst så liker jeg å kunne forme hunden min som jeg selv vil helt fra begynnelsen, jeg vil sikre meg at den blir sosialisert og miljøtrent ordentlig og på de tingene som det er viktig for meg at den blir sosialisert og miløtrent på. Folk som bor på landet miljøtrener f.eks hunden på helt andre ting enn de som bor i by, så er det dette med hvorvidt man har barn eller ikke, i hvilken aldersgruppe osv. Jeg vil også at valpen helt fra begynnelsen av skal bli vant til mine treningsmetoder, du får en mye større jobb med å trene valpen om den er vant med andre metoder fra oppdretter, eller kanskje den ikke har blitt trent så mye i det hele tatt. Det er mye vanskeligere å begynne treningen når hunden er på vei inn i puberteten enn når den er 2-3 måneder.

I tillegg så bor dere jo finne en oppdretter og et foreldrepar som der vil ha valper fra, ikke bare ta den første og beste valpen fordi de er sjeldne Sier ikke at dere gjør det altså, men for min del er det ikke likegyldig hvilken oppdretter jeg kjøper fra eller hvem som er foreldredyrene. Synes det er verdt å vente for å få en valp fra akkurat det oppdretteret og/eller den tispen f.eks.

Også må dere jo tenke på dette med at det tar tid før valpen kan være alene hjemme, muligens også lang tid. Kan dere ha med valpen på jobb f.eks? Hvis ikke må vel dette med ferie planleges ganske nøye.

Som nevnt over her, så er det ikke så vanskelig å få seg valp fra Sverige om de er vanskelig å finne valp i Norge. Jeg ville tittet meg rundt etter oppdrettere som planlegger kull (evt har parret tisper) både i Norge og Sverige, og mailet rundt. Ikke alle oppdrettere som legger ut på hjemmesidene at de planlegger kull, så det kan lønne seg å sende noen mailer.

Puh, langt innlegg :gjeiper: Håper det var til litt hjelp i hvert fall!

Lykke til med valpekjøp, er sikker på at det finnes en valp til dere der ute

[Gjest TS]

Vent på neste kull. Da får dere bedre tid til å planlegge hverdagen med valp, ta ut ferie når den kommer mm. Det er forøvrig også veldig uproblematisk å hente valp i Sverige, kanskje finner du en oppdretter med et enda mer passende kull der

Er det ikke en kjempe-papirmølle å importere hund? Jeg har jo aldri gjort det, men med tanke på hundepass og karantene og alt det, gikk jeg bare ut fra at det å kjøpe hund i et annet land var uaktuelt... Men det er ikke det altså?

(og takk for svar, forresten! )

Jeg ville ventet.

Når en valp er 4-5 mnd'er er den jo i en litt 'dum' periode: holder på med/på vei inn i tannfellingen og på vei inn i puberteten. Uten at dere har fått sjansen til å bli kjent først.

Det var det jeg også var redd for, at den lille som er valp nå kommer til å være "fjortiser" når vi får den i hus, og kanskje er vanskeligere å hanskes med enn en valp. Som sagt er vi beredt til å blakke oss både på bøker og kurs, men det er kanskje vanskeligere hvis valpen er halvvoksen.

I tillegg går dere jo glipp av den viktige sosialiseringsperioden som valpen har frem til den er 12-14 uker gammel. De færreste oppdrettere har tid til å sosialisere og miljøtrene valper noe særlig, og de har heller ikke så mye tid til å trene hver enkelt valp personlig. Spesielt mtp at dere har barn er et greit å få hunden i hus før sosialiseringsperioden er over (kanskje med mindre oppdretter har barn i akkurat samme aldersgruppe som deres).

Ikke minst så liker jeg å kunne forme hunden min som jeg selv vil helt fra begynnelsen, jeg vil sikre meg at den blir sosialisert og miljøtrent ordentlig og på de tingene som det er viktig for meg at den blir sosialisert og miløtrent på.

Det er mye vanskeligere å begynne treningen når hunden er på vei inn i puberteten enn når den er 2-3 måneder.

Som jeg fryktet

Vi har jo så lyst på hund med en gang, men jeg ser hva du sier her og har tenkt det selv. Det er noe med det å ha valpen helt fra starten av. "Starten" trenger ikke være 7-8 uker, men når hunden begynner å bli tillært og voksen er det kanskje verre å lære den opp. I så fall er det nok bedre å smøre seg med tålmodighet.

Vi har for øvrig seks barn i alderen 1-17, så det er viktig at hunden vender seg til mange mennesker og litt ståk. Samtidig er det veldig viktig at vi får lært opp hunden til å bli nogenlunde lydig, ellers blir det vanskelig for de store barna å gå tur (noe de er sjuke etter å gjøre, hehe).

I tillegg så bor dere jo finne en oppdretter og et foreldrepar som der vil ha valper fra, ikke bare ta den første og beste valpen fordi de er sjeldne

Også må dere jo tenke på dette med at det tar tid før valpen kan være alene hjemme, muligens også lang tid. Kan dere ha med valpen på jobb f.eks? Hvis ikke må vel dette med ferie planleges ganske nøye.

Puh, langt innlegg :gjeiper: Håper det var til litt hjelp i hvert fall!

Lykke til med valpekjøp, er sikker på at det finnes en valp til dere der ute

Alle innleggene her har vært til kjempehjelp!

Det er jo bare en ting å gjøre, begynne å kontakte oppdrettere for å høre om valpeplaner til høsten. Og heller utvise litt tålmodighet enn å ta den første og beste unghunden som kommer vår vei (selv om den sikkert er fin den også!).

Vi har ikke god peiling på stamtavler og oppdrettere, men vi registrerer jo at enkelte kenneler gir et bedre inntrykk enn andre og er mer opptatt av gemytt og arvelige sykdommer- stort pluss i boka....

Takk, dere!

[Gjest *drømmende*]

Er det ikke en kjempe-papirmølle å importere hund? Jeg har jo aldri gjort det, men med tanke på hundepass og karantene og alt det, gikk jeg bare ut fra at det å kjøpe hund i et annet land var uaktuelt... Men det er ikke det altså?

(og takk for svar, forresten! )

Det var det jeg også var redd for, at den lille som er valp nå kommer til å være "fjortiser" når vi får den i hus, og kanskje er vanskeligere å hanskes med enn en valp. Som sagt er vi beredt til å blakke oss både på bøker og kurs, men det er kanskje vanskeligere hvis valpen er halvvoksen.

Som jeg fryktet

Vi har jo så lyst på hund med en gang, men jeg ser hva du sier her og har tenkt det selv. Det er noe med det å ha valpen helt fra starten av. "Starten" trenger ikke være 7-8 uker, men når hunden begynner å bli tillært og voksen er det kanskje verre å lære den opp. I så fall er det nok bedre å smøre seg med tålmodighet.

Vi har for øvrig seks barn i alderen 1-17, så det er viktig at hunden vender seg til mange mennesker og litt ståk. Samtidig er det veldig viktig at vi får lært opp hunden til å bli nogenlunde lydig, ellers blir det vanskelig for de store barna å gå tur (noe de er sjuke etter å gjøre, hehe).

Alle innleggene her har vært til kjempehjelp!

Det er jo bare en ting å gjøre, begynne å kontakte oppdrettere for å høre om valpeplaner til høsten. Og heller utvise litt tålmodighet enn å ta den første og beste unghunden som kommer vår vei (selv om den sikkert er fin den også!).

Vi har ikke god peiling på stamtavler og oppdrettere, men vi registrerer jo at enkelte kenneler gir et bedre inntrykk enn andre og er mer opptatt av gemytt og arvelige sykdommer- stort pluss i boka....

Takk, dere!

Det er ikke noe pes å importere hund... Spesielt ikke fra Sverige. Du trenger ikke søke mattilsynet engang om du importerer fra Sverige. -Men du må innom tollen og betale dine 25% uansett da. (eller... Mange lar det være, men jeg hadde ikke turt det)

Jeg har selv importert fra Tsjekkia, og skal snart importere derfra igjen.

Oppdretter har gjerne såpass peiling på hva de driver med at de ordner det meste. "Vår" oppdretter sendte papirene ferdig utfylt til meg, og jeg leverte dem hos mattilsynet. Uka etter fikk vi svar, som jeg sendte tilbake til oppdretter. -Og that`s it! (søknadsskjemaet til mattilsynet måtte jeg forresten skrive selv.)

[Gjest Dulcis]

Jeg fant et kull som er planlagt å komme rundt oktober. (Parring var visst nå i august og de venter derfor på resultatet.)

Link: http://www.bledino.com/valper.htm

[Gjest Miam]

Guri så flotte de er disse hundene

Lykke til med valpekjøp! Om det ikke lykkes med dette neste kullet, kan du jo alltids sjekke oppdrettere i Sverige. Her har du Svenska Kennelklubbens sider, der finner du masse oppdrettere, og alle er altså registrerte og godkjente : http://www.skk.se/

[Gjest]

Jeg ville ventet på neste kull, som en skrev over ; dere får mer tid til planlegging osv

Dessuten,med en rase som blir så stor er det greit å få valpen ganske ung for å få inn rutiner og for å bli vandt med størrelsen gradvis,for disse hundene vokser FORT ! Forøvrig, få hjelp av oppdretter til å velge valp fra kullet, "hovedregelen" for disse hundene er jo at de skal være rolige og bedagelige,snille osv, men det er individer der noen er mye mer aktive enn andre,noen er mer strie å oppdra osv. Derfor er det greit å få hjelp av oppdretter som får 8 uker til å bli kjent med valpene og som forhåpentligvis har god peiling på dette med valg av valp

Ellers,en fantastisk rase som forhåpentligvis vil gi dere mye glede og fine stunder sammen med den

[Leo]

Jeg vil også anbefale dere å vente på neste kull. Vær også klar over at ved å anskaffe en rase som dette så vil dere ikke ha hund i så veldig mange år. Gjennomsnittsalderen er vel 5 - 6 år og de færreste blir så gamle som 10 år. Før den tid har det gjerne vært snakk om mange og dyre veterinærbesøk. Mage-, tarm- og nyreproblemer er utbredt. Det samme er skjelletproblemer i ben og hofter.

De jeg har møtt, er imidlertid flotte hunder.

[Gjest Gjest]

Jeg vil også anbefale dere å vente på neste kull. Vær også klar over at ved å anskaffe en rase som dette så vil dere ikke ha hund i så veldig mange år. Gjennomsnittsalderen er vel 5 - 6 år og de færreste blir så gamle som 10 år. Før den tid har det gjerne vært snakk om mange og dyre veterinærbesøk. Mage-, tarm- og nyreproblemer er utbredt. Det samme er skjelletproblemer i ben og hofter.

De jeg har møtt, er imidlertid flotte hunder.

Blir de bare 5-6 år? Jeg googlet det, og det ser ut til å stemme. Utrolig synd, jeg er ufattelig (!!!) glad i hunder, og snur meg omtrent hver gang jeg ser en, uansett rase. Men herlighet, jeg må bare si det. Irsk ulvehund er jo fantastisk flotte! Bare å kose på det store hodet og se inn i DE øynene.. Mmm.. Jeg er misunnelig på deg som skal kjøpe..

Samtidig var det den verste opplevelsen jeg har hatt når hunden min døde etter bare 10 år. 5 år er kort å ha en hund når man blir så glade i dem..

[Gjest]

Hunder av gigantrasene blir ikke like gamle som "normal" str hunder dessverre,det er sjelden at disse hundene blir over 10 år dessverre,men det skjer jo av og til... ang veterinærbesøk,så kan man være både heldig og uheldig(som med alle andre raser), her gjedler det å være kritisk til hvilken oppdretter man kjøper hund fra og hvilke linjer som ligger bak,selv om det ikke er en garanti i seg selv.

Her gjelder det å spørre å grave alle som kan tenkes å vite noe om hundene i stamtavlen til det kullet du er intr. i