Katten min klorer og biter

[Katrinepus]

Vi har da altså en liten pusekatt på 11 uker (fikk henne når hun var 8, vet det er litt tidlig, men det virker som det har gått helt fint). Hu er helt nydelig og er en søt liten, frisk og aktiv kattepus, som har stua her som lekeområde. Vi kan ikke slippe henne ut i resten av leiligheten, da gangen ute her er en del av huseiers område, og hu er ikke veldig flink til å lukke dører etter seg.

Til daglig så jobber vi begge to, han har fulltids, jeg har deltids, men begynner snart på skole. Katten er derfor litt alene om dagene, men de første dagene, var alltid en av oss her, og hu var ikke alene før fire dager etter at hun kom (minus nettene selvsagt). Grunnen til at jeg nevner dette, er at jeg er redd dette kan være noe av grunnen. Lille pusen vår elsker å leke med alt som beveger seg, og ender ofte opp med å gnage på albuer, fingre, knoker, armer, ben, tær og alt annet som står stille lenge nok... Altså, hun leker, for hun klorer og biter litt om hverandre, men nå begynner hun å bli så sterk i kjevene at det gjør vondt. Vi har aldri tillatt dette, og prøver å ta henne litt når hun gjør det, dytter henne ofte ned av sofaen og slikt... Men hun kommer alltid tilbake. I tillegg blir ofte lekene hennes fort kjedelige og hun klatrer heller på høytalere og opp på skrivepulten og er veldig glad i å gå på stuebordet istedet. Dette er ting hun vet hun ikke får lov til, for så fort jeg reiser meg fra sofaen, så løper hun og "gjemmer seg".

Vi har en spruteflaske vi bruker, men den virker det som om hu ikke bryr seg med. Den er mer interessant og morsom, enn skremmende. I tillegg har hu en stygg uvane med å tygge og leke med ledninger... Har prøvd å smøre dem inn med sitronsaft, men det hadde null effekt. Og som om det ikke er nok, så har hun i de siste dagene begynt å småmjaue for seg selv, og gå hvileløst omkring...

Begynner å bli litt bekymra for stakkars prinsessa vår, noen som har noen ideer? :oS Aldri hatt katt før, så står nå litt fast...

[Gjest Gjest_Cayenne_*]

Hehe, prinsessen din høres ut som en HELT normal kattunge! Hun har nok helt sikkert ikke tatt skade av å måtte være alene litt, de fleste kattunger takler sånt helt fint. Jeg fikk mine på en fredag og var hjemme med de til jeg skulle på jobb på mandagen. Det var ikke noe problem.

Kattunger har MASSE energi som skal ut, sånn er det bare. Ta det med ro, hun roer seg ned med alderen

'Alle' kattunger biter/klorer når de er små, de vil leke med ALT som beveger seg, inkludert hendene deres. Det er bare sånn instinktene deres er. Jeg vil ikke anbefale å 'ta' eller dytte henne når hun gjør det, hun oppfatter det nok bare som lek fra deres side. Istedetfor skal dere rett og slett bare fjerne hendene vekk fra hun og evt gi hun noe annet å leke med. Det vil gå over etterhvert, vær tålmodig.

Katter elsker å klatre, og må ha mulighet til å gjøre det. Leker er ikke en erstatning for å klatre. Har hun klatrestativ?

Ang det med ledningene, så får dere prøve å smøre noe annet på eller rundt ledningene, f.eks eddik, pepper, 'Get Off'-spray..

At hun går rundt og majuer for seg selv, kan bety at hun kjeder seg. Leker dere masse med henne? Har dere evt mulighet til å skaffe en venn til henne? Anbefaler virkelig å ha to katter

Ellers er et som sagt bare å smøre seg med tålmodighet, det blir voksne fort nok

[Katrinepus]

Hehe, prinsessen din høres ut som en HELT normal kattunge! Hun har nok helt sikkert ikke tatt skade av å måtte være alene litt, de fleste kattunger takler sånt helt fint. Jeg fikk mine på en fredag og var hjemme med de til jeg skulle på jobb på mandagen. Det var ikke noe problem.

Kattunger har MASSE energi som skal ut, sånn er det bare. Ta det med ro, hun roer seg ned med alderen

'Alle' kattunger biter/klorer når de er små, de vil leke med ALT som beveger seg, inkludert hendene deres. Det er bare sånn instinktene deres er. Jeg vil ikke anbefale å 'ta' eller dytte henne når hun gjør det, hun oppfatter det nok bare som lek fra deres side. Istedetfor skal dere rett og slett bare fjerne hendene vekk fra hun og evt gi hun noe annet å leke med. Det vil gå over etterhvert, vær tålmodig.

Katter elsker å klatre, og må ha mulighet til å gjøre det. Leker er ikke en erstatning for å klatre. Har hun klatrestativ?

Ang det med ledningene, så får dere prøve å smøre noe annet på eller rundt ledningene, f.eks eddik, pepper, 'Get Off'-spray..

At hun går rundt og majuer for seg selv, kan bety at hun kjeder seg. Leker dere masse med henne? Har dere evt mulighet til å skaffe en venn til henne? Anbefaler virkelig å ha to katter

Ellers er et som sagt bare å smøre seg med tålmodighet, det blir voksne fort nok

Takk for beroligende ord.

Hun har en sånn klorepinne som hu også klatrer på, med no dingledang som hu leker med, men den er ofte ikke morro, hvis ikke vi er med. Ellers så prøver vi å leke så mye med henne som vi kan når vi først er hjemme, men vi blir fortere slitne enn hun ofte, selv om det tar ikke lang tid etterpå som hu også kapitulerer på sofaen i en krok. Vi har ikke mulighet til å ha to, og vi håper vi finner et sted der hun kan få mere boltringsplass, vi er på jakt etter nytt sted, så håper hun da får litt mer å leke med.

Endret 9. august 2009 av Katrinepus

[Troyamin]

Kattunger som er blitt tatt fra moren før fylte tolv uker klorer og biter hardere enn de som har fått lov å være med moren i tolv uker. Dette fordi kattemoren lærer de bitehemming når de er mellom 9 og 12 uker.

[Gjest Gjest]

MIn erfaring når man tar kattunger fra de er veldig små er at man må være strengere mot dem enn om de hadde vært eldre. Bare se på hva kattemor aksepterer av dem, det er svært lite etter hvert. Hun tar ofte tak i dem og holder dem nede så de ikke får gjort som de vil.

Jeg har hatt flere kattunger fra de har vært bare noen få uker og jeg har ofte ikke greid å være streng nok. Det har resultert i en katt som har vært mere ufordragen og ikke lært hva den har lov til å ikke selv etter at den ble voksen. Nå tok vi til oss en kattunge fra den var to uker som vi fant utenfor her. Den har nå blitt 7 uker og vi må nå være veldig strenge mot den, da den til tider er alt for vill og hopper på oss og biter. Den tar ingen skade av at vi tar den i nakkeskinnet eller holder den litt nede (det skal ikke gjøre vondt selvfølgelig). Jeg opplever i stedet at det er dette som skal til for at den skal gi seg. Det tar derimot laaaang tid før den lærer, men nå hører den endelig på et nei i noen tilfeller i allefall Katter lærer svært tregt, men er man tolmodig og konsekvent så vil man få en veloppdragen og fin katt

[Tabris]

Du kan komme med et lyst og kjapt "mjau/au" når hun biter for hardt. Da vil hun trolig stoppe et øyeblikk - det er slik hennes kullsøsken ville gitt beskjed om at hun biter for hardt.

Hun vokser og får bare mer og mer energi og utforskertrang - jeg vil anbefale å gå ut med henne. Slipp henne løs i hagen og følg litt med henne, så kan hun få jage og løpe fra seg en del av energien ute. Når dere går inn igjen, ta henne med da hun er for liten til å være ute alene.

[superlady]

Jeg lot katten bare bite, jeg. Hun elsket å bite meg i hendene og det var superstas helt til hun plutselig mistet hjørnetanna (melketann) i leken. Da sluttet hun brått med det... (så etter noen dager forsvant den andre også og hun ble nesten helt tannløs, he he, så gikk ikke bitingen så bra lenger..)

Endret 9. august 2009 av superlady

[Gjest ~Fantabulous_kitten~]

Hei!

Jeg har to på ni år (ble tatt fra moren når de var 5 uker), og hun ene biter og klorer noen ganger når hun leker. I hennes tilfelle er det at hun blir veldig revet med i leken, virker det som Da tar jeg og holder henne fast (uten at hun får vondt) og løsner grepet hennes og dytter henne litt unna, men ikke på en kjeftende måte. Jeg merker på henne at hun ikke gjør det for å være slem, så da vil jeg ikke straffe henne, siden jeg har latt henne gjøre det i ni år....

Min andre har dessverre ingen oppdragelse, selv om jeg vet at hun skjønner hva hun har lov til og ikke. Er litt morsomt da, hun later alltid som om hun uskyldig vasker ene forlabben om hun blir knepet i å skulle gjøre noe

[Katrinepus]

Takk for mange tips!

Vi prøver å være ganske konsekvente på dette, for nå begynner hun å bli sterk nok til at det faktisk skader og gjør vondt. Sier strengt nei/fy/au, og hun slipper noen ganger, andre ganger ikke. Gir hun seg ikke, tar jeg henne i nakkeskinnet litt og sier au! og setter henne ned på gulvet. Noen ganger hjelper det, andre ganger ikke, og da gjentar jeg.

Men merker stor forskjell på når hun leker og mener alvor, så tydelig at hun bare prøver å leke hvertfall, og ikke mener oss skikkelig vondt :o)

Hun var på første tur ut i bånd i dag, og kaldt og delvis vått gress, var skikkelig ukult :oP Men fikk da løpt fra seg litt :o) Også gått til innkjøp av kattemøbel med masse inn- og utganger, der hu styrer og leker selv. :o)

[Tabris]

Jeg ville droppe båndet. Hun trenger å få løpe og utforske fritt for å styrke kordinasjon og bevegelighet.

Jeg vet ikke om det å ta henne i nakkeskinnet vil hjelpe. Kanskje hun bare anser det som lek? Når en kattunge biter en annen for hardt, så mjauer de i protest, og det er da kattungen slipper og lærer å begrense bitingen. Det spørs om det å bli tatt i nakkeskinnet er noe kattungen forstår hensikten med i denne sammenhengen.

[Gjest Gunvald]

Jeg er ikke alene! =)

Mener ikke å kuppe tråden, men var som å lese om min egen pus..

Kattungen våres er 6 mnd . Han var bare drømmen de to første ukene, men er nå helt rabiat og jeg kan aldri klappe han med mindre han er trøtt da han slapper av osv, da blir han kosete.

Han biter så fort han kan ta hånden våres hvis vi klapper han osv, og vi har operert hele tiden fra vi fikk han med å ta han i nakken og si skarpt nei, og så overse han i et par min. Det ser ikke ut til å hjelpe. Har også tested vannspruting. Han hopper også opp og biter meg i ansikter, forrige uke hadde jeg 3 kutt i kinnet. Har hatt 2 katter tidligere, dog jenter, så jeg vet ikke om dette er vanlig for gutter ?

Han skal uansett steriliseres om en uke, da veterinæren tror dette kan roe han ned... Men er kanskje ikke det samme for jenter. Tabris , du vet ofte svar på slikt ? =)

[Tabris]

Nei, jeg er ikke sikker. Det er mulig at hannkatter kan være tøffere hvis de produserer mer testosteron, men hvorvidt dette gjør noe utslag hos kattunger vet jeg ikke. Det er vel også ganske individuelt hvor ville de er.

Men som du selv sier, jeg tror ikke det å ta en katt i nakkeskinnet vil hjelpe. Det man eventuelt kan gjøre for å sette grenser for seg selv er å tappe kattungen lett på hodet med to fingre, omtrent som en voksen katt vil gjøre når den slår en annen med poten.

[Aurora M.]

Hei TS

Det er kjempefint at du lærer katten din å gå i sele. Det kommer til nytte senere i livet dens hvis den f.eks blir syk og må ha medisiner til fast tid, eller du vil ta den med et sted den ikke er kjent.

Det du kan gjøre er å knyte et lengre tau/bånd på det opprinnelige båndet, så det blir lengre. Følger du etter, og lar den få gå på sine egne premisser rundt om huset og i hagen får den nok utløp for energien sin. Den lærer også å holde seg i nærheten av hjemmet, og ikke bli en "rekekatt".

Ikke slipp løs en så liten katt. For før du vet ordet av det stikker den av.

Kattunger leker seg og lærer å jakte på den måten du beskriver. Det er helt normalt. Den er nok litt uvøren enda p.g.a at den er så ung, men det vil gå over av seg selv.

Jeg har ingen tro på noen som helst fysisk avstraffelse av katter (bortsett fra å løfte den bort når den biter så det gjør vondt selvsagt). Det jeg har sett er at jo mer fysisk "harde" folk er med kattene sine, jo mer fysisk harde blir kattene.

En så liten katt har enormt med energi, og det aller meste av slik uønsket adferd skyldes at de ikke får utløp for denne energien på en naturlig måte, som lek med andre katter, jakt o.s.v. Men nå forstår jeg det sånn at katten din skal ut på egen hånd etterhvert, så da vil dette roe seg helt.

Det du kan gjøre i mellomtiden er å leke masse med den på dens egne premisser, d.v.s jaktlek. Ta en snor med et eller annet frampå, la den springe etter det og fange det, og hold på til den blir sliten.

Ikke lek brutalt med den med hendene noen gang. Den må lære at hendene ikke er noen leke. Når den får bitetrangen over seg, så la den få herje med et lite kosedyr av et eller annet slag. Kos med den når du ser den er sliten og rolig, ikke prøv å tvinge den til kos når den er i lekehumør. Og en kattunge er i lekehumør 90 % av tiden!

[Cayenne]

Hei TS

Det er kjempefint at du lærer katten din å gå i sele. Det kommer til nytte senere i livet dens hvis den f.eks blir syk og må ha medisiner til fast tid, eller du vil ta den med et sted den ikke er kjent.

Det du kan gjøre er å knyte et lengre tau/bånd på det opprinnelige båndet, så det blir lengre. Følger du etter, og lar den få gå på sine egne premisser rundt om huset og i hagen får den nok utløp for energien sin. Den lærer også å holde seg i nærheten av hjemmet, og ikke bli en "rekekatt".

Ikke slipp løs en så liten katt. For før du vet ordet av det stikker den av.

Kattunger leker seg og lærer å jakte på den måten du beskriver. Det er helt normalt. Den er nok litt uvøren enda p.g.a at den er så ung, men det vil gå over av seg selv.

Jeg har ingen tro på noen som helst fysisk avstraffelse av katter (bortsett fra å løfte den bort når den biter så det gjør vondt selvsagt). Det jeg har sett er at jo mer fysisk "harde" folk er med kattene sine, jo mer fysisk harde blir kattene.

En så liten katt har enormt med energi, og det aller meste av slik uønsket adferd skyldes at de ikke får utløp for denne energien på en naturlig måte, som lek med andre katter, jakt o.s.v. Men nå forstår jeg det sånn at katten din skal ut på egen hånd etterhvert, så da vil dette roe seg helt.

Det du kan gjøre i mellomtiden er å leke masse med den på dens egne premisser, d.v.s jaktlek. Ta en snor med et eller annet frampå, la den springe etter det og fange det, og hold på til den blir sliten.

Ikke lek brutalt med den med hendene noen gang. Den må lære at hendene ikke er noen leke. Når den får bitetrangen over seg, så la den få herje med et lite kosedyr av et eller annet slag. Kos med den når du ser den er sliten og rolig, ikke prøv å tvinge den til kos når den er i lekehumør. Og en kattunge er i lekehumør 90 % av tiden!

Signerer alt Aurora M. sier, spesielt det med fysisk avstraffelse. Ser jo på en over her som tar hardt i kattene sine, katten er ni år og biter fremdeles..?? Er ikke det et tegn på at det ikke virker da..? Mine er to år og har ikke bitt/klort siden de var noen måneder gamle.. Er absolutt aldri ani meg med tenner eller klør! Og jeg har aldri tatt hardt i de, tatt de i nakkeskinnet eller kjeftet/sagt fy.

[Tabris]

En så liten katt vil ikke stikke av ut av det blå. Men det er viktig at man er med den ut fordi den kan lett løpe avgårde etter noe den finner spennende uten å tenke over at den faktisk skal hjem igjen. Men så fort den føler den har mistet kontakten med "mor", så mjauer den. Man kan da rope på den eller gå etter lyden hvis den har havnet utenfor synsvidde, og den vil da som oftest komme i mot deg.

Seler og bånd er mer for eiers bekvemmlighet, virker det som. Kattemor trenger da ikke det. Men det krever litt mer av eier å ikke bruke sele - det krever at man følger litt med hvor kattungen går. Noe jeg mener hører til ansvaret man tar på seg når man tar til seg en kattunge.

[Gjest Gjest]

Ang bånd: Min katt går fritt og slipper å gå i bånd i det hele tatt. Hun er veldig sky og var overfor fremmede mennesker, derfor blir det en pine for henne å ikke ha fluktmuligheter når hun går i bånd. Når jeg skal reise med henne eller gå til dyrlegen, putter jeg henne bare i reisebagen. På hytta får hun også lov å utforske selv. Hun stikker ikke av.

[Aurora M.]

En så liten katt vil ikke stikke av ut av det blå. Men det er viktig at man er med den ut fordi den kan lett løpe avgårde etter noe den finner spennende uten å tenke over at den faktisk skal hjem igjen. Men så fort den føler den har mistet kontakten med "mor", så mjauer den. Man kan da rope på den eller gå etter lyden hvis den har havnet utenfor synsvidde, og den vil da som oftest komme i mot deg.

Seler og bånd er mer for eiers bekvemmlighet, virker det som. Kattemor trenger da ikke det. Men det krever litt mer av eier å ikke bruke sele - det krever at man følger litt med hvor kattungen går. Noe jeg mener hører til ansvaret man tar på seg når man tar til seg en kattunge.

Hvis du tror det er bekvemmelig å gå med en kattunge i sele på dens egne premisser (følge etter i busk og kratt o.s.v), så har du aldri prøvd det. Og faktisk får katten utforsket mer på "egen hånd" på denne måten enn om en skal ha kontroll over den hele tiden, hver gang du ser den er på vei inn i en busk eller opp i et tre f.eks.

Ikke alle bor slik at de har en slett gressplen rett utenfor huset, og kattunger er lynkjappe. Plutselig kan det komme en bil, en hund, en annen katt som jager den, eller den kan finne på å smette inn under en garasjeport. Så står man der..

Båndet er slett ikke til noen plage for katten, og det er ikke dermed sagt at den ikke lærer å lyde matmors stemme o.s.v. Det er en sikkerhet. Jeg jobber frivillig i både Kattens Vern og DB og vet hvor mange kattunger som forsvinner fra eierne sine på nettopp denne måten. Visst trenger ikke kattemor dette, men så er vi heller ikke katter..

Men vi kommer aldri til å bli enige om dette Tabris, så jeg lar det bare ligge fra nå.

[Katrinepus]

Takk for alle tips, godt jeg ikke er alene!

Jeg vil ikke fyre opp noen stor debatt her, for noen poeng vil nok noen aldri bli enige om. Jeg forstår begge sider ang. sele, men personlig så bruker jeg det foreløpig. Vi har ikke noe sted ute her hjemme hu kan gå, så jeg må opp til foreldrene mine for å ta henne med ut, det er et borettslag med mye unger, andre katter osv, så greit å kunne få tak i henne igjen når vi skal hjem :o) Men dette er ingen varig løsning, og hu skal få løpe for seg selv når hun er stor nok til å gå ute alene selvsagt!

Når det gjelder fysisk avstraffelse, har jeg funni ut et par ting. Vi har sluttet å ta henne i nakken, dette hjelper ingenting, men jeg fulgte rådet til noen andre her inne (husker ikke navnet :S) med å holde henne nede og fast så hun ikke får rørt seg. Holde henne litt, så hun skjønner alvoret og at det ikke er lek, også bare slippe henne opp. Dette har hjulpet. Ttil tider må det gjentas, men hun begynner å skjønne tegningen. I tillegg så hjelper det å være rolig og bestemt. Begynner jeg å stresse eller styre fælt for å få tak på henne, så fyrer hun seg bare enda mer opp. Dette har også hjulpet.

Vi har også oppdaget en annen ting. Huseierne (vi bor i kjelleretasjen) har vært borte en ukes tid, og da var plutselig pus rolig og bare snill hele uka. Litt småbiting, men da mer kose eller lekebiting, og ga seg også mye fortere ved kjeft. Så fort huseiere kom hjem igjen, var hun tilbake til å løpe rundt, bite hardt og angripe oss. Hun løper rundt i stua for å komme høyest mulig. Hun klatrer til og med opp muren til taket! :oO Det er veldig lytt her, så jeg tror hun rett og slett prøver å få kontakt med dem over som hu bare hører og ikke ser... Antageligvis også derfor hun småmajuer uten noen åpenlys grunn. Det er godt vi skal flytte innen tre uker!

Endret 7. september 2009 av Katrinepus